NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 29/2015 12.06.2015 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 15
Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 30/2015 12.06.2015 Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: 2
Arkivsaksnr: 2015/3675 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 31/2015 12.06.2015 Budal landskapsvernområde søknad om oppføring av anneks på hytteeiendom GID 211/5 (Midtre Gauldal) Søker: Olav M. Storli Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Olav M. Storli datert 02.05.2015, mottatt 07.05.2015 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Olav M. Storli søker om å få oppført anneks på hytteeiendommen (GID 211/5) på Bjørkåsslættet like sør-øst for Skarpmoen i Synnerdalen. På hytteeiendommen står det i dag ei hytte på ca. 58 m2, en utedo og ei løe. Tomta er i underkant av 600 m2. Søker ønsker å oppføre anneks på ca. 15 m2 da han trenger mere plass til oppbevaring når de er på hytta. Annekset er tenkt brukt i kombinasjon overnatting og lager. Ved hytta står det ei gammel løe, men her er tømmerstokkene som de var opprinnelig da den ble satt opp for mange år siden. Dvs. at ingen vegger er tett, og egner seg ikke til oppbevaring av utstyr. Det er heller ikke dør på løa, slik at alt som skal dit må tas igjennom åpningen oppå 3
veggen. Løa er gammel og kan ikke brukes til annet en oppbevaring av enkelt ting som tåler dårlig vær. Den er ment som pynt, og for å bevare ett gammelt bygg som har vært i slekten. Utedoen er så liten at der er det ikke plass for lagring. Hytta står på privat tomt. Hytta har nå vært lite brukt noen sesonger, og det ønsker vi å gjøre noe med. Og ett av grepene vi ønsker å gjøre er å frigjøre litt plass, slik at det blir enklere å være der og kanskje ha med seg gjester. I utgangspunktet søkes det om tillatelse til å sette opp ett anneks på 14,9 m2 (15 m2) men hvis nasjonalparkstyret justerer grensen, ønskes ett anneks på 20 m2. Vi merker nå at hytta blir stadig mindre brukt, og det er en trend vi ikke ønsker skal vedvare. Vi har tenkt på hva kan vi gjøre for at det blir mere spennende for alle å være der. Og har da kommet til at hvis vi hadde hatt muligheten til at flere kan være med oss, så hadde bruken blitt en helt annen. Slik det er nå så er det ikke rom for å ha med fler enn det vi er, og da blir vi heller hjemme i stedet for å dra på hytta, og være ute i naturen. Slik det er tenkt så vil annekset bli på knapt 15m2, og stå såpass innpå tomten at det ikke blir til sjenanse for noen. Vi håper på et positivt svar, da vi ønsker å bruke hytta og de flotte fjellene vi har enda mer. Skisser vedlagt søknad: Plassering av anneks i forhold til hytta. Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger. Verneforskriften har ingen tillatelsesbestemmelser som gjelder nye bygninger til fritidsformål. Dette innebærer at søknad om uthus og anneks på fritidseiendom må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. I begrunnelsen for en dispensasjon skal forvaltningsmyndigheten vise hvordan de har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. 4
Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Tema bygninger er gjennomdrøftet i forvaltningsplanen både i forhold til formål med bebyggelsen, størrelse, utforming og plassering. Det vises til forvaltningsplanens kap. 5.3, kap. 6.2.4 og kap. 10.4 (om byggeskikk). Nytt anneks/uthus søkes oppført på eksisterende bebygd hyttetomt. Nasjonalparkforvalter har vært på stedet sammen med saksbehandler i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden, og det er ikke nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere søknaden. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) I forvaltningsplanens kapittel 10 s. 71 er det gitt særskilte retningslinjer for oppføring av uthus. Det tillates ikke oppført nye bygninger for overnattingsformål på fritidseiendommer. På fritidseiendommer gjelder følgende regler: maks 60 m2 boligareal, og maks 20 m2 uthusareal. Med uthus menes da bygning for lager og ved. Ut fra kartverket er hyttetomta målt til ca. 600 m2. Selve hytta ligger på en liten terrasse eller høyde og ligger noe eksponert til i forhold til omgivelsene. Det er relativt trangt om plassen på tomta, da terrenget skråner nedover rett i fremkant av hytta. Ut fra forvaltningsplanens retningslinjer kan det ikke tillates oppført ytterligere bygninger for beboelse. Oppføring av nødvendige nytt uthus for lagring av utstyr, ved og do anses som kurant, der dette ikke finnes fra før. Uthus inntil 20 m2 kan i følge planene vurderes tillatt der det ligger til rette for det på tomta. I dette tilfellet er tomta i utgangspunktet liten, bygging er mulig kun på en begrenset del av tomta (rett nord-vest for hytta), samtidig som tomta ligger eksponert til. 5
Det er ei eldre løe og en utedo på tomta fra før. Løa kan i følge søker i liten grad benyttes til lager. Det er positivt at den gamle løa søkes bevart slik den er. Plassen er begrenset på tomta slik at nytt uthus bør begrenses til 15 m2 BYA og plasseres på «flata» rett nord/vest i forlengelsen av hytta, og i tilknytning til utedo. Uthuset bør ikke plasseres på kanten mot sør-vest der terrenget heller nedover. Bygningen må ha en enkel utforming og bør ikke tillates benyttet til beboelse. Det vises til forvaltningsplanens retningslinjer for bebyggelse. Oppføring av uthus for lager og ved vil gi mulighet for bedre utnytting av eksisterende hytte. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke relevant for saken 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke relevant for saken Søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Uthus/vedskål og do anses som nødvendige bygg på fritidseiendom. Det er ikke andre uthusbygninger på tomta som kan dekke formålet for lagring av ved og utstyr. Slik forvaltningsplanene er utformet i dag gis det ikke rom for oppføring av anneks (ekstra husvære for overnatting på fritidseiendom). Tiltaket vil i dette tilfellet ikke ha betydning for landskapsbildet, så lenge bygget oppføres i tråd med tradisjonell byggeskikk for uthus (farger og materialvalg), og plasseres naturlig i terrenget inne på den flate delen av tomta i tilknytning til eksisterende hytte og do. Tiltakene strider dermed ikke mot vernevedtakets formål og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Olav M. Storli dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Budalen landskapsvernområde for oppføring av uthus på fritidseiendommen GID 211/5: Vilkår: - Nytt uthus kan oppføres på inntil 15 m 2 BYA (utvendige mål) i tråd med retningslinjer i gjeldende forvaltningsplan. Uthuset kan benyttes til ved og lager. - Uthuset skal plasseres skånsomt inne på den flate delen av tomta i nærheten av hytte og do og plasseres slik at det ikke ligger eksponert til for omgivelsene. - Uthuset skal utformes i tråd med tradisjoner for uthusbebyggelse i området med enkel utforming. Det vises til byggeskikkveileder i forvaltningsplan. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at det ikke er eksisterende uthus for ved og lager på tomta fra før, og at forvaltningsplanen åpner for oppføring av uthus, men ikke anneks på fritidseiendommer. Med de vilkår som er gitt i vedtaket vil oppføring av uthus ikke stride mot vernevedtakets formål og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig». 6
Arkivsaksnr: 2015/2432 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 32/2015 12.06.2015 Øyungen landskapsvernområde søknad om tilbygg til hytte ved Stensvollan GID 300/1/4 (Holtålen) Søker: Liv Jorun Østeng Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad oversendt fra Holtålen kommune i brev datert 20.03.2015 Brev av 15.05.2015 fra Ålen fjellstyre til Statskog Brev av 18.05.2015 fra Statskog v/geir Wagnild Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Det søkes om tilbygg til hytte ved Stensvollan i Øyungen landskapsvernområde. Eksisterende hytte er på 43 m2 BRA (bruksareal). Det søkes om å få oppført tilbygg til hytte på 17 m2 BRA. I tillegg er det et mindre uthus på festetomta. Hytta ligger i Hesjedal statsalmenning og innenfor Øyungen landskapsvernområde. I søknaden oppgis det at totalt areal for eksisterende bygninger på tomta er 61 m2 BRA (dvs. uthus på ca. 18 m2 BRA). Med nytt tilbygg på 17 m2 BRA, blir samlet areal for hytta 60 m2 BRA (rundt 67-69 m 2 BYA). t.v.: plassering av hytte i Øyungen LV, t.h.: hytte med uthus 7
Utvidelse av hytta planlegges mot vest (til venstre på planskisse), bilde ovenfor viser hytta med planlagt utvidelse). Påbygg i lengderetning med 3 m (innvendig mål). Behandling av søknad i Ålen fjellstyre Tiltaket ligger innenfor Hesjedal statsalmenning med festenr. 300/1/4. Søknaden er behandlet av Ålen fjellstyre som sak 23/2i møte den 12.15.2015. Ålen fjellstyre anbefaler søknaden innvilget. Statskog SF Omsøkte påbygging ligger godt innenfor rammene gjeldende for fritidsbebyggelse på Statens grunn i Holtålen. Statskog har derfor ingen merknader til søknaden. Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Ifølge verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1, er området vernet mot alle tekniske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, planering og lagring av masse. Forskriftens 5, pkt. 3 åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til tilbygg på eksisterende bygninger på nærmere vilkår. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Tema bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for Øyungen og Ledalen. Det foreligger vegetasjonskart for området. Søknaden gjelder tilbygg til eksisterende hytte på festetomt. Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8) anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det anses ikke nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere søknaden (Nmfl. 9). 8
Samlet belastning 10 Forvaltningsplan (retningslinjer for bebyggelsen) I forvaltningsplanen er det angitt ei øvre grense for boligareal på 80 m 2 på setre med både næringsdrift og fritidsbruk. Omfang av boligareal vil her være knyttet til ei behovsvurdering i forhold til landbruksdrifta (bruken av setra i næringssammenheng). Det er ellers angitt 45 m 2 som maks bruksareal BRA (innvendige mål) for setre til kun fritidsformål. Bakgrunnen for dette har sammenheng med ønske om å ta vare på seterlandskapets særpreg, herunder ta vare på seterbebyggelsens kvaliteter. Hytter er ikke spesifikt nevnt i forvaltningsplanen. Som utgangspunkt må dette kunne tolkes slik at hyttene i prinsippet ikke skal kunne utvides. Dersom det søkes om tilbygg til hytter vil det være naturlig å se disse søknadene i sammenheng med de retningslinjer som gjelder for setrer som er i bruk kun til fritidsformål. I følge forvaltningsplanen er de fleste setrene i Øyungen landskapsvernområde relativt små, og begrensningen på 45 m2 BRA er for å ta vare på seterbebyggelsens særpreg. Hver enkelt bygning kan ha særskilte verdi, være representativ for byggeskikken i områder etc. og større tilbygg vil kunne være med på å forringe seterlandskapets kvaliteter og særpreg. Hyttebebyggelse vil som utgangspunkt ikke ha særskilt verneverdi/egenverdi som bygning i seterlandskapet, men det vil være naturlig at hyttebebyggelsen underordner seg seterbebyggelsen i utforming og størrelse, slik at ikke hyttebebyggelsen får dominere seterlandskapet. Dette vil igjen være avhengig av forholdene på stedet. I forhold til seterbebyggelsen har både fjellstyre og nasjonalparkstyre valgt å holde fast på retningslinjene med 45 m2 BRA som utgangspunkt for vurdering av søknader om tilbygg til seterbuene som kun benyttes til fritidsbruk, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle ut fra den enkelte bygnings verneverdi, størrelse på tilbygg i forhold til eksisterende bygg, forholdene på stedet/tomta og bygningens plassering i seterlandskapet. De retningslinjer som gjelder for setrene bør så langt det er mulig også anvendes for hyttebebyggelsen. Den enkelte søknad/tiltak må vurderes i forhold til konsekvenser for verneverdiene og i forhold til det å skape presedens for andre søknader med en utvikling som innebærer større press på utbygging. Vern er videreføring av lokale tradisjoner kap. 4.2 (utdrag fra forvaltningsplanen): Sett i forhold til bebyggelsen, er formålet med vernet å ikke endre bygningenes eller bygningsmiljøets karakter i vesentlig grad. Sett fra et bygningsvernstandpunkt vil bygningsmassen best kunne tas vare på og videreutvikles gjennom videreføring av gamle byggetradisjoner innen så vel reparasjon og vedlikehold som det å bygge nytt. Med gamle byggetradisjoner menes i denne sammenheng det som var vanlig i den tida området var dominert av seterdrift. Tradisjonelt er seterstuene blitt utvidet ved forlengelse av eksisterende volum i lengderetningen. Synlige tømmervegger står ubehandlet. Utvendige panelte seterbuer er ofte malt. Den vanligste fargesettingen av seterbuer i dag er røde vegger med hvite vinduer, og hvite/røde detaljer (novkasser, vindskier, omramminger). En begrenset utvidelse av seterbuene i lengderetning vil ikke være med på å forringe verneverdiene i området når dette skjer i tråd med tradisjonell byggeskikk og de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen. Ser vi på tidligere søknader det er naturlig å sammenligne med er det gitt tillatelse til å utvide ei seterbu (fritidsbruk) på 3 meter i lengderetning (utvendige mål) i Båttjønndalen inn til total areal 59,4 m2 BYA (tilsvarer ca. 53 m2 BRA). Denne seterbua var i utgangspunktet 40 m2 BRA. Styret begrunnet da vedtaket sitt med følgende: «Tiltaket må vurderes ut fra verneformål og retningslinjer i forvaltningsplanen. Samtidig må hver enkelt byggesak vurderes og behandles særskilt ut fra søkers behov, tiltakets betydning for 9
den enkelte bygning sin verneverdi, bygningen som del av bygningsmiljøet på setra og som del av landskapsbildet. Det er foretatt en konkret vurdering av det aktuelle tiltaket, der en forlengelse av seterbua med 3 m (i tråd med Statskogs tillatelse) i dette tilfellet ikke vil forringe seterbuas karakter eller verneverdi. Tradisjonelt har seterbuene blitt utvidet ved forlengelse av eksisterende volum i lengderetningen. Tiltaket vil ikke virke negativt inn på seterlandskapet og verneverdiene i området når bygging skjer i tråd med tradisjonell byggeskikk og de retningslinjer for utforming som er gitt i forvaltningsplanen. Det stilles klare vilkår i tillatelsen for å ivareta dette. Nasjonalparkstyret velger i tillegg å legge vekt på at søker har behov for ekstra soverom, og at det er viktig å tilrettelegge for bruk av setrene slik at bygningsmiljø og seterhus vedlikeholdes og ivaretas.» I nylig behandlet søknad om tilbygg til seterbu på Stensvollan ble det av flere grunner holdt fast på maks areal 45 m2 BRA (tilsvarer noe mer i bruksareal), både etter tilråing fra fjellstyret og fylkeskommunen. Denne seterbua var vesentlig mindre i utgangspunktet (32,4 m2). Tilbygg ble godkjent med rundt 40 % av eksisterende areal (BRA). I Øyungen landskapsvernområde har Statskog, fjellstyre og Holtålen kommune i noen tilfeller valgt å behandle hytteutvidelser mer romslig enn setrene, og har satt ei øvre grense for utvidelse av hytter opp til 80 m2 på lik linje med spredt fritidsbebyggelse generelt i kommunen, mens setre til fritidsformål strengt er holdt til 45 m2 BYA. Dersom man ser kun på enkeltbygningens historiske verdi (seterbua) kan dette være riktig, men i forhold til helheten i seterlandskapet bør fritidsbebyggelsen ikke blir for stor eller dominerende i forhold til seterbebyggelsen. Etter at fylkesmannen og nasjonalparkstyret overtok forvaltningen av verneområdene er det ikke gitt tillatelser til utvidelse av fritidsbebyggelse over 60 m2 BYA. I mangel av egne retningslinjer for fritidsbebyggelsen innenfor Øyungen landskapsvernområder er det derfor naturlig å se til tilsvarende retningslinjer for de øvrige landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Sammenligner vi tilsvarende retningslinjer for områdene Vangrøftdalen og Kjurrudalen, Endalen, Budalen og Forddalen er det der gitt åpning for å kunne tillate at fritidsbebyggelsen/hytta kan utvide seg inntil totalt areal blir 60 m2 BYA, supplert med uthus inntil henholdsvis 15 m2 BYA og 20 m2 BYA. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Søknad om tilbygg til hytte på vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til beliggenhet/terreng, hyttas utforming og plassering i seterlandskapet, eksisterende hyttes størrelse, samtidig som det må være en øvre grense for hvor store hyttene kan bli sett i forhold til seterbebyggelsen. Hytta ligger ikke i et åpent seterlandskap, slik at et mindre tilbygg til eksisterende hytte ikke vil bli dominerende i landskapet. Tilbygg oppføres i lengderetning på eksisterende hytte, noe som også er i tråd med tradisjonene for seterbebyggelsen i området. Nasjonalparkforvalter mener at det er viktig at hyttebebyggelsen ikke blir dominerende i forhold til seterbebyggelsen. Ut fra hyttas plassering vil man kunne tillate en mindre utvidelse i tråd med de retningslinjer som er gitt i øvrige planer i forhold til hyttebebyggelsen. Nasjonalparkforvalter mener at man i dette tilfellet kan akseptere en utvidelse inntil hyttas totale mål blir på 60 m2 BYA, som er noe mindre enn omsøkt, men likevel betydelig mer enn den generelle retningslinjen for seterbebyggelse til fritidsbruk. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Liv Jorun Østeng dispensasjon fra verneforskriftens 3 punkt 1 for å oppføre tilbygg til hytte på festetomt 300/1/4 til inntil samlet areal utgjør 60 m2 BYA (bebygd areal). 10
Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: - Tilbygg skal oppføres i lengderetning på hytta som skissert i søknad - Retningslinjer for byggeskikk i forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde skal følges. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskrift for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt 3 11
Arkivsaksnr: 2015/640 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 33/2015 12.06.2015 Forollhogna nasjonalpark søknad om motorferdsel til Hiåsjøen (Midtre Gauldal) Søker: Soknedal fjellstyre v/trond Are Berge Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad datert 19.01.2015 fra Soknedal fjellstyre NP-sak 18/2014 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Soknedal fjellstyres hytte Gorsethbua ved Hiåsjøen besøkes av mange turgåere, jegere og fiskere gjennom året. I 2014 ble en del av hytta lagt ut som leieobjekt. I tillegg har fjellstyret en båt som fritt kan benyttes av de som besøker området. Disse tilbudene, samt besøkende gjennom året, krever tilsyn og vedlikehold og oppdatering av ved, propan og utstyr. Det har også ved flere anledninger vært behov for reparasjon av båt og utstyr. t.v.: Gorsethbua merket med rødt på vestsiden av Store- Hiåsjø. T.h.: Plassering av tiltak i Forollhogna nasjonalpark. 12
Fjellstyret ser at det er behov for å kunne drive noe utvidet tilsyn med Gorsethbua, naustet og båten. Båten ligger tilgjengelig for lån av hvem som helst som besøker området. Det medfører en del slitasje og nødvendig vedlikehold og reparasjon. Fjellstyret søker med dette vernemyndigheten om tillatelse til bruk av moped med liten henger for inntil 6 turer hvert år i ti år. Dette for å drive tilsyn, nødvendig reparasjonsarbeid mv. Det er også behov for transport av ved. Det er da behov for bruk av traktor med henger, noe som også tidligere er benyttet. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Motorferdsel Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) gir hjemmel for å kunne gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Bruk av annet type transportmiddel på behandles etter naturmangfoldlovens 48 Saksvurdering Motorferdsel Mest mulig av transportbehovet til setrer, hytter og buer bør utføres med snøscooter vinterstid. Soknedal fjellstyre er gitt flerårig tillatelse i AU- sak 19/2013 til bruk av snøscooter for nødvendig frakt av ved og utstyr inn til fjellstyrets buer vinterstid. Ved særskilte behov søker de om transport sommerstid. Området er i arealbrukskart for villrein i Forollhogna karakterisert som helårsbeite, trekkområde og kalvingsområde. Dette er dermed sentrale områder for villrein i Forollhogna, slik at den totale tranporten bør begrenses. Retningslinjer på s. 22 i forvaltningsplanen: Motorisert ferdsel i nasjonalparken skal holdes på et minimum og begrenses til det aller nødvendigste av nyttekjøring. Mest mulig av transportbehovet til setrer, hytter og buer bør utføres med snøscooter på vinterstid. Tillatelser til bruk av snøscooter etter 15.april kan normalt ikke påregnes gitt. Tillatelser til bruk av traktor for transport av materialer, utstyr m.v. på barmark på traktorvegene/kjøresporene til Dalbusjøen og Hiåsjøen kan påregnes gitt når det er nødvendig og det foreligger et dokumentert transportbehov til buene, setrene og hyttene som ligger i enden av disse trasèene. I SNO sin årsrapport for 2013 (side 6, kap. 2) er det under temaet motorferdsel påpekt at veien fra nasjonalparkgrensa til Store-Hiåsjø på noen strekninger er i svært dårlig forfatning og ikke mulig å kjøre uten utbedringer. På eller i tilknytning til vegen til Hiåsjøen er det ikke registrert negative effekter av motorisert ferdsel, utover erosjonsskadene som vist på bilde i rapporten. I følge grunneier (Statskog) og lokalt fjelloppsyn er det uproblematisk å kjøre langs eksisterende trasè. Begrenset og skånsom trafikk etter dagens trase vil ikke føre til kjøreskader. Det er ca. 6 km fra P-plass ved nasjonalparkgrensa og inn til Gorsethbua. 13
Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9) Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere den enkeltstående søknaden. Det vises til kap. 4.4.3 i forvaltningsplanen, villreinkart og opplysninger fra SNO, lokalt fjelloppsyn mfl. Det anses derfor ikke som nødvendig å innhente ytterligere opplysninger for vurdering av søknaden. I utgangspunktet bør all transport til buene i fjellet skje vinterstid. Det er i forvaltningsplanen åpnet for at nødvendig og dokumentert transport til Hiåsjøen kan skje sommerstid. Med bakgrunn i at SNO i sin rapport viser til at kjøresporet er utsatt for utgraving, bør det ses nærmere på tilstanden til vegen, og det totale omfanget av trafikk etter kjøresporet. Økosystemtilnærming og samlet belastning (naturmangfoldlovens 10) Det er kjørbar veg med traktor inn til Hiåsjøen fra parkering på Haukfjellet. I dette området er det få aktører som har behov for transport, slik at antall søknader om transport sommerstid er begrenset. De tillatelsene som tidligere er gitt er i hovedsak knyttet til dokumenterte behov i forbindelse med næringskjøring eller bygge- og vedlikeholdsarbeid. Mest mulig av transporten bør utføres på vinterstid for å minimalisere faren for uheldig markslitasje. I NP-sak 18/2014 står det følgende: Sommeren 2014 bør det i regi av forvaltningsmyndigheten og i samarbeid med SNO, lokalt oppsyn og fjellstyret gjennomføres en befaring av kjøresporet frem til Hiåsjøen og Gorsetbua for å avdekke situasjon/status for kjøresporet, drøfte fremtidig bruk og eventuelle tiltak for istandsetting. For å unngå konflikter og forstyrrelse av reinsjakt og jegere skal all transport sommers-tid være utført før 20.august det enkelte år. Slik befaring ble ikke gjennomført i 2014, men det tas sikte på å få dette gjennomført i 2015. Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) Transport skal skje etter eksisterende kjørespor inn til Hiåsjøen og Gorsetbua. Det skal tas hensyn til værforhold, og kjøring skal skje på en slik måte at skade på terreng og vegetasjon unngås. Dersom skader oppstår som følge av transporten er tiltakshaver ansvarlig for disse. Samlet vurdering Det må ses nærmere på tilstanden til kjøresporet inn til Hiåsjøen, og dette må vurderes opp mot dagens samlede bruk av trasèen, og de øvrige tillatelser som er gitt til transport i forbindelse med sauesanking mv. Det bør derfor ikke gis flerårig tillatelse til transport før befaring er gjennomført og man har vurdert den samlede transporten og tiltak i området. Vedtransport bør fortrinnsvis skje vinterstid. Bruk av traktor bør kun skje dersom det oppstår uforutsette forhold som gjør denne transporten nødvendig, eller ved planlagte tiltak som krever slik transport sommerstid. Dersom transport med moped og henger kan erstatte transport med traktor vil dette være positivt. Bua ved Hiåsjøen er mye brukt av flere ulike aktører sommerstid, og en ser behov for jevnlig tilsyn med bua. Det legges vekt på at det er et definert kjørespor til bua gjennom forvaltningsplan, at bua står åpen for allmenn bruk og tjener flere ulike interesser (beite, fiske, jakt), og at avstanden er så vidt stor at jevnlig tilsyn er lettere ved bruk av motorisert fremkomstmiddel. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Soknedal fjellstyre v/trond Are Berge dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 og 5.1 for følgende tiltak: 14
a. 1 tur med traktor dersom det oppstår særskilte behov for dette i løpet av sommersesongen 2015, der vintertransport ikke kan erstatte behovet. Hjemmel: verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) b. Inntil 6 turer med moped og liten henger for person med myndighet på vegne av fjellstyret for tilsyn og vedlikehold av fjellstyrebua og tilhørende båt. Tillatelsen gjelder som en prøveordning for 2015. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at transport skjer etter eksisterende kjørespor (definert i forvaltningsplanen), at transport med moped og henger kan redusere behovet for transport med traktor sommerstid. Gorsethbua er mye brukt i sommersesongen og benyttes både av jegere, fiskere, turgåere og landbruksnæring i forbindelse med tilsyn av sau. Behovet for tilsyn med bua er derfor tilstede. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: 1. Tillatelsen til transport gjelder fram til og med 19.august 2014. 2. Soknedal fjellstyre er ansvarlig for at tillatelsen blir brukt på riktig måte. 3. Transporten skal skje langs eksisterende kjøretrasè via Haukfjellet til Gorsetbua 4. Transport skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade på terreng og vegetasjon. Det skal utvises hensyn til villrein. 5. Det skal føres kjørebok for transporten. Kjørebok og kjøretillatelse skal medbringes under transport og fremvises på forlangende fra politi eller oppsyn. 6. Rapport om bruken av tillatelsen skal sendes til nasjonalparkstyret etter endt sesong, som en del av evalueringen av transporten i området. 15