Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen
Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet Administrativt underlagt St. Olavs Hospital Kontor i Trondheim, Levanger og Ålesund Kompetanseutvikling knyttet til forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering og behandling
Å hjelpe mennesker i en tidlig fase av problemutvikling:
BTI er Tidlig Innsats Det handler om innsats tidlig i livet og tidlig i problemutvikling. Dermed er både barn, unge og voksne mulige målgrupper.
BTI - en oppfølger av veilederen Utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Media er bekymret Noen må forstå Unnskyldninger for ikke å handle
Bakgrunn- BTI Samhandlingsreformen Nasjonalt tilsyn, helsetilsynets rapport Utsatte barn og unge- behov for bedre samarbeid (2009) Flatøutvalget (NOU 2009:22)
Hensikten med BTI 1. Styrke tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid med konkrete verktøy. 2. Sikre en tidlig og sammenhengende innsats. 3. Gi kommunene en modell for samhandling jfr. anbefaling i veilederen, Fra bekymring til handling. 4. Målet er å hindre oppfølgingsbrudd. Hovedverktøy for å hindre oppfølgingsbrudd er: staffettholder (koordinator) og stafettlogg.
Samhandlingsmodellen BTI Er tverrfaglig samhandling satt i system Tilpasses lokale forhold og eksisterende samarbeid Gir inspirasjon på områder hvor det mangler rutiner, verktøy og redskap i arbeidet Involverer familien tidlig helt fra start
Samarbeidsmodell med fire elementer 1. Forståelsesramme 2. Samarbeidsstruktur 3. Handlingsveileder 4. Verktøy Implementeringsveiledning og veiledning til selvevaluering
1.Forståelsesramme: Innsats på tre nivåer Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1. Kartleggingsfasen. Det avklares om det er grunn til bekymring. Det er dialog med foreldre, barnet, kolleger og leder for avklaring. Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er alvorlig. Det sendes derfor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringen krever bistand fra det tverrfaglige nettverket. På bakgrunn av samtykke fra foreldrene rettes henvendelse til andre tjenester. Det avholdes koordinasjonsmøte med relevante deltagere og evt. foreldre. Innsats og avtaler føres i stafettloggen. Bekymringen, som nå er reell, håndteres i samarbeid med foreldre på skolen, i barnehagen eller i egen faggruppe uten involvering fra andre. Det er stafettholder på samarbeidet og det opprettes stafettlogg. Den loddrette brikken symboliserer stafettlogg og stafettholder, som koordiner og knytter innsatsen sammen for barnet og familien i hele forløpet.
2.Samarbeidsstruktur: Stafettholder og stafettlogg Unngå brudd i forløpet omkring barna sikre koordinering og tilstrekkelig orientering om problemenes omfang, karakter og forutgående innsats Stafettholderen velges blant de fagpersoner som er involvert i den samlede innsats overfor barnet. Tar initiativ til at alle involverte fagpersoner møtes for å koordinere innsatsen. Sikrer at koordineringen av samarbeidet er entydig plassert Ansvarlig for dokumentasjon av samarbeidet i stafettlogg I stafettloggen skrives det ned hva de forskjellige aktører foretar seg for å støtte barnet og familien. Dokumentasjon på det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet omkring barnet Et redskap som kan brukes i dialogen med familien
Kontaktperson for alle i nettverket Stafettholderen Sikrer overblikk og sammenheng i koordineringen av innsatsen for det enkelte barn og familie Innkaller til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter Står for dagsorden og møteledelse Loggfører Ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverretatlige arbeidet Sikrer at en av deltakerne i nettverket har ansvar for fokus på barnet mellom møtene i nettverket Beholder stafettloggen til den er mottatt og akseptert av en ny stafettholder
Stafettlogg Loggbok: Hentet fra skipsfarten. Skriver kun det som er relevant for seilasen, og for at skipet skal komme i havn på rett sted. Vær, vind, kurs, hastighet osv. En beskrivelse av alle initiativ, vurderinger og beslutninger Dokumenterer innsatsen som er gjort Fungerer som handlingsveileder som sikrer at vesentlige vurderinger blir gjort og opprettholdes Mange har elektronisk logg
3.Handlingsveiledere Beskriver hvordan ulike faggrupper kan handle når de gjennom eget arbeid kommer i kontakt med foreldre og deres barn, og som vekker deres bekymring
De 5 handlingsveilederne 1. Til ansatte ved helsestasjon, i barnehager, skoler, sfo 2. Til ansatte i voksenpsykiatriske avdelinger, psykiatriske akuttmottak, dps, behandlingsinstitusjoner rus og polikliniske sentre rus 3. Til fastleger, jordmødre, helsepersonell ved sykehus inkl, akuttmottak, barne- og skoletannleger og psykologer 4. Til ansatte i NAV 5. Til ansatte i barneverntjenesten
4.Verktøyene Barn og unges signaler / trivselsskjema Samtykkeerklæring Observasjonsskjema Bekymringsskala barn og foreldre Veiledning til undringssamtale Standarddagsorden for koordineringsmøte Mal for nettverkskart
Gevinst ved BTI Aktørene får bedre forståelse av og oversikt over hverandres oppgaver Bedre oversikt over tiltak til barn/unge med behov. Ansatte deler viten og kan tilby en helhetlig innsats. Tidligere identifisering av barn/unge med behov. Bedre tilbud til barn og foreldre
Ansatte det viktigste verktøyet! Barnet må sees i den kontekst det lever i til daglig 1) Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, signaler og kritiske faser 2) Forståelse av egen rolle 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer 4) Lett tilgjengelighet til råd og veiledning =Mot til å se, evne til å handle!
Implementering og selvevaluering Quest-back undersøkelse før og etter prosjektperioden, samt kvalitative intervju (NIBR) Ledelsesforankring i alle ledd, også politisk Organisering: Styringsgruppe og arbeidsgruppe med koordinator samt nøkkelpersoner på hvert sted Tilpasning til den enkelte kommune Oversikt over tjenester / innsatsvifte /veiledning Temadager for tverrfaglig sammensatte grupper Årlige temadager for nøkkelpersoner for å fastholde fokus Samarbeidsavtaler
Nivåene i implementeringen av BTI Nivå 1: Gjøre kjent (informasjonsmøte) Nivå 2: Bli kjent med, Forankring i ledelse på alle nivå, administrativt, politisk Informasjon: hva kreves og hva kan vi tilby Nivå 3: Samarbeidsavtale, kartlegging av ressurser og mangler, plan for gjennomføring Nivå 4: Evaluering med oppfølging av resultater og nye forpliktelser og avtaler
Nettressurser http://www.roros.kommune.no/bti/ http://www.tromso.kommune.no/bedre-tverrfagliginnsats.332731.no.html http://www.kora.dk/boern-og-unge/i7549/tidlig-opsporing-afudsatte-boern-har-positiv-effekt http://sm.dk/nyheder/2012/milliarder-at-spare-med-en-bedreindsats-for-udsatte-born-og-unge