Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon: Elevene må beskrive metodene sine De må begrunne hvorfor de gir riktig svar De må argumentere for hvorfor metodene sine er gode God didaktikk er basert på elevdeltakelse og læringsfellesskap hvor samtalen er vesentlig.
Hvorfor snakke matematikk? Språket hjelper til med å styre, strukturere og støtte tenkningen i læreprosessen. Språket har en sentral funksjon i elevers utvikling av begreper og forståelse av kunnskap (Vygotsky). Språkets hovedfunksjon er kommunikasjon, og vi sorterer våre tanker når vi kommuniserer.
Samtale om ulike løsningsmetoder
Klasseromskultur Lærer må etablere en klasseromskultur der det kan holdes matematiske diskusjoner Elevene er trygge på å ta ordet i en diskusjon Elevene lytter til hverandre Forslag og tanker behandles med respekt Viktig å starte med dette!
Tradisjonelle samtaleformer Instruksjon og forelesning Læreren er den som har rett til å snakke Elevene får ikke snakke dersom de ikke får ordet av læreren Quizzing (stille spørsmål) Lærer stiller spørsmål som hun vet svaret på og forventer at elevene kan svaret på også Lærer gir ordet til en elev og vurderer om svaret er korrekt eller ei Jamie, hvor mye er 3 ganger åtte? 24? bra. Bordtennis
Volleyball, ikke bordtennis Den matematiske samtalen i klasserommet fungerer best når spørsmål svar interaksjonen skifter fra: frem og tilbake - lærer elev (quizzing) til: fra lærer til elev til elev- til elev osv og så tilbake til lærer
Fem samtaleteknikker 1. Gjentakelse (revoicing) 1. Så du sier at det er et oddetall? 2. Repetering (repeating): elever omarbeider begrunnelsen 1. Kan du gjenta det han sa med dine egne ord? 3. Begrunnelse (reasoning): elever legger til egen begrunnelse 1. Er du enig eller uenig og hvorfor? 4. Legge til/utdype (adding on): 1. Ønsker noen å legge til noe mer til dette? 5. Ventetid (waiting): 1. Ta tida du trenger vi venter (Classroom Discussions: Using Math Talk to Help Students Learn, Grades K-6, Suzanne H. Chapin, Catherine O'Connor, Nancy Canavan Anderson)
1. Gjentakelse Så du mener det er et oddetall? Når elever snakker om matematikk kan det ofte være vanskelig å forstå hva de sier. Selv om begrunnelsen er god/gyldig, kan den framstå som uten hold når de prøver å omsette tankene til ord Gjentakelse hjelper elever i å klargjøre og dele sine tanker
Eksempel gjentakelse Klassen (4. trinn) har fått noen tall, og i plenum diskuteres om de er partall eller oddetall. Klassen har kommet fram til at hvis du kan dele et tall i to like grupper, så er det et partall. Philip går løs på 24. Philip: Vel, hvis vi kan bruke 3, så kunne det gått opp, men 3 er oddetall. Så hvis det da var men 3 er partall. Jeg mener oddetall. Så hvis det er oddetall er det ikke partall. Lærer: Ok, la meg se om jeg forstår. Så du mener at 24 er et oddetall? Philip: Ja. Fordi 3 går opp i det, fordi tjuefire delt på tre er åtte.
Etter å ha hørt Philips første, veldig forvirrende bidrag, oppfatter læreren at Philip kanskje sier at 24 er et oddetall. Hun gjentar utsagnet som et spørsmål for å sjekke med Philip om hun har oppfattet rett. Det viser seg at han mener at 24 er et oddetall og han forklarer også hvorfor. Læreren avdekker en misoppfatning Philip har rundt partall og oddetall.
Gjentakelse er også nyttig når lærere er usikker på om de andre elevene har forstått hva som ble sagt. Gjør en elevs forslag tilgjengelig for andre Gir elevene tid til å høre det igjen Skaffer mer thinking space (tid til å tenke)
2. Repetering Kan du gjenta det han sa med dine egne ord? I tillegg til at lærer gjentar det en elev har sagt, kan hun be en annen elev repetere forrige utsagn for å drive samtalen videre Eksempel repetering Lærer: Miranda: Lærer: Philip: Kan noen gjenta det Philip sa med egne ord? Miranda? Eh, jeg tror jeg kan. Jeg tror han sa at tjuefire er et oddetall fordi det kan deles med tre. Det stemmer. Philip, er det det du sa? Ja.
Klassen får en ny framstilling av første forslag Det gir dem med tid til å behandle Philips utsagn og forstå poenget hans Særdeles viktig for minoritetsspråklige elever. Bekrefter at de andre elevene har hørt hva Philip sa
3. Begrunnelse Er du enig eller uenig og hvorfor? Etter en elev har kommet med et forslag og læreren har forsikret seg om at elevene har hørt hva som har blitt sagt og de har fått tid til å fordøye det, kan lærer prøve å få fram andres meninger rundt dette. Eksempel begrunnelse Lærer: Miranda: Lærer: Miranda: Miranda, er du enig eller uenig med det Philip sa? Vel, jeg liksom er uenig? Kan du fortelle oss hvorfor du er uenig med hva han sa? Hva er din begrunnelse? Fordi jeg trodde at vi i går sa at partall kan deles med to. Og jeg tror 24 kan deles med to. Og det er tolv. Så er ikke det et partall?
Ved å spørre Miranda om hun er enig eller uenig med Philips utsagn og hvorfor retter læreren oppmerksomheten mot Mirandas resonnement. Hjelper elever til å utvikle sin evne begrunnelse noe som støtter den matematiske læringa. Viktig at læreren avstår fra å støtte den ene eller den andre begrunnelsen. På dette tidspunktet ønsker hun å få fram en diskusjon rundt ideer. Senere kan læreren forsikre seg om at elevene har en korrekt forståelse av hva partall er.
4: Legge til/utdype Ønsker noen å legge til noe mer? Lærer stimulerer til mer deltakelse i samtalen ved å spørre om flere kommentarer. Hjelper elevene til å engasjere seg i andres resonnement Det å stimulere til mer deltakelse vil over tid resultere i mer aktive elever som er mer villig til komme med bidrag til det klassen vurderer/diskuterer.
Eksempel: legge til/utdype Lærer: Philip: Lærer: Miranda: Lærer: Vi har nå to ulike forslag til tallet 24. Philip, du mener at 24 er et oddetall fordi du kan dele det på 3? Eh-hem Og Miranda, du sier at det er et partall fordi du kan dele det med to? Stemmer det? Ja. Ok, så hva med dere andre? Hvem ønsker å legge til noe i denne diskusjonen? Er du enig eller uenig med Mirandas eller Philips forslag? Si hva du mener, eller legg til andre forslag.
5: Ventetid Ta tida du trenger Vi venter Mange lærere er kjent med man skal vente noen sekunder etter at et spørsmål er stilt før man ber om svar. Pause er også aktuelt etter at en elev har fått ordet. Etter å ha fått ordet bør eleven fortsatt få noen sekunder til å organisere tankene sine
Eksempel: ventetid/pause Etter at læreren har gjentatt de to motstående forslagene og har bedt om flere bidrag, venter hun og venter og venter. Et par elever rekker opp hånda med en gang, andre ser tankefulle ut, men rekker ikke opp handa. Etter fem sekunder ser elevene at læreren venter på mer respons. Elevene i denne klassen vet at det ikke bestandig er de samme superraske to-tre elevene som få svare. De vet at læreren venter slik at de får tid til å tenke gjennom spørsmålene. Etter femten-tjue sekunder rekkes sakte flere hender opp.
Etter 45 sekunder spør læreren til slutt Eduardo. Han nøler og er faktisk stille etter at han har fått ordet, selv om han hadde rukket opp handa. Igjen venter læreren. Etter 10 sekunder svarer eleven. Eduardo: Ja, jeg er enig med Mirandas forslag, fordi den eneste måten du fortalte oss at vi kan finne ut om et tall er partall, er å dele det på to. Og hvis vi deler 24 på 3, kan vi også dele det på 4. Og vi kan dele det på 6 også. Så jeg mener vi bare skal holde oss til å dele på to.
Begrepstegneserie
Oppgave Sitt i grupper på 5-6 stk En skal være lærer, resten elever Lærer leder klassediskusjon rundt en begrepstegneserie Husk samtaleteknikkene Bytt på å være lærer
7. september 2015