Fra Kårstø terminalen i Tysvær.

Årsrapport 2011

Fra Kårstø terminalen i Tysvær. MILJØMERKET 241 600 Trykksak Denne årsrapporten er produsert ved Haugesund Bok og Offset AS som er et miljøsertifisert trykkeri. For mer informasjon om miljømerket se: www.hbo.no Årsrapporten er levert av: Vormedal Forlag Layout/design: Haugesund Bok og Offset AS, Reidun Nappen Trykk: Haugesund Bok og Offset AS Foto: Tor Inge Vormedal Forsidebilde: Haugesund sett fra luften 3. juni 2011

INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 4 ADM. Banksjef: Solid utvikling i et krevende år... 5 situasjonen i haugesundregionen... 6 HOVEDTALL 2011 2010... 12 ÅRSBERETNING 2011... 14 1. INNLEDNING... 14 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN... 15 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDET... 19 4. RENTEUTVIKLINGEN... 21 5. FORVALTNINGSKAPITALEN... 22 6. INNSKUDD... 22 7. UTLÅN OG GARANTIER... 24 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR... 26 9. VERDIPAPIRER... 26 10. RESULTATREGNSKAP... 28 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET... 30 12. VIRKSOMHETSSTYRING... 31 13. RISIKOSTYRING... 32 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET... 35 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING... 36 16. FRAMTIDEN... 37 17. AVSLUTNING... 38 STYRET... 39 RESULTATREGNSKAP... 40 BALANSE... 42 RESULTATANALYSE 2007-2011... 44 BALANSEUTVIKLING 2007-2011... 45 KONTANTSTRØMOPPSTILLING... 45 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2011... 46 REVISORS BERETNING... 62 KONTROLLKOMITEENS BERETNING FOR 2011... 63 ORGANISASJONSKART... 64 Bankens administrasjon... 65 TILLITSVALGTE... 66

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER VISJON: Lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er: - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning (etter kapitaldekningsreglene) skal være minst 16 %, med en kjernekapital på minst 14 % og en ren kjernekapital på minst 12 %. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5 % av bankens totale utlånsmasse. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20 % av bankens ansvarlige kapital. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 % av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal ikke overstige 1,5 % av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat- og obliga sjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente- og kredittrisiko. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank. Sist revidert 9.2.2012 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 4

Adm. banksjef: Solid utvikling i et krevende år Haugesund Sparebank har lagt bak seg et nytt godt år med vekst i både antall nye kunder og aktivitet. Med en forvaltningskapital ved utgangen av 2011 på 7,4 milliarder kroner og med eierinteresser i Frende Forsikring, Verd Boligkreditt, Norne Securities, Brage Finans og Eiendomsmegler A, er Haugesund Sparebank en betydelig aktør i det lokale finansmarkedet. Bankens driftsresultat før tap økte med 4,7 prosent i 2011 til 85,5 millioner kroner. Positiv utvikling i inntekter fra blant annet forsikringssalg og en god kostnadskontroll har bidratt til denne utviklingen. Resultatet etter skatt ble på 44,3 millioner kroner. Dette er 16,4 millioner kroner lavere enn rekordresultatet året før. Nedgangen skyldes en kombinasjon av ekstraordinær gevinst fra salg av aksjer og tilbakeføring av kostnader (AFP) i 2010 og at det er foretatt økte tapsnedskrivninger i 2011 blant annet med bakgrunn i brev fra Finanstilsynet til alle landets banker i forbindelse med den internasjonale finansuroen. Det er grunn til å være godt fornøyd med bankens resultater i 2011. Resultatet etter skatt har bidratt til en svært positiv utvikling i bankens kapitaldekningsprosent som utgjør 17,23 prosent ved utgangen av 2011 mot 16,89 prosent året før. Dette er betydelig over myndighetenes krav og høyere enn bankens forutsetninger i langtidsbudsjettet. Haugesund Sparebank fikk i 2011 i overkant av 1.700 nye kunder. Denne store økningen i antall nye kunder kan tas som en klar indikasjon på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. Det er ikke bare privatpersoner og bedrifter som er kunder i Haugesund Sparebank. Kommunene Haugesund, Tysvær, Karmøy (delt med Skudenes & Aakra Sparebank) og Utsira har i mange år vært viktige kunder, og har således hatt stor betydning for bankens utvikling. Etter anbudskonkurranse høsten 2011 ble avtalen med Haugesund kommune fornyet for en periode på minimum 3 år. Gjeldskrisen i flere europeiske land har ført til stor usikkerhet i deler av verdensøkonomien. Høy gjeld og utsikt til liten vekst gjør at det internasjonale rentenivået for tiden er svært lavt. Både i USA, Storbritannia og andre store industriland er styringsrenten nær null prosent. Vedvarende høy oljepris kombinert med nye store funn i Nordsjøen gjør imidlertid at norsk økonomi befinner seg i en gunstig situasjon preget av høy vekst og lav arbeidsledighet. Etter at Norges Bank fra slutten av 2009 til mai 2011 gradvis økte styringsrenten, ble renten satt ned med 0,5 prosentpoeng fra desember 2011 til 1,75 prosent og ytterligere 0,25 prosentpoeng fra 14. mars 2012. Vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen som bidrar til å holde inflasjonen lav er Norges Banks begrunnelse for den siste rentereduksjonen. Den kom overraskende på markedet. Ifølge Norges Bank vil renten her hjemme bli liggende lavt lenger enn tidligere anslått. Ifølge det siste forventningsbarometeret fra Finansnæringens Fellesorganisasjon tror folk flest at Norge vil klare seg rimelig godt i tiden framover. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked og stor aktivitet i både olje- og gassnæringen og i byggenæringen, er folk flest relativt sikre på sine framtidige arbeidsinntekter. Det er likevel ingen tegn til forbruksfest. Relativt mange svarer at de fortsatt vil prioritere nedbetaling på sine lån. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser også at husholdningenes lånevekst har falt noe i begynnelsen av 2012. Tallene viser også at arbeidsledigheten falt mer enn forventet og at flere kom i arbeid over årsskiftet. Verdensøkonomien og landets økonomi preger naturligvis også vår lokale industri og arbeidsplasser. På de neste sidene i årsrapporten finner du en oversikt over den økonomiske situasjonen for noen av de viktigste næringene i Haugesundregionen. Det er gledelig å konstatere at arbeidsledigheten i regionen er lav og at verftsindustrien går godt. På Kårstø budsjetteres det med årlige investeringer på 1 milliard kroner fram til 2014. Omsetningen innen den maritime næringen i regionen økte med 15 prosent i 2011. Det vises også til omsetningsvekst innen varehandel og ikke minst for bilsalget. Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn viser en økning på 7,8 prosent og antall gjestedøgn innen hotellnæringen økte med 4,4 prosent i 2011. På linje med landet for øvrig hadde samtlige kommuner i Haugesundregionen vekst i antall innbyggere i 2011. Bankens gode økonomiske resultater de senere årene gjør at vi er en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2011 betalte banken ut 9,5 millioner kroner i sponsorbeløp til mer enn 100 foreninger og lag i bankens markedsområde i Haugesundregionen. Det ble også utbetalt 3 millioner kroner fra bankens gavefond til viktige allmennyttige formål. På denne måten bidrar banken positivt i sitt markedsområde, samtidig som dette er en god og viktig markedsføring av banken. En rekke av de nye kundeforholdene i banken i 2011 har sitt utgangspunkt i bankens sponsoraktiviteter og avtaler. Vi har som bank betjent lokalmarkedet i alle år. Det har vi gjort med nærhet til kundene og med god og personlig service fra kompetente medarbeidere. Det ønsker vi å fortsette med selv om også vi tilpasser oss nye, moderne kundekanaler, mer effektive distribusjonsformer og automatiserte løsninger der det er bedre for både kundene og banken. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle våre kunder, til bankens forretningsforbindelser og samarbeidspartnere, og ikke minst til alle våre tillitsvalgte og ansatte. De har alle medvirket til at 2011 ble et godt og positivt år for Haugesund Sparebank. Haugesund 21. mars 2012 30 5 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN Arbeidsmarkedet Ved utgangen av 2011 hadde Norge en samlet arbeidsledighet på 2,5 prosent. Dette er en nedgang fra året før og er et svært lavt tall sammenlignet med de fleste andre land vi sammenligner oss med. Ved utgangen av fjoråret var det registrert 4.380 arbeidsledige i Rogaland og 5.674 i Hordaland. Dette utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland og 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Hordaland. Ved utgangen av 2011 var det i Rogaland og Hordaland henholdsvis 1.355 og 1.324 ledige stillinger. Med en ledighet på 3,4 prosent er Haugesund den kommunen i regionen med høyest ledighet. De fleste kommunene i regionen har en ledighet på mellom 1 og 2 prosent. (Kilde: SSB og NAV) Verftsindustrien Vedvarende høy oljepris og stor aktivitet i Nordsjøen gjør at Aibel i Haugesund har økt antall ansatte det siste året med over ti prosent til rundt 2.000 ansatte. Byggingen av dekket til Gudrun-plattformen utgjør hovedtyngden av det arbeidet som for tiden utføres ved verftet i Haugesund. Aibel har nylig tatt i bruk nytt kontorbygg på Risøy med plass til 600 ansatte. På grunn av verftets store behov for flere ingeniører, har Aibel inngått avtale om leie av ytterligere ett kontorbygg på Risøy som for tiden er under oppføring. Industribedriften Westcon i Vindafjord hadde et svært bra år i 2011 med en omsetning på 4,1 milliarder kroner. Selskapet har 500 ansatte ved anlegget i Ølensvåg. I tillegg til drift på hovedanlegget i Ølensvåg, har Westcon inngått langsiktig leieavtale med de tidligere eierne av Karmsund Maritime Service AS for drift av deres anlegg på Karmøy. Hydro Karmøy Høyere aluminiumspriser og kraftige kostnadskutt gjorde at Hydro Karmøy kom ut med et svært godt resultat for Ølen Betong og Westcon i Ølensvåg. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 6

Næringsområdet Raglamyr er i stadig utvidelse. 2011. Av en samlet omsetning på 5,8 milliarder kroner, fikk Hydro Karmøy et driftsresultat på 499 millioner kroner. Det er nesten en dobling fra året før hvor overskuddet var på 264 millioner kroner. Ved utgangen av 2011 hadde Hydro Karmøy 815 ansatte. Det er 85 færre enn året før. I løpet av 2012 vil antall ansatte bli redusert til rundt 750. Hydro Karmøy produserte i 2011 184.000 tonn råaluminium. Med sitt lave energiforbruk pr. produsert enhet og lavt utslipp av CO2, fremstår Hydro Karmøy som et av verdens beste aluminiumsverk. Kårstø Både i form av faste arbeidsplasser og framtidige investeringer er Kårstøanlegget blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. Fram til år 2014 har eierne av anlegget budsjettert med årlige investeringer på en milliard kroner. Rundt 1.000 personer har sitt daglige arbeid på Kårstø. FMC Biopolymer Av andre lokale industribedrifter som investerer stort i nye produksjonsanlegg kan nevnes FMC Biopolymer. Alginatprodusenten på Vormedal skal i perioden fram til 2013 investere over 400 millioner kroner i økt produksjonskapasitet. FMC Biopolymer har i dag 120 ansatte. Den maritime næring I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde den maritime næringen en omsetning på 35,1 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på 4,6 milliarder kroner fra året før eller drøyt 15 prosent. Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for denne aktiviteten både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2011 for 10,7 milliarder kroner og sysselsatte 5.400 personer. Handel De fleste av kjøpesentrene i Haugesundregionen hadde en marginal vekst i fjor. Byens største kjøpesenter, Amanda Storsenter, omsatte i 2011 for 1.294 millioner kroner. Det gir en omsetningsvekst på 1 prosent i forhold til 2010. Oasen Kjøpesenter hadde en vekst på 0,5 prosent til 660 millioner kroner. Størst vekst hadde Aksdal Senter som økte sin omsetning med 7 prosent til 222 millioner kroner. På grunn av ombygging reduserte kjøpesenteret Markedet sin omsetning i 2011 med 3 prosent til 322 millioner kroner. Kommunikasjon og reiseliv Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn, Karmøy økte med 7,8 prosent i 2011 til 604.000 passasjerer. 72, 4 prosent av passasjertallet er innlandstrafikk, 17 prosent er utenlandstrafikk, mens de resterende 10,6 prosent er chartertrafikk. Fra Haugesund Lufthavn, Karmøy er det i dag mulig å reise 7 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN direkte til Oslo, Bergen/Kristiansund, København, London, Bremen, Alicante og Malaga. Gjennom året har ulike charterselskaper hatt direkteturer til Tyrkia, Kreta, Rodos, Bulgaria, Grand Canaria og Lanzarote. Haugesund Lufthavn, Karmøy (Avinor) forventer ytterligere vekst i både antall passasjerer og nye destinasjoner for 2012. Fra april 2012 starter Wizz Air ukentlig direktefly til Gdansk (Polen). Ryanair starter også med nye utenlandsruter fra Karmøy våren 2012. I tillegg til London, Bremen, Alicante og Malaga, skal Ryanair i sommerhalvåret 2012 også ha direktefly til Palma (Mallorca) og Pisa (Italia). Hoteller Hotellene i Haugesund (inkludert Hotel Park Inn ved Flyplassveien) økte antall gjestedøgn i 2011 med 4,4 prosent til 187.099 gjestedøgn. Det gir en beleggsprosent på 45 prosent. Den lave beleggsprosenten skyldes i all hovedsak den store kapasitetsøkningen som har vært på hotellmarkedet i regionen de to siste årene. I tillegg til Hotel Scandic, som åpnet i februar 2010, åpnet Henderson City Hotel i mars 2011. Disse to hotellene har henholdsvis 153 og 53 rom. Park Inn ved Flyplassveien utvidet sin romkapasitet fra august 2011 med 40 nye rom. Siden februar 2010 har det altså kommet 246 nye hotellrom i regionen uten at trafikken har økt nevneverdig. Bransjen regner med at den økte aktiviteten på blant annet Aibel vil gi utslag på hotellstatistikken for 2012. Bilsalget Bilbransjen i Haugesundregionen opplevde en kraftig vekst i omsetningen for 2011. Salget av personbiler økte med 12 prosent i 2011 til 3.058 enheter, mens salget av vare- og kombibiler økte med 28 prosent til 903 enheter. Dette er langt over landsgjennomsnittet hvor personbilsalget økte 604.000 passasjerer reiste over Haugesund Lufthavn, Karmøy i 2011. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 8

Hotellene i Haugesund økte antall gjestedøgn i 2011 med over fire prosent. med 8,3 prosent og varebilsalget økte med 22 prosent. (Tallene er innhentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken og omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira, Etne, Bokn, Sveio og Bømlo). Jordbruk Vindafjord er den største landbrukskommunen i regionen med 427 aktive gårdsbruk. Selv om tallet på aktive gårdsbruk gikk noe tilbake i fjor (minus fem), holdt antallet melkekvoter seg stabilt. Mens det i 2008 og 2009 var registrert henholdsvis 205 og 180 melkekvoter, har det i både 2010 og 2011 vært registrert 167 melkekvoter. Tysvær hadde i fjor nedgang i både antall aktive gårdsbruk og antall melkekvoter. Antall aktive gårdsbruk ble redusert med fem til 268, mens antall melkekvoter ble redusert med tolv til 86. Bokn har redusert antall aktive gårdsbruk med en til 46, mens antall melkekvoter også ble redusert med en til 7. På Bømlo er det samme antall aktive gårdsbruk i 2011 som i 2010, det vil si 90, mens antall melkekvoter er blitt redusert med en til 7. Haugesund er den minste landbrukskommunen i regionen med 30 aktive gårdsbruk. Det er en økning på en fra året før. For tiden er det kun 3 melkekvoter igjen i Haugesund. Fiskeri Fra en rekordhøy eksport på 53,8 milliarder kroner i 2010, gikk inntektene fra den norske sjømateksporten i 2011 ned med 1,2 prosent til 53,2 milliarder kroner. 2011 ble likevel et historisk godt år for den tradisjonelle fiskerinæringen med en eksportverdi på 22 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,7 milliarder kroner fra 2010. Havbruksnæringen eksporterte sjømat for 31 milliarder kroner. Dette er en tilbakegang på 2,3 milliarder fra året før og skyldes et prisfall i andre halvår av 2011. 9 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN Det ble satt eksportrekord for pelagisk fisk i 2011 med en samlet eksport på 8,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 15 prosent eller 1,1 milliarder kroner fra 2010. Ved utgangen av 2011 var det registrert 292 fiskefartøy i Haugesundregionen, noe som er en økning på 27 fartøyer. Av disse hadde 18 fartøyer en lengde på over 28 meter og må derfor betegnes som havgående. Karmøy hadde totalt 95 fiskefartøy hvorav 10 var havgående. Bømlo hadde hele 110 fiskefartøy hvorav 8 var havgående, mens Bokn hadde 1 havgående fiskefartøy. Kvotegrunnlaget for den gjenværende havfiskeflåten i regionen må karakteriseres som god. Fiskebåtrederier i Haugesundregionen disponerer nå nær halvparten av det totale kvotegrunnlaget for pelagiske trålere og nordsjøtrålere. Økonomien i den havgående pelagiske fiskeflåten er jevnt over blitt bedre, men noen sliter mer på grunn av for svakt og ensidig driftsgrunnlag. I tillegg til de som har sitt arbeid ombord i fiskebåtene, betyr flåten mye også for en rekke lokale underleverandører. Næringen antar at flåtens samlede innkjøp i regionen ligger på over 100 millioner kroner. Antall personer med fiske som hovedyrke i Haugesundregionen økte med 13 personer i 2011 til 403. Karmøy og Bømlo er de største fiskerikommunene i regionen med henholdsvis 167 og 154 aktive fiskere. I tillegg kommer et par hundre personer som har fiske som binæring. Kulturliv Gjennom 2011 har Haugesund befestet sin posisjon som en av landets ledende festival- og kulturbyer. Noe av det som særpreger kulturlivet i Haugesund er bredden og variasjonen. Fra Filmfestival og Sildajazz, til Havnedager, seniordager, Fiskebåten «Scombrus» fra Haugesund. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 10

Vise- og Lyrikkfestival og Kulturnatt. Kulturlivet i regionen er også stort og bredt fra Midtsommarfest og Litteraturuke i Tysvær, til Vikedal Roots Music Festival og Havnekonserter på Espevær. Haugesund Sparebank er en viktig sponsor og samarbeidspartner for de fleste av de nevnte kulturarrangementene. Banken er også en viktig samarbeidspartner og sponsor for det øvrige lokale kultur-, idretts- og foreningsliv i Haugesund, Vindafjord, Tysvær, Bømlo og fastlandssiden av Karmøy. Sildajazzen lager liv i sentrum og bidrar til å sette Haugesund på kartet. Flere haugalendinger På linje med landet for øvrig hadde samtlige kommuner i Haugesundregionen vekst i antall innbyggere for 2011. I de ni kommunene i Haugesundregionen (inkludert Bømlo) økte befolkningen med 1.473 innbyggere. Det er en vekst på 1,3 prosent, noe som er nøyaktig det samme som for hele landet. I absolutte tall var befolkningsveksten i Norge rekordstor, mens man i relative tall må helt tilbake til 1920-tallet for å finne en så stor prosentvis vekst. Hovedårsaken til den sterke veksten er arbeidsinnvandring fra øst-europeiske land. I absolutte tall var Haugesund den kommunen i Nord-Rogaland som hadde størst framgang med en befolkningsvekst på 480. Ved utgangen av 2011 hadde Haugesund 35.099 innbyggere. Med en økning på 1,8 prosent var Vindafjord og Sveio de to kommunene i regionen som hadde størst prosentvis vekst i sitt innbyggertall. Vindafjord økte antall innbyggere med 149 til 10.191, mens Sveio økte antall innbyggere med 90 til 5.228. (Kilde: SSB) Kommune: Innbyggere 31.12.2011 Endring fra 2010: Haugesund 35.099 + 480 Karmøy 40.536 + 473 Tysvær 10.320 + 129 Vindafjord 8.447 + 149 Bokn 851 + 14 Utsira 218 + 2 Bømlo 11.503 + 82 Sveio 5.228 + 90 Etne 3.963 + 54 11 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

Hovedtall 2011 2010 RESULTATREGNSKAP 2011 2010 1.000 kr. % 1.000 kr. % Renteinntekter og lignende inntekter 335.173 4,73 304.264 4,52 Rentekostnader og lignende kostnader 186.712 2,63 162.962 2,42 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 148.461 2,09 141.302 2,10 Utbytte 2.231 0,03 4.816 0,07 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 29.958 0,42 26.068 0,39 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3.843 0,05 3.578 0,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 1.597 0,02 2.505 0,04 Andre driftsinntekter 1.897 0,03 2.137 0,03 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 31.840 0,45 31.948 0,47 SUM DRIFTSINNTEKTER 180.301 2,54 173.250 2,58 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 43.706 0,62 41.056 0,61 Administrasjonskostnader 32.269 0,46 31.382 0,47 Ordinære avskrivninger 5.706 0,08 5.313 0,08 Andre driftskostnader 13.110 0,18 13.839 0,21 SUM DRIFTSKOSTNADER 94.791 1,34 91.590 1,36 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 85.510 1,21 81.660 1,21 - tap på utlån, garantier m.v. 20.081 0,28 9.670 0,14 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 65.429 0,92 71.990 1,07 Nedskr./revers. av nedskr. og gev./tap verdipapirer anleggsmidler -1.954-0,03 9.956 0,15 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 63.475 0,90 81.946 1,22 Skatt på ordinært resultat 19.225 0,27 21.268 0,32 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 44.250 0,62 60.678 0,90 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 7.087.059 6.727.443 Fra Forstanderskapsmøte den 23. februar 2012. Fra venstre Forstanderskapets leder Leif Aalvik, adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen og styrets leder Bjarne Laastad. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 12

BALANSE 2011 2010 Endring 1.000 kr. 1.000 kr. % Forvaltningskapital 7.434.215 7.270.036 2,26 Innskudd fra kunder 5.470.428 5.390.243 1,49 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS 6.913.885 6.462.564 6,98 Overført Verd Boligkreditt AS 689.236 520.386 Utlån (brutto) banken 6.224.649 5.942.178 4,75 Nedskrivninger på individuelle utlån 17.893 18.872 Nedskrivninger på grupper av utlån 25.000 22.600 Sum nedskrivninger 42.893 41.472 Totale nedskrivninger i % av utlån 0,69 0,70 Ansvarlig kapital (tellende) 734.525 699.307 Kapitaldekningsprosent 17,23 16,89 Elsa Aanensen (t.v.) og Nina Sæle mottok i 2011 en gavesjekk til Scenekraft på 10.000 kr. fra Haugesund Sparebank. Foto: Odd-Atle Urvik, DHR Reklamebyrå 13 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 1. INNLEDNING Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens gode resultat og utvikling bidrar sterkt til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kundene og lokalsamfunnet. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på 7,4 milliarder kroner. Banken begynte i 2008 å selge både liv- og skadeforsikringsprodukter fra Frende Forsikring. Våren 2009 startet vi samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel. Fra desember 2009 har banken hatt et viktig samarbeid med boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. I 2010 ble det nye leasingselskapet Brage Finans AS etablert. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med flere andre sparebanker. 1. februar 2011 ble Eiendomsmegler A AS etablert med lokaler i bankens hovedkontor. Eiendomsmegler A AS er en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS. Vi regner med at Eiendomsmegler A AS blir en betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet. Haugesund Sparebank, som eier 31 prosent av aksjene i Eiendomsmegler A AS, har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet. Samarbeidet med de 7 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. I tillegg til Voss Sparebank, som sluttet seg til DSS i 2011, består dette samarbeidet av Lillesands Sparebank, Søgne og Greipstad Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Haugesund Sparebank, Etne Sparebank og Luster Sparebank. Haugesund Sparebank har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, og spesielt overfor den felles IT leverandøren, EDB Ergo Group ASA. DSS bankene har også en viktig rolle som aksjonærer og brukere av de «Ser du havet vester ute» HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 14

Fra Haugesund Sparebanks hovedkontor i Haraldsgata. sparebankeide selskapene Frende, Norne, Verd og Brage. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor 1.700 nye kunder. Den store økningen i antall nye kunder er et bevis på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. I det siste har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har det vært stor interesse blant de ansatte for den nye autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, og 22 av bankens ansatte har nå tittelen Autorisert Finansiell Rådgiver. De gode resultatene de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2011 betalte banken ut 9,5 millioner kroner i sponsorstøtte til ca 100 foreninger og lag i bankens markedsområde i Haugesundregionen. Det ble også utbetalt 3 millioner kroner fra bankens gavefond til allmennyttige formål. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Verdensøkonomien har vært preget av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten har avtatt den siste tiden og vekstutsiktene har svekket seg markert. Tiden framover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet, og risikoen for en dyp resesjon har økt den siste tiden. Andre land, herunder framvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. I flere framvoksende økonomier har det også vært tegn til dempet innenlandsk etterspørsel. Statsgjeldkrisen og utsikter til svak vekst internasjonalt har ført til usikkerhet i finansmarkedene. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som ansees som sikre havner, slik som Tyskland og USA. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har forverret seg den siste tiden, og nye låneopptak har skjedd til risikopåslag som vi sist så i forbindelse med finanskrisen for tre år siden. Dette fører til dyrere finansiering også for norske banker. Svak vekst og finansuro har blitt møtt med meget ekspansiv pengepolitikk og i de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Blant annet har Den Europeiske Sentralbanken (ESB) senket styringsrenten med tilsammen 0,50 prosentpoeng siden oktober 2011 og styringsrenten er nå på 1 prosent. I flere andre store industriland, som USA og Storbritannia, er styringsrentene nær 0 prosent og er forespeilet å holde seg på dette nivået i lang tid framover. Flere sentralbanker har også gjeninnført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands- Norge økte samlet sett med om lag 2,5 prosent fra 2010 til 2011. Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjonalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart gjennom fjoråret, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel vist relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid 15 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst framover. Både Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i retning av lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert økning i bygge- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Også i bedrifter innen verkstedsindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Det siste året har det blitt igangsatt flere nye prosjekter, og store investeringer i felt i drift trekker oljeinvesteringene opp. Nye oljefunn har samtidig bidratt til optimisme i forhold til framtiden og den sterke veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette. Sysselsettingen falt relativt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær 50 000 personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og er nå på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3,25 prosent av arbeidsstyrken gjennom 2011. Internasjonal finansuro og svakere vekstutsikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet framover. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i 2009. I 2010 Kajakkpadlere ved Røvær. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 16

Fra Utsira. tok lønnsveksten seg opp til 3,75 prosent, og endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på drøyt 4 prosent i 2011. Det ventes at lønnsveksten vil falle noe tilbake i 2012, ettersom arbeidsledigheten trolig vil øke noe framover. Konsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom fjoråret. Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester som følge av lavt kostnadspress. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser), har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent det siste året og var i november på 1,0 prosent. Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid tilbake i kjølvannet av finanskrisen, men har tatt seg kraftig opp igjen i løpet av 2010 og 2011, og ser ut til å bli ca. 393 milliarder kroner for 2011. Uviklingen i handelsbalansen påvirkes i hovedsak Havneidyll i Espevær. av utviklingen i internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Dersom oljeprisen holder seg på dagens høye nivå på rundt 110 dollar pr. fat, vil handelsoverskuddet øke videre. 17 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 Rogaland Resultatene fra Konjunkturbarometeret for Rogaland viser at 2011 har vært et godt år for mange bedrifter i Rogaland. Kartleggingen viser at om lag 60 prosent av virksomhetene har hatt en moderat eller sterk vekst i både omsetning og driftsresultat. Den positive utviklingen gjelder for alle næringer, men en ser en klar tendens til at virksomheter som eksporterer har mindre marginer og er mer utsatt enn annen industri. Selv om det er variasjon mellom de ulike næringene, er det totale bildet entydig i retning av økt antall sysselsatte og vekst i investeringene. Dette har flere årsaker. Den sterke befolkningsveksten og tilflyttingen til Rogaland gir betydelige vekstimpulser for det øvrige næringslivet. Bygge- og anleggsnæringen nyter godt av en stor og økende etterspørsel etter boliger og nye næringsbygg. Privat forbruk utvikler seg positivt som følge av at vedvarende lave renter og positiv reallønnsutvikling gir økt kjøpekraft for de fleste. I kombinasjon med befolkningsvekst og lav ledighet, gir dette forventninger om en positiv utvikling for virksomheter innen varehandel og de ulike tjenestesektorene. Det er forventninger om fortsatt sterk vekst i fylket i året som kommer. Samlet sett venter bedriftene en økning i sysselsettingen på 4 prosent. Store investeringer på norsk sokkel i kombinasjon med en forsterket optimisme for videre utvikling av norsk olje- og gassindustri, gir betydelige ringvirkninger og vekstimpulser for andre næringer. Det siste store funnet i Nordsjøen gir særlig forventninger om at mye av den framtidige veksten innen olje og gass vil komme Rogaland til gode. Landbruk og industri i Ølen. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 18

Smilende låve på Haukås i Tysvær. 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Etter en solid oppgang i husholdningenes konsum i 2010, har konsumet utviklet seg svakt gjennom 2011. Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, men konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser. Husholdningene velger nå i økt grad å spare i stedet for å øke sitt konsum. Denne utviklingen må sees i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Ifølge TNS Gallups trendindikator falt stemningen i husholdningene gjennom 2011 og var på et meget lavt nivå i 4. kvartal 2011. Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert. Boligprisene økte videre i 2011 og i desember var prisene 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel. Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom 2011. Fra januar til november i fjor ble det igangsatt 24 prosent flere boliger enn i samme periode i 2010. Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Det er imidlertid tegn til at veksten i boligbyggingen nå dempes noe. Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og 2011. I november 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,6 prosent på 19 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 tolvmånedersbasis, mot 5,8 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent på tolvmånedersbasis og er nå på sitt høyeste nivå siden desember 2008. Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjeldsveksten til foretakene tatt seg opp igjen og var på 4,6 prosent i november 2011 (på tolvmånedersbasis). Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst framover. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og nervøse investorer og aksjeprisene falt klart gjennom 2011. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med 5 prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. I begynnelsen av 2012 har Oslo Børs vist en oppgang. Fra havnen i Vikedal. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 20

4. RENTEUTVIKLINGEN Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og fram til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med tilsammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er i begynnelsen av 2012 på 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også framover. Kronekursen svekket seg under finanskrisen i 2008, men har i ettertid styrket seg igjen og er nå på et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2012 på ca. 2,7 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 2,6 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 2,22 prosent i januar 2012, mens den ett år tidligere var på 3,75 prosent. De lange rentene viser således en betydelig nedgang det siste året. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2011 var på 2,41 prosent, en reduksjon fra 2,46 Norges Banks styringsrente Gjennomsnittlig avkastning/rentemargin prosent i 3. kvartal 2010. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2011 på 2,46 prosent, en reduksjon fra 2,53 prosent i 2010. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikker heter, skal være høyere enn rente marginen for boliglån. 21 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 5. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2011 på 7.434,2 millioner kroner. Dette er en økning på 164,2 millioner kroner eller 2,3 prosent det siste året. Økningen er lavere enn året før (6,1 prosent), noe som har sammenheng med overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS og med en mindre innskuddsøkning i 2011 sammenlignet med 2010. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et OMF-foretak. Bankens likviditet er imidlertid god også ved inngangen til 2012, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 87,9 prosent i 2011 mot 90,1 prosent i 2010. Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er betydelig bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker som er på ca. 74 prosent. Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 635,5 millioner kroner, en reduksjon fra 885,3 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 4 obligasjonslån på totalt 850 millioner kroner, med forfall i perioden fra juni 2013 og fram til juni 2015. I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 75 millioner kroner, tatt opp i 2009. Banken hadde også to fondsobligasjonslån på tilsammen 85 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Karmøy kommune (fra 2010 sammen med Skudenes & Aakra Sparebank), Tysvær kommune og Utsira kommune har løpt i mange år og er svært viktige og har stor betydning for bankens gode likviditetssituasjon. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. Vi legger fortsatt til grunn at banken skal være forsiktig med å binde kapital i papirer med langsiktig rentebinding. Når det gjelder bankens selvfinansieringsgrad, har styret vedtatt følgende hovedmål for likviditet: Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 prosent av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. I bankens langtidsbudsjett for perioden 2012-2016 er nevnte forutsetning om likviditet lagt til grunn. Ved utgangen av 2011 utgjør summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital ca. 100 prosent av bankens utlån. Årlig vekst i % 6. INNSKUDD Ved utgangen av 2011 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 5.470,4 millioner kroner. Dette er en økning på 80,2 millioner kroner eller 1,5 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er noe lavere enn budsjettert, og betydelig lavere enn året før da den var på hele 11,5 prosent. Den samlede innskuddsveksten i 2011 må naturlig sees i sammenheng med den høye innskuddsveksten året før, da ca 330 millioner kroner kom i desember. Sett under ett har de to siste årene hatt en gjennomsnittlig innskuddsvekst på HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 22

Lensmannsgården i Skjold. 6,5 prosent. Dette er på nivå med bankens planer i langtidsbudsjettet. Personkundene står for 54 prosent av bankens innskudd, bedriftskundene for 37 prosent og det offentlige for 9 prosent. Det framgår at det er en svært positiv utvikling i de ordinære innskuddsproduktene. Spesielt gledelig er det at innskudd på personkonto viser en økning på 12,5 prosent. Innskudd på seniorkonto har økt med 13,3 prosent, mens innskudd på BSU-konto har økt med hele 14,6 prosent. Bankens høyrentekonto er den kontotype som har størst samlet innestående. Det er anledning til å foreta 6 gebyrfrie uttak pr. år i tillegg til fjorårets renter på høyrentekonto. Sommeren 2011 lanserte banken et nytt tilbud om fastrenteinnskudd med rentebinding til juli 2012 med en rente på 3,85 prosent. Dette tilbudet ble meget godt mottatt og har gjort at banken har et svært konkurransedyktig fastrentetilbud. Den positive utviklingen i bankens innskudd de siste årene har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk tilsammen 1.700 nye kunder i 2011. Dette tyder på at bankens fortsatte satsing på personlig service, kundevennlige åpningstider og kontorer med sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. 250 næringslivskunder har etablert Nettbank bedrift. Mer enn 10.000 av bankens personkunder har nå tatt i bruk vår nettbank, som er moderne og brukervennlig og hvor vi har ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Banken utviklet og lanserte i 2011 app for banktjenester for iphone og Android. Her kan kundene bl. a. få tilgang til mobilbank, SMS-tjenester, valutakalkulator, sparekalkulator, lånekalkulator, aksjekurser fra Oslo Børs samt mulighet for sperring av kort. Vår nye mobilbank gir nettbankkundene tilgang til de mest populære nettbanktjenestene på mobiltelefonen. Bankens tilbud til og markedsføring overfor studenter og yngre kunder i aldersgruppen 13 26 år har medført at over 4.500 kunder nå er tilknyttet bankens ungdomsprogram. Overfor seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for seniorkunder har vært stor også i 2011. Innskuddsmassens sammensetning pr. 31.12 2011 sammenlignet med 2010 var som følger: INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING 2011 2010 (millioner kroner) Bedriftskonto/Foreningskonto/Landbrukskonto i kredit 424,5 400,7 Personkonto/Servicekonto 478,2 424,9 Seniorkonto 189,1 166,9 Boligsparing for ungdom (BSU) 103,8 90,6 Høyrentekonto 1.486,5 1.393,2 Fastrenteinnskudd 858,8 887,6 Andre vilkår 1.929,5 2.026,3 Sum 5.470,4 5.390,2 23 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 7. UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks samlede brutto utlån økte med 282,5 millioner kroner i 2011 og utgjorde 6.224,6 millioner kroner ved årsskiftet. Økningen er på 4,8 prosent mot 4,9 prosent i 2010. I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap må det hensyntas at banken i løpet av året overførte 264 boliglån med en samlet sum på 306 millioner kroner til boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, hvor banken har en eierandel på 12,9 prosent. Inkludert denne overføringen var bankens utlånsvekst på 7,0 prosent. Banken har også hatt et svært godt samarbeid med Eiendomskreditt AS, som har deltatt med gunstige, langsiktige lån til flere av bankens større bedriftskunder. Utlånsøkningen i 2011 er på nivå med det som framgår av bankens planer og budsjetter, og også på nivå med den gjennomsnittlige utlånsøkningen i alle landets sparebanker. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2010, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med nærmere 90 prosent innskuddsdekning. Bankens portefølje av garantier for valutalån er økt fra 305 millioner kroner i 2010 til 344,2 millioner kroner ved utgangen av 2011. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 76,6 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig. For øvrig utgjør lån til personmarkedet ca. 60 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør 2 prosent, mens bankens utlån til bedriftsmarkedet, inkl. utlån til personlig næringsdrivende utgjør ca. 38 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 689,2 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet ca. 63 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån. Totalt er det i 2011 innvilget 3.255 nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en kunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, Utlån fordelt etter sektorer/næringer HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 24

Det nye havneanlegget på Killingøy har blitt utvidet i de senere år og utgjør nå tilsammen 55 mål. dvs. for tiden 73 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken 2 ordinære kundeengasjementer som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det største var på vel 16 prosent av ansvarlig kapital. Begge disse engasjementene nedbetales til under 10 prosent i løpet av 2012 ved konvertering av byggelån. Det framgår av note 2b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet 76,7 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune. Bankens totale garantiansvar er økt fra 436,6 millioner kroner i 2010 til 461,6 millioner kroner ved utgangen av 2011, jfr. note 9d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 344,2 millioner kroner, mens kontraktsgarantier utgjør 60,4 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 6,9 millioner kroner i 2011, en økning fra 5,8 millioner kroner i 2010. Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2b. Det framgår at misligholdet over 90 dager er betydelig lavere i 2011 enn i 2010. Brutto misligholdte lån er redusert fra 48,5 millioner kroner til 23,8 millioner kroner og utgjorde ca. 0,4 prosent av totale utlån. Brutto misligholdte og tapsutsatte lån er økt fra 78,8 millioner kroner til 99,8 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med ca. 18 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 18. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Utviklingen i risikoklasser og mislighold bekrefter dette. Styret er av den oppfatning at tapene i 2012 vil kunne bli på nivå med eller noe høyere enn i 2011. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble de bokførte tapene (20,1 millioner kroner) i 2011 på 0,28 prosent mot 0,14 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden 2012 2016 legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige 0,35 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er økt med 2,4 millioner kroner til 25,0 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 0,40 prosent av brutto utlån. Økningen har bl.a. sammenheng med Finanstilsynets brev av 22.11.11 til alle norske banker med anmodning om å ta hensyn til den betydelige finansuroen i 2011 og endringen i konjunkturene ved vurdering av gruppenedskrivninger. Etter styrets oppfatning tar bankens gruppenedskrivninger tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap som kan oppstå på enkeltkunder. Gruppenedskrivningene forventes å være på nivå med gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 0,7 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i.h.t. utlånsforskriften (IAS 39) og bankens interne retningslinjer og ansees å være tilstrekkelige. 25 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR Det framgår av tallene at Haugesund Sparebanks virksomhet i de kommunene der banken har avdelingskontor har svært stor betydning. Spesielt i Vindafjord kommune er bankens virksomhet og markedsdekning betydelig. Økningen i Tysvær kommune viser at det var riktig av banken å etablere kontor i kommunen i 2006, da vi også fikk hovedbankavtale med Tysvær kommune. Denne avtalen ble fornyet etter anbudskonkurranse høsten 2010. Bankens kontor i Langevåg på Bømlo har en svært høy markedsandel i sitt område. Bankens avtale med Haugesund kommune ble fornyet i 2011 etter anbudskonkurranse. For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 Innskudd fra kunder 2.757,5 2.550,5 347,2 377,9 420,7 421,1 897,5 875,4 Utlån 2.380,3 2.284,5 407,1 390,5 596,9 540,3 1.391,2 1.339,7 9. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2011 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Banken har imidlertid besluttet å øke beholdningen av obligasjonslån, blant annet med bakgrunn i bankens likviditetspolicy og gjeldende likviditetsbestemmelser, herunder i forbindelse med reglene om adgang til låneopptak Havneidyll i Langevåg (Bømlo). HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 26

Haugesund Sparebank er sponsor for Haugesund Turistforening og har gitt et betydelig gavebeløp til den planlagte utvidelsen av turistforeningens hytte på Olalia. Foto: Steinar Skartland i Norges Bank. Netto er det i 2011 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 0,1 millioner kroner, mot en gevinst på 1,0 millioner kroner i 2010. Selskapet Nordito AS (BBS) ble innfusjonert i danske PBS med virkning fra 1.april 2010. Dette medførte at banken fikk en gevinst i 2010 på ca. 10 millioner kroner på aksjebeholdningen i Nordito AS. I 2011 har banken måttet nedskrive beholdningen av verdipapirer som er anleggsmidler med ca. 2 millioner kroner. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner er i løpet av 2011 økt med 107,3 millioner kroner til 391,6 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for 2011 3,68 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 3,35 prosent for 2010. Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler, eksklusiv DNB Bankfond og Skagen Høyrente Institusjon, er på 74,7 millioner kroner, en økning på 14,4 millioner kroner fra året før. Økningen har i all hovedsak sammenheng med vår deltagelse i forsikringsselskapet Frende Holding AS, boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, verdipapirforetaket Norne Securities AS og leasingselskapet Brage Finans AS. Fra 1. februar 2011 er vi også aksjonær i det lokale eiendomsmeglerforetaket Eiendomsmegler A AS. Vi har 31 prosent av aksjene i dette selskapet, som er en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS. (Vi har hatt 15 prosent av aksjene i SparebankMegleren AS). Eiendomsmegler A AS har sitt kontor i bankens hovedkontor, men er også representert i Kopervik. I løpet av våren flytter selskapet inn i nye lokaler i bankens nabobygg i Haraldsgaten 117 i Haugesund. Banken kjøpte dette bygget i 2011 med tanke på utleie til Eiendomsmegler A AS. Øvrige aksjonærer i Eiendomsmegler A AS er Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Sparebank, fagansvarlig Hege Stange og daglig leder Hugo Wee. Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens plasseringer i verdipapirer. Denne vurdering er gjort utifra de relativt beskjedne beløp som er plassert og på bakgrunn av de konkrete plasseringer som er foretatt. Banken har med virkning fra 1. november 2007 tillatelse til å yte investeringstjenestene mottak og formidling av ordre og investeringsrådgivning. Haugesund Sparebank er derved et verdipapirforetak med assisterende banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Sammen med 14 andre sparebanker og Fondsfinans AS startet banken i 2009 verdipapirforetaket Norne Securities AS. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går i dag via Norne Securities AS sine systemer og bankens kunder betjenes direkte av Norne Securities AS etter bankens stengetid. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DNB Asset Management (tidligere DnB NOR Kapitalforvaltning) og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å plassere midler i fond og pr. 31.12.2011 hadde våre kunder ca 160 millioner forvaltet hos disse to fondsforvalterne. 27 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 10. RESULTATREGNSKAP Bankens rentenetto viser en økning på 7,2 millioner kroner fra 141,3 millioner kroner i 2010 til 148,5 millioner kroner i 2011. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,09 prosent, på nivå med året før. Dette er en tilfredsstillende utvikling i en tid hvor konkurransen stadig skjerpes og marginpresset øker. Rentenettoen vår er fortsatt noe høyere enn gjennomsnittet. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode likviditetssituasjon, forholdet mellom innskudd og utlån i banken og med vår andel av næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån vel 1 prosentenhet høyere enn renten for lån til personmarkedet. Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 31,8 millioner kroner eller 0,45 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2010 var 31,9 millioner kroner og 0,47 prosent. Bankens samlede driftskostnader for 2011, inklusiv ordinære avskrivninger, er på 94,8 millioner kroner, en økning på 3,2 millioner kroner, dvs. 3,5 prosent fra året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader redusert fra 1,36 prosent i 2010 til 1,34 prosent i 2011. For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne redusert fra 52,9 prosent i 2010 til 52,7 prosent i 2011. Inntektsutvikling i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % Rentenetto Andre inntekter Andre driftskostnader/personalkostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % Driftsresultat/tap i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % Administrasjonskostnader, ordinær avskrivning og andre driftskostnader Lønn, pensjon og sosiale kostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Driftsresultat etter tap HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 28

To eldre seilfartøyer fra Haugesund i naturtro omgivelser utenfor Vibrandsøy. Innerst ligger «Johanne Karine», ytterst «Kaia». Begge drives av Stiftelsen Haugesjøen. Det ser her ut til at vi for 2011 vil ligge noe lavere enn gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens driftsresultat før tap for 2011 utgjør 85,5 millioner kroner, eller 1,21 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2010 var 81,7 millioner kroner tilsvarende 1,21 prosent. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2011 utgjør 20,1 millioner kroner, mot 9,7 millioner kroner for 2010. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,28 prosent, omtrent som budsjettert. Bankens driftsresultat etter tap for 2011 utgjør 65,4 millioner kroner eller 0,92 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2010 var på 72,2 millioner kroner eller 1,12 prosent. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2011 er på 44,3 millioner kroner eller 0,62 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 60,7 millioner kroner eller 0,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2010. Reduksjonen har bl. a. sammenheng med de positive engangseffektene i 2010 relatert til gevinsten ved salg av aksjene i Nordito AS og tilbakeføring av kostnader knyttet til AFP. I 2011 er gruppenedskrivningene økt som følge av Finanstilsynets brev av 22.11.2011 til alle bankene vedr. nedskrivninger på grupper av utlån med bakgrunn i effekter av den internasjonale gjeldskrisen. Skatt på ordinært resultat for 2011 er bokført med 19,2 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2011 på 44,3 millioner kroner foreslås 2 millioner kroner avsatt til gavefond og 42,3 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond. 29 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier heter det under avsnittet om kapitaldekning: Bankens mål på kapitaldekning (etter kapitaldekningsreglene) skal være minst 16 prosent, med en kjernekapital på minst 14 prosent og en ren kjernekapital på minst 12 prosent. Bankens kapitaldekning pr. 31.12.2011 framgår av note 6c. Tellende ansvarlig kapital er på 734,5 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 668,7 millioner kroner og tilleggskapitalen 65,8 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 584,1 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av to fondsobligasjonslån på tilsammen 84,6 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner ble tatt opp i oktober 2004 og 35 millioner kroner ble tatt opp i desember 2009. Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 75 millioner kroner tatt opp i desember 2009. Beregningsgrunnlaget er på 4.263,9 millioner, en økning på 122,7 millioner kroner fra året før. Bankens kapitaldekningsprosent utgjør 17,23 prosent ved utgangen av 2011 mot 16,89 prosent året før. Kjernekapitalen er økt med 0,44 prosentenheter i 2011 og er nå på 15,68 prosent, betydelig over styrets mål på 14 prosent kjernekapitaldekning (nylig økt fra 12 prosent). Den rene kjernekapitalen er på 13,49 prosent (nylig vedtatt mål 12 prosent). Bankens kapitaldekning og kjernekapital ligger over det som forventes å bli landsgjennomsnittet for sparebankene, anslagsvis 15 prosent kapitaldekning og 13 prosent kjernekapital. Også i forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens kapitaldekning godt over beregningen vår på ca. 11 prosent. Styret er godt tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget over det som har vært bankens målsetting (å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med). Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2011 er på 7,6 prosent, mens den året før var på 11,4 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Kapitaldekningsprosent Graf inn her... % Blomstereng på Vibrandsøy. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 30

Bankens lokaler i Sandeid. 12. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. Banken er en selveiet institusjon, uten egenkapitalbeviseiere eller aksjonærer, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller i Haugesundregionen. Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd. Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker (bankens vedtekter 1 1, 3. ledd). Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Banken har på visse vilkår tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsrådgivning og ordreformidling i.h.t. verdipapirhandelloven. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag. Banken arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til og samarbeidsavtaler med foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål. Haugesund Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Øverste organ er forstanderskapet, som etter vedtektsendring i 2007 med virkning fra 2008, har 24 medlemmer, hvorav 12 er valgt av innskyterne, 3 av Haugesund kommune, 1 av Vindafjord kommune, 1 av Bømlo kommune, 1 av Tysvær kommune og 6 av de ansatte i banken. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Det er foreløpig ikke valgt å åpne for elektronisk kundevalg til forstanderskapet. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Det er i henhold til styrets instruks utarbeidet og vedtatt en egen årsplan/ årshjul for styret. Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Bankens forstanderskap fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret. Styret består av 8 medlemmer, hvorav 1 fra de ansatte. 2 av styrets 31 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 medlemmer skal komme fra Vindafjord, 1 fra Bømlo og 1 fra Tysvær. Det samlede styret utgjør bankens revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåker systemene for internkontroll og risikostyring, herunder bankens internrevisjon, har kontakt med bankens revisor om revisjon av årsregnskapet, vurderer og overvåker revisors uavhengighet og gjennomgår årlig sitt mandat og arbeidsform og anbefaler eventuelle endringer og arbeidsplan overfor styret. Det samlede styret utgjør også bankens godtgjørelsesutvalg. Banken har som prinsipp at ingen ledende ansatte skal ha noen form for variabel godtgjørelse. Kontrollkomiteen skal på vegne av forstanderskapet føre tilsyn med bankens virksomhet og se til at den virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Kontrollkomiteen har 3 medlemmer. For øvrig framgår forstanderskapets, styrets og kontrollkomiteens sammensetning av eget vedlegg. Honorering, som fastsettes av forstanderskapet, framgår av note 8 b. I tillegg til det interne kontrollarbeidet, administrasjonsrapporteringen til styret og kontrollkomiteens arbeid har banken intern revisjon. Intern revisjonssjef Per Øritzland rapporterer til styret og administrerende banksjef. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjonssjef om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Ekstern revisjon utføres av Deloitte AS ved statsautorisert revisor Knut Terje Fagerland. 13. RISIKOSTYRING Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå. Fra 2011 innfases gradvis nye krav til kapitaldekning, med strengere krav til løpetid etc. på den lånte kjernekapitalen, hybridkapitalen og tilleggskapitalen. I første omgang legger Finanstilsynet til grunn at bankene skal oppfylle målet om 9 prosent ren kjernekapital innen 30. juni 2012. Haugesund Sparebank har pr. 31.12.2011 en ren kjernekapital på 13,49 prosent. Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i note 6 og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside. Nye overgangsregler vedr. kapitaldekning er varslet å bli gjeldende fra 2013. Det ligger an til at nedtrappingen av ansvarlige lån og fondsobligasjonslån opptatt etter gamle regler vil bli på 10 prosent pr. år fra 1.1.2013. Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene. Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring. Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/ buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank. Pilar 2 omhandler institusjonenes vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år og konkluderte i februar 2012 med et minstemål på 10,94 prosent for bankens kapitaldekning. Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål/strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil. Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 32

Trening i den nye idrettshallen til Haugesund Idrettslag (HIL). Foto: Dag Eliassen margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse. Bankens mål på kapitaldekning er, vurdert etter Basel I reglene, at kapitaldekningen skal utgjøre minst 16 prosent. Kjernekapitalen skal utgjøre minst 14 prosent, hvorav ren kjernekapital minst 12 prosent. Bankens ICAAP beregninger viser at banken har en kapitaldekning som godt overstiger bankens beregnede behov for ansvarlig kapital. Pilar 3 omhandler krav om offentliggjøring av finansiell informasjon I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Offentliggjøringen på Internett skjer samtidig med offentliggjøringen av regnskapet for 2011. Styring og kontroll av risiko i Haugesund Sparebank:For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner i rente- og egenkapitalmarkedene. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer den største risikokategorien for banken og relaterer seg til alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån og garantier. Ifølge bankens kredittpolicy, som er vedtatt av styret i Haugesund Sparebank, er det overordnede mål for kredittvirksomheten å ha engasjementsporteføljer med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med Haugesund Sparebanks mål om en lav/ moderat risikoprofil. For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess, eventuelt beslutning i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, gjeldsgrad og likviditetsoverskudd etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. 33 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Samtlige lån over kroner 100.000 blir forelagt/referert for styret. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får også forelagt seg oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser. I henhold til nye retningslinjer rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets retningslinjer for innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det ikke er avdekket vesentlige endringer i risiko i bankens portefølje, og at det er relativt få nye engasjementer som framkommer som tapsutsatt. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger. Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet. Markedsrisiko Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg til renterisiko, spreadrisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover plassering i strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. note 4. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 1 prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,05 prosent. Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre kun ca. 1 million kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. Spreadrisikoen kan ved en ugunstig utvikling i markedet bli noe høyere, men banken vurderer også denne som relativt lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at minst 90 prosent av utlån til kunder skal finansieres ved innskudd fra kunder og ansvarlig kapital. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. Innfasing av nye likviditetskrav fra 2011 har medført nye og utvidede krav til strategi og rapportering, samt nye rutiner for oppfølging av de nye likviditetskravene. Banken har obligasjonsgjeld på netto 850 millioner kroner. Ingen av disse lånene har forfall i 2012. Vektet gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden utgjør 29 måneder. Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året vært på ca. 90 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommiterte trekkrammer i DNB og Sparebanken Vest på til sammen 250 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, jfr. note 9d, og hadde pr. årsskiftet en ledig lånerett i Norges Bank på ca. 100 millioner kroner. Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier var begge rundt 108 ved utgangen av 2011, godt over måltallene. Den nye indikatoren for likviditet, LCR (likviditetsdekningsgrad), viser også gjennomgående tilfredsstillende tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. De fleste av bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market). Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bankens fagansvar- HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 34

Haugesund er i stadig endring. Store mengder stein fra T-forbindelsen er blitt brukt til å utvide Storasundsskjærene. lig risikostyring har dette som en viktig arbeidsoppgave. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende. Fagansvarlig risikostyring, som rapporterer til økonomisjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Selv om banker av Haugesund Sparebank sin størrelse ikke er pålagt å ha en egen intern revisjonsavdeling, har banken i mange år valgt å ha en slik uavhengig funksjon som rapporterer direkte til styret og administrerende banksjef. 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2011 hadde banken 73 fast ansatte i ordinær bankvirksomhet, hvorav 16 på deltid. Dette utgjør tilsammen 70 årsverk, en økning på 1 årsverk fra forrige årsskifte. Banken har for øvrig kantinemedarbeider og 7 renholdsansatte på deltid som til sammen utfører 2 årsverk. Sykefraværet i 2011 var på 5,79 prosent, mens det i 2010 var på 4,41 prosent. Økningen har sammenheng med noen få, ikke jobbrelaterte, langtidssykemeldinger. Det har ikke skjedd skader eller ulykker på arbeidsplassen i 2011. Bankens personallegeordning fungerer godt og vi har etablert avtaler med psykolog og fysioterapeut. Banken har sluttet seg til avtalen om Inkluderende Arbeidsliv og har således vært IA bedrift siden 2007. Bankens livsfasepolitikk er behandlet og revidert i bedriftsavtalen senest høsten 2010 og i møter med de ansattes tillitsvalgte. Banken har en aldersgrense på 67 år. Banken forsøker å legge forholdene til rette for at så mange som mulig velger å stå i stillingen fram til ordinær pensjonsalder. Sentralavtalen gir ansatte rett til en time kortere arbeidstid daglig fra fylte 64 år. Bankens bedriftsavtale sier at dette eventuelt kan tas ut i lengre ferie. Det er i denne forbindelse også bestemt at alle ansatte over 62 år får en ukes ekstra ferie. Banken har også 35 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 ordning med fri med lønn i inntil 10 dager ved nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer, barn mellom 12 og 18 år og funksjonshemmet/sykt barn over 18 år. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er derfor svært viktig og de ansatte viser stor interesse for å delta på de opplegg som arrangeres. Vårt samarbeid i DSS gir oss gode muligheter for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringsaktiviteter. I forbindelse med utdannelse har banken ordninger med lesefri for alle ansatte. 22 av bankens ansatte har avlagt avsluttende prøve i forbindelse med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Dette er et svært krevende opplegg med både teoretisk og praktisk prøve som gir tittel Autorisert Finansiell Rådgiver. Banken har i det siste rekruttert flere nye medarbeidere med god kompetanse og utdannelse fra høyskole og universitet. Det er gledelig at Haugesund Sparebank på denne måten framstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljøutvalget, som består av 4 representanter fra ledelsen og 4 fra de ansatte, har i handlingsplanen for arbeidsmiljøet lagt stor vekt på forhold som angår regelverk og rutiner i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Overvåking av arbeidsmiljøet inngår ellers som en kontinuerlig prosess i banken og nødvendige tilpasninger blir løpende vurdert. Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i alle bankens kontorer godt. Samarbeidet mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte fungerer etter styrets oppfatning meget bra. Banken legger stor vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god. Sikkerheten holdes under løpende overvåking. Det gjennomføres en regelmessig vurdering, oppgradering og oppdatering av utstyr og instrukser på det sikkerhetsmessige området, herunder planmessig oppdatering av de ansatte. Banken driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Alle bankens kontorer er for øvrig sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. For å bli Miljøfyrtårnbedrift har banken og bankens kontorer gjennomgått en miljøanalyse og oppfylt definerte bransjekrav. Haugesund Sparebank var en av de første bedriftene i regionen som ble sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING Banken har løpende fokus på likestilling og følgende er inntatt i bankens bedriftsavtale: Haugesund Sparebank legger stor vekt på å ivareta hensynet til likestilling mellom kjønnene og skal alltid bestrebe seg på å legge forholdene til rette for at kvinnelige arbeidstakere gis de samme muligheter for utvikling og avansement som sine mannlige kolleger. Med mindre særlige hensyn taler imot, skal det i forbindelse med utlysning av stillinger på ledernivå særlig oppfordres til at kvinner søker og det skal ved likeverdighet i kvalifikasjoner m.v. gis preferanse til kvinnelige søkere i slike stillingskategorier. Når det gjelder bankens lønnssystem er de kriterier som legges til grunn ved fastsettelse av den enkelte ansatte sin lønn kjønnsnøytrale. Banken er fleksibel i forhold til arbeidstid for kvinner og menn i ulike livsfaser. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Haugsund Sparebank arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Haugesund Sparebank har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Som et ledd i arbeidet med tilrettelegging av fysiske forhold blir saker på dette området grundig gjennomgått med de ansattes tillitsvalgte og i arbeidsmiljøutvalget. Blant bankens ansatte er det flertall av kvinner, idet 40 av de 73 bankansatte er kvinner. 9 kvinner og 7 menn arbeider deltid. 7 av disse ansatte har 20 prosent AFP, dvs. at de arbeider 4 dager i uken. Av bankens 7 eksternt valgte styrerepresentanter er 2 kvinner, mens det i forstanderskapet er 11 kvinner av for tiden 23 medlemmer. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 36

Aksdalsvatnet i Tysvær med Frakkagjerddalen (t.v.) og Aksdal (t.h.) 16. FRAMTIDEN Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen i verdensøkonomien. Spesielt knyttet til hvordan EU håndterer gjeldskrisen som en del av medlemslandene nå opplever. Veksten er svak i hele OECD området og i de framvoksende økonomier ser veksten ut til å bli redusert. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til nye problemer i finansmarkedene. Dette vil kunne få store konsekvenser for den økonomiske aktiviteten i flere land, og vil kunne føre verdensøkonomien inn i en dyp økonomisk nedgangsperiode. Statistisk Sentralbyrå legger imidlertid for sine prognoser til grunn at gjeldskrisen ikke får utvikle seg til en ny global finanskrise, men at konjunkturnedgangen i OECD området likevel vil vare til inn i 2014. For norsk økonomi legger Statistisk Sentralbyrå til grunn at norsk eksport vil vokse lite i tiden framover. Statistisk Sentralbyrå legger videre til grunn at pengemarkedsrenten vil bli liggende på 2,8 prosent i 2012 og at den gradvis vil øke til i overkant av 4 prosent i slutten av 2014. Det antas at det blir lavere vekst i boligmarkedet og det ventes moderat lønnsvekst, liten økning i arbeidsledigheten og lav inflasjon i 2012. For året 2012 har Haugesund Sparebank budsjettert med et driftsresultat før tap som er noe høyere enn for 2011. Slik situasjonen ser ut i dag regner vi med at tapene på utlån og garantier ikke vil bli vesentlig høyere enn siste år. Banken har budsjettert med en innskuddsøkning på 6 prosent, mens vi legger til grunn at utlånsøkningen vil bli på ca. 4 prosent i 2012. Utlånsøkning utover dette vil søkes overført til Verd Boligkreditt AS. Ved behov vil vi også aktivt benytte oss av utlånssamarbeid med Eiendomskreditt AS. Likviditeten i banken vil derved fortsatt være god samtidig som vi kan opprettholde og styrke vår kundeportefølje og konkurransesituasjon. Det legges til grunn at kapitaldekningen ved utgangen av 2012, fortsatt skal være godt over bankens målsetting på 16 prosent. I denne sammenheng må nevnes at banken er kjent med og forbereder seg på de nye regulatoriske tiltakene som vil bli innført i årene som kommer. Ny teknologi stiller de tradisjonelle bankene overfor en rekke nye utfordringer i årene som kommer. Behovet for kontanter reduseres og arbeidsoppgavene i bankene omdefineres. Nye grupper, og en stadig større andel av befolkningen i tillegg til de unge tar i bruk nettet som kommunikasjonsarena. Bank har tradisjonelt vært basert på personlig frammøte og papirbaserte avtaler mellom banken og kunden; lovverket har bidratt til denne situasjonen. Nå er et nytt lovverk i støpeskjeen, noe som gir bankene og kundene større fleksibilitet. Selvbetjente løsninger kommer til å stå enda mer i fokus de nærmeste årene. Haugsund Sparebanks utfordring er i denne sammenheng å skape sin egen identitet. Vi har tro på selvbetjente løsninger, men vi ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også å møte dem personlig. Banken har svært gode tradisjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med oss videre inn i den digitale verden. Haugesund Sparebank skal fortsatt framstå som lokal, nær og personlig 37 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING 2011 Styret og adm. banksjef i Haugesund Sparebank 2011. 17. AVSLUTNING Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2011. Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2011, og for utmerket samarbeid. Styret for Haugesund Sparebank Haugesund 31. desember 2011 / 9. februar 2012 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011 38

Styret STYRELEDER BJARNE LAASTAD Født 1946. Bosatt i Haugesund. Bilforhandler. Eier, styreformann og daglig leder: Laastad Invest AS, Laastad Eiendom AS. Styreformann Laastad & Co. AS. Medlem av styret i Haugesund Sparebank fra 1995 til 2007 og fra 2008. Nestleder fra 2003 til 2007. Styrets leder fra 2008. Styremedlem: Skagen Eiendom AS, Hasseløy Utvikling AS, Moster Eiendom AS og Mosterfarm AS. STYREMEDLEM KJELL LØNNING Født 1939. Bosatt i Langevåg, Bømlo. Fisker og kaptein. Styrmannsskole. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank 1996 2002. Styremedlem fra 2002. Tidligere medlem av kommunestyret i Bømlo i 12 år. NESTLEDER I STYRET ELSE GUNN HARALDSEID Født 1960. Bosatt i Skjold, Vindafjord. Seksjonsleder kundetjenester, Haugaland Kraft AS. Lederutdanning ved Handelshøyskolen BI. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank 1988 1992. Styremedlem fra 2003, nestleder fra 2007. STYREMEDLEM REIDAR PEDERSEN Født 1949. Bosatt i Tysvær. Prosjektleder i Haugaland Kraft AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2008. Styremedlem i Vekstfondet AS. Styremedlem i Haugaland Næringspark AS.Ordfører i Tysvær kommune 1999 2007. Tidl. styreleder i Sunnhordland Kraftlag, tidl. styreleder i Haugalandsmuseene og tidl. styremedlem i Haugaland Kraft AS. STYREMEDLEM INGER-KRISTIN ØKLAND Født 1951. Bosatt i Haugesund. Førskolelærer. Daglig leder ved Presthaug FUS Barnehage AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2007. Medlem av bystyret i Haugesund 1995 2007. STYREMEDLEM fra de ansatte Steffen Næss Født 1979. Bosatt i Haugesund. Ansatt i banken fra 2006 i stilling som fag ansvarlig risikostyring. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2009. Medlem fra 2011. Hovedtillitsvalgt i Finansforbundet i Haugesund Sparebank. STYREMEDLEM THORLEIF THORMODSEN Født 1960. Bosatt i Haugesund. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og Autorisert Finansanalytiker AFA. Eier og daglig leder i Zirconia AS. Adm. dir i Seagarden ASA samt styreleder i Seagarden AS, Chitinor AS, Arctic Medical Nutrition AS og Atlantic Ingredients AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra 2008. Varamedlem av Haugesund bystyre fra 2003. MØTENDE VARAMEDLEM TIL STYRET JOHN ERIK HAGEN Født 1956. Bosatt i Karmøy. Regiondirektør i Kystverket. Befalsutdannet i Sjøforsvaret, Forsvarets Høgskole. Cand.mag. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2007. Styreleder i stiftelsen Haugesundskonferansen. Diverse verv innen internasjonale organisasjoner som EU s maritime arbeid og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Statens representant i havnestyrene i Bergen og Stavanger. STYREMEDLEM PER BAKKEDAL Født 1951. Bosatt i Imsland, Vindafjord. Ingeniør og bonde. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank 1988 1993. Styremedlem 1999 2000. Møtende varamedlem til styret 2000 2008. Styremedlem fra 2008. Medlem av kommune styret i Vindafjord 2003 2011, varaordfører 2003 2005. MØTENDE VARAMEDLEM TIL STYRET FRA DE ANSATTE BENTE HARALDSON SYRE Født 1972. Bosatt i Karmøy. Ansatt i banken fra 2009 i stilling som kredittsjef. Utdannet statsautorisert revisor ved Norges Handelshøyskole. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra 2011. Har tidligere arbeidet som partner i Deloitte og revisjonssjef i Haugaland kommunerevisjon. 39 HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2011