Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no
(Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå
Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid, nåtid, framtid) Kunnskapsstatus er summen av overstående Det vil alltid være usikkerheter, men Usikkerhet ingen sikkerhet Stadig forbedret kunnskap
Observerte endringer
CO 2 (milliondeler) CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill år Økningen på 39% startet rundt 1850 1958 Økningen skyldes, i hovedsak, forbrenning av xxxkull, olje og gass
Målt global temperatur
Temperaturendring ( C) Observert global temperatur, 1880-2010 Termometer Satellitt Opvarming på ca. 0.8 grader siste 100 år El Niño La Niña Mt Pinatubo GISS+HadCRU3T RSS+UAH
Temperaturavvik (des+jan+feb foregående 2 vintre) Vintrene 2009/10 og 2010/11 http://www.esrl.noaa.gov
Temperaturavvik (des+jan+feb foregående 2 vintre) Vintrene 2009/10 og 2010/11 http://www.esrl.noaa.gov
Temperaturavvik (nov+des 2011) Store, lokale variasjoner fra år til år (vær) Klima er middelvær for 20-30 år og mer
Andre observerte endringer
Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (10 22 J) Church et al (2011)
Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (10 22 J) Church et al (2011)
Antall breer som øker og avtar i størrelse New Guinea Africa New Zealand Scandinavia 1905 1925 1945 1965 1985 05 Central Europe South America Northern Asia Antarctica Central Asia North America Arctic World Global Monitoring Service (2008) Worldwide
Guri Haram Briksdalsbreen 1999 vs 2011 Erhard Staufenbiel
Globalt havnivå fra tidevannsmålere og satellitt (1880-2011) Endring i havnivå (cm) Church & White (2006) + AVISO
http://nsidc.org/arcticseaicenews/ Areal av havisen i Arktis for september: Redusert med ~40 % siden 1978 9 8 7 6 5 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2009 2010 2011 2007
Målt endring av permafrostens temperatur (25 m dybde) Isaksen m.fl. (2009)
Oppsummert: Jordens klima er i endring.
Oppsummert: Jordens klima er i endring. Hovedårsak: Menneskeskapte klimagassutslipp
(Mulig) Framtid Temperatur Nedbør Vind Havstigning
(Mulig) Framtid Temperatur Nedbør Vind Havstigning Usikkerhet
(Mulig) Framtid Temperatur Nedbør Vind Havstigning Usikkerhet er svært forskjellig fra ingen sikkerhet
Framskrivning av global temperatur, reduserte klimagassutslipp (2080-2099; B1) 4 3.5 3 4 3.5 3 2.5 2 2 2.5 2 2.5 2 2 2 2 2 IPCC AR4, WG1 (2007)
Framskrivning av global temperatur, klimagassutslipp som i dag (2080-2099; A2) 4.5 4 7 6 5 4.5 3.5 4 3.5 4 7 6 4.5 5 5 4 3 4 2 For en global 4 oppvarming på rundt 2 grader, 4 3 3 som vi høyst sannsynlig vil passere innen 2100, må vi ~3.2 millioner år tilbake for å finne en tilsvarende klimasituasjon IPCC AR4, WG1 (2007)
Relativ fuktighet i luft (%) For nedbør: Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft 90 80 70 60 50 (Clausius-Clapeyrons uttrykk) 5-7 % økning per C 1. Områder med høy luftfuktighet blir enda våtere Mer nedbør 40 20 20 10 2. Områder med lav luftfuktighet har større problem med å danne skyer Mindre nedbør -30-20 -10 0 10 20 30 40 Temperatur ( C)
Forventet endring i nedbør (SRES A1B) VåtereDryer Tørrere
Norge
Temperatur ( C) Observert årstemperatur, Oslo (1837-2011, eklima.no/meteorologisk institutt) +1.5 C siste 100 år
Temperaturframskrivning for Norge Endring i dette århundre, C Årsmiddel +2.3 til +4.6 Vinter +2.8 til +6.0 Vår +2.3 til +4.8 Sommer +1.4 til +3.5 Høst +2.4 til +4.8
Nedbør (mm) Målt årsnedbør (mm), Norge (1900-2011, eklima.no/meteorologisk institutt) +18 % siste 100 år +29 % siste 50 år
Nedbørframskrivning for Norge Endring i dette århundre, % Årsmiddel +5 til +30 Vinter +10 til +40 Vår +10 til +40 Sommer 0 til +20 Høst +5 til +35
Råtefare (Hygen mfl., met.no, 2010) 1961-1990 2100 Norwegian Meteorological Institute met.no
Råtefare (Hygen mfl., met.no, 2010) Bygninger i dag Lav Moderat råterisiko Høy Norwegian Meteorological Institute met.no
Råtefare (Hygen mfl., met.no, 2010) Bygninger i dag Bygninger i 2100 Lav Moderat råterisiko Høy Norwegian Meteorological Institute met.no
Maksimalt markvannsunderskudd, 2050 vs 2100 (mm) Økt fare for tørke/brann, spesielt vår og sommer
Antall dager med minst liten storm (>21 m/s) (Prosent endring relativt til 1961-1990) Øst+sør Vest Nord Hele kyst-norge Ingen langtidsendring (heller ikke fra 1900). Ingen klar, robust endring fra klimamodellene fram i tid.
eklima.no/a. Sorteberg, UiB Observert sesongmessig endring av ekstremnedbør Høst Høst og vinter Nedbør grunnet høst/-vinterstormer fra sørvest Sommer Nedbør grunnet varm, stigende sommerluft Sommer og høst
M. Bentsen, NERSC/Bjerknes
Bergen, 14. september, 2005
Geophysical Institute University of Bergen
14. sep 2005 Geophysical Institute University of Bergen
Bergen, 14. november, 2005 Geophysical Institute University of Bergen Kilde: Roar Hansen, STORM
Geophysical Institute University of Bergen
14. nov 2005 G C Rieber Climate Institute Nansen Center, Bergen, Norway
Sommer/høst 2011 (lokal sommernedbør + lavtrykk fra sørvest)
Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Havnivå
Havtemperaturen øker kan bidra 20-30 cm dette århundre Totalt: 50-100 cm i 2100 1-2 m i 2200 Breene smelter kan bidra 20-30 cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 10 til 50+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene)
Mulig havnivåendring (cm) langs norskekysten i løpet av de neste 100 år (tilsvarer global havnivåstigning på 50-110 cm) Drange m.fl. (2012) (foreløpig resultat) Department of Geophysics University of Bergen
Sandefjord, Haugesund, 25.1.2008 4.12.2006 Stavanger, januar 2007 Måløy, 5.12.2006 Ålesund, 12.01.2005 Eksempler på stormflo i dag Kristiansund, 25.01.2008 Florø, 12.12.2005 Osøyro, 2008 Bergen, 2005 Mandal, nov 2005 Tromsø, 2008 Trondheim, 4.12.2006 Department of Geophysics University of Bergen Halden, 05.12.2006
Mulig stormflo i Bergen mot slutten av dette århundre Bergen, 2005
Havnivå Vil stige i mange 100 år Department of Geophysics University of Bergen
Togradersmålet
Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 2011 WBGU (2009)
Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene 2011 2020? Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 9.0 % per år 1990-1999: +1 % / år 2000-2011: +3 % / år WBGU (2009)
(1) Rundt 20 prosent av dagens CO 2 -utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (2) Varme allerede absorbert i havet
Oppsummering Globalt og lokalt klima er i rask endring Svært sannsynlig at bruk av kull, olje og gass er hovedårsak til endringene Globale og lokale klimagassutslipp må ned for å unngå omfattende, framtidige klimaendringer Vi må tilpasse oss et klima i endring Høyere temperatur, mer nedbør, stigende hav, redusert vinter (snø), lenger vekstsesomg, mulig tørke sommerstid for hele Norge. Mangelfull kunnskap for å konkludere om endring i vind. Department of Geophysics University of Bergen
Lysark og animasjoner tilgjengelig fra helge.drange@gfi.uib.no Earthrise, 24 Dec 1968 (credit: NASA)
Ekstremer: Enkeltstående hendelser kan ikke koples til endringer i klima.
Ekstremer: Enkeltstående hendelser kan ikke koples til endringer i klima. Men det er også systematiske endringer: Tørre områder blir tørrere (Sentral-Amerika, Middelhavsområdet, Sør-Europa, Australia) Regnrike områder blir våtere (Ekvator/monsunområdene, Nordområdene)
Ekstremer: Enkeltstående hendelser kan ikke koples til endringer i klima. Men det er også systematiske endringer: Tørre områder blir tørrere (Sentral-Amerika, Middelhavsområdet, Sør-Europa, Australia) Regnrike områder blir våtere (Ekvator/monsunområdene, Nordområdene) NB: Små endringer i vind