Arkivsak-dok. 16/02549 Arkivkode Saksbehandler Astrid Slettemoen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Eldrerådet 20.11.2018 9/18 2 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 20.11.2018 9/18 funksjonsevne 3 Hovedutvalg for helse og velferd 26.11.2018 15/18 4 Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling 26.11.2018 24/18 5 Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 26.11.2018 15/18 6 Formannskapet 03.12.2018 107/18 7 Kommunestyret 17.12.2018 109/18 8 Barn og unges kommunestyre 26.11.2018 SAKSPROTOKOLL Forslag til kommuneplan for Nittedal 2018-2030-offentlig ettersyn Kommunestyret har behandlet saken i møte 17.12.2018 sak 109/18 Møtebehandling Representanten Iren Beisvåg (Ap) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes om å intensivere arbeidet med utvidelse av eksisterende og nye innfartsparkeringer i Nittedal. Representanten Vidar Myhre (MDG) fremmet følgende forslag: Legge vekt på best mulig evne til matsikkerhet og i størst mulig grad i samarbeid med det lokale landbruket. Representanten Erland Vestli (FrP) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes legge frem nytt forslag til kommuneplan for Nittedal 2018 2030 som tar opp i seg: a) At det ønskes større grad av utviklingsmuligheter for bolibygging i hele Nittedal utover 80-20 regelen, og gjøre en grundig vurdering av bærekraften og realismen i målet om vekst på 1,7%. b) Hvordan Nittedal kommune kan utvikle grunnlaget for næringslivet. Samtidig legges det frem planbestemmelser som ivaretar behovet for mer areal til næringslivet, og som ivaretar behovet for god balanse mellom godt næringsliv og gode bomiljøer. c) Båndlegging av arealer til prosjekter som ikke synes realistiske i å få igangsatt i perioden revurderes, herunder at arealer for båndleggingssone til ny Nittedalsbane tas ut. Representanten Ann Kristin Bakke (H) fremmet følgende forslag: Utvikling utenfor prioritert vekstområde.
Høyre mener 80-20 regelen må praktiseres med fleksibilitet i Nittedal på grunn av kommunens beskaffenhet og manglende tilgang på boligtomter. Tidligere investeringer i infrastruktur som barnehage og skole i søndre og nordre del av kommunen må utnyttes fullt ut, dette vil gi kommunen økonomiske besparelser. Videre er det også nødvendig å øke antall beboere i søndre del av kommunen og i Hakadal for å gi lokalmiljøene et bedre sosialt tilbud. Det kreves et større kundegrunnlag for å sikre møteplasser som kafeer og restauranter en bedre økonomisk plattform. Høyre vil mene at slike tilpasninger vil skape gode sosiale bomiljøer. Arealstrategi Kollektivtransport. Lokalisering basert på sentralisert. Høyre mener det er et merkelig prinsipp vedrørende kollektivtransport. Høyre mener at man skal ha en maksgrense på alle stasjoner (1000m). Søndre Nittedal (side 35) Følgende område reguleres til boligområde. Markerud, Li og Slattum: Område øst for gangveien på Markerud gård. Område ned til Li ungdomsskole. Innspill nr. 9 i Søndre Nittedal (side 61) Reguleres til boligformål. Varaordfører Inge Solli (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Kommunens visjon, mål og satsningsområder må komme tydelig fram i kommuneplanen. Målsatt befolkningsvekst er ikke et absolutt mål, men må tilpasses gjeldende behov for boliger og hvilke utbyggingsområder som er klare for utbygging. Det må være krav til infrastruktur før en planlegger og bygger ut. Utbyggingstakten i de forskjellige delene av kommunen må ta hensyn til teknisk infrastruktur og tilgjengelig kapasitet på skole, barnehager og annen sosial infrastruktur. Vi må ta hensyn til at vi har svært begrenset med areal for utbygging totalt sett, og da kan vi akseptere å bygge tettere i flere deler av kommunen. Det må kunne vurderes å bygge boliger i eksisterende boligområder gjennom fortetting og/eller transformasjon slik at vi kan tilby attraktive boliger der folk ønsker å bo. Det er viktig å bygge ut type boliger som nåværende og framtidige innbyggerne har behov for. Boligbehov med fordeling på type boliger bør defineres i kommuneplanen. Det bør utarbeides et detaljert boligprogram per utbyggingsområde, gjerne også per skolekrets. Eksempel: 1. 200 boliger per år, fordelt på leiligheter og rekkehus, individuelle eneboliger, rimelige boliger for lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere etc. I tillegg sykehjemsplasser og førstegangsetablerere etc. 2. Fordeling Søndre, Rotnes, Hakadal (6 + 6 år). 3. Boligbyggeprogram, per utbyggingsområde. 2
Kommunen bør i størst mulig grad ha generelle og enkle forvaltningsbestemmelser (planbestemmelser) som gjør behandling av reguleringsplaner og byggesaker enklere i ettertid. Det bør være generelle bestemmelser for elbillading, og nye byggeprosjekter skal ha elbillading. Vi bør ha bestemmelser for renovasjonsløsninger (i større) utbyggingsprosjekter, f.eks småbeholder på hjul (<20 boliger), nedgravd løsning (20-300 boliger), stasjonært avfallssug (>300 boliger). Kommuneplanen bør i større grad ta opp næringslivets interesser. Arealbehov for næring bør utredes grundigere i kommuneplanen. Det bør etableres en vei fra Skytta næringspark til Gjelleråsen for å avlaste Brennaveien. Det er noen problemstillinger knyttet til dette, men en slik vei bør tas inn i kommuneplanen. Mulige framtidige utviklingsretninger i nye Nittedal sentrum må bearbeides slik at valgte løsninger kan innarbeides i kommuneplanen. Rekkefølgebestemmelsene for arealene sør for Svartkruttveien bør endres slik at kommunen kan stå friere i utbyggingen av sentrum. Det henvises til planer om Nittedalsbane og tunnel under Rotnes. Kommuneplanen på ta hensyn til disse planene, men må også legge til rette for utvikling av nye Nittedal sentrum fram til Nittedalsbane og tunnel under Rotnes er på plass siden det ikke er avklart når tiltakene kan realiseres. Kommunen må se på nye arealer som i framtiden kan benyttes til idrettsformål, spesielt i tilknytning til sentrumsutviklingen. Utbygging av områdene rundt Varingskollen bør vurderes slik at alpinanlegget kan sikres økonomisk bærekraft og vekst. Merknad: Planbeskrivelsen bør gjennomgås for klarspråk med hensyn til format, oppbygging, illustrasjoner og språk slik at innholdet blir lettere å forstå. På den måten kan det også bli enklere for innbyggerne å komme med høringsinnspill til kommuneplanen. Representanten Ida Eliseussen (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Ap, V, Sp, KrF og SV: Kommuneplanarbeidet er et kontinuerlig arbeid. I en tid med skiftende overordnede føringer og rammebetingelser må veksthastighet, vekstfordeling, parametere for god økonomi, mål og strategier være under kontinuerlig vurdering og utvikling. Revisjon av planstrategi og planprogram for neste planperiode får parallelle løp, slik at det sikres mer tid til god prosess og gode analyser i den neste 4-årsperioden. Dette arbeidet startes umiddelbart. Rådmannen bes presentere et løp for involvering av politikere, innbyggere, organisasjoner og andre. Det skal her legges vekt på å finne fram til samhandling på tvers av de 3
tradisjonelle samarbeidsformene for å sikre bred medvirkning og involvering på tvers. Spesielt skal dette gjelde aktuelle bidragsytere i arbeidet med langsiktig utvikling av Rotnes som prioritert tettsted i løpet av 1. kvartal 2019. Representanten Ida Eliseussen (Sp) fremmet følgende forslag : Oversendes til prosessen med høringssvarene: Planen har mye positivt i seg, men også en del som vekker bekymringer for Sp. Kap 4 om utvikling av Rotnes, sammen med fylkeskommunens veileder for trekking av grønn strek, gir oss (for en av de første gangene) håp om at vi nå kan ta jordvern på alvor i Nittedal. Her har vi lyst å be dere legge merke til formuleringen (s. 37 i kommuneplanutkastet): "Grønn grense er et virkemiddel for å sikre grønne verdier for videre utbygging og for å stimulere til å bygge "innenfra og ut". Av veilederen går det fram at utnytting av ledige arealer INNENFOR eksisterende tettsted, samt fortetting, skal gjennomføres før man breier seg utover dyrka mark. Hele tenkningen i areal- og transportplanen er å utnytte arealer inne i et tettsted før man går utover til "jomfruelig mark". Dette er viktig! Dette må vi vektlegge! Og da gjør en av bekymringene til Sp seg svært gjeldende - en bekymring vi har hatt mange ganger de siste årene. Den gjelder områdene sør for Svartkruttveien. Tenkningen om å bygge innenfra og ut bryter veldig med tenkingen som ligger bak KST-vedtaket om å ta med arealer helt til sørgrensa for Mo i planen. Vi mener at på samme måte som tunet på Mo gård ikke er en aktuell utviklingsretning, bør heller ikke dyrkajorda på Mo sør for Svartkruttveien være det. Kartet på s. 38 i utkastet peker på to andre muligheter for å gå ut over eksisterende boligområder enn å gå sør for Svartkruttveiens nedre del. Dette må vi se nærmere på! Målsatt befolkningsvekst på 1,7 % bør være en maksimumsgrense for vekst og ikke en målsetning. For høy vekst vil belaste allerede knappe arealressurser og en stram økonomi. Sp ønsker en målsetning om vekst på 1,5 prosent i planperioden. Det skal legges stor vekt på å bygge tett, fortette og benytte bygging i høyden for å ivareta knappe arealressurser og bevare dyrket mark. Rekkefølgebestemmelsene for arealene sør for Svartkruttveien må stå fast. Dette for å sikre at behovet for å ivareta dyrket mark går foran og legger press på oss til å tenke alternative løsninger for arealutnyttelse i utviklingen og utbyggingen av sentrum. I arbeidet med grønn grense og Rotnes-området vil Senterpartiet at grensa settes etter Svartkruttveien i nedre del. Da denne grensa ble satt i tidligere planlegging, og områdene sør for svartkruttveien ble lagt inn som en del av sentrum, var dette i en tid da man var mindre oppmerksom på betydningen av å sikre matproduksjonen enn det vi allerede nå er noen år senere. Arbeidet med utviklingen av elvesti langs Nitelva i sentrum tas ut av planen. Det skal i stedet jobbes for å utarbeide tilgangen til noen tilrettelagte plasser langs elva for ulike friluftsaktiviteter. Prinsippene om å ivareta et strengt jordvern i kommuneplanen spesifiseres. Det må komme tydeligere fram hvordan kommunen skal balansere vurderingene for hensynet til jordvern og hensynet til vekst. Senterpartiet ber om at det utarbeides noen førende prinsipper for slike vurderinger. Planen må tydeliggjøre arealer som i dag ikke benyttes til matproduksjon, men som kan være aktuelle for nydyrking eller redyrking for å øke kommunens selvforsyningsgrad av korn og grønnsaker. Slike områder bør i neste omgang få en egen hensynssone i plankartet. Senterpartiet er svært positive til vektingen av å benytte grønn grense for å styrke vernet av dyrket jord i Nittedal. Det er viktig at disse grensene også settes basert på 4
lokale erfaringer og grunneieres råd og erfaringer med bonnitet og arrondering (jordsmonnets og områdenes forutsetninger for å dyrke mat). Representanten Øyvind Nerheim (KrF) fremmet følgende forslag: Kommunen må sørge for å ha tilgjengelige arealer regulert til offentlige og allmennyttig formål for å ha tilgjengelige tomter til eksempelvis barnehageutbygging og idrettsformål. Areal til egnede boliger for grupper med ekstra behov, som kommer under psykisk helse, og mennesker med nedsatt funksjonsevne må følges opp. Det må sikres tilstrekkelige sykkelparkeringsmuligheter ved innfartsparkeringsplasser/bussholdeplasser Kommunen må samarbeide mer formelt med vellene og andre frivillige organisasjoner for tilrettelegging av folkehelsearbeid. Eksempel på tiltak kan være å plassere benker langs turstier. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne må i større grad tas med tidlig i prosesser for å kunne bidra sterkere til universell utforming når større prosjekter skal etableres. Mer samhandling på tvers av de tradisjonelle samarbeidsformene vil gi mer fremsynte planer og sluttresultater. Gode utviklingsmulighet for Rotnes som sentrum for hele Nittedal må sikres gjennom revurderte rekkefølgebestemmelser, vurdering av aktuelle utviklingsretninger, gode muligheter for idrett/tur/park, og hensyn til planer om nittedalsbanen. Ordfører Hilde Nysten Thorkildsen (Ap) fremmet følgende forslag på vegne av Ap, V, Sp, KrF og SV: Forslag til revidering av kommuneplanens arealdel og oppdatering av samfunnsdelen for perioden 2018-2030 med tilhørende vedlegg sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til PBL 11-14, med følgende endringer: 1. Areal markert som innspill nr. 15 Rotnes bruk avsettes til næringsformål i arealplankartet. 2. Planbestemmelse punkt 5.2.2.1, kulepunkt 9 om krav til renovasjonsløsning på Brannfjell tas ut. Rådmannen gis fullmakt til å oppdatere plandokumentene i henhold til kommunestyrets vedtak før planen sendes ut på offentlig ettersyn/høring. Votering Forslaget fra H om innspill nr. 9 ble forkastet med 21 mot 8 stemmer (H). Forslaget fra ordfører Hilde Nysten Thorkildsen på vegne av Ap, V, Sp, KrF og SV punkt 1, ble vedtatt med 24 mot 5 stemmer (FrP og MDG). Forslaget fra ordfører Hilde Nysten Thorkildsen på vegne av Ap, V, Sp, KrF og SV punkt 2, ble vedtatt med 25 mot 4 stemmer (FrP). Forslaget fra Sp på vegne av Ap, V, Sp, KrF og SV ble vedtatt med 17 mot 12 stemmer (H og FrP). 5
Resten av forslagene følger saken. Det ble ikke votert over formannskapets innstilling. Vedtak Forslag til revidering av kommuneplanens arealdel og oppdatering av samfunnsdelen for perioden 2018-2030 med tilhørende vedlegg sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til PBL 11-14, med følgende endringer: 1. Areal markert som innspill nr. 15 Rotnes bruk avsettes til næringsformål i arealplankartet. 2. Planbestemmelse punkt 5.2.2.1, kulepunkt 9 om krav til renovasjonsløsning på Brannfjell tas ut. Rådmannen gis fullmakt til å oppdatere plandokumentene i henhold til kommunestyrets vedtak før planen sendes ut på offentlig ettersyn/høring. Kommuneplanarbeidet er et kontinuerlig arbeid. I en tid med skiftende overordnede føringer og rammebetingelser må veksthastighet, vekstfordeling, parametere for god økonomi, mål og strategier være under kontinuerlig vurdering og utvikling. Revisjon av planstrategi og planprogram for neste planperiode får parallelle løp, slik at det sikres mer tid til god prosess og gode analyser i den neste 4-årsperioden. Dette arbeidet startes umiddelbart. Rådmannen bes presentere et løp for involvering av politikere, innbyggere, organisasjoner og andre. Det skal her legges vekt på å finne fram til samhandling på tvers av de tradisjonelle samarbeidsformene for å sikre bred medvirkning og involvering på tvers. Spesielt skal dette gjelde aktuelle bidragsytere i arbeidet med langsiktig utvikling av Rotnes som prioritert tettsted i løpet av 1. kvartal 2019. Forslag som følger saken: 1. Rådmannen bes om å intensivere arbeidet med utvidelse av eksisterende og nye innfartsparkeringer i Nittedal. 2. Legge vekt på best mulig evne til matsikkerhet og i størst mulig grad i samarbeid med det lokale landbruket. 3. Rådmannen bes legge frem nytt forslag til kommuneplan for Nittedal 2018 2030 som tar opp i seg: a. At det ønskes større grad av utviklingsmuligheter for bolibygging i hele Nittedal utover 80-20 regelen, og gjøre en grundig vurdering av bærekraften og realismen i målet om vekst på 1,7%. b. Hvordan Nittedal kommune kan utvikle grunnlaget for næringslivet. Samtidig legges det frem planbestemmelser som ivaretar behovet for mer areal til næringslivet, og som ivaretar behovet for god balanse mellom godt næringsliv og gode bomiljøer. c. Båndlegging av arealer til prosjekter som ikke synes realistiske i å få igangsatt i perioden revurderes, herunder at arealer for båndleggingssone til ny Nittedalsbane tas ut. 6
4. Utvikling utenfor prioritert vekstområde. Høyre mener 80-20 regelen må praktiseres med fleksibilitet i Nittedal på grunn av kommunens beskaffenhet og manglende tilgang på boligtomter. Tidligere investeringer i infrastruktur som barnehage og skole i søndre og nordre del av kommunen må utnyttes fullt ut, dette vil gi kommunen økonomiske besparelser. Videre er det også nødvendig å øke antall beboere i søndre del av kommunen og i Hakadal for å gi lokalmiljøene et bedre sosialt tilbud. Det kreves et større kundegrunnlag for å sikre møteplasser som kafeer og restauranter en bedre økonomisk plattform. Høyre vil mene at slike tilpasninger vil skape gode sosiale bomiljøer. Arealstrategi Kollektivtransport. Lokalisering basert på sentralisert. Høyre mener det er et merkelig prinsipp vedrørende kollektivtransport. Høyre mener at man skal ha en maksgrense på alle stasjoner (1000m). Søndre Nittedal (side 35) Følgende område reguleres til boligområde. Markerud, Li og Slattum: Område øst for gangveien på Markerud gård. Område ned til Li ungdomsskole. 5. Kommunens visjon, mål og satsningsområder må komme tydelig fram i kommuneplanen. Målsatt befolkningsvekst er ikke et absolutt mål, men må tilpasses gjeldende behov for boliger og hvilke utbyggingsområder som er klare for utbygging. Det må være krav til infrastruktur før en planlegger og bygger ut. Utbyggingstakten i de forskjellige delene av kommunen må ta hensyn til teknisk infrastruktur og tilgjengelig kapasitet på skole, barnehager og annen sosial infrastruktur. Vi må ta hensyn til at vi har svært begrenset med areal for utbygging totalt sett, og da kan vi akseptere å bygge tettere i flere deler av kommunen. Det må kunne vurderes å bygge boliger i eksisterende boligområder gjennom fortetting og/eller transformasjon slik at vi kan tilby attraktive boliger der folk ønsker å bo. Det er viktig å bygge ut type boliger som nåværende og framtidige innbyggerne har behov for. Boligbehov med fordeling på type boliger bør defineres i kommuneplanen. Det bør utarbeides et detaljert boligprogram per utbyggingsområde, gjerne også per skolekrets. Eksempel: 1. 200 boliger per år, fordelt på leiligheter og rekkehus, individuelle eneboliger, rimelige boliger for lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere etc. I tillegg sykehjemsplasser og førstegangsetablerere etc. 2. Fordeling Søndre, Rotnes, Hakadal (6 + 6 år). 3. Boligbyggeprogram, per utbyggingsområde. 7
Kommunen bør i størst mulig grad ha generelle og enkle forvaltningsbestemmelser (planbestemmelser) som gjør behandling av reguleringsplaner og byggesaker enklere i ettertid. Det bør være generelle bestemmelser for elbillading, og nye byggeprosjekter skal ha elbillading. Vi bør ha bestemmelser for renovasjonsløsninger (i større) utbyggingsprosjekter, f.eks småbeholder på hjul (<20 boliger), nedgravd løsning (20-300 boliger), stasjonært avfallssug (>300 boliger). Kommuneplanen bør i større grad ta opp næringslivets interesser. Arealbehov for næring bør utredes grundigere i kommuneplanen. Det bør etableres en vei fra Skytta næringspark til Gjelleråsen for å avlaste Brennaveien. Det er noen problemstillinger knyttet til dette, men en slik vei bør tas inn i kommuneplanen. Mulige framtidige utviklingsretninger i nye Nittedal sentrum må bearbeides slik at valgte løsninger kan innarbeides i kommuneplanen. Rekkefølgebestemmelsene for arealene sør for Svartkruttveien bør endres slik at kommunen kan stå friere i utbyggingen av sentrum. Det henvises til planer om Nittedalsbane og tunnel under Rotnes. Kommuneplanen på ta hensyn til disse planene, men må også legge til rette for utvikling av nye Nittedal sentrum fram til Nittedalsbane og tunnel under Rotnes er på plass siden det ikke er avklart når tiltakene kan realiseres. Kommunen må se på nye arealer som i framtiden kan benyttes til idrettsformål, spesielt i tilknytning til sentrumsutviklingen. Utbygging av områdene rundt Varingskollen bør vurderes slik at alpinanlegget kan sikres økonomisk bærekraft og vekst. Merknad: Planbeskrivelsen bør gjennomgås for klarspråk med hensyn til format, oppbygging, illustrasjoner og språk slik at innholdet blir lettere å forstå. På den måten kan det også bli enklere for innbyggerne å komme med høringsinnspill til kommuneplanen. 6. Oversendes til prosessen med høringssvarene: Planen har mye positivt i seg, men også en del som vekker bekymringer for Sp. Kap 4 om utvikling av Rotnes, sammen med fylkeskommunens veileder for trekking av grønn strek, gir oss (for en av de første gangene) håp om at vi nå kan ta jordvern på alvor i Nittedal. Her har vi lyst å be dere legge merke til formuleringen (s. 37 i kommuneplanutkastet): "Grønn grense er et virkemiddel for å sikre grønne verdier for videre utbygging og for å stimulere til å bygge "innenfra og ut". Av veilederen går det fram at utnytting av ledige arealer INNENFOR eksisterende tettsted, samt fortetting, skal gjennomføres før man breier seg utover dyrka mark. Hele tenkningen i areal- og transportplanen er å utnytte arealer inne i et tettsted før 8
man går utover til "jomfruelig mark". Dette er viktig! Dette må vi vektlegge! Og da gjør en av bekymringene til Sp seg svært gjeldende - en bekymring vi har hatt mange ganger de siste årene. Den gjelder områdene sør for Svartkruttveien. Tenkningen om å bygge innenfra og ut bryter veldig med tenkingen som ligger bak KST-vedtaket om å ta med arealer helt til sørgrensa for Mo i planen. Vi mener at på samme måte som tunet på Mo gård ikke er en aktuell utviklingsretning, bør heller ikke dyrkajorda på Mo sør for Svartkruttveien være det. Kartet på s. 38 i utkastet peker på to andre muligheter for å gå ut over eksisterende boligområder enn å gå sør for Svartkruttveiens nedre del. Dette må vi se nærmere på! Målsatt befolkningsvekst på 1,7 % bør være en maksimumsgrense for vekst og ikke en målsetning. For høy vekst vil belaste allerede knappe arealressurser og en stram økonomi. Sp ønsker en målsetning om vekst på 1,5 prosent i planperioden. Det skal legges stor vekt på å bygge tett, fortette og benytte bygging i høyden for å ivareta knappe arealressurser og bevare dyrket mark. Rekkefølgebestemmelsene for arealene sør for Svartkruttveien må stå fast. Dette for å sikre at behovet for å ivareta dyrket mark går foran og legger press på oss til å tenke alternative løsninger for arealutnyttelse i utviklingen og utbyggingen av sentrum. I arbeidet med grønn grense og Rotnes-området vil Senterpartiet at grensa settes etter Svartkruttveien i nedre del. Da denne grensa ble satt i tidligere planlegging, og områdene sør for svartkruttveien ble lagt inn som en del av sentrum, var dette i en tid da man var mindre oppmerksom på betydningen av å sikre matproduksjonen enn det vi allerede nå er noen år senere. Arbeidet med utviklingen av elvesti langs Nitelva i sentrum tas ut av planen. Det skal i stedet jobbes for å utarbeide tilgangen til noen tilrettelagte plasser langs elva for ulike friluftsaktiviteter. Prinsippene om å ivareta et strengt jordvern i kommuneplanen spesifiseres. Det må komme tydeligere fram hvordan kommunen skal balansere vurderingene for hensynet til jordvern og hensynet til vekst. Senterpartiet ber om at det utarbeides noen førende prinsipper for slike vurderinger. Planen må tydeliggjøre arealer som i dag ikke benyttes til matproduksjon, men som kan være aktuelle for nydyrking eller redyrking for å øke kommunens selvforsyningsgrad av korn og grønnsaker. Slike områder bør i neste omgang få en egen hensynssone i plankartet. Senterpartiet er svært positive til vektingen av å benytte grønn grense for å styrke vernet av dyrket jord i Nittedal. Det er viktig at disse grensene også settes basert på lokale erfaringer og grunneieres råd og erfaringer med bonnitet og arrondering (jordsmonnets og områdenes forutsetninger for å dyrke mat). 7. Kommunen må sørge for å ha tilgjengelige arealer regulert til offentlige og allmennyttig formål for å ha tilgjengelige tomter til eksempelvis barnehageutbygging og idrettsformål. Areal til egnede boliger for grupper med ekstra behov, som kommer under psykisk helse, og mennesker med nedsatt funksjonsevne må følges opp.det må sikres tilstrekkelige sykkelparkeringsmuligheter ved innfartsparkeringsplasser/bussholdeplasser 9
Kommunen må samarbeide mer formelt med vellene og andre frivillige organisasjoner for tilrettelegging av folkehelsearbeid. Eksempel på tiltak kan være å plassere benker langs turstier. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne må i større grad tas med tidlig i prosesser for å kunne bidra sterkere til universell utforming når større prosjekter skal etableres. Mer samhandling på tvers av de tradisjonelle samarbeidsformene vil gi mer fremsynte planer og sluttresultater. Gode utviklingsmulighet for Rotnes som sentrum for hele Nittedal må sikres gjennom revurderte rekkefølgebestemmelser, vurdering av aktuelle utviklingsretninger, gode muligheter for idrett/tur/park, og hensyn til planer om nittedalsbanen. 10