Velferdsteknologi. Gjør det enkelt

Velferdsteknologi Gjør det enkelt

Innhold Bakgrunn... 3 Sammendrag... 3 Bruk av velferdsteknologi i Norge... 4 Fokus på trygghet... 4 Et paradoks... 8 Bruken av trygghetsalarm i Europa... 10 Bruk av velferdsteknologi i Skottland... 11 Eksemplet fra Edinburgh... 12 Nasjonale resultater fra Skottland... 16 Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England... 18 Eksemplet fra Kent... 19 Cornwall... 21 Nasjonale resultater fra England... 22 Veien videre i Norge... 23 Første skritt... 25 Andre skritt... 26 Norske kommuner i årene som kommer... 26 Vedlegg 1 Glasgow... 28 Vedlegg 2 Veiviser for kommunene... 31 Vedlegg 3 Om forfatterne... 33 2

Bakgrunn Tromsø Telemedicine Consult (TTC) har på oppdrag fra Telenor identifisert beste praksis innen bruk av velferdsteknologi. TTC har gjennomført dokumentstudier, intervjuer og studiebesøk hos de miljøene som vi har identifisert som «beste praksis». Miljøene er identifisert ut i fra kriterier som antall brukere, god organisering og god integrasjon mot (helse)tjenestetilbydere. Sammendrag Storskalabruk av velferdsteknologi i Europa er i all hovedsak knyttet til bruk av trygghetsalarmer. Trygghetsalarmen har stor utbredelse i de fleste europeiske land. De fleste norske kommuner har tatt i bruk Trygghetsalarmen. Dette faktum kommuniseres ikke som storskalabruk av velferdsteknologi og henger sammen med at kommunene i Norge identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn Trygghetsalarmen. Skottland har en klar nasjonal politikk på utvikling og implementering av Trygghetsalarmen med utvidet funksjonalitet til helhetlige Trygghetspakker. Planene støttes med statlige økonomiske midler. I løpet av en 5 års periode fra 2006 til 2011 hevder Skottland å ha spart 545.943 liggedøgn på sykehjem fordi systemet rundt Trygghetsalarmen har muliggjort at folk kan bo lengre hjemme. I dag har Skottland størst aktivitet innrettet mot økt trygghet for hjemmeboende eldre. England har på samme måte en klar politikk på utvikling og implementering av trygghetsalarmer. Planene støttes av statlige økonomiske midler. I tillegg er England kommet langt i å tilby kronisk syke trygghetsalarmer utvidet med avanserte sensorer til klinisk monitorering. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert i British Medical Journal i juni 2012 og viser redusert dødelighet og færre sykehusinnleggelser med kortere opphold. For Norge anbefaler vi at utviklingen framover har stort fokus på tjenesteinnovasjon ved at tjenestene rundt Trygghetsalarmen utbygges og videreutvikles, med lokale tilpasninger, etter modell fra Skottland og England. Dette er i tråd med Hagen - utvalgets anbefalinger om at man bygger videre på prinsippene knyttet til Trygghetsalarmen når velferdsteknologi skal innføres i norske kommuner. 3

Morgendagens teknologiske muligheter vil gi tilbud til stadig nye pasientgrupper om tilsyn i egen kommune og i eget hjem. Disse mulighetene kan enklest fases inn i de kommunene som organiserer sitt tjenestetilbud på en god og hensiktsmessig måte. Bruk av velferdsteknologi i Norge Hagen - utvalget definerer velferdsteknologi som 1 : «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Fokus på trygghet Velferdsteknologi kan forstås som en trygghetstjeneste rettet mot personer som ikke har behov for tjenester som direkte involverer sykepleier eller lege. På 1980 tallet ble Kommunehelsetjenesteloven innført og ansvaret for primærhelsetjenesten ble flyttet fra fylkeskommunene til kommunene 2. Noen år senere ble kommunene også pålagt ansvaret for sykehjemmene, og ansvaret for spesialsykehjemmene ble på samme måte overført fra fylkeskommunene til kommunene. HVPU reformen som ble innført i 1991, sørget for tilsvarende omorganisering for psykisk utviklingshemmende. Disse endringene førte til at kommunene begynte å lete etter alternative ordninger for tilsyn til disse nye brukergruppene, basert på to hovedargument: Demografi og eldrebølge var også den gang en del av diskusjonen Hvilke billige og trygge alternativ kunne støtte personer som tidligere hadde hatt tilsyn i institusjonsboliger, men som nå skulle bo i egne hjem Basert på dette, ble løsningen at mange kommuner innførte Trygghetsalarmen. 1 NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, Hagen utvalget 2 NOU2001:22 Fra bruker til borger 4

I dag har vi en tilsvarende situasjon som på tidlig 1990-tallet, ved at Samhandlingsreformen igjen pålegger kommunene nye oppgaver med ansvar for nye pasientgrupper som overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette kommer i tillegg til eldrebølgen. Viktig i denne sammenheng er også at Samhandlingsreformen fastslår at: «IKT er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet for anvendelse av teknologi og samhandlingsløsninger må baseres på hvordan pasientbehandling kan understøttes best mulig gjennom tilgang til informasjon som grunnlag for god diagnostikk, pasientbehandling og omsorg. Det er viktig å understreke i denne sammenheng at innføring av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitets-forbedring.» 3 Nye oppgaver for kommunene i 2012 kan, som i 1990 årene, søkes løst ved å videreutvikle tilsyn- og trygghetsløsninger. Status på bruk av Trygghetsalarmen i Norge KS gjennomførte i 2011 en undersøkelse av bruken av velferdsteknologi i alle landets kommuner 4. Et nettbasert spørreskjema ble besvart av 193 kommuner (45 %). Undersøkelsens mest sentrale funn var at Trygghetsalarmen er den mest utbredte teknologi. Mer informasjon ble sett på som et viktig tiltak for å ta velferdsteknologi i bruk. Manglende kompetanse og støtteordninger er en barriere for å ta velferdsteknologi i bruk. Velferdsteknologi blir sett på som et rekrutteringsfortrinn. Det er sterk tro på at velferdsteknologi er et forebyggende tiltak for eldre. 3 Stortingsmelding nr.47, Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted- til rett tid 4 Velferdsteknologi i kommunene, KS undersøkelse 2011; Hoen et al. 5

Flertallet (55 %) av kommunene som besvarte undersøkelsen oppgir at de tilbyr velferdsteknologi til sine innbyggere. Ja 55% Nei 35% Vet ikke 10% Undersøkelsen viser også at Trygghetsalarmen er den velferdsteknologiske løsningen som er mest utbredt. Falldetektor Bevegelsesdetektor 8% 19% Trygghetsalarm 99% Utvidet trygghetsalarm Smarthusinstallasjon 21% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ved utgangen av 2010 var det registrert i overkant av 73.000 5 trygghetsalarmer, som del av kommunenes omsorgstjenestetilbud. Dette tallet har økt til ca 77.000 i 2012. Rundt 32 % av hjemmeboende tjenestemottakere har trygghetsalarm. Dette tallet har vært stabilt siden 2007. Blant de med «omfattende bistandsbehov» har 24 % Trygghetsalarmen, for de med «middels stort bistandsbehov» har 37 % slik alarm og i gruppen med «noe/avgrenset bistandsbehov» har 33 % Trygghetsalarmen. Bruk av kommunenes trygghetsalarm tilbud, er økende med alder. 5 IPLOS tall pr 31.12.2010 6

Kommunene karakteriserer en overveiende del av aktivitetene som ordinær drift: Ordinær drift Prøvepro sjekt Vet ikke 2% 5% 93% Kommunenes ønske for framtidig bruk av teknologi: Falldetektor Bevegelsesdetektor Utvidet trygghetsalarm (sensorer koblet via denne) Smarthusinstallasjon som f.eks. styrer lys, varme, 13% 16% 15% 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Kommunenes egen vurdering av egen kompetanse: Organisering og bruk/utnyttelse av velferdsteknologi Innkjøp av velferdsteknologi Velferdsteknologiske løsninger 1 - dårlig 2 3 4 5 6 - svært god 7

Et paradoks KS undersøkelse viser at av de kommunene som svarte på undersøkelsen, så har 99 % innført Trygghetsalarmen. Vi tror at sannsynligheten er stor for at dette tallet også kan framskrives til å gjelde for de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen. De samme kommunene beskriver samtidig sin kompetanse på dette området som dårlig. Når de samme kommunene allerede har tatt i bruk Trygghetsalarmen, må resultatene ovenfor sees i lys av at kommunene identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn Trygghetsalarmen. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter. Alarmsentraler er tilknyttet brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt. I tillegg har private aktører en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere Hjelp 24), er den største av disse. Stamina HOT har 108 kommuner med 33.000 brukere som sine kunder. De mottar ca. 500.000 innringninger pr. år. Tjenesten tilbys både til kommunene og til det private markedet. For private brukere rutes alarmene ofte direkte til pårørende. Kommunene vet ikke hvor gode de faktisk er, hvor mye kompetanse de allerede har og at de allerede har innført første generasjon velferdsteknologi. En undersøkelse av alle svenske kommuner viser at resultatene fra Norge samsvarer godt med hva som er status i svenske kommuner 6. Over 90 % av svenske kommuner tilbyr trygghetsteknologiske løsninger overfor eldre, der trygghetsalarm og komfyrvakt er de mest vanlige. Syv av ti kommuner tilbyr løsninger som understøtter pårørendes situasjon. Dette kan være alarmmatter og sensorer som varsler, f.eks. hvis noen går ut av utgangsdøren. 6 Välfärdsteknologi inom äldreomsorgen. En kartläggning av samtliga Sveriges kommuner, Hjälpmedelsinstituttet 2012 8

Den svenske undersøkelsen konkluderer med at det er et stort potensiale for utvikling. Økonomi og mangel på kompetanse er framhevet som de viktigste barrierene for veien videre. 9

Bruken av trygghetsalarm i Europa I internasjonal sammenheng deles velferdsteknologi inn i tre generasjoner basert på funksjonalitet 7 ; Første generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og toveis talefunksjon. Andre generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt, røykvarsler, oversvømmelsessensor mv. Tredje generasjon omfatter mer avanserte sensorer for varsling når noen går ut, ved fall, GPS mv. Norge befinner seg hovedsaklig i første generasjon. Internasjonalt måles dekningsgraden av trygghetsalarmer som andelen av brukere eldre enn 65 år 8. Tabellen under viser at Norge er helt i toppen når det gjelder bruken av trygghetsalarm 9. Land Befolkningstall Befolkningsandel over 65 år Andel som har trygghetsalarm Andel trygghetsalarmbrukere i % Storbritannia 62 600 000 10 016 000 1 502 400 15 % Irland 4 500 000 720 000 108 000 15 % Sverige 9 500 000 1 520 000 121 600 8 % Danmark 5 500 000 880 000 70 400 8 % Norge 4 900 000 784 000 62 720 8 % Tyskland 81 700 000 13 072 000 261 440 2 % Spania 46 200 000 7 392 000 147 840 2 % Frankrike 65 400 000 10 464 000 209 280 2 % Ungarn 10 000 000 1 600 000 32 000 2 % Italia 60 700 000 9 712 000 194 240 2 % Nederland 16 700 000 2 672 000 53 440 2 % Bulgaria 7 500 000 1 200 000 12 000 1 % Slovenia 2 000 000 320 000 3 200 1 % Polen 38 200 000 6 112 000 61 120 1 % 7 EU 2010 8 Kilde; Befolkningstall 2011 fra Wikipedia og http://www.forskningsradet.no/prognettnevronor/nyheter/euutlysning_for_nevrodegenerative_sykdommer/1253966393906 9 Vi har brukt snittprosent av tallene som fremkommer i rapporten Velferdsteknologi, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030; Helsedirektoratet 06/2012 10

I de skandinaviske landene er det primært de offentlige og private helse- og omsorgstjenester som bistår når alarmer utløses, mens i land som Spania, Irland, Italia, Frankrike og Polen er det primært pårørende som responderer. I Tyskland, Slovakia, Nederland og Storbritannia er det etablert ulike kombinasjoner der respondentene både kan være helse- og omsorgstjenestene og pårørende/omsorgspersoner. Bruk av velferdsteknologi i Skottland Det er viktig å være oppmerksom på at i engelsk litteratur omtales velferdsteknologi som Telecare. Telecare: Services that uses a combination of alarms, sensors and other equipment to help people live independently. This is done by monitoring activity changes over time and will raise a call for help in emergency situations, such as fall, fire or a flood 10. Dette skiller seg fra begrepet Telehealth. Telehealth: Services that uses equipment to monitor people s health in their own home (monitoring) vital signs such as blood pressure, blood oxygen levels or weight 11. Telehealth kan forstås som et helsetjenestetilbud med behandling som direkte involverer sykepleiere og leger. Det som er beskrevet fra Skottland går under karakteristikken Telecare. Helsesystemet i Skottland er langt på vei sammenlignbart med det norske helsetjenestesystemet. Skottland har også en nasjonal, meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis tilgjengelig for alle innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via telefonsamtaler med helsearbeidere. Tjenesten i Skottland heter NHS24 12. I Skottland har de foreløpig lite Telehealth, men har utviklet og organisert et alarmtjenestetilbud (Telecare) til den delen av befolkningen som benytter Trygghetsalarmen for tilsyn for å kunne bo trygt i eget hjem. Denne alarmsentralen er organisert som en separat organisasjon og et supplement til NHS24. 10 Department of Health, 2009 11 Department of Health, 2009 12 Summary of Telecare services March 2010 11

Eksemplet fra Edinburgh Som eksempel på hvordan velferdsteknologi er utbygget og organisert i Skottland, presenteres Community Alarm Telecare Service i Edinburgh kommune. De tilbyr tilrettelagte velferdsteknologi - tjenester som gjør brukerne i stand til å forbli i sitt eget hjem så lenge de ønsker. Tjenesten er bygd opp rundt installasjon av basis trygghetsalarmer og er i noen grad videreutviklet til også å motta tilleggsopplysninger fra mer avanserte sensorer. Edinburgh kommune har ca 500.000 innbyggere. Kommunen er på ca 30 km i diameter. Edinburgh er en av 32 kommuner i Skottland, og er den som har kommet lengst i bruken av Telecare. Mål og strategier Community Care modellen ble innført i 1990. Hensikten var å etablere en politikk med en sterk forpliktelse til å støtte folk i egne hjem og i lokalsamfunnet. Etter 1998 har det kommet et betydelig antall politiske dokumenter som knytter bruk av teknologi til redesign og forbedring av helsetjenestene 13. Denne politikken er utviklet for å bedre helsetjenestetilbudet som følge av de demografiske endringene og behovet for å utvikle innovative modeller som oppmuntrer og fremme egenomsorg og mestring. De politiske dokumentene har blitt fulgt opp av handlingsplaner med klare målsetninger: Redusere antall unødvendige innleggelser og reinnleggelser til sykehus Raskere utskrivning fra sykehuset Redusere bruken av omsorgsboliger Forbedre livskvalitet gjennom bruk av velferdsteknologi tjenester Redusere behovet for omsorgspersoner 13 A National Framework for Service Change in the NHS in Scotland (2005); Managing Long-term Conditions (2007); Better Health, Better Care; Action Plan (2007); Seizing the Opportunity: Telecare Strategy 2008-2010 (2008); The NHS ehealth Strategy (2009) 12

Basert på de nasjonale målene, har Community Alarm Telecare Service utviklet følgende mål for sin lokale virksomhet: 24 timers alarmtjeneste for å trygge folk i deres egne hjem Tilpassede tjenester til brukere og pårørende etter behov Trygghet til tjenestebrukere og omsorgspersonell Formidle kontakt til nødetatene som ambulanse, brann eller politi Å redusere antall sykehusinnleggelser, behovet for omsorgsbolig eller sykehjemsplasser Skreddersydde og tilrettelagte tjenester med utgangspunkt i brukerens behov Å redusere tilfeller av forlengede sykehusopphold fordi brukeren ikke er trygg nok i eget hjem De politiske handlingsplaner er fulgt opp med økonomisk støtte i perioden 2006-2011. Telecare i Edinburgh Kommunen har ca 8. 000 trygghetsalarmer i bruk, der de aller fleste brukerne benytter basistjenester. Basert på behovsvurdering er Trygghetsalarmen supplert med sensorer som detekterer fall, bevegelse, røyk, varme, om det er en person i sengen på nattestid, temperaturendringer og om foreskrevne medikamenter tas fra en elektronisk medikamentboks. Alarmsentralen har 44 personer ansatt for å tilby en 24/7/365 tjeneste. Dette er en kommunal tjeneste som tilbyr en total løsning som innebærer vurdering av behov, installasjonstjeneste, alarmsentral, utrykning ved behov. Alle disse fire elementene kan settes ut til eksterne aktører enten enkeltvis, eller i sin helhet. Kommunene i Skottland har selv valgt hva de setter ut og hva de selv håndterer. Utstyret koster mellom kr. 1.200,- og kr. 6.000,- pr bolig, avhengig av hvilke alarmer de har fått installert. Dette er noe Edinburgh har valgt å finansiere istedenfor behovsprøvd betaling, som noen av de andre kommunene i Skottland praktiserer. 13

Effekter fra Telecare i Edinburgh I 2010 utløste brukerne 216. 453 alarmer inn til alarmsentralen. Dette førte videre til 7.610 hjemmebesøk. Tall fra Prevention pyramid 14 viser at av ca 218.000 alarmer, skyldes ca 7.600 behov for øyeblikkelig hjelp. Ca 4.000 var forårsaket av fall og av disse havnet 3 % på sykehus. Tabellene under viser tall for 2011. Eldre mennesker over 75 år er den størst gruppen av brukere. Sum 2011 Antall installasjoner 392 Under 65 141 65-74 41 Over 75 279 Eldre mennesker 237 Mennesker med demens 81 Mennesker med læringsvansker 28 Mennesker Mentale lidelser 7 Mennesker med fysiske handicap 17 Mennesker med somatiske sykdommer 22 De flest utrykninger er knyttet til fallsensorer. Sum 2011 Respons som førte til hjemmebesøk 7610 Fall 3977 Fastlåst i situasjon 772 Plutselig dødsfall 8 Medisinske behov 203 Tekniske behov 877 Falsk alarm 1180 Behov for assistanse 92 Brannalarm, gassalarm etc 426 Omsorgsbehov 75 14 Dette er utarbeidet av Edinburgh kommune og benyttes for å synligjøre at alarmtjenesten reduserer behovet for sykehusinnleggelser. 14

Brukere over 75 år er de som hyppigst utløser fallalarm. Sum 2011 Utrykninger knyttet til fall 3977 Under 65 402 65-74 475 Over 75 2786 Det er flest forekomster av fallalarmer fra soverommet. Lokalisering av Fall Sum 2011 Stue 1419 Soverom 1553 Kjøkken 245 Gang 403 Bad 332 Utendørs 44 Community Alarm Telecare Service har ovenfor sykehuset forpliktet seg til å installere Telecare tjenester innen 4 timer, noe som gjør at pasienter kan skrives tidligere ut. Kommunene har levert kvartalsvise rapporter til de nasjonale myndighetene og resultatene for hele Skottland er presentert i regi av The Telecare Development Programme 15. Brukertilfredshet En brukertilfredshetsundersøkelse gjennomført i 2011 og 2012 viser en meget god brukertilfredshet. Tjenestekvalitet Bistand fra Bruker- Brukertilfredshetsmåling Responstid personalet vennlighet Verdifull Installasjon og Drift 97 % 100 % 99 % Tilsyn 99 % 91 % 98 % 98 % 98 % Respons 80 % 100 % 100 % Generelle erfaringer Myndighetenes tydelige mål og finansieringsstøtte har vært avgjørende for at tjenesten er utbredt i det omfanget de har idag. Det viktige første steget for kommunen var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen. Neste skritt var å organisere tjenesten som en ende- til - 15 The Telecare Development Programme in Scotland 2006-2011, Newhaven research 2011 15

ende tjeneste, som innbefatter både behovskartlegging, installasjoner, alarmmottak og utrykning. Behovskartlegging av brukerbehov gjennomføres på en slik måte at det skreddersyr opplegget til den enkelte bruker. Personalet som gjennomfører behovsvurderingen har gjennomgått grundig opplæring. Alarmsentralen har i tillegg lagt stor vekt på å velge produkter fra sensorleverandører som benytter standarder som gir størst mulig valgfrihet ved framtidig bytte av utstyr. Vedlegg 1 presenterer tilsvarende beskrivelse fra Glasgow. Nasjonale resultater fra Skottland Basert på «The National Telecare Development Programme (2006 2011)» ble Telecare utvidet til å gjelde hele Skottland og er tatt i bruk av nesten 44.000 brukere, herav minst 4.000 med demens. I 2011 har kommunene levert kvartalsvis rapportering på oppnådde effekter innen utvalgte områder. Disse er rapportert inn til det nasjonale programmet og har dannet datagrunnlaget for den nasjonale statusrapporteringen for 2011 16. Rapporten inneholder funn også fra tidligere studier for å vise resultater fra perioden 2006-2011 17. Resultatene er basert på sjølrapportering og må fortolkes med forsiktighet. Tendensen er imidlertid tydelig og gir retning for en videreutvikling av tjenesten. Tabellen under viser resultater for samtlige kommuner i Skottland. Tallene representerer antall pasienter i perioden 2006-2011. 2006-2011 Raskere utskrivning av pasienter 2 479 Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte sykehusinnleggelser 8 740 Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem 3 814 16 The Telecare Development Programme in Scotland 2006-2011, Newhaven Research 2011 17 York Health Economics Consortium; Newhaven Research,2010 16

Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars 2011. Tabellen er tatt med for å vise at bruken har økt. 2010/2011 Raskere utskrivning av pasienter 940 Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte sykehusinnleggelser 2 142 Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem 1 147 Tabellen under viser hvordan enkeltpasienters forbruk av offentlige tjenester er omregnet til liggedøgn. 2006-2011 Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av pasienter 27 292 Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte innleggelser 82 106 Sparte liggedøgn på sykehjem 545 943 Sparte nattvakter i hjemmetjenesten 48 182 Sparte hjemmetjenestebesøk 443 969 Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars 2011 og viser at antall sparte liggedøgn har vært høyest i slutten av perioden. 2010/2011 Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av pasienter 10 928 Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte innleggelser 33 049 Sparte liggedøgn på sykehjem 199 587 Sparte nattvakter i hjemmetjenesten 11 452 Sparte hjemmetjenestebesøk 33 284 Finansiering av Telecare Development Programme I august 2006 ble det bevilget 186 millioner kroner (kurs 9,1) til det skotske Telecare Development Programme (TDP). Av dette beløpet ble 25 millioner kroner brukt til 17

innovasjon og forskning, resterende 161 millioner kroner (86 %) ble brukt til ekspansjon av tjenestetilbudet. For perioden 2010/2011 er utgiftene rapportert til å være 57,6 millioner kroner, hvorav 29,2 millioner kroner kom fra ikke statlige midler. Beregnet verdi av TDP investeringene Tabellen under viser beregnede innsparinger i norske kroner for perioden 2010/2011 og for hele perioden 2006 2011. Det framgår at besparelsene er størst sist i prosjektperioden. 2010/2011 2006-2011 Raskere utskrivning 39 millioner 91 millioner Reduksjon i ikke planlagte 88 millioner 222 millioner innleggelser Redusert sykehjems 135 millioner 346 millioner henvisninger Redusert natt tilsyn 5,6 millioner 25 millioner Reduserte hjemme visitter 3,2 millioner 27 millioner Innkjøps effektivisering 3,2 millioner 6,9 millioner Total besparelse 275,2 millioner 718,8 millioner Tilnærmet halvparten av besparelsene (48 %) kommer fra unngåtte innleggelser i sykehjem. Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England Helsesystemet i England er en offentlig tjeneste betalt via skatten. Systemet gjennomgår for tiden en betydelig endring ved at helsetjenestene i økende grad konkurranseutsettes til eksterne tjenestetilbydere. Disse betales også via offentlige budsjetter. De to siste aktørene på dette markedet, og som ansetter og tilbyr egne leger og sykehustjenester, er et flyselskap (Virgin Health) og et teleselskap (British Telecom Health). England har nasjonalt, en meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis tilgjengelig for landenes innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via telefonsamtaler med helsearbeidere. Tjenesten heter NHSDirect 18. 18 Summary of Telecare services March 2010 18

England har en klar politikk på å tilby Telehealth. I mai 2010 ble Telehealth - løsninger benyttet av rundt 5.000 brukere, der de fleste er knyttet til et nasjonalt demonstrasjonsprogram gjennom etableringen av Whole system Demonstrator Programme. Eksemplet fra Kent Eksemplet fra Kent i England omhandler løsninger som i engelsk litteratur omtales som Telehealth. Det engelske helsedepartementet definerer Telehealth som «utveksling av fysiologiske data mellom pasientens hjem og medisinsk personell». Kent tilbyr tilrettelagte Telehealth - tjenester for pasienter med livsstilssykdommene KOLS, diabetes og hjertekarsykdommer. Hensikten er økt livskvalitet ved at brukerne blir i stand til å få tjenestene i sitt eget hjem. Stikkordet er også her trygghet. Kent er et geografisk område sørvest for London. Området er et grevskap, sammenlignbart med et norsk fylke med 1 422 800 innbyggere. Kent er et av områdene i England, og kanskje i verden, som har kommet lengst i innføringen av Telehealth. Løsningene som er innført her kan også omtales som 3. generasjon trygghetsalarm. Mål og strategier England innførte «The NHS Plan» i år 2000. Planen vektla betydningen av bedre tilbud til pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, hjerte/kar og diabetes. I den oppfølgende planen Secure Our Future Health (2002) ble betydningen av økt bruk av IKT for bedre kvalitet og produktivitet understreket. I 2005 ble Telecare beskrevet i politiske dokument, som en mer eller mindre integrert del av det engelske helsesystemet. I det nasjonale strategidokumentet Our Health Our Care Our Say fra 2006, forpliktet regjeringen seg til å gjennomføre et nasjonalt demonstratorprosjekt Whole System Demonstrator Programme for å bevise fordelene med bruk av Telehealth. Programmet bevilget til sammen 800 millioner kroner til forsøk i hele UK. 19

Kent deltok i dette programmet og myndighetens målsetning for innføring av Telehealth ble blant annet definert som: Unngå unødige sykehusinnleggelser Redusere lengden av sykehusopphold Hjelpe innbyggerne å forbli lengre i egne hjem Telehealth i Kent Kent inngikk et samarbeid med primærleger, sykepleiere og VAPuget Sound Healthcare System fra USA. Sammen satte de opp et Telehealth system for pasienter med KOLS, hjerte/kar sykdommer og diabetes. 20 pasienter inngikk i en forstudie for å teste infrastruktur, sensorer og brukervennlighet. 250 pasienter inngikk i hovedstudiet fra 2005 til 2007. Pasientene ble, avhengig av hvilken sykdom de hadde, utstyrt med sensorer i eget hjem for måling av vekt, blodtrykk, urinveisinfeksjon, puls oksymeter og blodsukker. Utstyret ble integrert med, og målingene sendt via Tunstall Healthcare MyMedic. Målinger ble tatt i hovedsak foretatt 1 gang pr dag for hver pasient. Unntaksvis ble målingene foretatt bare tre ganger pr uke. Helsepersonell hadde muligheten til å kontakte pasientene direkte dersom målingene viste unormale verdier. Mottaker av signalene ble organisert på tre forskjellige måter: Mottak hos allmennpraktiker og/eller sykepleier Mottak hos en kommunal «forstander» med spesialsykepleier bakgrunn Mottak hos en kommunal «forstander» med mer generell bakgrunn Effekten av Telehealth i Kent Resultatene er publisert i Kent Telehealth Evaluative Development Pilot; A study into management of people living with long term conditions 19. Rapporten beskriver som det viktigste funnet er at den generelle og fysiske helsen til deltagerne økte i løpet av forsøksperioden. 19 www.kent.gov.uk/telehealth. 20

I tillegg rapporteres følgende funn: Kent unngikk 88 akuttinnleggelser i forsøksperioden Antall sparte liggedøgn i sykehus var 536 Redusert antall besøk hos allmennlege Redusert antall hjemmebesøk av sykepleier Rapporten påstår at Kent ville hatt en årlig besparing for perioden 2006/2007 på ca 72 millioner kroner, dersom Telehealth overføres på alle pasientene i de tre sykdomsgruppene for hele fylket. Resultatene må fortolkes med forsiktighet. Hovedtendensen er imidlertid samsvarende med hva andre undersøkelser viser. Brukertilfredshet Når det gjelder brukertilfredshet viser undersøkelsen at: 91 % av pasientene mente at Telehealth - tilbudet hadde hjulpet dem i å mestre egen sykdom 98 % av pasientene ville anbefale Telehealth til andre Cornwall Cornwall ligger på sydvest spissen av England og har ca 500.000 innbyggere. Cornwall er kommet langt i sin Telehealth tjeneste til befolkningen og har pr i dag utplassert ca 850 Telehealth - installasjoner på samme måte som i Kent. Planen er å tilby ytterligere ca 1.400 installasjoner de neste 12 mnd. I Cornwall er det først og fremst allmennpraktikerne som henviser pasientene til Telehealth- senteret for tildeling av trygghetsalarm med utvidete medisinske sensorer. Alarmene fra disse monitoreres og følges opp av sykepleiere ved Alarmsentralen. 21

Ifølge Dave Tyas; prosjektleder for Telehealth i Cornwall, er de tre viktigste ting å tenke på for implementering: 1. Ta utgangspunkt i brukerens behov 2. Gjør det enkelt 3. Ikke undervurder tiden det tar Resultatene fra Cornwall inngår i dokumentasjon som fremkommer i de nasjonale resultatene fra England. Nasjonale resultater fra England Fordi antall deltagere i Kent var så få, ble det besluttet å gjennomføre et større forsøk ved at man slo sammen de samme pasientgrupper i Cornwall, Kent og Newham. På denne måten inngikk 3.230 pasienter med KOLS, hjerte/kar sykdom og diabetes i en ny studie i perioden mai 2008 til november 2009. Disse pasientene ble delt i to grupper hvor den ene gruppen ble fulgt opp med Telehealth. Den andre gruppen (kontrollgruppen) ble fulgt opp etter vanlige retningslinjer, dog uten hjelp av Telehealth. Foreløpige resultater fra evalueringen ble annonsert fra Helsedepartementet i London i desember 2011: «The early indications show that if used correctly Telehealth can deliver a 15 % reduction in A&E visits, a 20 % reduction in emergency admissions, a 14 % reduction in elective admissions, a 14 % reduction in bed days and an 8% reduction in tariff costs. More strikingly they also demonstrate a 45 % reduction in mortality rates. 20 Resultatene presentert fra Kent så langt i rapporten, samsvarer godt med det som har vært dokumentert internasjonalt gjennom mange år. Mange har imidlertid vært kritiske til resultatene, dels fordi forsøkene har vært små, dels på grunn av anvendt vitenskapelig metode. I juni 2012 publiserte et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter; British Medical Journal 21, en vitenskapelig artikkel, der resultater fra Kent, Cornwall og Newham ble presentert og drøftet i et vitenskapelig språk og i en etterprøvbar form. 20 Whole System Demonstrator Programme, Headline Finding-December 2011; Department of Health 21 BMJ 2012; 344:e3874 22

Her konkluderes det med: 1. Dødeligheten etter 12 måneder var lavere i den gruppen som mottok Telehealth enn i kontrollgruppen 2. Det var færre innleggelser i sykehus for gruppen som benyttet Telehealth enn i kontrollgruppen 3. Varigheten på sykehusopphold var kortere for de som mottok Telehealth enn for kontrollgruppen 4. Beregnet økonomisk gevinst for kommunene er beskjeden (The estimate scale of hospital cost savings for commissioners of care is modest) Dette viser at tendensen i de tidligere presenterte resultater stemmer overens. DALLAS programmet, med en økonomisk ramme på 230 millioner kroner, er lansert for å styrke spredning av velferdsteknologi i England og i Skottland for perioden 2012-2015. Veien videre i Norge Trygghetsalarmen i Norge er i prinsippet lik den som er beskrevet i eksemplet fra Edinburgh. Det er imidlertid tre vesentlige forskjeller mellom Norge og Skottland: 1. Den skotske tjenesten er utviklet som en del av en overordnet nasjonal politikk 2. De skotske politiske planene er fulgt opp og støttet med statlig finansiering 3. Skottland har langt på vei organisert sine tjenester etter samme modell Ved at Skottland organiserer sin tjenester etter samme modell i alle sine kommuner over hele landet, legges det til rette for gjenbruk av kunnskap, interkommunale samarbeid, erfaringsoverføring og stordriftsfordeler. Dette er ikke til hinder for at deler av tjenesten kjøpes hos eksterne aktører. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter med alarmsentraler knyttet til brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt, som nevnt på side 8. I tillegg har man private aktører, som har en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere Hjelp 24), er den største av disse, med 108 kommuner med 33.000 brukere, som sine kunder. De mottar ca. 500.000 innringninger pr. år. 23

Enkelhet i et komplekst bilde Norske helsemyndigheter argumenterer for at dagens måte å levere helsetjenester må endres for å være bærekraftig i framtiden. Samhandlingsreformen understreker at IKT må benyttes i større grad enn i dag. Samtidig beskriver alle medier de fantastiske mulighetene som ligger i bruk av IKT i helsetjenestene. Det forskes på området og forskerne rapporterer tilbake at det må forskes mer, før IKT innføres. Det er juss som må tilpasses de nye mulighetene, så juristene rapporterer tilbake at lovene må endres før IKT kan innføres. Det er mange grupper og utvalg som drøfter og beskriver mulighetene og felles for alle, er at de er opptatt av hvor komplekst dette er og hvorfor IKT systemer tas så lite i bruk. Helsevesenet ber politikerne om hjelp og beskylder industrien for ikke å lage de riktige produktene. Industriens motsvar er at helsevesenets bestillerkompetanse umuliggjør en markedsutvikling. Kommunepolitikere og administrasjoner forvirres og lurer på hvor og hva de skal anskaffe av IKT - verktøy for å effektivisere og derigjennom forbedre sine tjenester for sine innbyggere. I vårt arbeid med denne rapporten har vi vært på jakt etter «beste praksis», har vi besøkt de miljøene i Europa som vi har identifisert som de beste. Vi har lest oss gjennom store mengder dokumentasjon om løsninger som påstås satt ut i storskala produksjon og hele tiden så har det kommet tilbake til oss en tanke på om vi går over bekken for å finne vann? Norske delegasjoner reiser til Skottland for å studere innføringen av ca 40.000 installasjoner av Trygghetsalarmen og ser ikke at det tilsvarende tallet for Norge er 77.000. Norske kommuner er, uansett hvem de sammenlignes med, allerede helt fremst i verden når det gjelder å innføre velferdsteknologi. Det arbeidet som er gjort av kommunene, har ikke fått velfortjent kreditt, fordi dagsordenen settes av andre miljø. På den måten blir oppmerksomheten hele tiden rettet mot morgendagen, mot det sofistikerte det siste nye som åpner for nye og uprøvde muligheter. Om det legges til grunn at det ikke dreier seg om helsetjenester, men om trygghetstjenester, så ligger alt til rette for at kommunene kan tilby sine innbyggere et utvidet tjenestespekter, uten å komme i konflikt med lovverket. På denne måten kan kommuner tilby tjenester som frigjør etterspurt kompetanse til andre gjøremål. 24

Ved å bygge videre på tjenester knyttet til Trygghetsalarmen er det mulig å tilby stadig nye tjenester slik disse beskrives som trygghetspakker av Hagen-utvalget. Første skritt Gjør som Hagen - utvalget foreslår: En av utvalgets hovedkonklusjoner er å videreutvikle den tradisjonelle Trygghetsalarmen slik at den kan brukes over hele landet og ha følgende minimumsfunksjoner 22 : selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning (GPS). Når trygghetsalarmkonseptet utvides med flere typer varslinger, vil de kommunale helse- og omsorgstjenestene stå overfor nye utfordringer både ved å finne frem til gode løsninger for alarmmottak, men også for hvordan alarmer skal følges opp for å ivareta bistandsbehov i hjemmet. Selv om hovedutfordringene for å komme i gang ikke er knyttet til valg av teknologi, er det viktig å være oppmerksom på at dagens analoge trygghetsalarmer må erstattes av digitale utgaver. Disse er i dag tilgjengelig som hyllevare. Det er to grunner til at dette byttet er viktig: 1. Det analoge nettet erstattes med et digitalt nett 2. For å kunne tilby nye tjenester ved hjelp av digitale sensorer Utfordringene ligger i hvordan kommunene organiserer mottaket av alarmsignaler etter som brukerne blir fler og volumet av signalene øker. Dette kan gjøres ved videreføring av dagens organisering, enten dette skjer via legevakt, direkte til hjemmetjeneste eller til Stamina HOT sin vaktsentral. Alternativt, eller i tillegg, kan kommunene starte en tjenesteinnovasjon hvor man vurderer interkommunalt vaktsamarbeid med felles alarmsentral og rutiner knyttet til disse. Heri ligger også nye muligheter av ulike modeller for samvirke med pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv. Teknologi som implementeres i tillegg til eksisterende tjenester vil ikke føre til kostnads eller effektivitetsgevinster uten at det gjøres endringer i arbeidsrutiner og måten å levere helsetjenester på. Danske erfaringer fra enkeltprosjekter viser at velferdsteknologi ikke 22 NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg; Hagenutvalget 25

automatisk betyr arbeidsbesparelser i kommunene. Resultatene er sterkt avhengig av hvordan man implementerer de nye teknologiene. Store internasjonale studier viser at den største gevinsten ligger i de prosjektene der velferdsteknologi ikke bare er et supplement til eksisterende behandlingsforløp og rutiner, men reelt erstatter dem. Brukerinvolvering og omfattende endringer av arbeidsrutiner gir størst effekt 23. Disse anbefalingene stemmer godt overens med anbefalingene fra Skottland som fremhever at dersom man skal oppnå effektivitets gevinster, så må den nye måten å levere tjenester på erstatte, og ikke komme i tillegg til den gamle måten å utføre arbeidsoppgavene på. Andre skritt Medisinske sensorer for tilsyn av forskjellige sykdomstilstander og pasientgrupper utvikles hele tiden. Sensorene blir mer og mer sofistikerte og åpner for stadig nye muligheter for fjerndiagnostikk og tilsyn på avstand. Den britiske regjeringen lanserte i 2008 «The Whole System Demonstrator Programme» og gjennomførte den største randomiserte studien innen Telehealth i verden. Resultatene er publisert i British Medical Journal og er referert til på side 22. Med utgangspunkt i disse funnene, har den engelske regjeringen lansert satsingen «3million lives», der formålet er å spre bruken av Telecare/Telehealth til tre millioner mennesker med kroniske lidelser og/eller med behov for omsorgstjenester, som kan nyttiggjøre seg av Telehealth og Telecare. Norske kommuner i årene som kommer Det er all grunn til å anta at Norge og norske kommuner, med innføring av neste generasjon alarmsentral med de mulighetene som ligger for bruk av nye medisinske sensorer, kan oppnå samme resultater som nå er dokumentert i Storbritannia enten det fokuseres på kvalitet, tilgjengelighet eller økonomi. Norske kommuner har allerede god kompetanse på bruk av Trygghetsalarmen. Hele verdikjeden er ivaretatt med gode prosedyrer og rutiner. 23 Mandagmorgen Danmark 2010 26

Dersom «Det første skrittet» gjøres riktig, så vil kommunene være utstyrt med moderne teknologi og en tilpasset organisasjon som er klar til å innføre stadig nye tjenester, etter hvert som disse er klar for bruk. 27

Vedlegg 1 Glasgow Glasgow er Skottlands største by med ca 600.000 innbyggere. Ca 1,3 % av befolkningen, hovedsakelig eldre, har den enkle varianten av Trygghetsalarmen. Glasgow kommunes Telecare - tjeneste er organisert med en alarmsentraltjeneste som er operativ 24/7/365. Mål og strategier Glasgow har gitt behovsrettet tilbud om trygghetsalarm til befolkningen siden 1970. På slutten av 1980 tallet, ble det fokusert på smarthusteknologi og det ble bygd egne leiligheter for mennesker som trengte tilsyn ved hjelp av teknologi. Nå er fokuset at man skal trygge personer i sine egne hjem og derfor utstyre privatboliger med teknologi etter behov. Kommunen gjør et tydelig skille mellom Telecare og Telehealth og har sitt Telecaretilbud organisert i en egen divisjon. Det statlige Telecare Development Programme sikret statlig finansiering av Telecare tilbudet i Glasgow. Kommunene framhever det statlige engasjementet som en forutsetning for å kunne utvikle alarmsentraltilbudet. Telecare i Glasgow Glasgow kommune tok utgangspunkt i den tradisjonelle Trygghetsalarmen og bygger nå videre på denne tjenesten ved å erstattet den tradisjonelle Trygghetsalarmen med en mer moderne digital utgave og som tilbys i kombinasjon med flere andre typer sensorer. Eksempler er Røykvarsler, Temperatur, Fallsensor, Dørsensor/bevegelsessensor, vannsensor, sengematte. Alle sensorene leveres av Tunstall som i all hovedsak har proprietære løsninger som vanskeliggjør kobling av andre leverandørers produkter. Til tross for dette er Glasgow godt fornøyde med systemet. Brukerdetaljer Aug 2012 Antall klienter som har tradisjonell trygghetsalarm 10 839 Antall klienter som har utvidet tjeneste som inkluderer også andre typer 1 167 sensorer i tillegg til Trygghetsalarmen Antall klienter som har fastmontert løsning 723 Antall klienter som bor i omsorgsboliger med smarthusteknologi 810 Totalt antall klienter som mottar «Telecare» 13 539 Totalt antall klienter som mottar hjemmetjeneste 4 049 28

Kommunen har installert trygghetsalarmer hos ca 13.000 brukere og alarmsentralen mottar ca 252.000 alarmer pr år. Disse alarmene fører igjen til ca 9.000 utrykninger. Hvem som bestiller trygghetspakke Antall Jan-Aug 2012 Sosialtjenesten 201 Helsetjenesten (sykehus eller primærhelsetjenesten) 71 Fysioterapeuter/ergoterapeuter 194 Klienten selv 355 Vaktselskaper 13 Andre 98 Sum nye klienter i perioden 932 Årsaker knyttet til alarmtelefoner i perioden Jan-Aug 2012 Behov for pleie 157 Fall 1 745 Sykdom 464 Behov for assistanse 1 276 Inaktivitet 18 420 Røykvarsler 2 314 Ingen respons 2 468 Alle andre telefonhenvendelser 86 858 Sum 113 702 Glasgow understreket behovet for opplæring i å vurdere hvilke Telecareløsninger den enkelte klient skal tilbyes. Effekter fra Telecare i Glasgow Glasgow har lite presis dokumentasjon av effekter, men fremhever selv følgende: Rask responstid Pårørendes stress er redusert Trygghetsfølelse og trivsel hos klientene har økt. Kommunen er usikker på kostnadseffektiviteten. Så langt har Glasgow ikke tatt betalt for alarmtjenesten fra sine innbyggere. De ser imidlertid at de blir nødt til å ta betalt for tjenesten, og vil i løpet av 2012 innføre en egenandel. 29

De første stegene i etableringen av tjenesten var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen som allerede var en etablert og kjent tjeneste. Erfaringene er at det er viktig og ikke komme inn for sent, men gi klientene tilbud mens de fortsatt er oppegående og i stand til å mestre teknologien. Ved bestilling av Trygghetsalarmen ble det gjennomført grundig behovskartlegging, det ble opprettet en klientjournal på alarmsentralen og det ble gjennomført installasjoner av sensorer. Behovskartleggingen framheves som særdeles viktig og videre planer er å utvikle tettere samarbeid med helsetjenesten. Brukertilfredshet Kommunen har gjennomført en brukertilfredshetsundersøkelse og fremhever følgende resultater: 83 % av brukerne føler seg tryggere 85 % føler seg mer komfortable med å bo hjemme 46 % mener at det har hatt en positiv påvirkning på egen helse (dette kan være psykologisk) 86 % av pårørende rapporterte at de har fått redusert stress (og bekymring) 30

Vedlegg 2 Veiviser for kommunene Det understrekes at planlegging og oppgaveutføring ved hjelp av velferdsteknologi egner seg utmerket til nytenking hva gjelder organisasjon, fordi det vil være betydelig besparelser i å tenke interkommunalt og/eller regionalt samarbeid. Myndighetene i Wales har laget en detaljert veiledning i utarbeidelse av strategier for innføring av velferdsteknologi. 24 De viktigste punktene fra dette arbeidet gjengis her. Det må foreligge en visjon et ønske om å ta i bruk velferdsteknologi Hva ønsker en kommune å tilby sine innbyggere? Velferdsteknologi kan gi folk som ønsker det uavhengighet som o en grunnleggende rettighet og en del av samfunnet omsorg o måte til å utsette bruk PLO tjenester o Økt trygghet hjemme Velferdsteknologi er nytt. Det krever en endring i måten oppgavene utføres på. Lag en handlingsplan som er virksomhetsforankret Det vil innebære nytt ansvar for de som er involvert i omsorg og støttetjenester. Dette vil medføre endringer i arbeidsrutiner. Kartlegg eksisterende infrastruktur og tjenester Lag et velferdsteknologi team som utarbeider (alene, i samarbeid med andre kommuner eller ved innleid hjelp): 1. Rutiner for behovskartlegging 2. Rutiner for utstyrstildelinger 3. Bestemme utstyrsbehov tilpasset kommunens prioriteringer i. Kun basis utstyr? ii. Utvidet trygghetspakke? 4. Rutiner for installasjon av utstyr 5. Rutiner for alarmmottak 6. Rutiner for utrykning 7. Rutiner for opplæring (helsepersonell, pasienter og pårørende) 24 Summary of Telecare Services in Scotland: Guidelines to assist Local Authorities and Health Boards to develop Local Telecare Strategies (2010) 31

Planlegg utstyrsinnkjøp Strategiske avklaringer og beslutninger (skal man velge et system som er proprietært, men som sikrer en ende til ende løsning eller skal det satses på et system bygd på «åpne standarder», som sikrer at man kan sette sammen pakker bestående av utstyr fra flere produsenter?) Fremskaffe oversikt over tilgjengelige leverandører Fremskaffe oversikt over leverandørenes tilbud med hensyn til: o Leveranse o Opplæring o Forhandle om pris Overordnede beslutninger som må tas Skjematisk kan verdikjeden i en velferdsteknologisk tjeneste deles i 4: 1. vurdering av behov 2. installasjonstjeneste 3. alarmmottak 4. utrykning Det må besluttes om: Kommunen skal tilby alle delene alene Inngå samarbeid med andre kommuner for å tilby tjenesten Sette en eller flere av oppgavene ut til private tilbydere 32

Vedlegg 3 Om forfatterne Steinar Pedersen, Daglig leder i Tromsø Telemedicine Consult as Steinar er lege og spesialist i Øre-Nese Hals. Han etablerte og ledet Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin fra 1993 til 2009. Steinar jobber særlig med strategi og tjeneste-innovasjon. Han fikk i 2012 HIMSS Europe ehealth Leadership Award. Gunn-Hilde Rotvold, Partner og senior rådgiver i Tromsø Telemedicine Consult as. Gunn-Hilde er utdannet bedriftsøkonom og sosiolog. Hun har sin yrkesbakgrunn fra Universitetet i Tromsø og fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Gunn-Hilde jobber med analyser og utvikling av modeller for innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten med særlig fokus på kommunal sektor. Bodil Bach,Senior rådgiver i Tromsø Telemedicine Consult as. Bodil er utdannet barnesykepleier med Master i Helseinformatikk ved Universitetet i Agder. Hun har sin bakgrunn fra Universitetssykehuset i Tromsø og fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Bodil jobber med prosjektledelse og utvikling av modeller for implementering av telemedisinske tjenester og elæring i kommuner og på sykehus. 33