FASE 1 PROGRAM PROGRAM OG PEDAGOGISK PLATTFORM, NY SKOLE SUNDVOLLEN.



Like dokumenter
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Strategisk plan for Fridalen skole

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Vestre Toten ungdomsskole

ETABLERING NY UNGDOMSSKOLE FORPROSJEKT. Notat. fra prosjektmøte 23. september 2004

KVAM HERAD Nordheimsund og Øystese ungdomsskular

spennende unik moderne endring krav barnas liv pedagogisk innhold foreldresamarbeid trygge tydelighet kompetanse

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

Årsplan Gimsøy barnehage

Fleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole?

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Velkommen til førskoledag!

62185 NY BREVIK SKOLE OG GRENDEHUS ROMBEHANDLINGSSKJEMA dato: / REV A

«Glød og go fot Hele dagen!»

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

KOMITÉMØTE

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Lærernes arbeidsoppgaver - tidstyver

Kvalitet i barnehagen

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Oslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Grep for standardisering i Oslo

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Faser i byggeprosjekt

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

målverdi total prosjektert BESTILLING 2014 REV. BESTILLING 2015 FORPROSJEKT DEL 1 prosjektert målverdi total

Misvær oppvekstsenter - utredning

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

Nordseter skole. Velkommen til Osloskolen!

Verdier og mål i rammeplanene

ALVDAL BARNESKOLE - med kultursal og flerbrukshall

Alna Åpen barnehage - Tveita

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Ønsker og målsetninger

E-post til barnehagen:

22 x 73 = ,0 m2. 23 x 77 = Posthylle Admin - ammerom 15,6 m2. Musikkrom 86,2 m2 Kantineareal 88,8 m2.

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk

Velkommen til Osloskolen

Årsplan Tufte barnehage

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Jon Ådalen Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Bestilling av 2 barnehager med funksjonskrav og arealskjema

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Bergen kommune Del 1 Kompetente barn. Øystein Berentsen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

FRA VUGGEN TIL GRAVING

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Billingstad skoles visjon, pedagogiske plattform og pedagogiske praksis

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Løpsmark skole Utviklingsplan

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning ny barnehage på Vardefjellet. Fra kommunalsjef for Utdanning Dato:

Transkript:

FASE 1 PROGRAM PROGRAM OG PEDAGOGISK PLATTFORM, NY SKOLE SUNDVOLLEN. Entreprenør: Arkitekt: Byggekomité: NCC AS ved Bjørn Erik Olsen ARKITEKTGRUPPEN lille frøen ved Nikolai Alfsen Anne Nereng Bente Tandberg Steinar Jensen Ingrid Frodahl Sand (vara: Roger Eriksen) Idun Eid Hole Kommune, mai 2003

PROGRAMFASEN Programfasen ble innledet med et møte der entreprenør og arkitekt ble presentert for byggekomiteen og representanter fra de to intensjonsgruppene. Prosjektleder presenterte byggekomiteens tanker (vedlagt programmet), representant fra teknisk/eiendom presenterte drifts- og vedlikeholdsforutsetninger og to representanter for intensjonsgruppene presenterte resultatet av deres arbeid. Videre er det avholdt to arbeidsmøter der programforutsetningene er drøftet. Drøftingene har resultert i en detaljert arealsammenstilling utarbeidet av arkitekt. Den overordnete forutsetningen fra budsjettvedtaket om at bygget skal holdes innenfor 70 millioner har vært styrende for den totale brutto arealrammen på 3.500m2. Denne baserer seg på en antatt totalkostnad på kr.20.000/m2. Byggekomiteens representanter har i møtene kommentert og korrigert arealsammenstillingen og sammenholdt det med konklusjonene fra intensjonsarbeidet. Videre ble det fra kommunen fremlagt et utkast til pedagogisk plattform som også skal legges til grunn i det videre prosjekteringsarbeidet. Entreprenørens representant førte referat fra møtene som vedlegges programmet. Programmet skal danne grunnlaget for fase 2, skisseprosjekt. FUNKSJONSPROGRAM Mål for funksjonsprogrammet er å sammenfatte hovedkonklusjonene fra det samlede materialet fra arbeidet som har gått forut for programfasen (intensjonsgrupper og folkemøtene) og arbeidet i programfasen og å supplere arealsammenstillingen. Programmet har følgende hovedtema:? Situasjon og tomt? Utomhus? Organisasjon av hovedfunksjoner? Intern organisering av: o Baser o Spesialrom o Administrasjons- og personalavdeling o Elevservice o Skolehelsetjenesten o Tekniske rom o Andre rom? Materialbruk og detaljer

SITUASJON OG TOMT Vi har gått befaring på tomten og etablert et fotoarkiv til hjelp i den videre prosjekteringen. Tomten er tilsynelatende meget godt egnet til formålet. Den ligger sentralt i skolekretsen den skal betjene og har gode adkomstforhold. Forutsetninger for en atskilt gang- og kjøretrafikk er gode men påvirkes av hvorvidt det skal etableres en flerbrukshall. Tomten har særdeles god kontakt med flere typer naturelementer og rekreasjonsområder. Etablerte turveier og stier nås direkte fra tomten. Det er flott utsikt fra tomten men den nordvendte orienteringen vil kreve bli utfordrende i forholdet mellom sol, utsikt og bebyggelse. UTOMHUS Naturressursene på tomten og i omgivelsene skal utnyttes på best mulig måte, og skal kunne integreres i undervisningen. To næruterom forutsettes etablert; et for de minste og et for de større barna. Uterommene skal både være solrike, skjermet for ugunstige klimapåvirkninger og knyttes direkte til naturressursene. ORGANISASJON AV HOVEDFUNKSJONER Det er et overordnet mål at skolen skal fremstå som en samlende enhet der elevene skal kunne utvikle en utstrakt fellesskapsfølelse. Aldersgrupper skal blandes og Fra hovedinngang skal man enkelt nå:? Aula? Administrasjon? Personalavdeling? Mediatek? Heimkunnskapsrom? Øvrige spesialrom Aulaen som skal inneholde amfi og scene for samling av alle skolens elever og ansatte. Den skal også fungere til undervisning av større og mindre grupper, og som pauseareal. Garderobene til kroppsøvingssalen skal kunne fungere som garderober til eventuelle fremføringer i aulaen. Det ble foreslått at adkomstsonen og aulaen skal ha en sentral peis. Administrasjonen skal ligge i tilknytning til hovedadkomsten. Personalavdeling med samlingsrom, møterom og garderober skal plasseres slik at det kan bli sambruk av arealer med administrasjonen. Lærerarbeidsplassene skal desentraliseres til undervisningsarealene, men ha god kontakt med administrasjons- og peronalavdeling. Mediateket skal ligge i direkte tilknytning og med åpen forbindelse til aulaen, gjerne på et galleri.

Basene skal også enkelt nå aula og hovedinngang. Det skal også etableres desentraliserte innganger til basene, med garderober og toaletter til elevene. INTERN ORGANISERING Baser Basene skal i størst mulig grad utformes med åpne, fleksible arealer. De ca.210 elevene skal deles i fire storgrupper på 50-60 elever: to grupper for aldersgruppen 6-10 år og to grupper for aldersgruppen 10-13 år. Gruppene skal kunne samles og deles opp i 4-5 aldersblandede smågrupper på ca.12 elever. Det må også etableres et tilstrekkelig omfang av veggflater for møblering, tavler, opphenging av arbeider m.m. Spesialrom Formingsrommene skal kunne fungere som et samlet verksted der grupper av elever kan bevege seg mellom soner for harde og myke materialer og for tegning og maling. Det skal også legges til rette for at undervisningen kan benytte seg av de flotte naturressursene i skolens nære omgivelser. Mediateket skal ha sitt hovedrom i tilknytning til aula, men skal også ha rom for multimediefunksjoner og uforstyrret arbeid. Boksamlinger og utstyr skal desentraliseres til basearealene. Musikkrommet bør både kunne fungere for lukket undervisning og som forberedelsesrom for fremføringer i aulaen. I tilknytning skal det ligge mindre rom for konsentrert øving. Heimkunnskapsundervisningen skal i stor grad kunne gjennomføres i basene, men et skal etableres et kjøkken i tilknytning til aula der minst to elevgrupper skal kunne undervises. Dette ønskes utformet slik at det kan brukes som storkjøkken for servering i aula og eventuelle andre arealer i skolen. Kroppsøvingssalen skal primært plasseres og utformes for undervisning. Garderobene skal plasseres slik at de kan få flerbruk både for uteaktiviteter og aktiviteter i aula. MATERIALBRUK OG DETALJER Det forutsettes bruk av hovedsakelig vedlikeholdsvennlige materialer med gode miljøkvaliteter samt bygningsfysisk velprøvde og trygge detaljer. Fra en av intensjonsgruppene ble det uttrykt ønske om en moderne skole av betong, glass og naturstein. Vi tolker dette først og fremst som et ønske om en bygning som tilpasser seg sin unike plassering med vid utsikt og nærhet til naturen. Vi tror et større innslag av treverk i fasader og interiører kan gi et bygg som danner en god ramme om barnas hverdag.

ID FUNKSJON stk m2 m2 SUM KOMMENTARER 1. BASER m.m. (åpne arealer inkl. SFO).01 Samlingsrom 4 x 130 520 50 til 60-grupper.02 Grupperom 12 x 20 240 12-grupper.03 Rekvisittlager 4 x 20 80 inkl. lager forming/bokmagasin.04 Garderober 4 x 20 80 direkte adkomst fra uteareal.05 Toaletter 4 x 20 80 areal pr. base 210 1000 2. SPESIALROM.01 Aula 150 ved hovedadkomst Mediatek:.02 Bibliotek åpent areal 50 til aula.03 Lese- og arbeidsrom 2 x 15 30 stillerom.04 AV- og mediarom 30.05 Bokmagasin fordelt til basene Heimkunnskap.06 Heimkunnskapsrom m/birom 80 til aula / pauserom for personalet Formingsavdeling:.08 Verksted for harde materialer 60 direkte adkomst fra uteareal.09 Verksted for myke materialer 30.10 Lager tre og metall 20.11 Lager bearbeidede gjenstander 20.12 Lager ferdige arbeider fordelt til basene.13 Lager utleie 10.14 Keramikkrom m/ovn 5.16 Tegning, forming, maling m/lager 20 Musikkavdeling:.17 Musikkrom 50 til aula.18 Øverom 3 x 10 30.19 Lagermusikkinstrumenter 30 Kroppsøvingsavdeling:.20 Kroppsøving m/ scene og lager 200.21 Elevgarderober, toaletter, dusj/tørk 60 til aula.22 Lærergarderobe 5.23 Apparatrom 20.24 Utendørsmateriell 20 frittstående ved baner 920 3. ADMINISTRASJONS- OG PERSONALAVDELING.01 Forkontor 15.02 Kontor for Rektor 15.03 Kontor for undervisningsinspektør 15.04 Kontor for IT-veileder 15.05 Kontor for SFO-leder 15.06 Arkiv 10.07 Hvilerom 10.08 Møterom / helsesøster 20

.09 Garderobe med toalett 5.10 Pauserom/møterom personale 30.11 Tekjøkken 10.12 Arbeidsplasser for lærere 18 x 5 90.13 Areal for skrive- /kopieringsutstyr 10.14 Garderober, toaletter og dusj 25 felles for hele personalet 285 4. ELEVSERVICE inngår i administrasjon.01 Rådgiverkontor.02 Kontor for sosiallærer.03 Rom for elevråd.04 Toalett og lager 0 5. SKOLEHELSETJENESTEN inngår i administrasjon.01 Legekontor.02 Helsesøsterkontor.03 Venterom.04 Skifterom.05 Garderobe med toalett 0 6. TEKNISKE ROM.01 Varmesentral 50.02 Traforom 15.03 Hovedtavlerom 15.04 Svakstrømsentral 5.05 Ventilasjonsaggregatrom 100 7. ANDRE ROM.01 Rengjøringssentral 20.02 Renholdsrom/bøttekott 15.03 Sentralt søppelrom frittstående ved parkering.04 Vaktmesterkontor /verksted 15.05 Rekvisittlager 10.06 Lager uteredskaper 5.07 Tilsynsvakt 5.08 Lager for bøker, papirer m.m. 20.09 Lager for møbler 20 110 185 SAMMENDRAG 1. Klasse- og grupperom 1 000 2. Spesialrom 920 3. Administrasjons- og personalavdeling 285 4. Elevservice 0

5. Skolehelsetjenesten 0 6. Tekniske rom 185 7. Andre rom 110 SUM 2 500 BRUTTO (bruttonettofaktor 1,4) 3 500

NY SKOLE PÅ SUNDVOLLEN Forord Arbeidsgruppa kommer her med et utkast til det som etter hvert skal utvikle seg til pedagogisk plattform for den nye skolen på Sundvollen. Vi vil skissere noen pedagogiske prinsipper som vi mener må danne rammene for den framtidige skolen. Videre vil vi gå inn i en beskrivelse av hverdagen i lys av de pedagogiske prinsippene. Avslutningsvis gjør vi rede for konsekvenser for byggets utforming, før vi lister opp forslag til romfordeling med utgangspunkt i arkitektens tidligere forslag. Vi har søkt å legge språket på korte formuleringer som rommer mye og skaper gjenstand for utdypning. Det er viktig at de som skal jobbe ved skolen involveres og sluttfører arbeidet med skolens pedagogiske plattform. Visjon Alle barn som går ut av. skole skal kunne se tilbake på en skolegang som har gitt gode kunnskaper, gode sosiale ferdigheter og selvverdsfølelse. De skal med tro på egne evner og anlegg trygt kunne se framover på et liv med spennende utfordringer. Pedagogiske prinsipper trygghet, læring og varme DET SIES AT DET ER TO VARIGE TING VI MÅ GI VÅRE BARN DET ENE ER RØTTER, DET ANDRE ER VINGER (Lee Ezell)

Skolen skal gi barna røtter og vinger forankret i fortid og rettet mot framtiden. Dette må bli skolens symbol synliggjort i utformingen av bygget, inne- og utemiljø.l-97 s generelle del vil være overordnet i skolens kultur. Fagdelen blir verktøyet vi bruker for at læring skal finne sted og den vi bygger på i den individuelle læringsveien for hvert enkelt barn. Trygghet Skolen skal gi de som er der trygghet, en grunnleggende tilstand som må være tilstede for utfoldelse og utvikling. Dette er viktig både for barn og voksne. Det skal være trygge relasjoner mellom barn-barn, barnvoksne og voksne-voksne. Skolen skal være preget av tydelighet og forutsigbarhet. Samtidig skal skolen by på spenning og glød overfor barna. Tryggheten for alle ligger i at skolen er en vi-skole gjennom at alle har et ansvar for fellesskapet. Fellesskapet, og den enkeltes ansvar for hele skolen, skal blant annet opprettholdes gjennom ofte felles samlinger for alle ved skolen. Alle barna skal samtidig tilhøre en aldersblandet smågruppe (ca. 12 elever) og en storgruppe (50 60 elever). Her vil barna ha sin faste møteplass hver morgen. Alle skal bli sett og føle seg verdsatt. Relasjonene i de aldersblandede gruppene skal bestå av tillit, respekt, empati og omsorg. Samarbeid hjem-skole skal bidra til en helhetlig trygghet for barn, foreldre og voksne ved skolen. Det er viktig med en tydelig avklaring og begrunnelse på forventninger mellom skole og hjem. Kommunikasjon mellom skole hjem skal foregå på en likeverdig og åpen måte. Læring Skolen plikter å ivareta alle barnas lærelyst og vitebegjær gjennom hele skoleløpet. Et viktig prinsipp for skolen er at læring ikke er bestemt av alder, men med utgangspunkt i det enkeltes barn evner, forutsetninger og interesser. Derfor organiseres barna i aldersblandede smågrupper (ca 12 elever). Disse inngår i storgrupper (50-60 elever) fordelt på to aldersgrupper, 6-10 år og 10-13 år. Læringsarbeidet til hver enkelt elev skal ikke avhenge av den gruppen eleven tilhører. Elever skal samles på tvers av grupper avhengig av hvilke læringsaktiviteter de skal drive med. Skolens fysiske utforming, arbeidsmetoder og organisering av skoledagen skal ta hensyn til individuelle læringsstiler (ordkunstneren, individualisten, musikkelskeren, den sosiale, den nysgjerrige, systematikeren, den fysisk aktive og den visuelle). Dette betyr også at elevene må utrustes med metodekunnskap. Den fysiske utformingen av ute- og innemiljøet skal inspirere, motivere og nyttiggjøres i læringsarbeidet. Der det er naturlig skal læringsarbeidet inngå som en del av skolens daglige drift (rydding, renhold, vedlikehold, matlaging, omvisning, telefoni osv.).

Varme Under varme hører omsorg, ro og tilhørighet som skolen skal representere. Varmen skal først og fremst komme til uttrykk gjennom relasjonene mellom menneskene, men også mellom skolen og lokalsamfunnet rundt. Skolen skal være et sted hvor folk i lokalsamfunnet søker naturlig til. Aulaen skolens hjerte blir skolens møteplass. Her samles menneskene rundt skolens sentrale funksjoner (kantine, peis, amfi, litteraturrom, resepsjon osv.) både på dagtid og kveldstid. Hverdagen i lys av pedagogiske prinsipper Alle dager skal ha en myk start (10-15 min) for alle (barn, foreldre og voksne). Alle skal bli sett og føle seg verdsatt. De møter i utgangspunktet i sitt storgrupperom som har egen inngang, garderobe og toaletter. Etter den myke starten samles smågruppene med hver sin smågruppeveileder. I samlingen tas praktiske opplysninger opp, plan for dagen, erfaringsutveksling, samtale om metoder osv. En slik samling tas også på slutten for å oppsummere dagen. Hva dagen mellom samlingene skal inneholde, varierer. Dette avhenger helt av hva elevene og de voksne har planlagt sammen. Det skal imidlertid være slik at barna følger sitt eget læringsforløp i oppsatte perioder. I disse periodene samles de med elever på tvers av de gruppene de tilhører for å drive med sitt læringsarbeid. Noen elever kan for eksempel samles i kjernefagrommet for matematikk hvor de møter en lærer med matematikk som sitt felt. Andre kan bli igjen i storgrupperommet for å arbeide med noe annet. Elevene vil ikke ha faste individuelle arbeidsplasser. Grunnen til dette er at rommene skal brukes fleksibelt og av alle. De vil imidlertid ha en fast plass (skuff, hylle el.) for sine saker. Dette skal også underbygge det at det skal være en vi-skole for alle, og at det ikke blir mange skoler innenfor skolen. Læringen til elevene skal ta utgangspunkt i læringsmålene, ikke midlene. Dette betyr at man skal ha et vidt spekter av læringsmidler tilgjengelig. Læringsmidlene skal ikke tilhøre hver enkelt elev, men deles mellom elevene etter behov. IKT vil også stå sentralt som medium for læring. Skolen skal ha et trådløst nettverk og stor fleksibilitet gjennom bruk av bærbare maskiner. Multimedia vil også være viktig både i forhold til formidling og produksjon (elevarbeider). Vurderingsarbeidet skal stimulere lærelysten og gi en oversikt over barnas progresjon. Vurderingen skal i stor grad foregå gjennom elevsamtaler og mappevurdering (digitalt). Foreldrene deltar på utviklingssamtaler hvor tilbakemelding gis og man blir enige om hvordan man prioriterer individuelt for eleven videre. Samtidig involveres hjemmene underveis gjennom fortløpende kommunikasjon og tilbakemelding. Skolen skal være en aktivitets- og læringsarena i vid forstand, et lærings- og aktivitetssenter for lokalsamfunnet. Skolen vil kunne betraktes som en heldaggsskole, der SFO integreres og utnyttes på en allsidig måte. Bruk av aktører utenfra skal kunne foregå både på dagtid og kveldstid.

Skoleledelsen må tydeliggjøre hva den forventer av de ansatte, foreldrene og barna. Ledelsen ha ansvar for alle de yrkesgruppene som arbeider på skolen inkludert renhold, altmuligmann, IT -veileder etc. De voksne skal være der hvor barna er fra første minutt! Arbeidstid og arbeidsform skal legges opp etter hva som er best for elevene og hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i de ulike perioder. Fleksitid, men samtidig krav til samarbeid og samtale om dagen og morgendagen (smågrupper, storgrupper og felles). Arbeidsdagen er ordinært fra kl.08.00 15.30 dersom ingen andre avtaler er gjort. En moderne og fleksibel heldagsskole og arbeidstidsavtale. Fleksible ferier for barn og voksne innenfor visse tidsrom.