Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11.



Like dokumenter
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

- Med god gli og på riktig spor

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Studieplan 2014/2015

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Studieplan 2017/2018

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år. Elaine Munthe 15. mars 2012

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Høgskolen i Oslo og Akershus

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan 2016/2017

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Evaluering av Kroppsøving 1, 30 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanningen trinn.

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning trinn 8 13

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Studieplan 2014/2015

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Studieplan 2017/2018

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Innhold. Vedlegg

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Studieplan 2019/2020

Lærerutdanning og IKT

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

BACHELOROPPGAVEN. Eva Maagerø FØLGEGRUPPEN Stavanger,

PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Transkript:

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN Eva Maagerø NOLES-SAMLING, GARDERMOEN 25.10.2012 Oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010 Fem år Sekretariatet er lagt til Universitetet i Stavanger Oppdraget er tredelt: - Samle, analysere og gjøre kjent data om reformen - Gi råd til departementet og eventuelt foreslå justeringer - Gi råd til institusjonene i reformarbeidet Kunnskapsløftet 2006 Åtte medlemmer: Elaine Munthe, professor, Universitetet i Stavanger (leder) Jan Idar Solbakken, dekan, Samisk høgskole Helga Hjetland, tidl. leder av Utdanningsforbundet Bent Cato Hustad, forsker, Høgskolen i Bodø Tore Isaksen, utdanningsdirektør, Drammen Hanna Marit Jahr, tidl. ekspedisjonssjef, Oslo Eva Maagerø, dosent, Høgskolen i Vestfold Jens Rasmussen, professor, Århus (medlem av dansk følgegruppe) Tobias Werler, professor, Høgskolen i Volda Fem grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Dessuten: I hele utdanningsløpet I alle fag En literacy-reform (blant annet Berge 2005) Hvorfor grunnleggende ferdigheter? Nødvendige kompetanser på alle samfunnets arenaer Demokrati og deltakelse Utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet «Den aller største forbedringa med den nye læreplanen, er integreringa av de grunnleggende ferdighetene i fagplanene ( ) disse ferdighetene er den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid» Øystein Djupedal 2006 Bakgrunnen OECDs arbeid med å bestemme grunnleggende kompetanser for det etterindustrielle samfunnet Dessuten OECDs vurdering av disse kompetansene gjennom PISA Alle mennesker om de er barn eller voksne må få anledning til å utvikle noen grunnleggende kompetanser som er nødvendige for å kunne delta i samfunnets institusjoner og tilegne seg kunnskap gjennom studier eller på en arbeidsplass. 1

Grunnleggende ferdigheter i alle fag Hvordan har det gått? Å lære et fag er å lære fagets språk Alle fag har sine tekstkulturer tekster som er gjenkjennelige og gyldige innenfor denne tekstkulturen Tekstene er sammensatte (multimodale) Tekstene realiseres i ulike medier og påvirkes av disse mediene I alle fag vurderes elever gjennom tekster «Educational failure is linguistic failure» (Halliday) Målet må være at elever både kan lese og selv skape muntlige og skriftlige tekster i fagenes tekstkulturer i ulike medier Hva med regning? Skolene har bare i liten grad klart å integrere de grunnleggende ferdighetene Rektorer og skoleeiere har ikke fokusert sterkt nok på de grunnleggende ferdighetene Det er påfallende hvor lite det er arbeidet med muntlige ferdigheter I videregående opplæring har det nesten bare vært satset på digitale ferdigheter (Dale og Øzerk 2009, Hertzberg 2009) Grunnskolelærerutdanningene 2010 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1. 7. trinn og for 5. 10. trinn (Kunnskapsdepartementet 2010): For 1. 7. trinn: Studentene har etter endt utdanning kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1. 7. trinn For 5. 10. trinn: Studentene har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5. 10. trinn. Også i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn og 5. 10. trinn (Kunnskapsdepartementet 2010). Bare pedagogikk og elevkunnskap obligatorisk fag i GLU 5 10 Pedagogikk og elevkunnskap har fått et overordnet ansvar for de grunnleggende ferdighetene i GLU 5 10: Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag (Nasjonale retningslinjer 2010) En utfordring? Følgegruppens undersøkelse 2010-11 Grunnleggende ferdigheter ble undersøkt på tre måter: 1. Dokumentanalyse: De generelle delene av programplanene for de to utdanningene ved alle institusjoner 2. Studentundersøkelsen desember 2010-januar 2011 (svarprosent 34,9%) 3. Møte med alle 20 lærerutdanningsinstitusjoner Programplanene: Grunnleggende ferdigheter er med i alle programplaner ved alle institusjoner Det vanligste: Det som står i forskriften, er tatt inn Allikevel ulik grad av oppmerksomhet: - Ved noen institusjoner bare nevnt - Noen institusjoner utdyper hva som menes med grunnleggende ferdigheter: - alle fag - progresjon 2

Studentundersøkelsen: Et ganske stort flertall har arbeidet noe med grunnleggende ferdigheter i det første semesteret, GLU 1-7 mer enn GLU 5-10 Ca. halvparten av GLU-studentene (begge utdanninger) har arbeidet lite med digitale ferdigheter Regning som grunnleggende ferdighet har blitt vektlagt i liten grad Studenter på GLU 5-10 sier at grunnleggende ferdigheter i liten grad er vektlagt i Pel-faget. Har arbeidet med grunnleggende ferdigheter foregått i andre fag? Og i hvilke? Møte med institusjonene: Arbeidet med grunnleggende ferdigheter i GLU 5-10 er en utfordring Organisering Kompetanse hos lærerutdannerne Dårlig tid på å få alt på plass til første opptak av GLU-studenter Rådet fra Følgegruppen mars 2011: «Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag må konkretiseres i planene, og institusjonene bør også vurdere behov for kompetanseutvikling blant de ansatte, spesielt innenfor IKT.» Følgegruppens undersøkelse 2011-2012 Et av fokusområdene: Pel-faget 1. Dokumentstudier - Læringsutbytteformuleringer - Tematisk vektlegging - Pensum - Grunnleggende ferdigheter GLU 5-10 (ved 19 av 20 lærerutdanningsinstitusjoner) - Internasjonalisering - Vurderingsformer 2. Regionale møter - Hva framheves som nytt? - Samspill mellom Pel, praksis og fag Grunnleggende ferdigheter: 1. Dokumentanalyse - Kompetansemål i emneplaner i Pel 1 og 2, i noen tilfeller også Pel 3 og 4 - Semesterplaner - Pensum - Eksamensoppgaver og andre oppgaver 2. Regionale møter - Bestilt framlegg om grunnleggende ferdigheter og diskusjon i tilknytning til framlegget Dokumenter emneplaner for Pel 1 og 2, noen Pel 3 og 4: Grunnleggende ferdigheter er med som læringsutbytte i Pedagogikk og elevkunnskap ved alle institusjoner Variasjon i vektlegging det finnes institusjoner som bare har med ett kompetansemål og institusjoner som vektlegger grunnleggende ferdigheter i innledning og med mange kompetansemål Bare noen planer sier noe om teoretisk overbygning «Studenten kan redegjøre for teori om utvikling av de grunnleggende ferdighetene» 3

- «Faget skal legge til rette for at kandidaten tilegner seg en teoretisk overbygging knyttet til grunnleggende ferdigheter som del av et kompetansebegrep som omfatter det å handle selvstendig og det å kunne samhandle i sammensatte sosiale grupper. Videre skal Pedagogikk og elevkunnskap bidra til kandidatenes forståelse for hvordan de grunnleggende ferdighetene kan inngå som sentrale elementer i elevenes læring.» Læringsutbytteformuleringer overføres nokså direkte fra Nasjonale retningslinjer Noe variasjon i hvilke læringsutbytter om grunnleggende ferdigheter som er med. De vanligste under Kunnskap: - «Studenten har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles» (16 av 19 institusjoner) - «Studenten har kunnskaper om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring» (11 av 19 institusjoner) De vanligste under Ferdigheter: - «Studenten kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer» (14 av 19 institusjoner) - «Studenten kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter» (13 av 19 institusjoner) - «Studenten kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene» (10 av 19 institusjoner) Variasjon når i utdanningsløpet studentene møter arbeid med grunnleggende ferdigheter Variasjon om grunnleggende ferdigheter er et gjennomgående tema eller et tema bare i en emneplan I noen tilfelle ser grunnleggende ferdigheter ut til primært å være rettet mot begynneropplæring - «Studenten skal lede og legge til rette for leseutvikling og lesestrategier både i begynner- og den andre leseopplæring» - «Studenten har kunnskap om ulike forutsetninger for språk- og begrepsutvikling ved skolestart, som grunnlag for grunnleggende ferdigheter» - «Studenten har kunnskap om barnet som skolebegynner og barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter» Semesterplaner (usikre data ulik detaljeringsgrad): I ni planer er ikke grunnleggende ferdigheter et eget tema I sju av planene tas grunnleggende ferdigheter opp i egne uker oftest i Pel 1 Varierer om alle de fem grunnleggende ferdighetene tas opp, eller bare en av dem Varierer også om perspektivet er tverrfaglig eller knyttet til fagene I noen tilfeller blir arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til praksis Digitale ferdigheter nevnes ofte, men er det utvikling av studentenes ferdigheter eller som grunnleggende ferdighet for elevene? Hvor er regning som grunnleggende ferdighet? Pensum (usikre data av og til uspesifiserte kompendier): Nesten alle institusjoner har pensum om grunnleggende ferdigheter Stor variasjon i pensum om grunnleggende ferdigheter ofte ikke særlig omfangsrikt (men man kan tenke seg at mye kommer i fagene) Brukes mest: Hilde Traaviks innledningskapittel «grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?» (13 sider) fra boka Hilde Traavik, Oddrun Hallås og Anne Ørvig (red.) (2009): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Mange institusjoner har noe pensum i digitale ferdigheter 4

Eksamensoppgaver og oppgaver (usikre data hva har institusjonene sendt inn?): Ved noen institusjoner ser ikke grunnleggende ferdigheter ut til å ha vært tema verken til eksamen eller for oppgaver underveis Grunnleggende ferdigheter ser oftere ut til å være et tema for arbeidskrav enn et tema for eksamen - «Vis gjennom eksempler fra praksis og med bruk av relevant teori hva du forstår med grunnleggende ferdigheter» - Eksamensoppgave Pel 1: «Årsak til frafall i videregående skole er i stor grad å finne i ungdomsskolen eller enda tidligere. Altfor mange elever går ut av ungdomsskolen uten skikkelige ferdigheter i blant annet lesing og regning, og med svak motivasjon for videre skole ( ). Jeg vil ha en snuoperasjon i ungdomsskolen til en mer praktisk skole. Ikke med færre teorimål, men med arbeidsmåter som er mindre teoretiske enn i dag,» sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et innlegg i Aftenposten før jul 2010. Hvordan kan du som kommende lærer anvende teorier om læring/utvikling, mestring og motivasjon når du skal legge til rette for en undervisning som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter?» Regionsmøtene: Alle institusjoner ser ut til å ta grep for å arbeide med grunnleggende ferdigheter, men i ulik grad og på delvis ulike måter En klar forståelse av at grunnleggende ferdigheter er knyttet til alle fag Utfordrende å få til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag Trenger mer kompetanse blant lærerutdannerne en klar og planlagt kompetanseheving Lærerutdannere må bli flinkere til å samarbeide om grunnleggende ferdigheter det er vanskelig å få til en felles forståelse og en felles strategi i en hektisk hverdag En klargjøring av arbeidsfordelingen mellom Pel og andre fag Arbeider ofte med en ferdighet av gangen Pensum for likt i GLU 1-7 og GLU 5-10 begynneropplæring er noe annet enn videre arbeid med grunnleggende ferdigheter Noen rektorer og skoleeiere undrer seg over at en ikke har kommet lenger med arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i lærerutdanningene Trenger mer forskningskompetanse har vært mer forskning på lesing som grunnleggende ferdighet enn de andre ferdighetene Hvor er regning? Grunnleggende ferdigheter i samarbeidet i regionene (SAKsamarbeidet samarbeid, ledelse og konsentrasjon) Noen av rådene fra Følgegruppen i mars 2012 Til institusjonene: «En bør i videreutviklingen av Pel-faget vektlegge å få fram særtrekkene i henholdsvis GLU 1-7 og GLU 5-10» «Ledelsen ved lærerutdanningsinstitusjonene bør vurdere kompetanseheving når det gjelder grunnleggende ferdigheter i alle fag» Til Kunnskapsdepartementet: «Det bør utarbeides en plan for revisjon av de nasjonale retningslinjene, og dermed også for Pelfaget. Den framtidige revisjonen må ha som mål å forsterke samsvar med kvalifikasjonsrammeverket og ytterligere differensiering mellom GLU 1-7 og 5-10» Oppsummering Grunnleggende ferdigheter er ikke glemt i de nye GLUutdanningene Allikevel forbedringspotensial: - Mer systematisk og planlagt arbeid med tydeligere mål - Klarere integrering i alle fag i lærerutdanningene - Avklaring av arbeidsfordelingen mellom Pel og de andre fagene, særlig på GLU 5-10 - Kompetanseheving - Klarere samarbeid med praksis - Legge mer arbeid i pensum - Bli et tydeligere tema til eksamen og i arbeidskrav 5

Litteratur Berge, K. L. (2005): Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier. I: A. J. Aasen og S. Nome (red.): Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget Dale, E. L. (2009): Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger. Delrapport nr. 2. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt Hertzberg, F. (2009): Skolen og grunnleggende ferdigheter. I: Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. NIFU STEP Rapport. Oslo: NIFU STEP 6