Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen 11.12.13
Koller Bukker Antall askoy 0 1 1 aurland 1 1 2 austevoll 2 1 3 austrheim 1 0 1 bergen 2 0 2 eidfjord 2 2 4 etne 3 1 4 fusa 2 1 3 granvin 2 2 4 gulen 4 1 5 jondal 3 1 4 kvam 4 0 4 kvinnherad 10 3 13 lerdal 2 0 2 lindaas 4 1 5 masfjorden 4 1 5 meland 1 0 1 modalen 1 3 4 odda 3 0 3 osteroy 4 1 5 oygarden 0 1 1 samnger 2 1 3 stord 1 2 3 tysnes 1 3 4 ullensvang 0 2 2 ulvik 3 1 4 vaksdal 2 2 4 vik 3 1 4 voss 5 5 10 aardal 1 0 1 Totalt antall 73 38 111 Merking i 30 kommuner 117 dyr ble merka (og overlevde) 111 dyr med tilstrekkelig data 82 dyr er døde 77 skutt (45 koller, 32 bukker) 2 døde etter ulykke 2 døde etter hard vinter 1 død ukjent 2 remerka og tatt av halsbånd 1 remerka og fått nytt halsbånd 35 dyr (28 koller og 7 bukker) lever 33 går med GPS halsbånd
HjortAREAL Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling L. Meisingset
Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens områdebruk Sunnfjord/Sogn Nordmøre/Sør- Trøndelag Hedmark 2. Beitetrykk og økologisk bærekraft Hordaland Buskerud 3. Hjortejakt som ressurs Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling Meisingset Haugalandet Merking med GPS halsbånd
Antall hjort merka med GPS halsbånd 2005-2013 Region Koller Bukker Begge Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag 139 78 217 Sogn og Fjordane 110 17 127 Hordaland/Sogn 78 39 117 Rogaland 31 0 31 Buskerud 22 1 23 Hedmark 45 0 45 Sum 425 135 560 Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg
Antall dager med posisjoner Kjønn Snitt antall dager N Std. Deviation Median Minimum Maximum Koller 498 73 206 543 101 1141 Bukker Alle 437 38 224 434 104 933 477 111 213 525 101 1141
Hjortens arealbruk hva har vi lært?
Sesongtrekk trekk dyr 47 km Sommer Sommer Høst Vinter
30 km Sommer Vinter
Men ikke alle trekker; Noen dyr bruker samme område hele året - Stasjonær Høst Vinter Sommer
Stasjonær Høst Vinter Sommer
Hvis alle behov kan dekkes hjemme hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»? Mordillo
Hvordan definerer vi arealbruken hos hjorten?
Hvordan definerer vi trekk hos hjorten?
Trekkdyr Definisjon av trekkdyr Minimum 3 km mellom vinter og sommerområde, og som ikke er overlappende i løpet av sesongene (Mysterud et al 2011) Stasjonære dyr Stasjonære dyr med høsteksursjon Irregulær arealbruk - annen
Fordeling av arealbruk
Hordahjort Andel trekkdyr Koller Bukker
Data fra HjortAreal Andel trekkdyr Koller Bukker
Andel trekkende koller - region
Andel trekkende bukker - region
Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi gir større andel migrerende dyr. Men lokal topografi kan også spille inn.
Vinter Sommer Hvis lokal topografi er veldig variabel går andel trekkdyr ned
Andel trekkende Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Økende lengde på våren
Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Andel trekkende synker med økende bestandstetthet Konkurranse vs sosiale hindre
Resultater andel trekkdyr (Meisingset et al. 2011, Mysterud et al 2011, Bishof et. al. 2012) Andel trekkende øker hvis variabel topografi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende øker med fordelen av å trekke Plantefenologi trekkdyr utnytter den «grønne bølge» og får en «lengre» vår enn stasjonære dyr Andel trekkende synker med økende bestandstetthet Konkurranse vs sosiale hindre Men flere faktorer spiller nok også inn: Habitatkvalitet eks tilgang på produktive arealer- innmarksarealer Topografiske barrierer eks fjorder, høye fjell. Læring fra mor til avkom Rovdyr Parasitter
Andre karakteristikker av hjortetrekket
Trekkdistanser - Hordahjort Gjennomsnitt (km) sd Median (km) Min (km) Maks (km) n Koller 12,9 8,9 11,5 3,1 34,7 35 Bukker 15,7 10,1 12,7 4,0 42,8 26 Begge 14,4 9,4 11,5 3,1 42,8 61
Trekkdistanser Regionsvis for koller
Trekkdistanser Regionsvis for bukker
Andelsvis fordeling av trekkdistanser Kollene: 50 % trekker mindre enn 10 km 17 % mer enn 20 km Bukkene: 38 % trekker mindre enn 10 km 30 % mer enn 20 km
Vårtrekket Kollene trekker tidligere enn bukkene Kollene 4. mai (median 2. mai) Bukkene 17. mai (median 12. mai) De første: 25. mars De siste: 1. juli Variasjon mellom åra 10-20 dager seinere i 2010
Hjortene trekker til høyereliggende sommerområder
Hjortens bruk av høydegradienten
Høsttrekket Snittdato: Koller 13. sept. (13. sept.) Bukker 15. sept. (18. sept.) Ingen forskjell mellom åra, men stor individuell variasjon. Bukkene trakk litt enn kollene i 2010 Senere høsttrekk i komm. med høy tetthet
Hjortens bruk av høydegradienten 1.sept
Fordeling av høsttrekket 1.sept 1.okt 20 % av dyra starta trekket før 1. sept. 50 % før 13. sept. 75 % av dyra starta trekket før 1.okt.
Hjortens bevegelser og atferd Sammenheng med jakt? Bevegelseshastighet (m/time) i uka før jakta starter (blå sirkler) og i løpet av første jaktuka (røde sirkler) for koller og bukker. Bevegelseshastighet for bukker i uka før jakta starter (blå sirkler) og i løpet av første jaktuka fordelt etter ukedag (1=mandag, osv).
En gang trekkdyr alltid trekkdyr?
Hjortens arealbruk og trekk Sesongtrekk Spredning Sesongtrekk Trekk vår og høst mellom (tradisjonelle) sommer- og vinterområder Spredning Å utvandre permanent fra fødestedet (moras leveområde)
Hjortens utvandring og spredning
Sannsynlighet for spredning Spredning og tetthet Tetthet av hjort i merkekommune Bukker sprer oftere enn koller Andelen bukker som sprer faller fra 80% til 40% ved økende tetthet Loe et al 2009, PRSB
Hjortens utvandring og spredning Gjenfangstkommune - øremerka dyr
Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk?
Utfordringen! Felte dyr i regionen
Utfordringen! Stor variasjon i bestandstetthet mellom kommunene Felte dyr pr 10 km2-2009
Kor blir du skutt?
Klima (nedbør og temp) Bestandstetthet Predasjon JAKT Alder- og kjønnssammensetning Antall døde Individenes kondisjon/vekt Antall fødte Tilgang på gode habitat Utvandring Vekstrate i bestanden Innvandring
Undersøkelser har påvist at: (Loison & Langvatn 1999, Mysterud et.al 2001, Meisingset & Brøseth 2002) 75-90 % av de voksne dyra (over 1,5 år) skutt før eller senere, bare noen få dør en naturlig dør. En spissbukk har 40-70 % sjanse for å overleve jakta et år. En voksen bukk har fra 20-60 % sannsynlighet for å overleve jakta, og har mindre enn 10 (3-5) % sjanse for å bli 4 år. Kollene har har om lag 80 % sannsynlighet for å overleve til til neste år. Om lag 95 % av bestanden er skifta ut i løpet av 7 år.
Utfordringer for forvaltningen To nivå: Dyras arealbruk Dyras faktiske arealbruk gjennom året Tidspunkt for trekk eller variasjon i bruk av arealer Organisering av forvaltningen Størrelse på forvaltningsområder eks vald, kommuner, fylker Jakttider
Vi har et godt utgangspunkt for å si noe om skala!
Hjortens arealbruk gjennom året utfordringer for den lokale forvaltninga Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk? Klarer vi å ta i bruk kunnskapen om hjortens arealbruk i forvaltninga? Er dagens vald av hensiktsmessig størrelse?
Optimal størrelse på forvaltningsenheter
Optimale forvaltningsenheter
Optimal valdstørrelse Forvaltning på bestandsnivå? Hva betyr det? Det finnes per i dag ingen klare kriterier for å si hvor stor andel av hjorten man må ha innenfor et område for å kunne kalle det en forvaltning på bestandsnivå. Et gjennomsnittlig vald har i dag potensiale til å fange opp om lag 50-60 % av kollene og 30 % av bukkene, men er avhengig av form og beliggenhet av valdet. Hjortens arealbruk tilsier at et optimalt vald/bestandsplanområde bør være minst 100 km² i Hordaland avhengig av beliggenhet for å kunne fange opp hjortens årlige arealbruk. Siden hjortens trekk går inn fra kysten og til høyereliggende områder og at trekka ofte er retningsbestemt, så bør valda utstrekning også ligge i den aksen. Med andre ord, det er viktigere for grunneierne å samarbeide langs dyra trekkruter eks daler og naturlig topografisk tilhørende områder enn med nabodalen.
Sluttrapporten for Hjortmerk ligger på www.hjortmerk.no Oppsummering med vekt på resultater.
Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll Slaktevekt: 136 kg