Innledning Norges teknisk- naturvitenskapelig forskningsråds (NTNF) Program for drikkevannsforskning (Drikkevannsutvalget) gjennomførte i perioden 1982 til 89 42 forskningsprosjekter hvorav 37 ble rapportert. NTNF bidro med 12 millioner kroner og programmets totale virksomhet utgjorde 31 millioner kroner. Programmet identifiserte 6 delområder: Vannkvalitet og helse Forurensningstilførsler og råvannskvalitet Behandling av drikkevann Vannledningsnett Drift og vedlikehold av vannverk Internasjonalt samarbeid Drikkevannsutvalget førte til at større oppmerksomhet ble rette mot drift av vannverk blant annet ved at fylkesvise driftssstudier av vannverk ble gjennomført. Driftsstudiene av vannverk på 80-tallet viste at et stort antall vannverk hadde behov for betydelig oppgradering for å være i stand til å levere drikkevann som tilfredsstilte nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser. Utbedring ble ansett nødvendige ved ca. 1.200 av 1.600 godkjenningspliktige vannverk. Disse vannverkene forsynte i størrelsesorden 1.1 millioner mennesker, en rekke eksportavhengige næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter. På bakgrunn av denne dokumentasjonen bad Sosial- og helsedepartementet våren 1994 Folkehelsa utrede behovet for et nytt drikkevannsforskningsprogram. Forsknings-programmet skulle eventuelt være del av en planlagt nasjonal satsning for å oppgradere vannforsyningen. Folkehelsa nedsatte en mindre arbeidsgruppe med representanter for anleggseierne og forskningsmiljøene. Gruppen utarbeidet grunnlagsmateriale for et arbeidsmøte på Voksenåsen med bred deltakelse fra vannforsyningssektoren. Rapporten fra seminaret ble oversendt SHD i desember 1994. Forskningsprogrammet er knyttet til Program for vannforsyning Program for vannforsyning har som formål å bidra til å oppnå tilfredsstillende vannforsyning i Norge og rettes således mot kommunene og vannverkene. Forskningsprogrammet Drikkevannsforskning mot år 2000 er en av tre søyler i Program for vannforsyning. De to andre områdene er tiltaksdelen og grunnvannssatsningen. Hovedmålsetting for Drikkevannsforskning mot år 2000 Som ledd i den nasjonale satsningen for å oppgradere vannforsyningen, er hovedmålsettingen definert som følger: Forskningsprogrammet skal være handlingsrettet og orientert mot forskningsområder for bedring av drikkevannskvaliteten og skal således ta opp problemstillinger knyttet til gjennomføringen av Program for vannforsyning. - 5 - -
Delmålsettinger Det er nødvendig og viktig å bygge opp nasjonal spisskompetanse for å kunne møte fremtidige utfordringer innen vannforsyningsområdet. Norges forskningsråd har satt som mål å utdanne 4 doktorkandidater og støtte 3 postdoktorstipendiater som indikator for kompetansemålet. Programmet har utdannet 3 doktorkandidater: Christine M. Jonassen: Astrid S. Waage Thor Thorsen Moleculare characterization and detection studies on waterborne viruses. Detection of entheropathogenic bacteria and antibiotic resistance genes in water by use of PCR. Fundamentale studier av membranfiltrering. og støttet 2 postdoktorstipendiater: Inger Lise Streffensen Kreftrisko forbundet med kloreringsbiprodukter i drikkevann. Esa Melin Formation and effects of by-products from disinfection of humic water by ozone or chlorination. Informasjon Informasjon til brukerne og vitenskapelige miljøer er sentralt i et forskningsprogram og vi har satt som mål å publisere 50 vitenskapelige artikler. Det tar som oftest lang tid fra en artikkel er utarbeidet og oversendt til den publiseres i internasjonale fagtidsskrifter. Vi har nådd målet allerede ett år før denne delen av programmet avsluttes. Det er publisert ca. 90 artikler fra programmet. I tillegg er det skrevet en rekke artikler og nyhetsbrev hvor forskningsprogrammet og resultater fra programmet er presentert. Det er også arrangert en konferanse og holdt flere foredrag om programmet. I 1997 publiserte Forskningsrådet en prosjektkatalog hvor samtlige prosjekter ble presentert. Programmet har støttet planlegging og gjennomføring av 2 internasjonale og 1 nasjonal konferanse. Den ene internasjonale konferansen var del av et prosjekt. Administrasjon Programmet administreres av Norges forskningsråd og er lagt til området for Naturvitenskap og teknologi. Signe D. Urbye og Are B. Carlson er kontaktpersoner i Forskningsrådet. Sjefingeniør Asle Aasen, NORVAR er engasjert som programkoordinator. Programadministrasjonen utgjør 11% av SHDs bevilgning. Organisering Forskningsrådet har oppnevnt disse representantene i styret for programmet: Programstyrets leder Truls Krogh, Folkehelsa Kirstin Færden, Statens næringsmiddeltilsyn Trond P. Flaten, Norges teknisk naturvitenskapelig universitet - 6 - -
Wolfgang Schilling, Norges teknisk naturvitenskapelig universitet Torsten Hedberg, Chalmers tekniska høgskola Helge Thorheim, Forsvarets bygningstjeneste region sør- og vestland Kristine Aslagsen, Stavanger kommune Tharald Hetland, Sosial- og helsedepartementet Hetland etterfulgte Ottar Christiansen og Kari Tove Elvebakken som SHDs representant. Økonomi Programstyret har satt opp følgende budsjett for programmet for perioden 1995 tom 1999: Tab. 1 Budsjettet for forskningsprogammet for perioden 1995 til og med 1999. Alle beløp i millioner kroner. 1995 1996 1997 1998 1999 SHD 3 4 3 3 3 Andre 1,5 2 1,5 1,5 1,5 Etter 5 års drift har programmet, ved siden av SHDs bevilgning på 16 millioner kroner, generert 9 millioner kroner som institutt midler, tilskudd fra næringslivet og fra kommunene. Forskningsområder Forskningsprogrammet er delt inn i 4 prioriterte forskningsområder. Innen hvert forskningsområde er det igjen identifisert prioriterte oppgaver for denne programperioden. Tiltak for å bedre drikkevannskvaliteten kan gjennomføres i alle deler av et vannforsyningssystem og forskningsoppgaver med dette siktemål faller således inn under alle 4 forskningsområder. 1. Vannkvalitet og helse, forurensningstilførsler og drikkevannskvalitet. Drikkevannsforskning mot år 2000 ser det som nødvendig å framskaffe et grunnlag for å vurdere helsemessige konsekvenser som kan tilskrives drikkevannets kvalitet. Dette er nødvendig fordi det er nær sammenheng mellom behandlingsteknologi og drikkevannskvalitet. Det er viktig at investeringer i vannbehandlingsanlegg er basert på kunnskap om vannkvalitet slik at premissene for den tekniske forskning er klarlagt og at det ikke bare blir rene tekniske vurderinger som legges til grunn for våre investeringer på vannforsyningsektoren. Prioriterte oppgaver i denne programperioden: Omfang og alvorlighetsgrad av mikroorganismerelaterte helseproblemer ved bruk av drikkevann. Forekomst av kloreringsbiprodukter og andre oksideringsbiprodukter i norsk drikkevann, herunder avhengighet av råvannets karakter og av øvrig vannbehandling, og forekomst av helseskader i den norske befolkning som følge av eksponering for disse produktene. Effekter av virksomheter og tiltak i kilde og nedslagsfelt - 7 - -
Hygieniske barrierer 2. Behandling av drikkevann For å understøtte arbeidet med oppgradering av norske vannverk, er det viktig å prioritere forskningsområder som kan gi grunnlag for optimalt valg av renseprosesser for vannverkene, samt nødvendig ny kompetanse og teknologi for mindre vannverk. Det er viktig å rette forskningen mot typisk norske forhold som bløtt, korrosivt og humusholdig vann, sesongmessige kvalitetsvariasjoner, betydelige interaksjoner mellom vann og rørledningsmaterialer, lavt innhold av miljøgifter og andre uønskede stoffer, hygieniske kvalitetsproblemer og størrelsesfordeling av vannverk kjennetegnet ved en stor andel av små enheter. Prioriterte oppgaver i denne programperioden: Optimalisering av vannbehandling basert på forståelsen av interaksjoner mellomvannkvalitet, vannbehandling og ledningsnett. Ny teknologi/nye løsninger med vekt på systemer som kan benyttes i små vannverk 3. Drift, vedlikehold og økonomi Dette området spenner vidt og berører de øvrige fire og det vil være et særlig stort behov for praktisk forskning og utviklingsoppgaver. Det er åpenbart et stort informasjonsbehov blant brukerne som grunnlag for iverksettelse av korrekte tiltak. Forbedringer og videreutvikling av tiltak og systemer har en sentral plass. Prioriterte oppgaver i denne programperioden: Metoder for risiko- og sårbarhetsanalyser Systemer for overføring av teknologi fra andre sektorer, spesielt offshore-sektoren Systemer for kunnskaps- og erfaringsformidling for å heve kompetansenivået hos brukerne. Utvikling av metoder for forbedring av vannkvalitetsovervåking og prosesstyring 4. Distribusjonssystemer Det er stor interesse for og fokus på problemstillinger knyttet til sammenheng og samvirke mellom vannkvalitet, vannbehandling, behandlingsteknologi, ledningsnett og hvordan dette påvirker drikkevannets kvalitet levert til abonnent, forbruker, konsumet. Prioriterte oppgaver i denne programperioden: Situasjonsbeskrivelse/fenomenidentifikasjon og helsemessig implikasjon av biologisk omsetning i ledningsnettet Metoder for bestemmelse av biostabilitet i ledningsnettet Tiltak for å bedre biostabilitet i ledningsnettet Kunngjøringer Forskningsprogrammet har fulgt Forskningsrådets ordinære kunngjøringer med unntak av første utlysning. For søknadsårene 1995 og 1996 (1. utlysning) registrerte Forskningsrådet 52-8 - -
søknader, av disse ble 16 støttet. For søknadsåret 1997 registrerte vi 25 søknader og 4 av disse ble innvilget. Programmet ble ikke kunngjort for søknadsåret 1998. Midtveisevaluering Forskningsprogrammet ble evaluert sommeren 1997 og utvalget anbefalte å styrke områdene 3 og 4. Programstyret arrangerte en workshop i februar 1998 for å få frem synspunkter på og innspill til programstyrets faglige prioriteringer for 1998 og 1999. Programstyret inviterte FoU-miljøene til spesielt å fremme prosjekter innen 3 definerte områder: Forfall i ledningsnettet Vannbehandling og innvendig korrosjonskontroll Sikkerhet i vannforsyningssystemer Dette resulterte i 3 prosjekter for året 1999 innen ovennevnte områder. Prosjektenes fordeling på forskningsområdene Forskningsprogrammet har støttet 22 prosjekter og gitt støtte til 2 konferanser. Fra Norges forskningsråd er det bevilget i størrelsesorden 14 millioner til prosjekter og konferanser. 23 % 32 % 18 % Vann & helse Behandling FDV Distribusjon 27 % Fig. 1 viser støttede prosjekter fordelt på de 4 forskningsområdene. - 9 - -
Figur 1 viser at prosjektene fordeler seg jevnt over de 4 forskningsområdene. Denne fordelingen reflekterer søknadenes fordeling på de 4 områdene. Programmet er finansiert av SHD og departementet ønsket at helseaspektet ved vannforsyningen skulle vektlegges. 22 % 11 % 42 % Vann & helse Behandling FDV Distribusjon 25 % Fig.2 viser Norges forskningsråds bevilgninger fordelt på forskningsområdene. Norges forskningsråd har bevilgninger til prosjekter fordeler seg med klar tyngde på området Vannkvalitet og helse, forurensningstilførsler og drikkevannskvalitet. Majoriteten av prosjektene under dette området er ressurskrevende og krever innsats av avansert utstyr og kompliserte laboratorieforsøk. De fleste prosjektene under Drift, vedlikehold og økonomi har karakter av forprosjekter og utredninger. Figur 3 på neste side viser prosjektenes totale ramme, inkl. egne midler og annen finansiering, fordeles på de 4 forskningsområdene. Område 1 har igjen en klar dominans. Forskningsinstituttene innen dette området har i stor grad knyttet prosjektene til relaterte tyngre strategiske instituttaktiviteter. - 10 - -
17 % 11 % 51 % Vann & helse Behandling FDV Distribusjon 21 % Fig. 3 Viser prosjektenes totale finansiering fordelt på de 4 forskningsområdene. Samarbeid med andre FoU-program 2 av forprosjektene var teknologi-orientert. Etter at forprosjektene var avsluttet og rapportert, kontaktet vi NORMIL 2000 som er et teknologi rettet FoU-program. NORMIL 2000 overtok prosjektene og førte disse videre. Ett av disse er nå delfinansiert av SND for å kommersialisere teknologien. Videre er det etablert et nært samarbeid med det svenske FoU-programmet VA-forsk. Dette er et FOU-program finansiert av de svenske kommunene og administrert av et programstyre i den svenske Vatten- och avloppsverk föreningen (VAV). I praksis gjøres dette ved at FoUprogrammene har oppnevnt hver sine observatører som deltar i styremøtene. Formålet er å holde hverandre orientert om utviklingen og hvilke prosjekter som er i gang, samt på sikt å legge forholdene til retter for samarbeid om prosjekter. EUs 4. rammeprogram ga små muligheter for støtte til drikkevannsrelaterte aktiviteter. Det er interessant å registrere at noen av prosjektene har klar internasjonal interesse og forankring. Drikkevannsforskningsprogrammet videreføres i 2000 Forskningsprogrammet er kunngjort for 2000 forutsatt at regjeringen bevilger midler. I forslag til statsbudsjett er det bevilget 3 millioner kroner for 2000. Norges forskningsråd har definert 2 hovedområder: 1. Vannkvalitet og helse, forurensningstilførsler og drikkevannskvalitet, herunder blant annet: - 11 - -
Omfang og alvorlighetsgrad av mikroorganisme-relaterte helseproblemer ved bruk av drikkevann Forekomst av kloreringsbiprodukter og andre oksideringsbiprodukter i norsk drikkevann, herunder avhengighet av råvannets karakter og av øvrig vannbehandling, og forekomst av helseskader i den norske befolkning som følge av eksponering for disse produktene Desinfeksjonsresistente mikroorganismer Effekter av virksomheter og tiltak i kilde og nedslagsfelt Hygieniske barrierer 2. Tekniske installasjoner og drikkevannskvalitet, herunder blant annet: Optimalisering av vannbehandling basert på forståelsen av interaksjoner mellom vannkvalitet, vannbehandling og ledningsnett Vannbehandlingsløsninger spesielt egnet for norske forhold med bløtt, humusholdig og korrosivt vann Ny teknologi/nye løsninger med særlig vekt på systemer som kan benyttes i små vannverk Situasjonsbeskrivelse/fenomenidentifikasjon og helsemessig implikasjon av biologisk omsetning i ledningsnett. Metoder for bestemmelse av biostabilitet i ledningsnett og tiltak for å bedre biostabilitet i ledningsnettet Utvikling av metoder for bedre overvåking av vannkvalitet i vannforsyningssystemet Sikkerhet og pålitelighet av vannforsyningssystemer Problemstillinger knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold er integrert i ovenstående. Det er registrert 23 søknader som fordeler seg med 9 søknader på område 1 og 14 på område 2. Det er oppnevnt nytt programstyre. - 12 - -