H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K



Like dokumenter
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Nytorget, en kulturell møteplass!

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Verksted Retningslinjer

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

BOKVALITET FOR SMÅBARNSFAMILIER I BERGEN

Oslo kommune Levende Oslo

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Barn, unge og eldre i byplanlegging

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

431 Områderegulering Hønefoss. Orientering for kommunestyret 28. juni 2018

FORSLAG: KOLSTADGATA GATETUN / KOLSTADGATA PARK

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Kvalitet i bygde omgivelser

Utskrift A3 Arealplankart

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

Syklist i egen by Nøkkelrapport

ÅPEN SCENE / VANILJEBOLLER / KREATIVITET / GLASS / REDESIGN / CHILLOUT SONE / BETONG / ROCK / SKAPE / STEMNING / ØKOLOGISK SUPPE / VERKSTEDER /

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer

TEKNOFORBINDELSEN FRIOMRÅDE VED NIDELVA PARKSKRÅNING VED NTNU GLØSHAUGEN. en blå tråd

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Sykehusskogen utvikling og forvaltning

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Vurdering av utforming av sykkelforbindelse

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Helhetlig planlegging i by-

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

2015/

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Brukerundersøkelse Kanvas Kanvas-barnehagene Totalt

MOBILITET OG BEVEGELSE

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU

Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima!

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei ,0% ,1% 88 33,0%

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

1-251 Stjørdal sentrum

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Grøntområder i Åsedalen

Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Samskaping for de grønne møteplassene i den blå byen Beskrivelse

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

EVALUERING AV BILFRITT BYLIV

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Ta beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

VE U M B E K KE N - H O LM E N

Oppfølgingsspørsmål angående trikk i Skovveien

Tjøme Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake?

14 mars KUV Etatsdirektør Hans Edvardsen BYMILJØETATEN DEN STORE FORSKJELLEN..

Bymiljøetaten i Oslo

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

FREDRIKSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50

Vår ref. Saksbehandler Vår dato Saksnr 2010/5248 Anne Kristin Fremsæter Holm Løpenr Tlf Arkivkode

OPPSUMMERING BARNETRÅKKREGISTRERINGER SEGALSTAD BRU pr

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

MOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN

2015/

Østfold fylkes omdømme som næringsregion. Ole Christian Apeland Apeland 25. april 2017

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Notat Til : Deltakende team - parallelloppdrag Fra : Drammen kommune, Byplan

Drømmer du om å bo i naturskjønne omgivelser?

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Schousallmenningen - Grunerløkkas fellfellesrom

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

4. Byplangrep Hovedgrep

Sjømannskirkens ARBEID

Resultater fra barnetråkk 2017

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Transkript:

FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014

Workshop den 6. november 2014 DELTAGERE: 11 elever fra Frederik II videregående skole 1 representant fra ungdomsrådet Fredrikstad kommune ved Hallvard Romundset Norconsult AS ved Berit Bjørnsen og Guro Lundqvist FOKUS: Del 1 - Hvordan bruker ungdommen området i dag og hvordan beveger de seg i området? - Er det områder hvor ungdommen føler seg utrygge? - Hva mener ungdommen bør endres, hva bør beholdes? Del 2 - Konkrete innspill til landskapsplanen

Del 1: Holmenområdet Drømmer om Holmen: 3 ønsker for utvikling av Holmenområdet i prioritert rekkefølge: 1. Bedre miljø, oppgradering av det fysiske miljøet 2. Mer næringsliv l området 3. Fisk i bekken Frederik II OPPSUMMERINGSKART Hvordan beveger du deg i Holmenområdet? Hvilke målpunkter har du i området? Marker på kartet: gå: grønn sykle: rødt bil: sort målpunkter: marker med kryss 1. Bedre miljø / bedre omdømme (ønske om trygt og godt miljø) 2. Et nt utseende / este sk vakkert 3. Et sted å oppholde seg for alle Trosvik torv ta a g e lm o H 1. Bedre miljø 2. Bedre utseende 3. Ørret lbake T egl v e rksv e i e n Oslogata 1. Få et grønt omrade ved å åpne Veumbekken 2. Et ekstra oppholdssted / cafe/ restaurant i nærheten av Fredrik II Huths gate Seiersteensgata 1. Ørret i bekken 2. Fine oppholdsområder for alle aldere, grønne lunger 3. Næringsliv, for eksempel cafe Borggata Glommens gate Holmen eldresenter 1. Grøntområder, skal være pent å gå der 2. Liv rundt bekken, cafeer etc. 3. Artsmangfold i bekken, ørret lbake Rema 1000

Frederik II OPPSUMMERINGSKART Er det steder hvor det er bra å være? Er det steder som føles utrygge? Marker på kartet: steder som er bra/trygge: grønt steder som er utrygge/dårlige: rødt Frederik II OPPSUMMERINGSKART Er det steder/bygninger som bør beholdes? Er det steder/bygninger som bør endres? Marker på kartet: Steder/bygninger som bør beholdes: grønt Steder/bygninger som bør endres/fjernes: rødt Oslogata Oslogata Holmen eldresenter Holmen eldresenter + in n e i p a r k e r i n g s h u s Rema 1000 Rema 1000

Del 2 - Landskapsplanen Fokusspørsmål: Hvilke elementer i planen absolutt tas med videre? Hva bør ikke gjennomføres, hva bør endres? Gruppe 1 1. Kajakkbrygge. Spennende og positiv for hele byen (sikkerhet for kajakk ut på Glomma?) 2. Grønn oase er hele essensen av prosjektet. Vedlig viktig for å oppnå grønt preg 3. Kanalplassen (akvarium, med informasjon om dyreliv). Kanalplassen er det viktigste oppholdssted med folk for små barn. 4. Ønske om mer vegetasjon. Granitt oppleves som grått og kjedelig. Gruppe 2 1. Kajakkbrygge. Mulighet for kajakker ikke det viktigste med kajakkbryggen, men nedtrapping og mulighet for opphold er viktig 2. Klatreparken: tiltrekker barnefamilier attraksjon, tiltrekker næringsliv variasjon og opplevelse, noe å se på tiltrekker folk hengebro spennende 3. Grønn oase Positivt variasjon i bybildet. Pusterom, nærmere naturen igjen, skog i byen. Vegetasjon i kanalen bør skjøttes og har et ryddig uttrykk. 4. Kanalplassen = møteplass

Del 2 - Landskapsplanen Fokusspørsmål: Hva skal til at du kommer til å bruke parken? Er det noe som mangler? Kiosk / isbar Næringsliv med caféer og restauranter (ikke klesbutikker) Arrangementer som for eksempel søndagsmarked Konserter på kanalplassen Varierte sittemuligheter Fokusspørsmål: Hva skal til for at du bruker parkdraget til å sykle eller gå til byen / til skolen Gruppe 2 Meninger om sykkelfelt er delt. De som sykler vil komme raskt frem, samtidig oppleves situasjonen ikke som egnet for raskt sykling. Sykling ved kanalen, størst sikkerhet for gående, oversiktlig for syklende. Ulempen er at gående må krysse sykkelarealet når du ønsker å komme fram til kanalen. Markering av sykkelbane på bakkeplanen er godt nok og gi fleksibilitet. Ikke nødvendig med vis. Gruppe 1 Høy fart er uansett uheldig med tanke på situasjonen i området. Men sykling bør samtidig ikke begrenses. Det er positivt at det også legges til rette for sykling. Markering bør vise tydelig hvor sykling skal foregå. Sykling /hastighet må tilpasses situasjonen.

Del 2 - Oppsummering Elementer i landskapsplanen bør videreføres:. 1. Kajakkbrygge 2. Grønn oase 3. Kanalplassen 4. Klatreparken Elementene i landskapsplanen har fått bred støtte hos ungdommen. Tilbakemeldinger bekrefter videre at det er to elementer som er særlig viktig ved gjennomføring av planen: Nedtrapping til vann, som gir mulighet for direkte kontakt og opplevelsen av vann i byrommet Integrering av grønt både på land og i vann. Området bør oppfattes som grønt ikke grått. Grønt er både viktig for at området skal oppleves som tiltrekkende og for natur og artsmangfoldet. Den grønne oasen oppfattes derfor som prosjektets sentrale del. tilrettelegging for opphold gjennom ulike typer sittemuligheter Holmeparken bør bidra til å øke det biologiske mangfold i byen 3. Ungdommen er opptatt av biologisk mangfold i byen. Ørreten ønskes tilbake i bekken og det bør tilrettelegges for at beplantningen i og langs bekken skal bidra til økt biologisk mangfold. Holmeparken bør utvikles til et levende byrom Ungdommen har et sterkt ønske om at parken i Holmegate blir til et levende byrom, som brukes av innbyggere i alle aldre, både fra Holmenområdet og fra hele byen. Særlig viktig er: tilrettelegging for næringsliv, slik at det etableres serveringssteder og / eller cafeer. tilrettelegging for arrangementer i byrommet

Ungdommens HJERTEBARN Utforming av gatenettet: Få tilbake gatetversnitt Gatetun mot gate Området skal bli grønt og frodig med et rikt naturmangfold Skape gode forutsetninger for næringsliv i området, spesielt for etablering av cafe og restauranter Konserter og arrangementer til området Ørret ønskes tilbake i bekken Få et grønt området ved å åpne Veumbekken i Holmegata Holmeparken skal få gode møteplasser Holmeparken skal bli et området for mennesker i alle aldre Benker og utradisjonelle sittemuligheter skal invitere til opphold. Skal kunne gjøre lekser i Holmeparken