Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no
Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og innhold (filmer) Egne erfaringer / tips / råd Spørsmål og kommentarer
K & G Opprinnelig utarbeidet i USA Oversatt og brukt i Sverige. Steg for steg Til Norge som en del av Regionsprosjektet i regi av Sosial-og helsedirektoratet i 2004 Kompetansesenter rus- region sør, Borgestadklinikken har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å utbre programmet i Norge Helsedirektoratet finansierer programmet Nå: Revidert program med nye filmer og nytt materiell
Målsettinger K & G Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer Øke ungdommers og foreldres kunnskaper om ANT Styrke kommunikasjon i familien Styrke familiebånd og relasjoner Styrke ungdom for møtet med samfunnets utfordringer Styrke/øke foreldreferdigheter Nettverksbygging
Folkehelsearbeid (K & G) Store befolkningsgrupper Tidlig i alder Før problemene oppstår Tidlig i problemutvikling Nettverk Støttemateriell for rusforebyggende arbeid i skolen(lærerplanen) Konkrete verktøy etterspørres i kommunene
Praktisk gjennomføring Programmet går over 8 uker 8 steg Første og siste steg - familiekveld De seks i midten: - ungdommene har to sammenhengende skoletimer på dagtid obligatorisk ( teori, oppgaver, filmer og leker) - foreldrene har 2 timer på kveldstid påmelding (mye film, samtaler og refleksjoner/oppgaver)
Hvorfor har programmet effekt? Arbeider med foreldre og ungdommer samtidig alle ungdommene har oppgaver hjemme
Varighet over 8 uker gir virksom prosess
Bygger på kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer
Beskyttelses og risikofaktorer Forskningen har de siste år vært oppatt av å dreie fokus fra en ensidig opptatthet av det problematiske til å se på hva som beskytter. Resiliensforskningen har gitt et viktig bidrag til en slik forståelse
Risikofaktorer - unge Aggresjon Angst Vanskelig temperament Å ha vært utsatt for vold, omsorgssvikt, overgrep eller andre traumatiske opplevelser.
Beskyttelsesfaktorer - Unge Positiv framtidsorientering Ferdigheter i å stå i mot press Positive relasjoner til andre Positiv kontroll over følelser Empati med foreldre
Risikofaktorer - Foreldre Krevende og avvisende atferd hos foreldre Svak barneoppdragelse Streng og upassende disiplinering Mangelfull formidling av familiens regler
Streng/autoritativ foreldrestil Egen interesse i sentrum Sterkt behov for kontroll Sier alltid NEI For mange regler
Ettergivende foreldrestil Gir ofte etter Vanskelig for å sette grenser For få regler Lave forventninger
Beskyttelsesfaktorer - foreldre Positiv foreldre-barn affekt Støttende involvering Aldersadekvate forventninger Formidling av familiens regler Foreldre følger med i barnas aktiviteter utenfor hjemmet.
Vekt på kommunikasjon og gode relasjoner i familien
Arbeider i fredstid Balanse mellom kjærlighet og grenser
Barna forstår foreldrenes rolle/situasjon Setter pris på foreldrene Ser at de også har et ansvar for å bidra positivt
Og får støtte fra foreldrene Ungdommene øver seg i å stå imot vennepress
Universell forebygging Når alle familier, også de vellykkede.
Temaer ungdommer Drømmer og mål framtidskart hva skal til for å nå målene Å velge venner hva er en god venn? Vennepress Digitale medier Sette pris på / forstå foreldre Regler skrevne og uskrevne - konsekvenser ANT alkohol, narkotika og tobakk Stress og håndtering av stress
Temaer foreldre Balanse mellom kjærlighet og grenser Å støtte sine barns drømmer og mål Beskyttelsesfaktorer ifht ANT Foreldre kjenner de unges digitale verden Kommunikasjon/relasjoner Familieregler/hvordan få til gode samtaler selv om vi er uenige Ros/belønning Foreldrenettverk Å beholde roen og velge kampene
Erfaringer Forankring i ledelse (helse og skole) Samarbeid skole/helse Info på foreldremøter få med tidligere deltager Tar noen år før innarbeidet
Krav i læreplanen: Elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil Elevene skal utvikle sin sosiale kompetanse Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l 9a-1) Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Dersom skolen skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn.
Sandefjord Start 2006/2007 I år alle 14 kom. skoler med valgt 7.kl Foreldre etterspør nå via FAU Tok det suksessivt to nye skoler hvert år Start uke 2-3 ferdig til påske Egen koordinator (driv og kontakter) Egen materiellforvalter Helse hovedansvar samarbeid med skole (ukeplan, to i klassen på dagtid) To på kveldstid (helsesøstre)
Mange sertifiserte kan drive egne opplæringer Skole også med på opplæring viktig å ha et eierforhold til opplegget Økonomi: søkt midler fra SLT koordinator, skolen betaler for opplæring av lærerne + godtgjøring tilstedeværelse på familie-kveldene ellers betaler helse resten, har prioritert å ha pizza på familie-kveldene Avspasering og diff. overtid 50% Årshjul
Hva sier evalueringen USA: Programmet har positiv effekt på bruken av tobakk, alkohol og narkotika og adferdsproblemer. Effekten øker over tid. Norge: Nordahl-rapporten om Forebyggende innsatser i skolen. Programmet vurderes å tilhøre kategori 2: Program med god sannsynlighet for resultater.
Familiene i Barnsley, England sin vurdering av SFP Coombes,L og medarbeidere: The Strengthening Families Programme 10-14 and Substance Misuse in Barnsley Child Abuse Review vol 18: 41-59(2009) 1. Forbedrer foreldrene og ungdommens emosjonelle helse og velvære 2. Forandrer ungdommenes atferd 3. Hjelper ungdommene til å unngå bruk av rusmidler 4. Forbedrer familiefungeringen
Nettsteder www.borgestadklinikken.no You Tube: Film - kjærlighet og grenser