Makrokommentar Februar 2019
Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg, med oppgang på henholdsvis 14 og 21 prosent for Shanghai- og Shenzhenindeksene. Positive og negative nyheter har i stor grad vært drivere i finansmarkedene den siste tiden, og det at USA og Kina virker å ha kommet nærmere en handelsavtale har bidratt til et godt sentiment. Det samme har sentralbankenes «støtte-erklæringer» til finansmarkedene gjort. Markedsvolatiliteten har kommet ned, og også i Europa og i USA har aksjer steget, om enn i noe mindre grad enn i Kina. De store amerikanske børsene steg med 3-4 prosent i februar, mens det var et litt større spenn i Europa. Den britiske FTSE100-indeksen steg kun 1,5 prosent, og usikkerheten rundt «Brexit» er stadig fremtredende. Oljeprisen fortsatte å stige i februar, fra 61 til 66 USD pr. fat, til tross for at Donald Trump angrep produksjonskutt fra OPEC, og gjorde det klart at han ønsket oljeprisen ned. Oslo Børs steg 3,6 prosent sist måned. Positive Equity Markets 110 105 100 95 90 31.jan 07.feb 14.feb 21.feb Oslo Børs World Index Emerging Markets Lower Volatility 40 35 30 25 20 15 10 feb apr jun aug okt des feb VIX Index 2
Godt driv i kredittmarkedet Internasjonale renter steg i februar, med henholdsvis 3 og 9 basispunkter for tysk og amerikansk 10-års statsrente. Renter stiger ofte når aksjer stiger, men i den 2-måneders oppgangsperioden vi har hatt hittil i år har renteoppgangen vært mindre enn normalt. Det henger sammen med at flere sentralbanker nå signaliserer at styringsrentene skal heves mindre, og i et langsommere tempo, enn tidligere antatt. Renteforskjellen mellom italienske og tyske statsobligasjoner økte litt gjennom måneden, og er et tegn på at den politiske og økonomiske situasjonen i Italia fremdeles er utfordrende. Italia er nå teknisk sett i resesjon, etter to påfølgende kvartaler med negativ økonomisk vekst. Kredittmarkedet hadde en god utvikling også i februar, og vi har sett fallende kredittmarginer både i Norge og internasjonalt. Det amerikanske high yield-markedet har hatt sin beste start på året siden 2001. Også i Europa er etterspørselen etter kredittobligasjoner svært solid, og dette har drevet kredittmarginene lavere til tross for at den europeiske sentralbanken nå har faset ut sine kjøp av kredittobligasjoner. 10 Year Yield, US, Germany and Italy 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 feb.18 mai.18 aug.18 nov.18 feb.19 400 350 300 250 US 10 Yr Germany 10 Yr Italy 10 Yr itraxx Credit Index 200 feb apr jun aug okt des feb itraxx Europe Crossover Index 3
Ny renteøkning på gang fra Norges Bank I henhold til Norges Banks rentebane kommer det en renteøkning 21. mars, hvor renten vil bli hevet fra 0,75 prosent til 1,0 prosent. Selv om usikkerheten rundt internasjonal økonomi vedvarer, så er norsk økonomi så sterk at renteøkningen med overveiende sannsynlighet vil komme som planlagt. Det er mer spenning knyttet til hva sentralbanken vil gjøre med renteprognosen fremover. Hovedstyrets vurdering har så langt vært at utsiktene og risikobildet tilsier en gradvis oppgang i styringsrenten over de neste par årene. Det er imidlertid en grense for hvor mye Norges Bank kan sette opp renten uten at kronen styrker seg, hvis utviklingen hos Norges handelspartnere går i motsatt retning. Og det er et faktum at renteutsiktene internasjonalt har falt, spesielt i USA. I hovedsak er det altså slik at innenlandske forhold trekker renteutsiktene i Norge opp, mens den internasjonale utviklingen trekker i retning av lavere renter. Norges Bank trakk dessuten frem de store svingningene vi så i finansmarkedene mot slutten av fjoråret som et negativt moment. Sentralbanken fremhevet på sitt møte i januar at veksten hos Norges handelspartnere er svakere enn tidligere lagt til grunn, og at usikkerheten knyttet til global handel og politiske prosesser vedvarer. I norsk økonomi er det derimot god vekst, arbeidsmarkedet er sterkt, inflasjonen ligger nær målet på 2 prosent, og den norske kronen har holdt seg forholdsvis svak. Norges Bank desember 2018: Historisk og forventet styringsrente 4
Svakere vekstutsikter internasjonalt De globale vekstutsiktene har blitt nedjustert i flere omganger, og handelsbarrierer og handelskonflikt mellom USA og Kina trekkes frem som en viktig årsak til utviklingen. Det er imidlertid regionale forskjeller. Mens veksten i Japan ser ut til å bli høyere enn tidligere antatt, har utsiktene for euroområdet utviklet seg i negativ retning. I Kina har myndighetene nå offisielt redusert vekstmålet sitt fra «rundt 6,5 prosent» til «mellom 6 og 6,5 prosent». Myndighetene kutter også skattene for å stimulere den kinesiske økonomien. Veksten i eurosonen har avtatt markant, og IMFs vekstforventninger for 2019 er hele 0,3 prosentpoeng lavere enn i prognosen fra oktober 2018. IMF nevner spesielt nye utslippskrav for biler i Tyskland, samt politisk og økonomisk risiko i Italia blant årsakene. Den europeiske sentralbanken (ECB) har holdt renten i negativt territorium siden 2014, og det er ikke utsikter til noen snarlig endring av nullrentepolitikken. ECB avsluttet sine støttekjøp i verdipapirmarkedet fra nyttår, men fortsetter å reinvestere renter og obligasjoner som forfaller. I USA forventes også veksten å bli noe lavere i 2019 enn i 2018, men foreløpig kommer det svært sterke tall for amerikansk økonomi. Likevel foretok Federal Reserve (Fed) en solid snuoperasjon med bakgrunn i høstens svake finansmarkeder, og signaliserer at det nå kommer en rentepause, etter at renten har blitt hevet jevnt og trutt de tre siste årene. Markedet priser nå inn større sannsynlighet for rentekutt enn for renteøkning i 2019. 5
Vi minner om Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning, som blant annet vil avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Uttalelser i denne rapporten reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet den ble utarbeidet. Vi har gjengitt kilder som vurderes som pålitelige, men vi kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Ansatte i ODIN Forvaltning AS kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning AS kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i denne rapporten, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS interne retningslinjer for ansattes egenhandel, som er utarbeidet i henhold til verdipapirhandelloven og Verdipapirfondenes forenings bransjestandard. Du finner mer informasjon på www.odinfond.no 6