Rappo rt. B ruk a v k u l tur og h u mor i. E n unde rsøkels e a v H ø y la nds modellen i rehabilit e r ing. E llen Saur O ddb jør n J oha ns en

Rappo rt B ruk a v k u l tur og h u mor i rehabili t e r ing s p r o s e ssen E n unde rsøkels e a v H ø y la nds modellen i rehabilit e r ing E llen Saur O ddb jør n J oha ns en H øgs kolen in o r d-t r øndela g Rapport n r 4 0 S t einkjer 2007

1 I nnledning... 1 2 O m Namda l R ehabilit e r ing... 3 3 O ppd r a get og p r o b lemstillinge r... 4 4 M e t ode... 6 4.1 F o rsknings p r o s e ssens ulike elemen t e r... 8 4.1.1 D oku men t a n a l yse... 9 4.1.2 F okusg rupper... 11 5 Å utvikleenmodell for r ehabilit e r ing... 1 3 5.1 R ehabili t e r ing... 1 3 5.2 K u l tur fel t e t... 1 6 5.3 B ruker med v i r kning... 19 6 H v o r d a nfr emstå r modellen sk r ift lig idoku men t e r... 23 6.1 Bakgrunns m a t e r iell for doku men t a n a l ysen... 23 6.2 H ø y l a nds modellen slik den utvikles... 2 4 6. 3 B egr epet rehabilit e r ing... 2 8 6.4 K u l tur... 3 1 6.5 B ruker med v i r kning, selv b e stemmels eog re ssurso r ient e rt r ehabilit e r ing... 37 7 H ø y l a nds modellen slik den f r emstå r for o ss bas e rt... 4 0 p å en gjennomga ng a v sk r ift elig m a t e r i a le... 4 0 8 H v o r d a nfr emstå r modellen for de a n s a tte... 44 8.1 I n t ens joner... 45 8.2 M e t ode... 5 0 8.3 Handling... 5 3 9 H v o r d a nfr emstå r Namda l R ehabilit e r ing for b ruker ne... 59 1 0 O ppsumme r ing... 6 4 1 0.1 R ehabili t e r ing... 67 1 0. 2 B ruker med v i r kning... 72 1 0. 3 H ø y l a nds modellen... 7 4 1 0.4 K onkl usjon... 7 5 11 H v o r d a n vide r e utvikle H ø y l a nds modellen... 7 8 L i tte r a tur... 84

1 I nnledning H ø sten 2003 b le IKS Namda l R ehabili t e r ing 1 - H ø y l a ndet/eiendom og IKS Namda l R ehabilit e r ing-h ø y l a ndet/d r ift e t ablert.14kommu ner i Namda len sa m t en kommu ne f r ano r dla nd stå r som eie r e. B ema nningen ved Namda l R ehabilit e r ing e r tve rrf a glig og s entre t k a n ta imo t oppt il 26 b ruker e. R ehabilit e r ing ssent e r e t a r b eider e tte r en r ehabilit e r ings modell de h a r k a l t H ø y l a nds modellen. Ibe s k r i v els en a v modellen f r emstilles den som e t a l t e r n a t i v t il a ndr e rehabilit e r ings modeller v ed a t den i tilegg til tr ening rela t e rt t il f ysi s ke b ehov, b ruker m y e tid p å men t a l stimu l a n s og personlige omstillings b ehov. D e t legges v ekt p åat a k t i v b ruk a v h u mor og k u l tur ( utvide t k u l turb egr ep) sk a l v æ r e sentra l t i r ehabilit e r ing s p r o s e ssen. Vår en 2006 inngikk Namda l R ehabilit e r ingog H i NT en sa m a r b eids a vta le vedr ø r ende høgs kolens søkna d til N o r ges F o rskningsrå dommidler gjennom p r ogr a mmet S tra t egis ke høgs kolep r o s jekt e r ( SHP) 2006-200 9. Da v a r s økn a dens fok us: T v e rrf a glig kompe t a n s e utvikling medfokus p å p sykis khels eog rehabilit e r ing, h v o r e t a v delpr o s jek t ene "K u l tur, h u mor og lek i rehabilit e r ings a r b eidet, va r t enkt utviklet iet s a m a r b eid med Namda l R ehabilit e r ingssent e r p åhø y l a ndet. H øgs kolen fikk ikke t ildel t midler gjennom forskningsrå det. F o r åav kla r e v ide r e sa m a r b eid s for mer b le det den 22. a u g ust 2006 a v holdt e t møt e mellom leder Å s hild N y mo ved Namda l rehabilit e r ing og E llen Saur og O ddb jør n J oha n s en f r ahi NT. På dette mø t e t infor merte leder Å s hild N y mo om a t Namda l R ehabili t e r ingha ddefå tt 200.000, -kr one r f r ast ø ttefondet for Namda l sykehus, og a t disse midlene ikke sku lle g å til d r ift a v r ehabilit e r ingssentre t, men til vi r k s omhet knytt e t oppmo t forskningogfa g utv ikling. H u n utfor d r e t der for H i NT a v deling Nam s o s, til å l a ge en b e s k r i v els eogfo rsl a g til e t s a m a r b eids p r o s jekt mellom H i NT a v deling hel s efa g Nam s o s og Namda l R ehabilit e r ing. V iha r a r b eidet innenfor en kostn a d sra mme på k r. 200.000,-. I nnenfo r denne ra mmen ta e s det sikt epååbe s k r i v e 1 V i b ruker kon s ekv ent n a v net Namda l R ehabilit e r ing i vå r f r emstilling, s elv om det inoen a v dok u men t ene vi h a r b ruk t b ene v nes s om H ø y l a ndet R ehabilit e r ing 1

H ø y l a nds modellen, spes iel t med ta nke p ååf å vider e utviklet den og sa tt den inn ien stø rre sa mmenheng. V ider e b le det skisse rt e t b ehov for å f å gjennomført en e v a l u e r ing a v b ruker nes t ilf r eds het og n ytte a v oppholdet. H i NT a v deling hels efa g Nam s o s h a r som int ens jon å utvikle e t n æ r mer e sa m a r b eid medpr a k s i s felt e t, dettegjelder ogs å innenfo r F o U omr å det. H i NT a v deling hels efa g b e s l utt e t å st ille k r. 25591, - til dis pos i s jon fo r p r o s jekt e t. E llen Saur og O ddb jør n J oha n s en fikk oppdr a get med å ut a r b eide og gjennomfør epr o s jekt e t. T idsra mmen for fer digstillels e a v p r o s jekt e t e r s a tt til 1. j u ni 2007, og den t o t a le kostn a d sra mmeer p å k r 225 591, -. D e t e r inngå tt en a vta le mellom Namda l R ehabilit e r ing og H i NT a v deling hels efa g Nam s o s 2. M ed utg a ngs p u nkt i b e stillingen f r ana mda l rehabilit e r ingssent e r e r det utfor met t o hov edmå l s e t ninger for p r o s jekt e t : 1. E n b e s k r i v els e a v sæ rtrekk med H ø y l a nds modellen. I denne b e s k r i v els en ta r v i s ikt epååb e s k r i v emodellen slik den f r emstå r ipl a ndoku men t ene og for e t a en k a rtlegging a v h v o r d a nmodellen p å v i r ker den p r a k t i s ke ut før els en a v t jeneste t ilb u det p å insti tus jonen. 2. E v a l u e r ing a v b rukers opplev els e a v h u mor og k u l tur s om vi r kemiddel i r ehabili t e r ing s p r o s e ssen. 2 S e vedlegg1 2

2 O m Namda l R ehabilitering U t g a ngs p u nkt e t for Namda l R ehabili t e r inggå r t ilbake til 1994 / 95 d ahø y l a nde t kommu ne re v ide rte sin n æ r ings pla n. I denne ru ller ingen kom det opp spørsm å lom h v ilke m u lighe t e r det va r for å f å iga ng vi r k s omhet iloka lene p ådr a geid i H ø y l a ndet komm u ne. D e t b le b e s l utte t å neds e tte en a r b eids g ruppe som sk u lle utrede s a ken v ide r e. På m a nge m å t e r f r emstå r den første pl a nleggingen a v rehabilit e r ing ssentre t p å H ø y l a nde t s om pla nlegging a v e t n æ r ingstilt a k. D e tidlige ra pportene p r eges a v h v o r d a nma nka nfå til en vi r k s omhet som k a n væ r eøkonomis k bær bar og h v o r d a n m a nka nfå ta kis a m a r b eid s p a rtner e som k a n væ r emed p åå stø tteen slik e t abler ing. Namda l R ehabilit e r ing e r a ller ede b e s k r e v e t iet doku men t f r a m a i1998. D oku men t e t h a r t i ttelen " R ehabili t e r ingi sm å og mellomsto r ekommu ner igr i s g r endt e strøk. E n modell for int e r komm u n a l t s a m a r b eid." D e tteer en ra pport s k r e v e t a v Å s hild N y mo p å bakgrunn a v e t init i a t i v f r ahø y l a ndet kommu ne. Målet med denne p r o s jektra pporten v a r å for e s l åå utr ede innhold iet int e r kommu n a l t rehabilit e r ingstilb u d,bå de n å r det gja ldt stø rrels eoghv ilken m å lgruppe det sk u lle s a tse s p å. I per ioden f r a 1998 og f r a m t il 2003 a r b eidet m a n så med å e t abler e Namda l R ehabilit e r ing. Ibe s k r i v els en a v rehabilit e r ingssent e r e t, ved e t abler ingstids p u nkt e t i 2003, f r emstilles r ehabili t e r ing ssent e r e t s om e t st ed h v o r m a nøn s ker å sa tsepå en modell h v o r m a ngjør kla r eko b linge r mellom k u l tur/h u mor og hels e : R ehabili t e r ing ssent e r e t s k a l væ r eet hels e- og h u mor h us som gir tilb u d som øke r mestring, gir mot i v a s jon og tru p å egne k r eft e r og re ssurse r ien va n s kelig livsf a s e. T ilb u det b y gger p å: trua p å mennes kets v e r dighet, mennes kev e r det i rela s jon til seg sjøl og sa mfu nnet trua p å k u l tur og h u mor som hels efr emmende f a k t o r trua p å k u l tur og h u mor som mot i v a s jons f a k t o r fokus p å f u nks jon og m u lighet e r T ilb u det sk a l sk r eddersye s t il den enkel t e b ruker!! ( R ehabilit e r ingssent e r e t p åhø y l a ndet. O mfilos ofi, innhold og m å lgruppe r 14.0 5.2003) 3

3 O ppd r a get og p r o b lemstillinger S om b e s k r e v e t iinnledningen, h a r p r o s jekt e t t oho v edpr o b lem stillinger : 1. E n b e s k r i v els e a v s æ rtrekk med H ø y l a nds modellen. I denne b e s k r i v els en ta r v i s ikt epååb e s k r i v emodellen slik den f r emstå r ipl a ndoku men t ene og for e t a en k a rtlegging a v h v o r d a nmodellen p å v i r ker den p r a k t i s ke ut før els en a v t jeneste t ilb u det p å insti tus jonen. 2. E v a l u e r ing a v b rukers opplev els e a v h u mor og k u l tur s om vi r kemidler i r ehabili t e r ing s p r o s e ssen. Vårt fokus idenne e v a l u e r ingen h a r v æ rt p å tjenestens innhold. V iha r se tt p å h v o r d a n Namda l R ehabilit e r ing f r emstå r med sin f a glige pr ofil og tenking. I vå rt a r b eid h a r vi v æ rt oppt a tt a v a t en rehabilit e r ings modell ikke opp stå r iet v a k uum, og a t s a mfu nns messige for hold ogs å spiller inn p å de va lgene m a n ta r, og den p r a k t i s ke utfør els en knytt e t til den konk r e t emodellen. V i se r p å om det e r s a mmenheng mellom det s om e r b litt t enkt og sk r e v e t om det f a glige innholdet i Namda l R ehabilit e r ing, og s lik tjenesten f r emstå r ida g. V i vil ogs å sepå h v o r d a nmodellen komme r til syne ide t p r a k t i s ke a r b eide t s om b lir utført. Vårt fokus iev a l u e r ingen h a r ikke væ rt å seom s a m a r b eidet mellom første og a ndr elinjen h a r b litt b edr e, men de tteer e t omr å de som b lir trukket f r a miint e rvj u ene. V iha r ikke vurdert om Namda l R ehabilit e r ing h a r væ rt en v ell y kke t n æ r ing s e t abler ing. H ø y l a nds modellen e r forsøkt b e s k r e v e t t eor e t i s kog skjema t i s kifler edoku men t e r utv iklet i tiden før s entre t å pnet, og ifo r b indels emed den fø rste tiden sentre t h a r væ rt i d r ift. F o r å sk a ffe e t b ilde a v modellen slik den teor e t i s kfr emstå r, vil det v æ r e nødv endig a t en g å r inn ide ulike doku men t enefo r å k a rtlegge både det som f r emstå r s om solide int ens joner (dvs holder seg gjennom fler edoku ment e r ), og det som f r emstå r som sva ke f a glige f u nder inger for di de oppstå r u nnt a k svi s for s åå forsvinne. V ed å for e t a en doku men t a n a l yse, vil en f å k a rtl a g t det s om f r emstå r s om s olid og bær endeiden teor e t i s ke f r emstillingen a v H ø y l a nds modellen. Når modellen e r teor e t i s kka rtl a g t, v il det væ r enødv endig å g å inn i r ehabili t e r ing ssentre t og k a rtlegge om og e v entuelt h v o r d a nmodellen b rukes iden 4

p r a k t i s ke sa mha ndlingen mellom de a n s a tteog b ruker ne. D e tte v il b li gjort både v ed v ed hjelp a v fokusg ruppeint e rvj u a v a n s a tteog b ruker e. F o r a t H ø y l a nds modellen sk a lfr emstå som e t tro v e r dig og gjennomt enkt f a glig a l t e r n a t i v, m å det væ r e s a m sva r mellom den teor e t i s ke f r emstillingen a v modellen og den p r a k t i s ke utfør els en a v den. G jennom int e rvj u ene med de a n s a tte er m å let å f å en b e s k r i v els e a v h v o r d a nde r e s t enkning st ø tte r opp omen spes iell modell for r ehabili t e r ing. E v a l u e r ing a v b rukers opplev els e a v h u mor og k u l tur s om vi r kemiddel i r ehabili t e r ing s p r o s e ssen e r en vikt ig del a v unde rsøkel s en. I utg a ngs p u nkt e t e v a l u e r e r v iikke b ruker nes rehabili t e r ings p r o s e ss som helhet, menøn s ker å s eihv o r sto r g r a d de ident ifis e r e r H ø y l a nds modellen som en spes iell rehabilit e r ings modell. D e tte innebær e r å f åbruker nes oppfa ttels e a v modellens b e tydning for der e s opphold og r ehabili t e r ing s p r o s e ss. M en iet s likt perspekt i v v il det ogs å væ r e s å nn a t e v entuelt f r a v æ r a v opple v els e a v k u l tur og h u mor ogs å vil væ r e vikt ig å regi str e r e. U t f r a disse a n a l ysene vil vikomme med a n b efa linger p å h v o r d a nmodellen k a n v ider e utvikle s både teor e t i s kogpr a k t i s k. Vårt utg a ngs p u nkt e r a t detteer en insti tus jon som h a r v æ rt d r e v e t i ca 1 å r, og som p r eges a v entrepr enø r å nd, og ikke k a n s ees p å som en f a stl å st modell, men må sees p å som en modell i utvikling. V iøn s ker å s epå for holdet mellom b e s k r e v ne int ens joner og det som oms e tte s og opplev e s i p r a k s i s. 5

4 M e t ode V i vil ide tteka pit let p r e s ent e r ehv ilke met oder v iha r b ruk t for å f å f r em infor m a s jon og d a t a til g runnla gfo r a n a l ysen. D egi ttepr o b lemstillingene inv i t e r e r t il met odeb ruki g r ens ela ndet mellom a k s jon s forskning og e v a l u e r ings forskning. D e tte er to om r å der s om met odis k s e tt v il k u nne ligge v eldig n æ r h v e r a ndr e. D el 1(s om e r doku men t e rt i denne ra pporten) vil ifø rste rekke væ r eet e v a l u e r ings a r b eid, men s del 2 (oppfølging a v e v a l u e r ingen) vil bas e r e seg p åak s jons forskning. V iha r l a g t R eida r A lmå s s in defini s jon a v e v a l u e r ing til g runn for a r b eidet : " M ed e v a l u e r ing vil eg før e b els forst å systema t i s kinns a mling a v d a t a for å skilja og a n a l yse r e ve r kna den a v eit forsøk p åå sk a p a endr ing p å eit gitt omr å de" ( A lmå s 1990 : 1 3 ). S lik en k a nfo rstå denne definis jonen, e r det her sn a kk om forskning p å en elle r fler efo r mer for pla nla g t eendr inger, og e v entuelt re sul t a t e t a v disseendr ingene. Vårt a r b eid ka n b ene v nes s om b ruker o r ient e rt p r o s e sse v a l u e r ing ( A lmå s 1990 ). D e t b ruker o r ient e rteligge r i selv eoppdr a get og a t m å lgruppene her e r b ruker ne og de a n s a tte selv -de som e r dir ekt ein v olv e rt i r ehabili t e r ing s p r o s e ssen. D e t p r o s e ssu elle ligger ide t f a k tum a t re sul t a t m å l v ed p r o s jek t e ts sl utt ikke e r det mest int e r e ssa n t e å e v a l u e r e, men a t viifø rste rekke øns ker å for holde o ss til int ens joner, forvent ninger, e r f a r inger og pla ner. O ppdr a g s giv e r e r int e r e sse rt i rå domhv a som k a n d a nne s og utv ikles p åba kgrunn a v h v a som h a r b litt gjo rt f r em til ida g, gjennom å vider e utv ikle H ø y l a nds modellen. E n slik e v a l u e r ing s om vihe r pla nlegger, e r det v ika nka lle a n v end t forskning. B egr epet a n v endt forskning b lir idenne sa mmenheng å forstå slik: a n v end t e studia r a v pla nla g t eendr ings p r o s e ssa r ( A lmå s 1993 : 1 7 ). D e tte vil ogs å si a t e v a l u e r inga vil væ r e for m a t i v gjennom a t v ifo r holder o ss til re t ningen a v p r o s jekt e t som ta r utg a ngs p u nkt i de for eliggende b e s k r i v els ene a v H ø y l a nds p r o s jek t e t, og gjennom e v a l u e r inga forsøke r v i å p å v i r ke denne r e t ningen p åba kgrunn a v de f u nn s om kommer f r a m. V iha r forsket p åhø y l a nds modellen der fokus h a r væ rt å sepå h v o r d a nku l tur øns kes pla sse rt inn ien rehabilit e r ing s p r o s e ss. V iha r i v å r førstedel a v forsknings p r o s e ssen 6

int e rvene rt det " t e r a peuti s ke miljøet "gjennom å se ttefokus p å dette. I detteka nde t ligge en kime t il wn a k s jons del. Når v ii vå r u ndersøkels eha r s a mha ndlet med infor m a n t ene omk r ing k u l tur og rehabilit e r ing s b egr epet, e r v imed p ååp å v i r ke det d a glige a r b eidet gjennom a t vi se tte r iga ng p r o s e sse r gjennom de tema ene vi fokuse r e r p å. D enne økt e b e v i sst het en eller fokuse r ingen p å infor m a n t enes eget f a glige stå sted knytte t t il b egr epene rehabili t e r ing, k u l tur og b ruker med v i r kning, vil i igjenfø r e til en p r o s e ss der oppme r k s omhet en hos infor m a n t ene p å enkelt eom r å der s kift e r fokus. D e tte er en tils ikt e t p r o s e ss. D e tte b e tyr a t vi b e v i sst h a r øns ket å se ttei g a ng en p r o s e ss hos del t a ker ne ipr o s jekt e t der fokus b lir r e tte t mot r ehabilit e r ingssent e r e ts filos ofi og f a glige pla ttfor m. På denne m å t en vil fo rskningen bær epr eg a v o r g a nis a s jonsutviklings a r b eid, der vå r r olle e r å int e rvener eog dok u men t e r edenne p r o s e ssen med vi t ens k a pligeme t oder. D e tteka n så vider e utvikles t il ytte r liger eme r pla nla g t ein t e rvens joner/a k s joner p åba kgrunn a v de utfor d r ingene s om kommer f r em idenne unde rsøkels en. F o rsknings p r o s e ssen h a r d a en for mde r en øns ker å se tteiga ng en reflek s jon s p r o s e ss s om k a nfå innv i r kning p å h v o r d a ndelt a ker ne se r p å sin egen vi r k s omhet. D e t e r v ikt ig a t dennefo rskningener ini t iert a v del t a ker ne, og a t det e r del t a ker ne som h a r s a tt fokus p å h v ilke omr å der s om sk a l væ r e sentra le. V iha r va lgt a k s jons forskning s om innf a llsvinkel for di den i sin for m b e v i sst h a r som m å l å komb iner e a k t i v i t e t e r s om tr a dis jonelt h a r v æ rt holdt s epa r a t. Målet vå rt e r ikke å forske p å Namda l R ehabili t e r ing, men å forske s a mmen med Namda l R ehabilit e r ing, der m å let e r å utvikle p r a k s i s for p r a k s i s og h v o r p r a k s i s k a ngener e r eny teor i. V iøn s ker som forsker e å se tteiga ng en p r o s e ss der Namda l R ehabilit e r ing b lir mer b e v i sst p å sin egen f a glige rehabilit e r ing s modell, sa m t idig som viøn s ker åbidr a til a t modellen b lir v ide r e utv iklet. D e tte b e tyr a t v å r forskning både vil væ r efo rut, under og iette r k a n t a v den f a glige utv iklings p r o s e ssen Namda l R ehabilit e r ing øns ker iga ngs a tt. Målet med v å r forskning er a t del t a ker ne selv s k a lfå hjelpienpå g å ende p r o s e ss h v o r de sk a llæ r e mer om h v o r d a nde selv s k a lku nne vider e utvikle sine egne p r a k t i s ke teor ier ( E lden og C his holm 199 3 : 1 3 8). I denne sa mmenhengen e r førstedel a v dette a r b eide t ifø rste rekke e t e v a l u e r ings a r b eid som b lir gjort p å ini t i a t i v a v r ehabilit e r ings insti tus jonen. B ruker ne 7

h a r ikke fo r met forsknings des ignet p å noe vi s dir ekt e, men viha r h a tt som utg a ngs p u nkt a t b ruker med v i r kning og b ruker perspekt i v e t s k a lløft e s f r a m. D e t h a r vi gjort gjennom å l abrukerstemmene f u nger e som " s a nnhetsvi t ner ". D e t vil si a t vi ha r s a mmenligne t de d a t a ene vi ha r innhent e t f r a insti tusjonen gjennom doku men t e r og a n s a tte s infor m a s jon opp mot b ruker nes. H e r h a r viøn s ket å f å f r em h v a som e r b ruker nes øns ker, va lg og mot i v a s jon for å velge Namda l R ehabilit e r ing. På bakgrunn a v b ruker nes utsa gn, dis k ute r e r vihv a som vil væ r e vikt ig å ta hensyn til ien v ider e utvikling a v H ø y l a nds modellen. P oenget med H ø y l a nds modellen slik vi se r det, m å væ r e a t den opplev e s s om hens iktsmessig for en st ø rregruppe pot ens ielle b ruker e. I en e v entuell nestefa s e a v en v ider e utvikling a v H ø y l a nds modellen vil det v æ r ena turlig a t b ruker ne a v r ehabilit e r ing ssent e r e t trekkes ytt e r liger emed. Målet vil væ r e a t m a n unng å r e t s p r ik mellom det som e v entuelt e r de a n s a tte s (insti tusjonens )må logde t som e r m å let og b ehov e t t il b ruker ne a v de tjenestene som sk a l yt e s. 4.1 F o rsknings p r o s e ssens u like element e r V iøn s ket å f å til en for m a t i v, dia log bas e rt p r o s e ssa n a l yse de r det legges v ekt p åå s k a pe en kon struk t i v dia log mellom de ulike a k t ø r ene som e r t ilknytte t Namda l R ehabili t e r ing. D e t h a r v igjort gjennom a n v endels e a v int e rvj u ifokusg rupper h v o r for m å let nettopp e r å sk a pe en p r o s e ss igruppa h v o r g ruppa p r oduse r e r infor m a s jon s a mmen, f r emfor a t det b lir en tr a dis jonell int e rvj usi tua s jon h v o r int e rvj u e r i st o r g r a d e r en del a v dia logen. I fokusg ruppe r e r det e t m å l a t det e r del t a ker ne igruppa som i først e rekke sa m t a ler, og h v o r int e rvj u e r (moder a t o r )ha r en mer iga ngs e ttende rolle f r emfor a k t i vt delt a kende. E nme t odis k utfor d r ing, n å r m å l s e ttingen er åbe s k r i v e utvikling o v e r t id, e r h v o r d a n m a n sk a lfå ta kiinfor m a s jon som k a n b e s k r i v eenpr o s e ss som e t opphold p å en r ehabili t e r ing s insti tus jon k a ninne bær e. D e t e r helle r ikke p r o b lemfr i tt å s k u lle b e s k r i v een a r b eid s met ode, der k u l turelle opplev els e r og indiv idu ell b eha ndling og k u l turell opplev els e stå r i sentrum. V iha r va lgt åbruke iho v eds a k tr emå t e r å innhent einfor m a s jon p å 8

1. G jennomg a ng a v det sk r ift elige m a t e r i a let som for eligger rundt e t abler ing og oppsta rt og d r ift a v Namda l rehabili t e r ingssent e r (doku men t a n a l yse). 2. G jennom int e rvj u medde a n s a ttepå rehabilit e r ingssentre t øns ker vi å f å en b r ede r efr emstilling a v p r o s e ssen og en kons entra s jon omkr ing den utviklingen s om finner sted ior g a nis a s jonen, for di infor m a n t ene f å r a nledning til å kons entre r e s eg om felles opplev els e r. V ed a t info r m a n t ene f å r a nledning til å dele sine hi sto r ier med hv e r a ndr e, gis de ogs å m u lighet en til å p r e s i s e r e n y a n s ene ide ulike opplev els ene. V ider e vil viin t e rvj u e b ruker e som h a r væ rt igjennom eller e r ife r dmed åavsl utt eoppholdet for å f å der e s inntrykk a v h v o r d a noppholdet h a r væ rt og h v ilken side r a v r ehabilit e r ings oppholdet s om f r emstå r som n yttig ifo r hold til der e s b ehov (fokusg rupper ). 3. L eder for Namda l rehabilit e r ing, Ås hild N y mo, h a r væ rt infor m a n t og r efer a n s epu nkt gjennom sin rolle s om oppdr a g s giv e r, men og s å gjennom å gi infor m a s jon p å møt e r og telefons a m t a ler. 4.1.1 D oku ment a nalyse V i sta rte t vå r "ja k t "ette r H ø y l a nds modellen ved å g å gjennom de doku ment ene som b le gjort tilgjengeligfo r o ss. D e tte er doku men t e r s om e r s k r e v e t a v u like personer, i u like sa mmenhenger og med fo rskjellige a d r e ssa t e r. F elles for doku men t ene e r a t de inngå r ide t a r b eidet m a nha r gjo rt for å e t abler e vi r k s omhet p åhø y l a ndet, og det som d able Namda l R ehabilit e r ing. D e t e r doku men t e r s k r e v e t a v b y ggekomi t een, e t innleid konsulent fir m a og a v den / de som e tte r h v e rt b le sentra le iet abler ingen a v sent e r e t. D e t e r ifø rste rekke disse doku men t ene, som dir ekt ekn ytte s opp mot Namda l R ehabilit e r ing, vi refer e r e r t il n å r v i sn a kker om doku men t ene som ligger til g runn for a n a l ysen. V iha r ogs å se tt p å o v e r o r dnede offent lige doku men t e r som legger før inger for og som det r efer e r e s t il ideloka le doku men t ene, slik s om sto rtings meldinger og offen t lige utredninger. D e ttefo r å sehv ilken stø rre sa mmenheng de loka le dok u men t ene opptre r i. I n æ r les ningen a v dok u men t ene h v o r vifo rsøker å "finne" H ø y l a nds modellen, h a r v i først lest gjennom for å forsøke å ident ifi s e r ekonkr e t e b e s k r i v els e r a v modellen som s å d a n, men og s å de int ens joner og b egrunnels e r m a nev entuelt m å tteha h a tt for de v a lg m a nha r t a tt. V iha r ogs å lest med det for m å let å ident ifis e r eev entuelle sp r ik i 9

f r emstillings m å t en, for di det gjennom denne typen s p r ikendefr emstilling k a n a v les e s h v o r utfor d r inger e v entuelt m å tte ligge ( Fai r c lou gh 2003). D e t e r e t komplis e rt, komplekst og m a ngs l u ngent felt m a n b e v eger s eg i, og det k a nde r for liggema nge u like a genda e r og perspekt i v idefr emstillingene vi ha r lest. D oku men t a n a l ysen h a r for egå tt s lik: 1) L e st dok u men t ene og b e s k r e v e t H ø y l a nds modellen slik den utvikles s om en k r onologi s kpr o s e ss 2 ) I dent ifis e rt 3 hov edomr å der s om ligge r som bas i s idoku men t ene: r ehabili t e r ing, k u l tur,bruker med v i r kning 3 ) B e s k r e v e t dissefelt ene slik de f r emstå r ioffent lige doku ment e r og p r a k s i s 4) N y gjennomg a ng a v de loka le doku men t ene knytte t t il e t abler ingen a v Namda l R ehabilit e r ing for å ident ifis e r ede utsa gnene som e r knytte t t il konkr e t b e s k r i v els e a v H ø y l a nds modellen, int ens joner og b egrunnels e r, med ut g a ngs p u nkt ide tr e utva lgt e omr å dene r ehabilit e r ing, k u l tur og b ruker medv i r kning. 5) A n a l yse a v disse utsa gnene I en dok u men t a n a l yse er det vikt ig å h a iment e a t tekst s k a pes ide t ø y e b likket den les e s. D e t v il si a t n å r v ile s e r en tekst e r det ikke slik a t v i a lle forstå r og tolker den p å s a mme må t e, og en tekst k a nog s åan v endes p å m a nge ulike m å t e r og b li gjensta nd for m a nip u l a s jon(h odder 2000). O g s å n å r t eksten ligger for a ndeg som e t m a t e r ielt doku men t, k a nden a l tså tolkes og a n v endes p å m a nge ulike m å t e r. D oku men t ene som v iha r se tt p å, k a nog s å forstå s p å ulike m å t e r, vå r m å t eer ikke den eneste. V iha r gjort v a lg som h a r væ rt hens iktsmessige ut f r a vå rt for m å l. O g vå rt for m å lha r væ rt å b e s k r i v e H ø y l a nds modellen slik den f r emstå r idoku men t ene, men implis i tt idenne p r o s e ssen h a r det ogs å ligge t a t v iha r h a tt e t element a v a k s jons forskning som inne bær e r a t denne b e s k r i v els en e r e t ledd ienpr o s e ss for ytt e r liger e utvikling a v modellen. I vå r a n a l yseha r v ide r for ikke bar ele st inn det som e r, men og s å det som k a n b li. D oku men t ene viha r a n a l yse rt h a r b litt sk r e v e t o v e r en per iode f r a 1998 og f r em til i d a g. D e t v il si a t utg a ngs p u nkt e t for doku men t enes t ilb liv els eha r væ rt forskjellig, f r a a t det i sta rten va r e t a r b eid for å e t abler enoe som ikke va r, f r em til a t de si ste dok u men t ene e r e t forsøk p ååbe s k r i v enoe som eks i ste r e r. V iha r der for først b e s k r e v e t doku men t ene k r onologis k, og der e tte r t a tt for o ss de ulike nøkkelo r dene som 1 0

v iha r trukke t ut for n æ r mer e a n a l yse. På denne m å t en f å r v i se tt H ø y l a nds modellen f r a ulike side r, og for h å pent lig v i s reduse rt m u lighet en for a t det v i se r e r t ilfeldige b e tra k t ninger styrt a v vå r efo rutinn t a tteholdninger, men sn a r e r eer b e tra k t ninger s om k a n b egrunne s s olid ide t f a k t i s ke m a t e r i a let. 4.1.2 F okusg rupper Når det gjelder tema som omh a ndler h v o r d a n H ø y l a nds modellen opplev e s å f r emstå i p r a k s i s eller ikonkr e t h a ndling, h a r v i va lgt åbruke fok usg ruppe int e rvj u. D e tteha r to å rsa ker. F o r det først eer ikke H ø y l a nds modellen en modell som e r tydelig b e s k r e v e t i de sk r ift lige doku men t ene, der for b lir den m u n t lige b e s k r i v els en f r a de a n s a tte vikt ig. W i b e c khe v der a t e t s entra l t s pørsm å len b ø r stille seg e r h v o rvidt fok usg ruppeer den b e ste me t oden for å gjennomfør eden tenkt e studien ( 2000: 37) :De t e r e t vikt ig og s entra l t s pørsm å l. V iøn s ker å f å ta kiinfor m a n t enes b e s k r i v els e a v en a r b eids met ode. H v ilke for dele r h a r s å fokusg rupper ide tte a r b eidet? W i b e c k trekker f r a m a t det gjennom e t g ruppeint e rvj u v il komme fr a men b r eder e sk a l aav ideer enn iet indiv idu elt int e rvj u ( W i b e c k 2000: 3 9). G jennom å velge fokusg ruppe vil v ifå en b r eder efr emstilling a v h v o r d a n H ø y l a nds modellen f r emstå r ien tv e rrf a glig kont ekst, for di info r m a n t ene f å r m u lighe t t il å kon s entre r e seg om felle s opple v els e r og b e s k r i v els e r a v s ine a r b eids oppga v e r. D e felles b egr epene en her e r uteette r e r k u l tur og h u mor iet rehabilit e r ings perspekt i v. V ed a t infor m a n t ene f å r a nledning t il å reflekt e r e ru ndt s in egen a r b eidssi tua s jon eller r ehabili t e r ing ssi tua s jon, gis de ogs å m u lighe t en til å p r e s i s e r eny a n s ene ide ulike opplev els ene. D i sse ny a n s ene v il først og f r emst komme fr em for di de d a nner en a l t e r n a t i v histo r ie til en a ller ede forta l t histo r ie. D e tte vil repr e s ent e r een b r edde, men s a m t idig en d y b de ima t e r i a let s om en ikke ut en vider efå r t a ki ved indiv idu elle int e rvj u. E t m å lmed fok usg ruppene e r a t infor m a n t ene a k t i vt sta rte r en p r o s e ss unde r int e rvj u e t der m å let b lir a t de sa mmen utveks ler infor m a s jon. H u mor og k u l tur sk a l utgjø r een tv e rrf a glig bas i s for a r b eidet, d vs a t det sk a l repr e s ent e r ede t felles f a glige i r ehabili t e r ing stilb u det. V i sy nes der for det h a r væ rt e t poeng a t de a n s a tte b le sa tt s a mmen i tv e rrf a glige fokusg rupper. D enne infor m a s jonen d a nner g runnla get for en t olkning om h v o r d a n b ruk a v h u mor og k u l tur i rehabilit e r ings p r o s e ssen 11

( H ø y l a nds modellen) k a nfo rstå s elle r oppfa tte s. D enne tolkning finner sted både hos info r m a n t ene under int e rvj u e t og hos forsker ne. D e t s entra le medet fokusg ruppeint e rvj u e r a t det e r moder a t o r eller forsker en som s e tte r d a g s o r den. S lik se tt k a nenikke sn a kke om en helt å pen g ruppes a m t a le der det ikke b lir gitt noe t ema. D e t e r heller ikke e t g ruppeint e rvj u h v o r forsker en f u nger e r s om int e rvj u e r og h a r en mer eller mindr efa st struk tur p å int e rvj u e t. B egr epet fokusg ruppe komme r nettopp a v dette å se tte fokus. V iha dde l a get en int e rvj u g u ide ut f r a ideen om e t ustru k tur e rt int e rvj u. Målet e r a t moder a t o r sk a l væ r e så lit edelt a kende idi s k usjonen s om m u lig. I s elv e u ndersøkels en e r moder a t o r en fokusg ruppeint e rvj u ene sva keste ledd. H v i s en s om moder a t o r f å r eller t a r en for s entra lpl a ss ifokusg ruppen, vil dis k usjonen g å igjennom moder a t o r og ikke mellom delt a ker ne. M ode r a t o r k a npå denne m å t ekomme til å for me re sul t a t e t ifo r sto r g r a d. D e t e r en va n s kelig bal a n s ega ng å se tte da g s o r den, f å tema ene p åbo r det s a m t idig som en ikke a k t i vt sk a lgå inn å styr e sa m t a len mellom delt a ger ne. Vår e r f a r ingfr a gjennomfø r ingen a v fok usg ruppene va r a t de a n s a tteikke va r v a n s kelige å f å i ta le, og dissefokusg ruppenehold t sa m t a len iga ng i sto r g r a d ut en vå r einns pill. D e t kom utt a lel s e r s om a t de a n s a tteog s å så p å dette som en n yttig a r ena for å f å tid til å sn a kke sa mmen, noe de opplev de som e t sa v nihv e r d a gen. Når det gjelder fokusg ruppein t e rvj u e t med b ruker ne øns ket v i å f å f r em h v a som e r b ruker nes øns ker, v a lg og mot i v a s jon for å velge Namda l R ehabili t e r ing, og der e s opple v els e a v H ø y l a nds modellen. H e r v a r det f æ rreinfor m a n t e r, og vå r rolle som moder a t o r e r b le mer a k t i v. I nfor m a s jonen f r a fokusg ruppene b le noe mer sp a rsom, iden forsta nd a t de i stø rregr a d sva rtepå spørsm å l, enn a t de sa m t a l t emed h v e r a ndr e. S elv om for men b le noe a nner ledes, opplev de vi a t vifikk ta kiden infor m a s jonen viøn s ket. 1 2

5 Å utvikle en modell for rehabilitering E v a l u e r ingen for egå r iet rehabili t e r ings felt som i seg selv k a n sies å væ r eet omr å de h v o r det k a nident ifis e r e s ulike oppfa t ninger og forstå els e r a v h v o r d a n rehabilit e r ing k a nfo rstå s. V i a n s e r det s om vikt ig å forsøke å sepå h v ilke ulike oppfa t ninger som eks i ste r e r ifelt e t. D e t å v i t enoe om h v ilkefo rst å els e r og oppf a t ninger som eks i ste r e r i e t felt som rehabili t e r ing oghv ilke uttrykk de f å r, gjør a t m a nkl a r e r e s e r h v ilket h a ndlingsrom m a nha r ide t d a glige a r b eidet. I vå rt a r b eid med H ø y l a nds modellen h a r v i ta tt ta kinoen a v de b egr epene som g å r igjen ide ulike doku men t ene. S lik vi le s e r doku men t ene, e r det n a turlig å g å vider epå de b egr epene vi a ller ede h a r introduse rt, r ehabilit e r ing, k u l tur og b ruker med v i r kning, for å sehv o r d a nde b lir b eha ndlet i doku men t ene. G runnen til a t viha r va lgt disse b egr epene e r a t de opptre r oft eide u like doku men t ene, og det e r b egr eper s om a ndr e b egr eper b lir se tt ifo r hold til, og der for k a nka lles nøkkelor d. V i vil p r e s ent e r edi sse b egr epene slik de f r emstå r i offent lig doku men t e r og p å denne m å t en l a ge e t t eor e t i s k bak t eppe for g runnla get a v forstå els en a v det fel t e t v ier s a tt t il åbe s k r i v e / e v a l u e r e. R ehabilit e r ing b lir her e t o v e r o r dnet b egr ep som vi se r k u l tur og b ruker med v i r kning ifo r hold til. N oe a v utfor d r ingen ligge r i a t a lle disse b egr epeneogdefelt enede repr e s ent e r e r e r tve tydige og tolkes ulikt innenfor u like omr å der og a v u like a k t ø r e r innefo r de re s pek t i v e fel t ene. D e t e r der for v ikt ig å senæ r mer epå h v ilke ulike oppfa t ninger s om eks i ste r e r, for såå se på h v ilke utfor d r inger som ligger der n å r disseom r å dene sk a lfo r enes ién r ehabilit e r ings modell. 5.1 R ehabili t e r ing R ehabilit e r ing define r e s s om følgende i F o rsk r ift om h abilit e r ing og rehabilit e r ing til L o v om hel s e t jenesten ikomm u nen og L o v om spes i a listhels e t jenesten: " Hab ili t e r ingog rehabilit e r ing e r t ids a v g r ens ede, pla nla g t epr o s e sse r medkl a r emå log v i r kemidle r, h v o r fler e a k t ø r e r s a m a r b eider om å gi nødv endig b i sta nd til b ruker ens egen inns a ts for å oppn åbe st m u lig f u nks jons -ogme strings e v ne, selvstendighet og delt a kels ei sa mfu nnet." F elt e t omk r ing rehabilit e r ing h a r i st o r g r a d væ rt p r eget a v tra dis jonelle perspekt i v e r innen medis in, men og s å innen peda gogikk. U t g a ngs p u nkt e t h a r v æ rt a t denenkel t e s 1 3

dia gno s e b lir s e tt ifo r hold til pot ens i a let for utvikling og l æ r ing. A t det fortsa tt e r e t ste r k t fokus p å en medis ins kfo rstå els e a v f u nks jons hemming, gjens peiler s eg i utk a ste t t il Nas jona lpl a nfo r r ehabilit e r ing. H els e t jenestens rolle i rehabilit e r ingen f r emstå r som det sentra le i utredingen og n å r det redegjør e s for bakgrunnen for å uta r b eide enna s jon a lpl a n, trekkes følgende fr a m : " V ed b eha ndling a v sta tsb u d s jette t for 2005iS o s i a lkomi t een uttrykker e t flerta ll b e stå ende a v A r b eider p a rtiet, F r ems k r i ttsp a rtiet,so s i a listi s k V enstrepa rtiog S ent e r p a rtiet a t det e r v ikt ig å følge opp int ens jonene i S t.meld. 21(1998-99) A n sva r og mei string med p r a k t i s kha ndling. D e t s a mme flert a llet mener a t rehabilit e r ings insti tus jonene m åbrukes a k t i vt i a r b eide t med å n å m å lene om l a v e r e sykef r a v æ r og stø rredelt a kel s efr a fler eia r b eids liv e t "(U t k a st t il Nas jona lpl a nfo r r ehabilit e r ing 2005 : 11). B ruker g rupper og forsking innen s a mfu nnsvi t ens k a pene h a r utfor d r e t den medis ins ke forstå els en og m å let om nor m a lis e r ing som str a t egi. F r aåiho v eds a k v æ r einnr e tte t mot kla r emå lomendr ing ho s indiv ide t, h a r polit ikk og forskning ogs å d r eid seg mot å forstå dettefelt e t ien st ø rre sa mfu nns messig sa mmenheng, h v o r f u nks jons hemming b lir se tt p å som noe rela t i vt og rela s jonelt ( F r oesta dog S olv a ng 2000,Söder 2000). D en b r i t i s ke forsker en M ike O liv e r b e s k r i v e r sa mfu nnets syn på f u nks jons hemming s om en nor m a lis e r ing s ideologi bas e rt p å en medis ins kideologi og som se r p å f u nks jons hemming som en personlig tra gedie ( O liv e r 1990 : 44). D e t medis ins ke hegemoniet innenfor forstå els en a v f u nks jons hemming og rehabilit e r ing synes å h a e t f a st g r ep s om det e r v a n s kelig å endr efo r di det e r så inna r b eidet, ikke bar e som t a nkemønste r, men fo r di dia gnos e r og den medis ins ke forstå els en legger g runnla gfo r t ildeling a v r e ssurse r og hjelpemidler ( S olv a ng 2006 ). B l a n t u nge re ssursst e r ke mennes ker med fu nks jons hemminger, e r det likev el en del s om øns ker å hev de sin re tt t il åbe tra k t efu nks jons hemmingen som en del a v sin iden t i t e t, og der medfa stholde f u nks jon s hemmingen som e t trekk ved der e s personlighet som de ikke øns ker å rela t i v i s e r e b o rt som e t for hold k u n a v hengig a v t ilr e ttelegging ( S olv a ng 2002). E nkelt efu nks jons hemmede øns ker å fortelle fortellingen om f u nks jon s hemmingen ut f r a s in egen indiv idu elle opple v els emed t ekste r som B r ing back impa i r men t ( C r o w 199 6 )og B r ing back the b ody ( P inder 1995). D e t eks i ste r e r a l tså m a ngefo rtellinge r om h v o r d a nfu nks jons hemming k a n forstå s, ogs åbl a n t mennes ker med fu nks jons hemminger. 14

I en d r eining f r a en medis ins kmodell til en so s i a lmodell ligge r ogs å en end r e t forstå els e a v h v ilken rolle b ruker en eller p a s ien t en s k a lha ien r ehabili t e r ing s p r o s e ss. B ruker o r ien t e r ing ha r b litt e t sta digme r s entra l t p r ins ipp innenfor hels eog r ehabili t e r ing(c o tt 2004 : 1411). ICo tts u ndersøkels ekomme r det f r a m a t r ehabili t e r ing s a r b eidi st a dig st ø rregr a dha ndler om noe me r enn indiv idu elle m å l s e ttinger og sa m a r b eid på indiv idu elt pla nmellom b ruker og hjelper. H u n konklu der e r med a t delt a ker ne i unde rsøkels en opple v de a t de va r d å r lig for b e r edt p åå komme tilbake til h v e r d a gen iloka l s a mfu nnet, og d å r lig for b e r edt p å de følels e s messige ut for d r ingene de møttei rehabilit e r ings p r o s e ssen. D e t e r n a turlig å t enke a t noen a v de sa mme utfor d r ingene k a ngjenkjennes i N o r ge h v o r m a nlegger sto r v ekt p åat a lle sk a lku nne b ohjemme så lenge som m u lig, og f å hjelp der de b o r. D e tte st iller k r a v om en rehabilit e r ing som e r t ilpa sse t de k r a v b ruker en møt e r i si tt hjemmemiljø. D e ttegi r utfor d r inger for b ruker en selv, men og s å for de p r ofes jonelle hjelper ne som m å sa m a r b eide p å tve rs a v insti tusjoner, kommu ner og hels efor e t a k. V ika n a l tså si a t det h a r oppstå tt en perspekt i v forsk yvning f r a p r ofes jonell styring til b ruker o r ient e r ing. D enne perspekt i v forsk yvningen k a nmedfø r e usikker het i t ilnæ r ming for di den p r ofe s jonelles r olle b lir endr e t. M en ogs å hos b ruker ne e r det u like oppfa t ninge r a v h v o r d a n b ruker med v i r kning k a n re a lis e r e s ( R ønning og S olheim 1998). R ehabilit e r ing s fel t e t e r i utg a ngs p u nkt e t e t tve rrf a glig felt h v o r ulike p r ofe s joner s k a l s a m a r b eide med mennes ker med sa mmens a tteogla ngv a r ige b ehov. K u l tura r b eider en og f ysiot e r a peuten r ekrutte r e s f r a u like fa gfelt. D e tte gi r utfor d r inger. D e t åar b eide tve rrf a glig e r ikke nød v endig v i s enkel t, og ulike p r ofes jonelle g rupper r epr e s ent e r e r forskjellige dis k urse r. N oen f a ggrupper e r iho v eds a kmedis ins kor ient e rt, men s a ndr e k a nha en mer so s i a log sa mfu nnsvi t ens k a pelig o r ient e r ing. R ehabili t e r ing e r b litt e t n æ r mest hegemonis k b egr ep som a n v endes innenfo r m a nge u like dis k urs e r. D en r å dende medis ins ke forstå els en e r rehabilit e r ing til det nor m a le, t ilbake til slik ma n v a r før s k a de eller sykdom oppsto. O g så velges og a n v endes det u like reds k a per for å n å dettemå let. D e t e t abler e s utd a nningstilb u dinnenfor r ehabilit e r ing og k urs- ogkonfer a n s e r om t ema e t. V ifå r rehabilit e r ingssentra som 15

utvikle r egne modeller bas e rt p å s pes iell filos ofi, og det utfor mes n a s jona le pla ner og doku men t e r h v o r r ehabilit e r ing og m å lfo r r ehabilit e r ing s a r b eidet b e s k r i v e s. D e tte synliggjør e s b l a n t a nnet gjennom den så k a l t e rehabilit e r ings meldinga: A n sva r og meistring. M o t ein heils k a peleg rehabili t e r ing s polit ikk ( S t.melding n r. 21(1998-99)). D e t e r e t ablert e t ege t Nas jona l t k u nns k a p s -og utviklingssent e r for helhet lig r ehabili t e r ing (SKUR). D e t h a r komme t U t k a st til n a s jona lpl a nfo r rehabilit e r ing, med hov edt i ttel: M e str ingogmedv i r kning. Nas jon a l stra t egi for styrking a v hel s e t jenestens r olle iindi v idu elle rehabilit e r ings p r o s e sse r ( 2 8.0 9.2005). H els efo r e t a kene h a r pla ner og h a ndlings p r ogr a mfo r r ehabilit e r ing. H els e M idt - N o r ge h a r si tt Handlings p r ogr a mfo r f ysika l s kmedis in og rehabilit e r ing og h abilit e r ing i H els e M idt - N o r ge (10.12.200 4). H øgs kolen i O s lo e r ife r dmed å iga ngs e tteet stø rrepr o s jekt h v o r de nettopp fokuse r e r p å konflik t e r som k a niden t ifi s e r e s i rehabilit e r ings felt e t. I p r o s jektskissen v i s e r m a n til h v o r d a nde tte er e t felt s om tra dis jonel t h a r h a tt en medis ins kor ient e r ing, men hv o r m a nino rsk hels e- og so s i a lpoli t ikk h a r forsøkt å r edefiner edenne oppfa t ningen med økt v ekt p å sa mfu nns messige perspekt i v ( S olv a ng 2006; S t.meld. n r. 21 (1998-99). I nnefor rehabilit e r ings felt e t h a r v i skisse rt s pes ielt treom r å der som k a npr eges a v u like oppf a t ninger og f r emstillinge r. D e t e r for holdet mellom en medis ins kfo rst å els eogen sa mfu nnsvi t ens k a pelig forst å els e u like oppfa t ninger b l a n t de ulike a k t ø r ene (henger sa mmen med pk t 1) som gjør a t tve rrf a glig sa m a r b eidka nopplev e s som viktig, men va n s kelig perspekt i v endr ing f r a p r ofes jonell m a k t til b rukerstyring 5.2 K u l tur fel t e t K u l turfel t e t e r heller ikkeet entydig fel t. K u l tur e r e t b egr ep som k a ndefiner e s u likt, med ulike for m å l. På den ene siden h a r m a nden k v a lit a t i v eku l tur en ( Baklien og Car l sson 2000 ). D e t vil si et s nev e rt k u l turb egr ep som ifø rste rekke se r p å k v a lit e t i uttry kke t og h v o r k u n sten h a r sin sentra le pla ss, og som tra dis jonelt h a r væ rt 1 6

for b ehold t en so s i a lelit e. Så h a r vi det utvidede k u l turb egr epet som f a v ner vider eog å pne r opp fo r m a nge ulike a k t i v i t e t e r, og som h a r v æ rt e t kjennet egn v ed polit i s ke m å l om å demokr a t i s e r eku l tur en: " a lle fo r mer for k u l tura k t i v i t e t e r og k u l tur opplev els e r m åan s e s s om likev e r dige"(s t.meld. nr.52 1973-7 4). E t a nnet momen t som ogs åble f r emhev e t i S t.meld. n r.52, va r den enkelt e s b ehov for s elvre a lis e r ing. D e t v a r ikke lenge r sta t ens øns ke a t m a n sk u llefr emme enkelt egode egen s k a per, men deenkelt e s k u lle ut f r a sine forskjellige ut g a ngs p u nkt gies m u lighe t for s elvre a lis e r ing gjennom a lls idige tilb u d. D e t b le med a ndr eor dla g t v ekt p å k u l turens egenv e r di ide t enkelt e indiv idets liv, ut f r a de p r efer a n s e r den enkelt emå tte ha. S lik se r v i a t det ogs å innenfor k u l turomr å det skjer en perspekt i v endr ing mot en st ø rre b ruker o r ient e r ing. F o rtsa tt e r det ulike oppfa t ninge r a v h v ilken b egrunnels eku l turen sk a lha. E r k u l tur elle opple v els e r vikt igei seg s elv og e r det b egrunnels egodt nok? P olit i s k se r m a n a t m a nfå r en d r eining ut o v e r 198 0-90 t a llet. P r i v a t i s e r ing b lir e t b egr ep som sta dig hy ppe r efo r ekomme r. I 198 3-84 kom regjer ingen W illoc hmed S t.meld. n r. 27 N y eoppgå v e r iku l turpolit ikken. D enne meldingen e rsta tte t t idliger emeldingers tri vsels b egr ep med b e tydningen a v v e r dier. M en ved siden a v dette b egr epe t e r det e t a nnet trekk s om e r v ikt ig å feste s eg ved, og det e r kob lingen mellom k u l tur og m a r ked. D e t b le f r emhev e t a t k u l tur lønne r s eg. Man a r g u men t e rteog s å vider e ut o v e r 1980-90 t a lle t for a t det lønt e seg å sa tsepå k u l tur, ogs å idi str ikts N o r ge, det sva rte s eg, ikke bar emenne s kelig og so s i a l t, men og s å økonomi s k(v e stheim 1995). H e r k a n m a n skille mellom to stra t egier; k u l tur s om n æ r ing og k u l turens ringv i r kninger. B egge disse moment ene b lir e tte r h v e rt h y ppig b ruk t som a r g u men t for e t abler ing a v k u l tur elle a k t i v i t e t e r. F ler e stiller seg der imo t k r i t i s k t il effek t en a v k u l tur e t abler inge r i s eg selv ( V e stheim 1995,Ar nesta d1995). A ller ede i1992 f r a mholder Mangs e t følgende: " D e vikt igste endr ingene iku l turliv e t s kje r jo u a v hengig a v k u l turpolit ikken i snev e r forsta nd - som følge a v for eks empel n y kommu nik a s jonsteknologi, økt utd a nnings niv å, mer flytting og økt f r i t id. Således b lir n æ r ings polit ikken, kommu n a lpolit ikken, utd a nnings polit ikken og mediepolit ikkenigrunnede vikt igste for mene for "ku l turpolit ikk" ( Mangs e t 1992 ). E n a nnen instrumen t ell b ruk a v k u l tur k a n vi registre r epå sl utten a v 1990 ta llet og uto v e r 2000. O gde t e r kob lingen mellom k u l tur og hels e. K u l tur b lir e t r eds k a pfo r å 1 7

f r emme god hels e. I 1996 inv i t e rte K u l turrå det l a ndets kommu ner om å delt a i s a tsningen K u l tur gir hel s e ( Baklien og Car l sson 2000: 14). D enne sa tsningen b egrunne s iden så k a l t e"1 0-90 " regelen som kob les til P e t e r F. H jort, og innebær e r a t hels e t jenesten bar e b e stemmer 1 0 % a v folks hel s e, men s re sten b e stemmes utenfor hels e v e s enet, slik s om lev ekå r, livsstil og sa mfu nns for hold ( Baklien og Car l sson 2000). " D e t n y eik u l tur gir hels e - sa tsningen l å i a t k u l tur b le ta tt i b ruk som v i r kemiddel for åbedr eli vsk v a lit e t en for b e stemt epa s ien t/klien t g ruppe r ( SHD ), og for p å mer gener elt g runnla g å " styrke loka l s a mfu nnets og kommu nenes inns a ts ide t hels efr emmende og for e b y ggende a r b eidet med bas i s iloka l t k u l turliv "(N o rsk k u l turrå d r efe r e rt i Baklienog Car l sson 2000 : 14). N o r d-t r øndela gfy lkes kommu ne h a r s in egen sa tsning p å k u l tur og hel s egjennom FOLK 2. "H o v edfo r m å let med FOLK 2 e r åbidr a til å utvikle en helhet lig og f r emt idsre tte t k u l tur-oghels epolit ikk gjennom vider e utvikling og sp r edning a v k u l turog hels e a r b eidet. K u l turens egenv e r di sk a l styr kes og fle r e sk a lfå ta del iku l tur elle opplev els e r og utvikleegne sk a pendeev ner "(P r o s jekt pla ninns a tsomr å de forskning og forsknings for midling 2005-2007). I den delen som b e s k r i v e r m å lene e r det b e s k r e v e t 4 hov edmå lhv o r det førsteer " A ) N y k u nns k a pom s a mmenhenger mellom k u l tur og hels e", og h v o r de re ste r ende omh a ndler h v o r d a nde tteka n se tte s ut ili v egjennom iga ngs e tting/ init ier ing a v forsknings p r o s jekt e r, opp r e ttholdel s eog vider e utvikling a v nettv e r k, for midling a v forskningsre sul t a t. K u l turens egenv e r di synes åbli nedt onet i m å l s e t ningene til for del fo r å se på k a usa le sa mmenhenger mellom k u l tur og hels eog en instrumen t ell b ruk a v k u l tur. Manka ngener elt s efo r s eg en konflik t linjeik u l turfelt e t mellom en instrumen t ell b ruk a v k u l tur, h v o r k u l tur a n v endes for å oppn å noe a nne t,bo s e tting, hels eelle r syss els e tting, og h v o r m a ngjør stra t egis ke va lg som b lir b e stemt a v a ndr eenn de som forvent e s å væ r edelt a ker ne iku l tura k t i v i t e t ene, imo tse tting til det b ruker o r ien t e rteog opplev els e s o r ient e rte ma n sa m t idig øns ker å h a. I nnenfor k u l turfelt e t h a r v i skisse rt følgende omr å der som e r p r ege t a v konflik t eller s p r ik: mellom det k v a lit a t i v eku l tur b egr epet og det utv idedeku l tur b egr epe t 18

for holdet mellom å f r emholde k u l turens egenv e r di og den instrumen t elle k u l turpolit ikken h v o r k u l tur b lir e t r eds k a pfo r å oppnå noe p åandr eom r å der enn ku l tur fel t e t for holdet mellom k u l tur som egenv e r di og k u l tur for å oppnå en hels egev inst 5.3 B ruker med v i r kning D efleste mennes ker s om utse tte s for en ul y kke eller sykdom som endr e r liv e t, øns ker åbli rehabilit e rt tilbake til si tua s jonen slik den va r før dette skjedde. D e r for e r det n a turlig å h a fokus p å medis ins k rehabili t e r ing som oft e vil innebær emy efysika l s k b eha ndling. ICo tts u ndersøkels eer b ruker ne opp t a tt a v a t de ikke m åbli f r a t a tt v i s jonene om å k u nne me stre tidliger efe r dighet e r. H u nfr emholder a t b ruker ne se r p å det s om vikt ig åbli a k t i vt inv olv e rt i å definer eegne b ehov, v ikt ige m å l s e ttinger og å s e tte pr ior i t e r inge r i sa m a r b eid med hel s epersonell. B ruker ne ra pporte rte a t b ruker o r ien t e r ing b le godt motta tt så lenge b ruker nes m å l s e ttinger p a sse t inn ide t p r ogr a mme t s om b le p r e s ent e rt a v persona let. D e t b le der imo t opplev d s om va n s kelig å komme idi a log dersom m a nha dde øn s ker s om ikke m a t c het persona lets p å for h å nd b e s k r e v ne p r ogr a mme r : " T oo m a n y survi v o rs h a v e b een told, 'Y o u can 't do this, yo u can 't do th a t. Y o u can only p ut s q u a r epegs in s q u a r eholes a nd y o u can 't c lim b to the top of the mou n t a in.' W ell yo u r e a lly can. S omu c hof rehabili t a t ion is missing f r om wh a t, i t's not wh a t the c lient w a n t todo a t a ll." ( C o tt 2004 : 1415). D e t e r a l tså sto r e utfor d r inge r knytt e t til s a m a r b eidet mellom b ruker eoghjelper e. I C o tts u nde rsøkel s ekommer det ogs å f r a m a t jo stø rre ku nns k a p b ruker en h a r om sin egen f u nks jons hemming og om rehabilit e r ing gener elt, dess stø rremu lighet e r det for a t h a neller h u nopplev e r å k u nne taav gjør els e r knytte t t il egen r ehabili t e r ing. D e t e r a l tså ikke noe entydig sv a r p å h v o r d a nde tte sa m a r b eidet sk a l væ r e. N oen b ruker eha r b eho v for å slippe å ta m a nge a v gjø r els e r i sta rten a v en p r o s e ss, men s a ndr e v il styrei m y e st ø rregr a d. D e t som synes å væ r efelles nev ner en, e r møt e t mellom b ruker og hjelper, og hjelpers e v ne til fleks i b ilit e t. B ruker med v i r kning e r e t b egr ep som g å r igjen ideflesteny e r edoku men t e r s om a ngå r offen t lige tjeneste r for f u nks jon s hemmede. I nnenfor hels e- og so s i a l s ekt o r en e r det 19