Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune ato: 24 mars 2009
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 2
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 3 INNHOLSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN... 5 2 BESKRIVELSE AV JUSTERT PLANFORSLAG... 5 2.1 Reguleringsplanen... 5 2.1.1 Funksjoner, arealbruk og arealstørrelser... 5 2.1.2 Topografi, landskap og vegetasjon... 11 2.1.3 Parkering... 11 2.1.4 Trafikk og adkomst... 11 2.1.5 Miljøtiltak... 12 2.2 Illustrasjonsplanen... 12 2.2.1 Bebyggelsesprinsipp... 12 2.2.2 Justeringer av veiløsningene... 13 2.2.3 Gangbrygge ved Solnes brygge... 14 2.2.4 Rekreasjon og turstier... 15 2.2.5 Bebyggelse... 15 3 SUPPLERENE OKUMENTASJON TIL KONSEKVENSUTRENING... 17 3.1 Trafikk... 17 3.1.1 Innledning... 17 3.1.2 agens forhold... 17 3.1.3 Fremtidige forhold etter utbygging av planlagt boligområde... 19 3.2 Støy... 21 3.3 Luftkvalitet... 26 3.3.1 Innledning... 26 3.3.2 Retningslinjer og mål for luftkvalitet... 26 3.3.3 Om virkninger av luftforurensning... 27 3.3.4 Vurdering av luftkvalitet... 27 3.4 Standard og beskaffenhet på FV 555 Solnesveien... 27 3.5 Støv og støy fra kornsiloen... 28 3.6 Kotehøyde for ny bebyggelse i forhold til prognoser for havnivåstigning... 28 4 VELEGG... 29 4.1 Reguleringsplankart, sist revidert 24.03.09... 29 4.2 Illustrasjonsplan alternativ A, datert 20.03.09... 29 4.3 Reguleringsbestemmelser, sist revidert 24.03.09... 29 4.4 Tegninger omlegging Melsombekken... 29 - Plan... 29
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 4 - Snitt 1-1... 29 - Snitt 2-2... 29 4.5 Trafikkberegninger... 29
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 5 1 BAKGRUNN Forslag til reguleringsplan for Nedre Solnes i Melsomvik i Stokke kommune av august 2008 har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden 09.09.08 21.10.08. et er fremmet innsigelser fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Vestfold og NVE. Statens vegvesen har innsigelser knyttet til ferdigstillelse og dokumentasjon av GS-vei, frisiktsoner, støykrav for bebyggelse, kartlegging av Solnesveiens beskaffenhet, krav til utbedring av Solnesveien, utbyggingsavtale og krav til sikkerhets- og miljøtiltak i anleggsperioden. Fylkesmannen har innsigelse dersom det ikke etableres atkomst på sjøsiden av Solnes brygge, felt B1-3. Fylkesmannen har også innsigelse dersom ny gang-sykkelvei reduserer Melsombekkens naturkvaliteter. NVE har innsigelse knyttet til sikkerhet mot kvikkleireskred. Krav om sikkerhet mot kvikkleireskred bes tatt inn i bestemmelsene i samsvar med NVEs eget forslag. NVE ber videre om at kotehøyde for ny bebyggelse vurderes for å unngå problemer knyttet til stormflofremtidig havnivå. Etter møte med innsigelsesmyndighetene har forslagsstiller besluttet å ta innsigelsene til følge. Reguleringsplan med bestemmelser er følgelig justert. Stokke kommune har i tillegg bedt om utfyllende dokumentasjon til konsekvensutredningen på tema trafikk, støy, vurdering av standard på fylkesveien, støy og støv fra kornsiloen, og vurdering av cotehøyder for ny bebyggelse knyttet til fremtidige havnivåstigninger. For de øvrige utredningstemaene anses endringene i det justerte planforslaget å være slik at konsekvensene enten blir mindre eller uendret. et er utarbeidet nytt illustrasjonsmateriale som synliggjør justeringene som er foretatt i reguleringsplanen, men utover dette er det ikke utarbeidet utfyllende dokumentasjon for de øvrige utredningstemaene. For utredning av disse temaene henvises til reguleringsplan med KU av august 2008. 2 BESKRIVELSE AV JUSTERT PLANFORSLAG 2.1 Reguleringsplanen Reguleringsplanforslaget med plankart og bestemmelser er justert etter offentlig ettersyn. ette kapitlet redegjør for de vesentligste justeringene. 2.1.1 Funksjoner, arealbruk og arealstørrelser Planområdets totalareal er på ca 105 daa, inkl kjørevei, fortau, annen veggrunn, gs-vei. Reguleringsplanens hovedformål er byggeområde for bolig. Øvrige deler av planområdet er regulert til offentlige trafikkområder, friområder, ulike spesialområder, fellesområder og kombinerte formål.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 6 e delene av planområdet som er regulert til byggeområde for boliger, offentlige trafikkområder eksl kjørevei, gang-sykkelvei og fortau), friområder, spesialområder, fellesområder og kombinerte formål, utgjør til sammen et areal på ca 83 daa. Av dette arealet utgjør formålene på land ca 41,5 daa og formålene i sjø ca 41,5 daa. ette er tilsvarende arealstørrelsene i opprinnelig planforslag. Byggeområde for boliger, B1-6 Reguleringsplanen er delt inn i 6 byggeområder for boliger, med ulike utnyttelser og gesimshøyderbyggehøyder. Gesimshøyder og byggehøyder fremgår av reguleringsbestemmelsene. Arealstørrelser og utnyttelser BRABYA) er angitt nedenfor. Felt B1 Feltet er på 0,54 daa. Feltene kan bebygges med et maks bruksareal, %-BRA = 180 %. ette gir et maks bruksareal, BRA = 970 m2. Felt B2 3 Feltene er på hhv 0,66 og 0,64 daa, til sammen 1,3 daa. Feltene kan bebygges med et maks bruksareal, %-BRA = 180 %. ette gir et maks bruksareal, BRA = 1188 m2 i felt B2, og BRA = 1152 m2 i felt B3. I tilknytning til den enkelte bolig innenfor felt B1-3 kan det etablerers en båtplass med brygge innenfor område SPS4 og SPS4. Felt B4 Feltet er på 3,6 daa. Feltene kan bebygges med et maks bebygd areal, %-BYA = 28 %. ette gir et maks bebygd areal, BYA = 1008 m2. Felt B5 Feltet er på 5,9 daa. Feltet kan bebygges med et maks bruksareal, %-BRA = 130 %. ette gir et maks bruksareal, BRA = 7670 m2. Felt B6 Feltet er på 10,0 daa. Feltet kan bebygges med et maks bruksareal, %-BRA = 65 %.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 7 ette gir et maks bruksareal, BRA = 6500 m2. Før igangsettingstillatelse for bebyggelse innenfor felt B1-B6 gis, skal det foreligge detaljert landskapsplan utomhusplan for det enkelte felt, B1-B6, godkjent av et faste utvalg for plansaker. Anlegg i hht landskapsplan utomhusplan innenfor det enkelte felt skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for bebyggelse innenfor det enkelte felt gis. Før brukstillatelse for første bolig innenfor felt B1-B6 gis, skal min 50 % av felles leke- oppholdsareal FL1) være ferdig opparbeidet. Før brukstillatelse for 50 % av boligene innenfor felt B1-6 gis, skal hele FL1 være ferdig opparbeidet. Før brukstillatelse for bebyggelse innenfor felt B5 gis, skal felles leke- oppholdsareal FL2 være ferdig opparbeidet. Felles lekearealer innenfor felt B4-6 skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse gis for første bolig innenfor det respektive feltet. B4-6 skal inneholde felles leke-oppholdsarealer som skal skilles ut som fellesarealer, slik at minstekravet til lekeplasser innenfor planområdet ivaretas. Felles leke-oppholdsarealer innenfor felt B4-6 skal inngå i beregningen av utnyttelse %-BRA %-BYA) innenfor feltene. Byggeområde - Allmennyttig A1-2) Områdene er på hhv 0,2 og 0,9 daa. Område A1 kan benyttes til allmennyttig formål, herunder kystledhytte, bevertning mv. Område A2 kan benyttes til allmennyttig formål, herunder barnehage, bevertning og galleri mv. Eksteriøret på eksisterende bebyggelse innenfor området skal bevares. Ved oppføring av eventuell erstatningsbebyggelse ved brann skal gjeldende utnyttelse, BRA, legges til grunn. Offentlige trafikkområder Kjørevei V1-4), annen veigrunn, fortau F) et er regulert inn kjøreveier innenfor planområdet som er underdelt i 4 parseller, V1-4. Områdene regulert til fortau og annen veigrunn skal opparbeides som del av veianlegget. Vei 1 fra rundkjøringen ved riksvei 303 er regulert med gang-sykkelvei. Vei 2 inn til boligfeltene B1-3 og B5 er regulert med fortau, og har en reguleringsbredde på 10,25 m. I syd avsluttes offentlig vei med en vendehammer. Vei 3 er regulert med 8,5 m normalbredde, og traseen er i hovedsak opprettholdt slik den ligger i dag. Avgrensningen av vei 3 mot friområdet i vest tilliggende planområdet) er lagt slik at den inkluderer fjellskjæring, og bredden på annen veigrunn vil dermed variere noe på vestsiden av V3.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 8 Vei 4 er regulert i 8,0 m bredde. Som i opprinnelig planforslag er den er lagt om i forhold til dagens trasé, både for å bedre adkomstsituasjonen til småbåthavnen i syd Solnes), og for å få en bedre arrondering på boligfelt B6. Gang-sykkelvei GS) Gang-sykkelvei GS) er regulert med en effektiv bredde på 3,0 m, og med bredde på midtdeler mellom gang-sykkelvei og Solnesveien V1) som varierer fra 2,5 til 1,0 m, pga at omleggingen av Melsombekken skal bli minst mulig. På østsiden av gang-sykkelveien er det regulert inn annen veggrunn med varierende bredde pga fyllingsutslag, men med min bredde 1,5 m. GS skal opparbeides i hht detaljplan godkjent av Statens vegvesen, før anleggsarbeid innenfor planområdet kan igangsettes. Torg T) Området er på ca 0,9 daa. Nordre del av området kan benyttes som gjestebrygge, og søndre del av området kan benyttes som tilkomst til småbåtanlegget SPS4). Parkeringsplass P1-4) Områdene har følgende arealstørrelser: P1 = 0,7 daa P2 = 0,5 daa P3 = 0,5 daa P4 = 0,3 daa Parkeringsplassene P1-4 er offentlige tilgjengelige. P1-3 skal også tjene som parkering for byggeområdene allmennyttig A1 og A2, og kombinert formål allmennyttigforretningbevertning AFB), og dekke parkeringsbehovet for disse områdene. Kai TK1-3) Områdene har følgende arealstørrelser: TK1 = 0,06 daa TK2 = 0,2 daa TK3 = 2,0 daa Områdene skal være offentlig tilgjenglige og benyttes som kai og havnepromenade. TK3 er regulert med en bredde på 10,0 m. Brygge TB1-2) TB1 = 0,2 daa
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 9 TB2 = 0,3 daa Områdene skal være offentlig tilgjengelige og benyttes som brygge og havnepromenade. Områdene er regulert med en bredde på 3,0 m, og skal etableres med maks cotehøyde + 1,0 m. Småbåtanlegg SA1-5) Områdene har følgende arealstørrelser: SA1 = 0,09 daa SA2 = 0,3 daa SA3 = 0,04 daa SA4 = 0,06 daa SA5 = 0,5 daa Områdene skal være offentlig tilgjengelige og betjene privat småbåtanlegg i sjø SPS1-2). Trafikkområde i sjø TS1-2) Områdene er på hhv 1,5 og 1,6 daa. Områdene skal være offentlig tilgjenglige, som båttilkomst til områdene trafikkområde kai TK1) og torg T). Friområder Friområde FR) Området er på ca 0,7 daa. Området ligger i tilknytning til den gamle boligen og uthuset i nordenden av utbyggingsområdet. Området skal være offentlig tilgjengelig. Innenfor området skal det opparbeides gangsti mellom V3 og V2, som gangforbindelse fra felt B4 til fortau langs V2. Park FRP) Området er på ca 6,7 daa. Området kan utvikles med badestrand, badebrygge og leke- og oppholdsarealer. Gammel skytestilling innenfor området skal bestå. Friområde i sjø FRS) Området er på ca 9,4 daa. Området kan utvikles med badestrand, badebrygge og stupetårn.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 10 Tursti FRT1-2) Områdene er på hhv 0,4 og 0,3 daa. FRT1 kan opparbeides i en effektiv bredde på 3,0 m, og kan benyttes som kjøreadkomst til område A1. FRT2 skal opparbeides i en effektiv bredde på 1,0 m. Spesialområder Privat småbåtanlegg i sjø SPS1-4) Områdene kan benyttes til privat småbåtanlegg. Område SPS1-2 er på hhv ca 8,6 og 5,1 daa. Område SPS3-4 er på hhv ca 1,5 og 13,9 daa. Vegetasjonsbelte SV1-3) Områdene har følgende arealstørrelser: SV1 = 1,2 daa SV3 = 0,1 daa SV3 = 0,1 daa Områdene skal etableres med vegetasjonsbelte som skjerming mellom felt 6 og industriområde i syd, og mellom Friområde park FRP) og industriområde i syd. et skal utarbeides skjøtselsplan for områdene. Bevaring av bygninger SB1-4) Områdene regulert til bevaring av bygninger omfatter kun bebyggelsen. Bygningenes eksteriør skal opprettholdes med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger, evt kan de tilbakeføres til sin opprinnelige stil. Bygningenes interiør er ikke bevaringsverdig, og bygningene kan bygges om og forandres innvendig. Frisiktsone Ved kryss og avkjørsler skal det mellom frisiktlinje og veiformål være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende veiers planum. Frisiktsonene skal opparbeides samtidig med veianlegget. Fellesområder Felles lek opphold FL1-2) Områdene er på hhv 1,9 og 0,3 daa. Områdene skal benyttes til felles leke-oppholdsareal for boligfeltene B1-B6, og opparbeides i hht detaljplan godkjent av et faste utvalg for plansaker.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 11 Områdene skal inngå i beregningsgrunnlaget for lekearealer for felt B1-B6. Kombinerte formål AllmennyttigForretningBevertning AFB) Området er på ca 0,9 daa. Området skal benyttes til allmennyttig formålforretningbevertning. Eksteriøret på eksisterende bebyggelse innenfor området skal bevares. Ved oppføring av eventuell erstatningsbebyggelse ved brann skal gjeldende utnyttelse, BRA, legges til grunn. Midlertidig anleggsområde Områdene kan benyttes til midlertidig anleggsområde i forbindelse med opparbeidelse av gang-sykkelvei GS) og omlegging av Melsombekken. Arealene skal tilbakeføres til uregulert område, LNF-område jf kommuneplanen), etter at gang-sykkelveien og tilhørende anlegg er ferdigstilt. 2.1.2 Topografi, landskap og vegetasjon Planområdet ligger i et østvendt skrånende terreng med eldre bryggeanlegg mot sjøen. I sydøst finnes et mindre område med edelløvskog. Planen vil sikre den grønne skogkledde silhuetten vest for planområdet, og sikre og utvikle naturkvalitetene i planområdet gjennom kultivering og vern av verdifull vegetasjon. 2.1.3 Parkering Ved dimensjonering av garasje- og biloppstillingsplasser skal følgende være retningsgivende: - 2 plasser pr bolig 5 % av parkeringsplassene skal være HC-plasser. e offentlige parkeringsplassene P1-4 har til sammen en kapasitet på ca 70 p-plasser. 2.1.4 Trafikk og adkomst Reguleringsbestemmelsene angir at gang-sykkelvei langs Solnesveien fra rundkjøringen ved Rv 303 og frem til sydenden av fylkesveien, skal være opparbeidet før anleggsarbeid innenfor planområdet kan igangsettes. ette vil gi en trygg adkomstsituasjon for myke trafikkanter langs Solnesveien og inn til området allerede i anleggsfasen. Videre er det regulert fortau langs V2 inn til område B1-3 og B5, turstier hhv mellom V2 og V3, og mellom V3 og V4, samt at gangsti skal opparbeides gjennom friområde FR. ette vil også gi en trafikksikker og trygg situasjon for myke trafikkanter som ferdes inne i og gjennom området.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 12 2.1.5 Miljøtiltak Bærekraft, utvikling og bevaring Verneverdig bebyggelse og viktige naturområder og vegetasjon bevares og sikres, gjennom angitte formål og reguleringsbestemmelser. Tilgjengelighet og universell utforming Allmennhetens tilgjengelighet gjennom planområdet og til sjøen sikres ved at det er regulert inn offentlige arealer både gjennom hele planområdet og ut til og langs sjøen. Videre er friområde FRP badeparken) og friområde i sjø FRS) offentlig tilgjengelige. Reguleringsbestemmelsene angir at bebyggelse, anlegg og uteområder skal ha en utforming som sikrer god tilgjengelighet for alle grupper, jf. Statlig rundskriv, T-599 B, eller senere vedtatte retningslinjer. Støy og luftkvalitet Reguleringsbestemmelsene angir at ingen boenheter innenfor planområdet eller langs Solnesveien skal ha støynivå, verken fra industristøy eller veitrafikkstøy, over Lden 55dB på uteplass eller utenfor rom til støyfølsom bruk, jf Miljøverndepartementets retningslinjer T- 1442. ette kravet gjelder også for barnehagen i Solnesveien. Med uteplass menes minst én stille side. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden 23.00 07.00) ikke overstige L5af 70 db. Innendørs støynivå skal være innenfor anbefalte grenser i T-1442. Før igangsettingstillatelse for utbygging innenfor planområdet gis, skal det dokumenteres at støygrensene overholdes gjennom en støyfaglig utredning hvor støyberegninger og beskrivelse av nødvendige tiltak inngår. Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg til planene. Trafikkbelastning på Solnesveien må dokumenteres med trafikktellinger som særlig vektlegger sommertrafikken. Eventuelle avbøtende tiltak skal være etablert før første bolig innenfor felt B1-6 tas i bruk. Reguleringsbestemmelsene angir at alle boliger innenfor planområdet skal ha en uteplass som tilfredsstiller nasjonale mål for luftkvalitet i henhold til kapitel 7 i Forskrift om begrensning av forurensning. 2.2 Illustrasjonsplanen 2.2.1 Bebyggelsesprinsipp Illustrasjonsplanens alternativ A er lagt til grunn for det justerte reguleringsplanforslaget. et har bebyggelsesenhetene Solnes Brygge, Klippe, Torg og Terrasse, med til sammen ca 105 boligenheter.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 13 Figur 1. Illustrasjonsplan Solnes 2.2.2 Justeringer av veiløsningene Gang-sykkelveien langs Solnesveien er justert på parsellen langs Melsombekken, der rabatten mellom kjørebanene og gang-sykkelveien er redusert fra 2,5 m til 1 meter for å gi større avstand til Melsombekken. Melsombekken er flyttet ca 3 m over en strekning på ca 45 m nord og syd i parsellen. en vestre bredden av bekken forbygges med stein for å hindre utgraving og det plantes ny skyggedannende vegetasjon i den 3 m brede sonen mellom elva og gang- sykkelveien, som skal bidra til å sikre et godt miljø for fisken i bekken. et legges ut elvegrus og stein i elveløpet for samme formål. Naturfaglig kompetanse vil konsulteres i forbindelse med opparbeidelse, for å sikre at fiskens levevilkår ikke forringes. Omleggingen forutsettes gjort i senhøstesvinter for å gi minst mulig negativ virkning for det biologiske miljøet i elva.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 14 Veikrysset ved kommunebrygga er justert noe for å bedre trafikksikkerheten, men terrengforholdene mot vest er til hinder for å utforme krysset i henhold til normalene. et må sikres god sikt bl.a. ved at vegetasjon holdes nede og nødvendig skilting må ivaretas i utbyggingsavtale. Vendehammerne i Solnesveien er forlenget til 15 m fra senter vei, og de har en radius på 10 m. et er lagt inn trappeforbindelser i skråningen fra Solnes Klippe gjennom friområdet og ned til kaiflaten ved kommunebrygga. et er lagt kjørbar tursti fra vendehammeren nordvest for Solnes Torg og opp på torget ved den gamle kommandantboligen, og tursti videre opp til Solnesveien. Figur 2. Prosjektet sett fra Melsomvik brygge 2.2.3 Gangbrygge ved Solnes brygge På sjøsiden av Solnes brygge er det lagt inn en 3 m bred offentlig tilgjengelig gangbrygge på cote 1,0. et er trappeforbindelser fra gangbrygga på hver side av bryggetorget. Figur 3. Snitt gjennom Solnes Klippe, veg 1, Solnes Brygge, og gangbrygge langs vannet. en østre brygga ved Solnes Torg er utvidet fra 7 til 10 m bredde, slik at den offentlig tilgjengelige brygga på sjøsiden av Solnes Torg får lik bredde hele veien.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 15 Figur 4. Snitt gjennom Solnes Torg, viser at maks byggehøyde er redusert til 4 etasjer, og at ny bebyggelse dermed vil bli lavere enn eksisterende lagerbygg. 2.2.4 Rekreasjon og turstier Badeparken sør for Solnes Torg er regulert til friområde. Gangstisystemet i badeparken har i sør forbindelse til den regulerte turstien som går opp i Solnesbakken, sør for Solnes Terrasse. et er vist en buffersone med bredde på minst 10 m med tett krattvegetasjon mot kornsiloen som skal bidra til redusere støy- og støvproblemer fra kornsiloen. Figur 3. Illustrasjon av planforslaget sett fra nordøst 2.2.5 Bebyggelse Solnes brygge - felt B1 Illustrasjonsplanen viser bebyggelse med et ca bruksareal, BRA = 850 m2 + 90 m2 biloppstilling uten overdekning = 940 m2. Solnes brygge - felt B2 3 Illustrasjonsplanen for hvert felt viser en bebyggelse med et ca bruksareal, BRA = 1020 m2 + 108 m2 biloppstilling uten overdekning = 1128 m2
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 16 Til sammen blir dette et ca bruksareal, BRA = 2260 m2 Solnes klippe - felt B4 Illustrasjonsplanen viser en bebyggelse med ca grunnflate pr enhet, BYA = 68 + 18 m2 biloppstillingsplass uten overdekning = 86 m2. Ca grunnflate for 10 enheter, BYA = 860 m2 Ca bruksareal, BRA, for Solnes klippe = 1700 m2 + 180 m2 biloppstilling = 1880 m2 Solnes torg - felt B5 Illustrasjonsplanen viser en bebyggelse med et totalt ca bruksareal, BRA eksl parkering) = 6715 m2 Bebyggelsen er redusert til maks 4 etasjer inklusive inntrukket toppetasje, og ekskl sokkeletasje parkeringskjeller. Mot odden i nordøst avtrappes bebyggelsen til 3 etasjer. Solnes terrasse - felt B6 Illustrasjonsplanen viser en bebyggelse med et totalt ca bruksareal, BRA inkl parkering) = 6200 m2 Totalt bruksareal i illustrasjonsplanen Totalt er det vist et bruksareal på ca 17.000 daa i boligfeltene i illustrasjonsplanen inkl parkering i felt B1-4 og B6).
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 17 3 SUPPLERENE OKUMENTASJON TIL KONSEKVENSUTRENING 3.1 Trafikk 3.1.1 Innledning et er igangsatt planarbeid med sikte på å legge til rette for bygging av ca 105 boliger og noe næringsvirksomhet på Solnes i Stokke. Området vil i sin helhet sogne til fylkesvei 555, Solnesveien. Solnesveien er en ca 1,8 km lang blindvei knyttet til overordnet veinett i et rundkjøringskryss mellom denne, Storevarveien og riksvei 303. Til Solnesveien sogner i dag knapt 50 boliger, en barnehage, et par mindre bedrifter, en stor kornsilo med tilhørende kai samt to større og en mindre småbåthavn med til sammen ca 455 båtplasser. e eksisterende boliger ligger langs en strekning på ca 800 m fra rundkjøringskrysset og sørøstover, mens bedriftene ligger lenger sør i veien. et planlagte utbyggingsområdet ligger mellom 1,2 og 1,4 km fra rundkjøringskrysset. Solnes Eiendom AS og Kystutvikling AS har bedt om en vurdering av de trafikkmessige konsekvenser den planlagte utbyggingen vil kunne ha for sikkerhet og fremkommelighet i den nærmeste del av veisystemet, det vil si Solnesveien, riksvei 303, Storevarveien, og ikke minst i selve rundkjøringskrysset. 3.1.2 agens forhold Fysiske forhold Som nevnt i innledningen sogner det planlagte utbyggingsområdet til fylkesvei 555, Solnesveien, en 1,8 km lang blindvei med noen få direkte avkjørsler til enkelteiendommer, og noen fellesavkjørsler Strandgaten og Skippergaten m.fl.). Veien er 5,5 m bred uten fortau eller parallell gang- og sykkelvei. Slik parallell gang- og sykkelvei er imidlertid planlagt, og er en forutsetning for den planlagte utbygging. Solnesveien munner i nord ut i et firearmet rundkjøringskryss. e tre andre veiene er Storevarveien, fylkesvei 554, mot syd og riksvei 303 mot henholdsvis Stokke sentrum i vest og mot riksvei 312 og Tønsberg i nord. Langs både Storevarveien og riksvei 303 er det bygget parallelle gang- og sykkelveier som krysser kjøreveiene i plan. Trafikkmengder et foreligger tellinger fra 2007, ett punkt i Storevarveien og to punkter på riksvei 303, ett nord for Stokke sentrum ca en km vest for rundkjøringskrysset og ett punkt nord for dette krysset på veien mot Tønsberg. ette er kun snittellinger over døgnet og sum begge retninger. et foreligger således ikke tellinger for de enkelte svingebevegelser. Tellingene på riksvei 303 er kontinuerlige tellinger som angir både Årsdøgn- ÅT), sommerdøgn- ST) og yrkesdøgntrafikk YT). Årsdøgntrafikk regnes å være 90% av yrkesdøgntrafikken. Nord for Stokke sentrum er YT størst med 5330 kjt., og er 106 % av ST med 5038 kjt., Nord for krysset er YT minst med 5286 kjt, og er 96 % av ST med 5530 kjt. For å være på den sikre siden benytter vi derfor i de nedenstående beregninger den registrerte ST på veien mot Tønsberg og YT på veien mot Stokke sentrum, det vil si den høyeste registrerte trafikk på begge veiarmene.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 18 I Storevarveien er tellingen fra uke 25 i 2007, og denne tellingen angir sommerdøgntrafikken. Høyeste ST er på 1950 kjt.. Vi antar at det på denne veien er det samme forholdet mellom ST og YT som på riksvei 303 mot vest, og får altså med 6% økning fra ST en YT i Storevarveien på ca 2100 kjt, sum begge veier. Til Solnesveien sogner opp mot 50 boliger, et par bedrifter med relativt få ansatte og besøkende, en kornsilo med utskipningsplass, en barnehage for 40 barn helt nord i veien, flere småbåthavner med til sammen 450 båtplasser samt noen sjønære friluftsarealer. et anslås følgende trafikk fra de ulike elementer: Boliger, 50 stk. En bolig i dette området genererer ca fem bilturer pr døgn se avsnitt 3.1), det vil si en YT på ca 250 kjt. Kornsilo. Til kornsiloen går det i størrelsesorden 50 trailerevogntog pr døgn på sensommer og tidlig høst og også en periode midt på vinteren, for å være på den sikre siden legger vi til grunn at dette gir en YT på 100 kjt. Barnehage med ca 40 barn. Vi anslår at ca 75 % bringes og hentes med bil. en samme andel antas for de 15 ansatte, og vi får en YT på 140 kjt. Småbåthavner. Ved planlegging av småbåthavner i Oslo-området avsettes normalt tre ganger så mange båtplasser som bilparkeringsplasser. Full belastning på disse plassene kan kun påregnes i helger og ferier. På hverdager kan påregnes høyst halvparten av dette, det vil si en YT på kanskje opp mot 150 kjt. 75 biler hver vei). Friluftsområdene. På hverdager må en kunne anta at denne trafikken er svært beskjeden, kanskje i størrelsesorden 50 kjt. I følge det ovenstående vil altså dagens trafikk på hverdager i Solnesveien kunne komme opp mot 700 kjt YT). Vi anslår videre at i morgenrushets topptime vil om lag 12 % av yrkesdøgntrafikken avvikles trafikken på riksvei 303 ha en retningsfordeling på ca 55 % mot Tønsberg og ca 45 % mot Sandefjord den tilsvarende retningsfordeling være skjevere i Storevarveien og Solnesveien, i Storevarveien vil i størrelsesorden rundt 60 % gå inn mot krysset og 40 % gå ut fra krysset og i Solnesveien som er blindvei vil ca 75 % gå inn mot krysset og 25 % gå ut fra krysset. I Solnesveien regner vi med at den andel av døgntrafikken som avvikles i rushtimene er større enn i de øvrige veiene, her satt til 15 %. Med bakgrunn i de ovenstående tellinger og betraktninger, anslår vi en maksimalsituasjon i morgenrushet som vist i figur 1.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 19 Rv 303 fra nord 60 205 11 36 32 Solnesveien 250 10 Rv 303 10 fra vest 40 48 4 100 Storevarveien Figur 1 agens trafikk i krysset, topptime i morgenrush Kapasitet med dagens trafikk I Vedlegg 1 er vist en kapasitetsberegning for krysset Retningslinjene fra Statens vegvesens håndbok 127, Kapasitet i kryss, innarbeidet i et regneark). Av denne fremgår at rundkjøringen har en beskjeden belastning i dag. et er som ventet de to veiarmene til riksvei 303 som har den høyeste tilfartsbelastningen, men den er likevel kun på rundt en fjerdedel av tilgjengelig kapasitet, 26 og 28 %. Utfartskapasiteten er også høyest på riksvei 303 mot nord i morgenrushet, men kun på 35 % av kapasiteten. Ikke på noen av armene kan forventes køer av biler. 3.1.3 Fremtidige forhold etter utbygging av planlagt boligområde Turproduksjon Statens vegvesens Håndbok 146, Trafikkberegninger, bruker begrepet biltur, hvor en biltur representerer én bil én vei. Et besøk utgjør således to turer. I håndboken finner vi anbefalt turproduksjon fra ulike formål. et opereres imidlertid med et variasjonsområde, avhengig av lokalisering, kollektivdekning, osv. For boliger har håndboken et variasjonsområde på 2,5 5 bilturer pr bolig pr døgn. et aktuelle området ligger over ½ km fra Storevarveien og hele 1,2 1,4 km fra riksvei 303, og har således ikke særlig god kollektivdekning. istriktet har relativt høy bilbruk, og vi mener at for dette området bør antallet generelt sett ikke settes lavere enn 5 bilturer pr bolig pr døgn. Imidlertid legges det fra utbyggers side opp til at området vil bli utbygget med leiligheter for godt voksne og pensjonister, og at antall bilturer høyst sannsynlig vil bli noe lavere, anslagsvis 3,5 4 bilturer pr bolig pr døgn. Trafikken fra boligene i det planlagte området vil således kunne bli i størrelsesorden 400 bilturer pr døgn. Som nevnt i innledningen legges det også opp til at det kan etableres noe næringsvirksomhet, eksempelvis serveringssted og butikk i tilknytning til båthavnen. essuten er det grunn til å tro at båthavnene vil kunne utvides slik illustrasjonsplanen viser. Trafikkmengder til og fra disse virksomheter er foreløpig vanskelig å anslå, men om vi antar denne trafikken til å bli rundt 200 bilturer pr døgn, vil de planlagte boliger og nevnte virksomheter generere en trafikk på ca 600 bilturer pr døgn, og således en yrkesdøgntrafikk i Solnesveien på ca 1300 kjt.døgn, sum begge retninger. agens trafikk
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 20 på 700 kjtdøgn fremskrevet med en årlig trafikkvekst på 1,3% gir til sammen 830 kjtdøgn og YT på 1430 kjt i 2020 når effekten av Solnes utbyggingen er lagt til. YT år 2007 YT År 2020 uten Solnes Prosentvis vekst YT År 2020 med Solnes Prosentvis vekst med Solnes Fv 555 Solnesveien 700 830 18 % 1430 104 % Figur 2 Yrkesdøgntrafikk i Solnesveien med fremskrevet trafikkvekst og effekt av planlagt utbygging Beregnet trafikk i rundkjøringskrysset etter utbygging I figur 2 er vist beregnet trafikk i topptimen i morgenrushet etter at planlagt utbygging er gjennomført. Ved beregningen er ny trafikk lagt til den eksisterende, og det er for den nye trafikken brukt de samme forutsetninger som beskrevet ovenfor i avsnitt 2.2, om topptimens andel av døgntrafikken, om retningsfordelingen på de ulike veiarmer og den samme fordeling av trafikken til og fra de ulike veiarmene Rv 303 fra nord 60 205 22 67 60 Solnesveien 250 19 Rv 303 20 fra vest 40 48 6 100 Storevarveien Figur 3 Trafikkmengder i krysset, topptime i morgenrush, etter planlagt utbygging Kapasitet og trafikale konsekvenser ved utbygging Beregning av belastningsgrader kapasitet), kølengder og gjennomsnittlig forsinkelser ventetider) etter planlagt utbygging er vist i Vedlegg 2. en viser at trafikkøkningen ikke vil gi vesentlige endringer i belastningen. en maksimale belastningen finner vi i utfarten i riksvei 303 mot nord, på 38 %. Som nevnt har vi sett kun på morgenrush, da det som nevnt er dette rushet som normalt har den største belastningen. På grunn av lokaliseringen mellom Sandefjord og Tønsberg må vi kunne regne med en relativt jevn retningsfordeling, og må derved kunne vente om lag de samme totale trafikkmengder i kveldsrushet, men fordelt over noe lengre tid, og derved lavere belastningsgrader. I vedleggene er også vist belastningsgrader, kølengder og gjennomsnittlige forsinkelser ved en generell trafikkvekst. et er valgt å se på veksten innenfor kommuneplanens tidshorisont, det vil si til 2020. Statens vegvesens prognoser for utvikling i veitrafikken frem til 2020 er satt
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 21 til 1,3 % årlig for personbiler men lavere for tunge biler. en reelle veksten for tunge biler er imidlertid høyere enn vegvesenets prognoser på grunn av kapasitetsbrist på jernbanen, og vi har derfor valgt en samlet årlig vekst for alle biltyper på 1,3 %. ette gir en multiplikasjonsfaktor etter 13 år tellingene på riksvei 303 ble gjennomført i 2007) på 1,18. Beregningene viser at på veiarmen med den høyeste belastningen, utfart på riksvei 303 mot nord, øker belastningen med dagens trafikk Vedlegg 1) som utgangspunkt og uten planlagt utbygging fra 35 % til 41 %, og tilsvarende om man inkluderer trafikken fra planlagt boligområde Vedlegg 2) øker belastningen fra 38 % til 45 %. I år 2020 vil man med de omtalte forutsetninger, og med det planlagte området utbygget, ha ventetider for å kjøre inn i krysset på mellom 5 og 6 sekunder, og det vil stort sett ikke oppstå køer. et er parallelle gang- og sykkelveier langs både riksvei 303 og Storevarveien. Fotgjengerfelt krysser veiene nær krysset. en høyest belastede veiarmen, riksvei 303 nord, vil i år 2020 med de ovenstående forutsetninger ha en trafikk på vel 800 kjt. i den høyest belastede timen, sum begge retninger, i gjennomsnitt ett kjt. hvert 4,5 sekund. et vil si at tidsmessig sett kan en fotgjenger krysse veien for annen hver bil uten at det går utover kapasiteten eller at ventetidene for bilene øker. Feltet går også over trafikkøya før rundkjøringen, med mulighet for opphold for kryssende trafikk. Fotgjengere kan således krysse ett kjørefelt av gangen, noe som er sikkerhetsmessig fordelaktig. I våre beregninger anslår vi altså en knapp fordobling av trafikken i Solnesveien i topptimen, fra 103 til 194 kjt. som følge av den planlagte utbyggingen. enne trafikkøkningen vil fordele seg på de tre øvrige veiarmer, sannsynligvis mest på de to armene til riksvei 303 og noe på Storevarveien. Trafikkøkningen på riksvei 303 nordover anslås til ca 50 kjt. i topptimen, sum begge retninger, en økning på knapt ett kjt. i minuttet, eller ca 7,5 % av dagens trafikk. Både riksvei 303 og Storevarveien og rundkjøringskrysset har god standard og parallelle gang- og sykkelveier. Videre forutsettes det at før planlagt bebyggelse tas i bruk skal også Solnesveien ha parallell gang- og sykkelsvei. I våre beregninger og vurderinger var vi lagt til grunn den høyeste trafikkmengde uaktet variasjon på årstid og døgn. Vi tør derfor hevde at den relativt beskjedne trafikkøkningen som den planlagte utbygging vil medføre, ikke vil ha uakseptable konsekvenser verken for trafikkavviklingen eller den generelle trafikksikkerheten. 3.2 Støy Innledning Planprogrammet: Omfang av vegtrafikkstøy generert av planforslaget kvantifiseres og vurderes i forhold til total støy. Støyvurderingene vil bli utført med bakgrunn i foreliggende trafikktall fra Statens vegvesen. Behov for avbøtende tiltak vurderes. Problemer knyttet til støy og støv fra kornsiloen skal vurderes og avklares i planbehandlingen og konsekvensutredningen. Kommentarer til høringen: Støyberegning må justeres etter at trafikktall er oppdatert. Støyberegning må gjelde både ny og eksisterende bebyggelse. efinisjonen av gul og rød støysone er i henhold til Miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442, og arbeidene er utført i henhold til veilederen til disse støyretningslinjene. et er beregnet støy fra veg i en fremtidig situasjon, år 2020. Støyberegningene vurderingene sivilingeniør Kristin Strand Amundsen
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 22 Generelt om støy Figur 1 viser hvilke situasjoner som skaper ulike støynivåer. Figur 1: Hvilke situasjoner som skaper ulike støynivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable utendørs støynivåer i Norge og grenseverdier for støykrav innendørs til nybygg eller eksisterende bebyggelse ved ny eller endring av veganlegg. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 dba), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået er: - 2 dba): opp mot merkbart 3-5 dba): godt merkbart 5-10 dba): vesentlig > 10 dba): dobling En fordobling av vegtrafikken innebærer en endring i støynivå på 3 dba), som er en merkbar støyendring. Grenseverdier for vegtrafikkstøy Utendørs oppholdsarealer og innendørs rom For utendørs oppholdsarealer gjelder grenseverdier i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442). For innendørs oppholdsrom gjelder krav til maksimalt støynivå i henhold til NS 8175, det er kun beregnet for utendørs støynivå Lekv knyttet til fasade i dette prosjektet. et må kjøres egne innendørs beregninger Lekv ved bruk av de utendørsverdiene som er beregnet i dette prosjektet Lekv. Begrepene er nærmere forklart under tabellen.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 23 T-1442 Bidragskilde Utendørs støynivå døgngjennoms nitt) Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå døgngjennomsni tt) Utendørs i støynivå i nattperioden kl. 23-07 L den,frittfelt L 5AF L den,frittfelt L 5AF GUL sone GUL sone RØ sone RØ sone Vegtrafikk 55-65 db 70-85 db > 65 db > 85 db Tabell 1: Anbefaltekrav grenseverdier i retningslinje for støy Bebyggelse som ligger i rød og gul støysone dvs >55dB) skal utredes for støytiltak. Begrep L den,frittfelt L 5AF efinisjon Ekvivalent støynivå fritt felt med ulik vekting over døgnet. Trafikk om kveld og natt vektes strengere enn om dagen. Maksimalnivå i forhold til antall hendelser i løpet av en gitt periode 5% av hendelsene) Tabell 2: ef av støybetegnelser. For vegtrafikk er det i dette tilfellet trafikkfordelingen over døgnet og ikke maksimalnivået som utløser støytiltaksplikt. For vurdering av støy på utendørsområder skal det beregnes for L den,frittfelt som er ekvivalent støynivå frittfelt med ulik vekting over døgnet. Trafikk om kveld og natt vektes strengere enn om dagen. Forutsetninger og inndata Programvare et er gjort støyberegninger med programmet NBSTØY versjon 6.0. Beregningsmetoden baseres på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy rev.1996) og kan benyttes i forbindelse med støyberegninger på et detaljert nivå. Trafikkdata et henvises til egen delutredning av trafikale konsekvenser. enne utredningen viser at planforslaget 110 boliger og diverse næringsvirksomhet, trafikk til båthavn med mer)
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 24 medfører en turproduksjon på rundt 600 YT Yrkesøgntrafikk). enne trafikken kommer i tillegg til dagens trafikk på Solnesveien, som er størrelsesorden 700 YT. I henhold til veileder til retningslinje 1 T-1442, er det ÅT Års øgn Trafikk) som skal brukes som trafikktall ved støyberegninger. ÅT er vanligvis 90 % av YT. Tellinger 2 på Rv 303 bekrefter at ÅT er 90 % av YT på veinettet i Melsomvik-området. Tabell 3 viser hvilke trafikktall som er lagt til grunn i støyanalysen. I dagens situasjon er ÅT på Solnesveien i størrelsesorden 630 kjtdøgn, mens denne vil øke til ca 1380 kjtdøgn som følge av planlagt utbygging. ÅT år 2007 ÅT År 2020 uten Solnes Prosentvis vekst ÅT År 2020 med Solnes Prosentvis vekst med Solnes RV 303 fra nord 4980 5875 18 % 6140 23 % Rv 303 fra vest 4800 5670 18 % 5920 23 % Fv 554 Storevarveien 1890 2230 18 % 2340 24 % Fv 555 Solnesveien 630 740 18 % 1285 104 % Tabell 3: Trafikkdata som er grunnlag for støyvurderinger Tabellen viser at økt trafikk på grunn av planlagt utbygging på Solnes, i liten grad påvirker trafikkbildet på Rv 303 og Fv 554 Storevarveien. For at støynivået skal endres merkbart, må trafikkmengden på en veg fordobles. Ut fra dette er det ikke gjort støyberegninger for Rv 303 og Rv 554 Storevarveien, men støymessige konsekvenser for eksisterende og planlagt bebyggelse langs Solnesveien er vurdert nærmere. et er gjort beregninger for noen representative snitt og ulike avstander fra vegen. Tungtrafikkandel i Solnesveien er basert på erfaringstall for denne type veien blindvei med primært boligtrafikk) som vanligvis er 3 %. Siden det er en del trafikk i forbindelse med kornsiloen august, september og vinter) er tungtrafikkandel på 5 % benyttet i beregningene. Hastighet er satt til 40 kmt. For trafikkfordeling over døgnet er beregningsprogrammets standard for byveier benyttet, nemlig dag 80 % - Kveld 12 % - Natt 8%. Beregningsresultat og vurderinger for Fv 555 Solnesveien Tabell 4 viser beregnede støynivåer i ulike avstander fra senterlinjen av Solnesveien. et er gjort sjablongmessige beregninger, forutsatt flatt terreng my mark) og støysektor på 120 grader. 1 Veileder til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115SFT) 2 Innhentet fra Statens vegvesen Region Sør
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 25 Avstand fra senterlinje - støynivå Lden 5 m 10 m 15 m 25 m agens støynivå 54,3 51 49,3 46 Støynivå 2020 uten Solnes 53,2 49,9 48,2 44,9 Støynivå 2020 med Solnes 58,1 54,9 53,1 49,8 Tabell 4: Beregnede støynivåer i ulike avstander fra senterlinjen av Solnesveien Støyforhold for eksisterende bebyggelse Beregningene viser at med dagens trafikkmengde på Solnesveien, vil gul støysone L den >55 db) ligger i en avstand på 2-3 m fra vegkanten på Solnesveien 5 m fra midten av veien). Eksisterende boliger som ligger nærmere en 2 3 m fra vegkanten på Solnesveien ligger altså i gul støysone allerede i dagens situasjon. Beregningene viser også at trafikkøkningen pga generell trafikkvekst ikke vil gi merkbar støyøkning en økning i L den på under 1 db) langs Solnesveien. Beregningene viser at trafikkøkningen som følge av generell trafikkvekst og utbygging av 110 boliger på Solnes gir en merkbar endring i støynivået langs Solnesveien på i størrelsesorden 3 4 db. Gul støysone vil ligge i en avstand på 6-7 meter fra vegkanten 9-10 m fra midten av veien). I større avstand enn 6-7 meter fra vegkanten på Solnesveien vil støynivået øke merkbart og med 3 db), men støynivåene vil fortsatt være lavere enn anbefalt grenseverdi i støyretningslinje T-1442. Barnas Hus barnehage ligger i Solnesveien 6 og har ca 40 barn. en nærmeste fasaden av barnehagen ligger i en avstand på ca 10 m fra Solnesveien. I dagens situasjon er støynivået ved denne fasaden ca 50-52 db, og barnehagens uteområder ligger i sin helhet i hvit støysone i henhold til retningslinje T-1442). Beregningene viser at støynivået vil øke til ca 53 55 db ved den nevnte fasaden som følge av trafikkøkningen på grunn av planforslaget. Beregningene viser videre at de deler av barnehagens uteområder som ligger nærmere Solnesveien enn 6-7 m fra vegkanten vil ligge i gul støysone, dersom man ikke iverksetter støydempende tiltak. Enkle overslag viser at et støygjerde på 1,5 m langs barnehagens eiendomsgrense vil reduseres støynivåer slik at hele barnehagens uteområde ligger i hvit støysone. et er ingen forskjell mellom alternativ A og alternativ B når det gjelder støymessige konsekvenser for eksisterende bebyggelse. Støyforhold for planlagt bebyggelse på Solnes For planlagt bebyggelse ligger nærmeste fasade 8 meter fra vegkanten av Solnesveien Solnes klippe, alternativ A). Beregningene viser at støynivåene på uteplassene for disse boligene vil være i størrelsesorden L den 54-55 db. Trafikkmengden på denne delen av Solnesveien vil imidlertid være en del lavere enn det som er benyttet i beregningene, og dermed vil faktiske støynivåer være lavere enn hva beregningene viser. et er derfor sannsynlig at støynivåene på planlagte uteplasser ved Solnes klippe alternativ A) er lavere enn anbefalt grenseverdi i støyretningslinje T-1442.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 26 isse boligene er de mest støyutsatte i planforslaget. Både alternativ A og B inneholder forslag om 35 boligenheter ved Solnes terrasse. Basert på de foreliggende beregninger kan man fastslå at disse boligene vil ikke være utsatt for støynivåer over 55 db L den ). et samme gjelder Solnes Torg, som støymessig er like i begge alternativer. Solnes brygge alt A) og Solnes Blokk alt B) er heller ikke utsatt for støynivåer med L den over 55 db anbefalt grenseverdi i støyretningslinje). Oppsummeringkonklusjon Beregningene viser at en utbygging av 110 boliger på Solnes vil gi en merkbar støyøkning for eksisterende bebyggelse langs Solnesveien på i størrelsesorden 3-4 db. I dagens situasjon er støynivåer langs Solnesveien lavere enn anbefalt grenseverdi i støyretningslinje T-1442. Etter en eventuell utbygging i henhold til reguleringsplanforslaget vil gul støysone vil ligge i en avstand på 6-7 meter fra vegkanten 9-10 m fra midten av veien). Eksisterende bebyggelse som ligger nærmere enn 6-7 meter fra vegkanten vil dermed ligge i gul støysone. Basert på beregningene, kan man fastslå at ingen av de planlagte boligene ved Solnes vil være utsatt for støynivåer over anbefalt grenseverdi. Solnes Klippe 10 enheter, alt B) er den bebyggelsen som er mest støyutsatt, med støynivåer på vestvendt uteplass på opp mot 55 db L den ). 3.3 Luftkvalitet 3.3.1 Innledning Planprogrammet: Antatt omfang og virkning av luftforurensning fra vegtrafikk generert av planforslaget beskrives. 3.3.2 Retningslinjer og mål for luftkvalitet Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten utvikles. Regjeringens vedtok nasjonale mål for lokal luftforurensning i1998, og de anbefalte verdiene i Nasjonale mål skal legges til grunn ved vurdering av luftkvalitet i arealplaner. isse verdiene er angitt i tabell 5. Tabell 5: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Grenseverdi for luftkvalitet NO2 μgm 3 timesmiddel PM10 μgm 3 døgnmiddel Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig 2010 150 8 timer 50 7 døgn
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 27 3.3.3 Om virkninger av luftforurensning e viktigste lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er mulighetene for helseskade ved høye konsentrasjoner av PM 10 og NO 2. PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, dvs. slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. Ved eksponering av svevestøv økes risikoen for bronkitt og bihulebetennelse. NO 2 er betegnelsen på nitrogenoksyd. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO2-eksponering uten at det gir noen helseeffekt. 3.3.4 Vurdering av luftkvalitet e samme trafikktall som for støyberegningene er lagt til grunn for vurderingene av luftkvalitet. Beregnede konsentrasjoner av luftforurensning består av bakgrunnskonsentrasjoner dvs forurensning som allerede er i lufta) samt bidraget fra den aktuelle vegen. Beregningsprogrammet VLUFT versjon 6.0 har et standard fylkesvis bakgrunnsatlas, hvor fylkene igjen er inndelt i soner og områdetyper tett bebyggelse, middels tett bebyggelse og spredt bebyggelse). Melsomvik tilhører en del av Vestfold fylke med lave bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensning, og i tillegg er det lav trafikk på Solnesveien. Ut fra dette kan man konkludere med at det er lite sannsynlig at det innenfor planområdet vil være overskridelse av anbefalte grenseverdier i nasjonale mål for luftkvalitet. En eventuell bygging av ca 105 boliger ved Solnes vil heller ikke medføre at noe av eksisterende bebyggelse langs Solnesveien vil bli utsatt for konsentrasjoner av svevestøv PM 10 eller NO 2 ) over anbefalte grenseverdier i nasjonale mål. Oppsummeringkonklusjon et vil ikke være overskridelse av nasjonale mål for luftkvalitet innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse langs Solnesveien vil ikke bli utsatt for luftforurensning høyere enn anbefalt grenseverdi som følge av utbygging av ca 105 boliger ved Solnes. 3.4 Standard og beskaffenhet på FV 555 Solnesveien Statens vegvesen sier i sin uttalelse av 27.10.08 til reguleringsplanen at: Statens vegvesen har et ansvar knyttet til eksisterende fylkesveg i forhold til eksisterende bruk. Samtidig utløser reguleringsplanen behov for endringer og oppgradering. Kartlegging av vegens svakheter må foretas av utbyggerforslagstiller i samarbeide med Statens Vegvesen. Bl.a må det foretas grunnundersøkelser.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 28 Kartlegging og undersøkelse av vegens beskaffenhet og behov for oppgraderinger vil gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen, etter nærmere avtale i forbindelse med søknad om rammetillatelse for prosjektet. Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen sikrer at GS-vei og eventuell utbedring av fylkesveien skal utføres etter planer godkjent av Statens vegvesen. 3.5 Støv og støy fra kornsiloen Støv og støy forårsaket av lossing og tørking av korn i siloen skaper i perioder ulemper for beboere i nabolaget. Ny bebyggelse vil føre til at flere vil berøres av ulempene. For å motvirke ulempene reguleres det inn et ca 10 m bredt vegetasjonsbelte, der det skal være tett krattskog, i planens sørgrense mot siloen. Kornsiloen har ansvar for å holde seg innenfor lovpålagte grenseverdier for støy og støvforurensning. Målinger må gjennomføres etter nærmere avtale mellom kornsiloen og kommunen i forbindelse med at søknad om rammetillatelse utarbeides. Tiltak for å redusere ulemper ved støv og støy fra siloen vil utredes i samarbeid mellom kornsiloen og kommunen. 3.6 Kotehøyde for ny bebyggelse i forhold til prognoser for havnivåstigning irektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en ny rapport som redegjør for prognoser for havnivåstigning forårsaket av pågående klimaendringer. Frem til 2050 er det estimert en havnivåstigning på 14 cm med mulig stormflo på 149 cm i Stokke kommune. Frem til 2100 er det estimert en havnivåstigning på 56 cm med mulig stormflo på 196 cm i Stokke kommune. Grunnplanet for ny bebyggelse langs sjøfronten på Solnes er i planforslaget satt til c +2,5 som gir god margin til de estimerte flomtoppene.
Justert reguleringsplan med konsekvensutredning for Nedre Solnes -Stokke kommune 29 4 VELEGG 4.1 Reguleringsplankart, sist revidert 24.03.09 4.2 Illustrasjonsplan alternativ A, datert 20.03.09 4.3 Reguleringsbestemmelser, sist revidert 24.03.09 4.4 Tegninger omlegging Melsombekken - Plan - Snitt 1-1 - Snitt 2-2 4.5 Trafikkberegninger