Lovverk og etikk. Versjon 0.1

Lovverk og etikk Versjon 0.1

2 Utkast versjon 0.1

Innledning Dette er en virksomhetsintern og tverrfaglig opplæringspakke kalt Velferdsteknologiens ABC. Målet for opplæringen er å gi deg som ansatt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnleggende kompetanse i tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, for å delta i vurdering, utvikling, implementering (iverksetting) og oppfølging av nye helse- og omsorgstjenester i kommunene. Målgruppen for opplæringen er ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Opplæringspakken er utviklet i regi av KS, SINTEF og Høgskolen i Telemark. 3 Utkast versjon 0.1

Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Opplæringspakken skal dekke læringsutbytte innenfor både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift 4 Utkast versjon 0.1

Veiledning Hele opplæringspakken er beregnet til å være en opplæring med selvstyrte grupper. Gruppene skal gjennomgå og diskutere fagstoffet, løse arbeids- og refleksjonsoppgaver. Hver gruppe bør ha en leder, som kaller inn til grupper og samtidig sikrer plan og fremdrift for hver samling. Det er den enkelte ansattes ansvar å tilegne seg og lære det faglige stoffet i de ulike emnene. I hvert enkelt emne er det satt opp hvilket læringsutbytte vi mener er relevant for emnet. Det er mange måter å lære på når vi mennesker skal lære noe nytt. Læring i voksen alder har sitt beste utgangspunkt i noe som vi erkjenner at vi trenger å lære. I Emne A er læring mer spesifikt omhandlet. Lykke til! 5 Utkast versjon 0.1

Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging, med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten. ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper. 6 Utkast versjon 0.1

B LOVVERK OG ETIKK 7 Utkast versjon 0.1

Læringsutbytte Emne B Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om skjønn og skjønnsutøvelse knyttet til bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om skjæringspunkter mellom etikk og jus Ha kunnskaper om etiske teorier og etisk analyse FERDIGHET Kunne gjøre bruk av lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Kunne identifisere etiske utfordringer i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Kunne analysere etiske dilemma Identifisere egne holdninger i utøvelse av helse- og omsorgstjeneste Kunne ta initiativ til å diskutere etiske dilemma med kollegaer, brukere eller pårørende HOLDNING Utvise respekt for lovverkets betydning og rolle i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Erkjenne at egne holdninger påvirker arbeidet med tjenestemottakere Verdsette etiske prinsipper generelt, og i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi spesielt 8 Utkast versjon 0.1

Emneplan - B 1 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN 2 ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON 9 Utkast versjon 0.1

1 LOVVERKET 10 Utkast versjon 0.1

Lovverket Hvorfor: I dette punktet finner du informasjon om to av de mest sentrale lovene knyttet til bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Det står også litt om hva som er viktig å ta hensyn til når du skal vurdere en situasjon ut fra bestemmelsene i loven. Drammen kommune og Trondheim kommuner har gjennom prosjekter under Nasjonalt velferdsteknologiprogram jobbet spesielt med juridiske aspekter knyttet til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Gjennom prosjektene har kommunene gitt viktige innspill når vi skal vurdere lovligheten knyttet til bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi er teknologiske løsninger som benyttes for at mennesker med funksjonsnedsettelser kan mestre hverdagen bedre og få økt sikkerhet og trygghet. I mange tilfeller vil vurdering knyttet til bruk av velferdsteknologi være et tiltak på linje med andre hjelpemidler og tiltak i helse- og omsorgstjenestene. Det området som kan være spesielt er vurdering av tiltak med varslings- og lokaliseringsteknologier. Varslings- og lokaliseringsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene regnes ifølge loven som et inngrep i en persons privatliv og frihet. Dette kalles i lovteksten for et inngrep i en persons rettssfære. Slike tiltak krever rettsgrunnlag (rettsgrunnlag kan være gyldig samtykke eller lovhjemmel). For deg som ansatt som arbeider nær pasienter og brukere, vil det å ha kunnskap om lovverket være et såkalt beslutningsstøttesystem for å gjøre vurderinger i forhold til pasienter og brukere. 11 Utkast versjon 0.1

Det er særlig to sett av lovregler som er viktige når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenestene: Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4, Samtykke til helsehjelp Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning En hensikt med lovreglene er å beskytte den enkeltes rettssfære, det vil si å beskytte retten til å bestemme over seg selv, og beskytte den enkelte mot unødige tiltak som griper inn i ens liv. Utgangspunktet for pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven er at alle innbyggere har rett til nødvendige helseog omsorgstjenester. Kommunene skal sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Å være bruker av helse- og omsorgstjenester er i utgangspunktet basert på brukerens samtykke. Fordi bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tjenesteytelsen regnes som et inngrep vil det kreve et informert, gyldig samtykke fra brukeren/pasienten. Hvis brukeren/pasienten ikke har samtykkekompetanse, vil det kreves et rettsgrunnlag. Vi vil gå gjennom de to lovreglene for dette i fortsettelsen, før vi skal be deg arbeide med en arbeidsoppgave og en refleksjonsoppgave. Et inngrep kan for eksempel være å frata en person muligheten til å ta beslutninger i saker som angår en selv eller det kan være å sette begrensinger i den enkeltes handlefrihet. 12 Utkast versjon 0.1

Pasient- og brukerettighetsloven Ifølge pasient- og brukerrettighetslovens 4-1 kan helsehjelp bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at et samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake, og da skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om hvilke konsekvenser det kan ha for pasienten at helsehjelpen ikke gis. Pasient- og brukerrettighetslovens 4-3 sier at alle personer over 16 år i utgangspunktet har rett til å samtykke til helsehjelp. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av "fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter" (sitat fra lovteksten). Når helsepersonell vurderer bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for pasienter som ikke har samtykkekompetanse, skal det spesielt legges vekt på fem forhold: 1) Være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten 2) Være i pasientens interesse 3) Tiltaket skal stå i rimelig forhold til den aktuelle risikoen for pasienten 4) Tiltaket skal fremstå som det minst inngripende alternativet 5) Det skal være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til tiltaket Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Trondheim kommune har utarbeidet retningslinjer for bruk av varslingsog lokaliseringsteknologi (se side 17). I retningslinjene får du mer informasjon om hvordan du skal vurdere samtykkekompetanse og hva som må dokumenteres. 13 Utkast versjon 0.1

Helse- og omsorgstjenesteloven Formålet med helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Lovens 9-2 (virkeområde) sier at bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger alltid skal regnes som bruk av tvang eller makt. Dette vil blant annet gjelde bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Loven angir tre tilfeller der det kan brukes tvang og makt: 1) Skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner 2) Planlagt skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner 3) Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak (i punkt 2 og 3 skal det fattes vedtak) Dersom din kommune vurderer å bruke varslingssystemer kan dette bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. 14 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hvorfor er varslings- og lokaliseringsteknologi særlig regulert i lovene? 2) Hvilke målgrupper gjelder helse- og omsorgstjenestelovens 9 for, og hva er formålet med denne lovparagrafen? 15 Utkast versjon 0.1 15 I S A M V E I S

Eksempel Refleksjonsoppgave Reflekter over hvordan dere vil gå fram når dere skal vurdere om varslings- og lokaliseringsteknologi kan være et lovlig tiltak i en brukersak. 16 Utkast versjon 0.1 16 I S A M V E I S

Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune (https://www.trondheim.kommune.no/) og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune 17 Utkast versjon 0.1

Pasient- og brukerrettighetsloven legger vekt på at det skal være tungtveiende grunner for å sette i verk et tiltak for brukere/pasienter som ikke kan samtykke. Lovteksten sier blant annet: "Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet, og om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket." (Sitat fra lovteksten). Dersom helsepersonell konkluderer med at pasienten mangler samtykkekompetanse, skal dette ifølge loven begrunnes skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende eller annet kvalifisert helsepersonell. Dette er en prosess som må dokumenteres. Den må kunne være gjenstand for ekstern vurdering og må skje i nært samarbeid med ansatte nær bruker/pasient og lederskap. 18 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? 2) Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse? 19 Utkast versjon 0.1 19 I S A M V E I S

Eksempel Refleksjonsoppgave Reflekter over hvordan dere bør gå fram for at brukeren/pasienten skal kunne utøve sin rett til samtykke. 20 Utkast versjon 0.1 20 I S A M V E I S

Vurdering av samtykkekompetanse knyttet til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Når helse- og omsorgstjenesten skal tilby varslings- og lokaliseringsteknologi som et ledd i helsehjelp, kreves det at helsepersonell vurderer pasientens samtykkekompetanse. Hvis pasienten har samtykkekompetanse avgjør han eller hun selv om lokaliseringsverktøyet skal tas i bruk eller ikke. Det er viktig at informasjon gis slik at den styrker pasientens mulighet både til å forstå konsekvensen av å ta i bruk teknologien og konsekvensen av å motsette seg det. Dersom pasient eller bruker over 18 år åpenbart ikke forstår hva han/hun samtykker til kan det likevel treffes vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling- og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester, jf side 18. 21 Utkast versjon 0.1

Hva gjør vi når brukeren/pasienten motsetter seg helsehjelp? Det hender at bruker/pasient som mangler samtykkekompetanse ikke vil ta i mot helsehjelp, selv om tjenesten mener det åpenbart er behov for det. Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A handler om slike situasjoner. Dersom bruker/pasient motsetter seg teknologien og opprettholder sin motstand mot teknologien også etter at han/hun har fått se og prøve den, eller dersom helsepersonell vet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, skal pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A følges. Selv om vilkårene i punkt a og b er oppfylt, kan helsehjelp bare gis dersom en helhetsvurdering viser at tiltaket vil være den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand og om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse Helsehjelpen skal vurderes fortløpende, og det skal legges særlig vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning eller har uforutsette negative virkninger Før tjenesten kan yte helsehjelp som pasienten motsetter seg, må det ha vært forsøkt tillitsskapende tiltak. Ifølge lovteksten er det flere forhold som må tas hensyn til når vedtak om helsehjelp skal fattes. Helsepersonell kan treffe vedtak om helsehjelp dersom: a) En unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for brukeren, og b) Helsehjelpen anses nødvendig, og c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen 22 Utkast versjon 0.1

Hvordan skal helsepersonell gå fram for å komme fram til riktig beslutning om samtykkekompetanse? Helsepersonell skal gjøre en faglig vurdering. Den faglige vurderingen skal ligge til grunn for de valg som tas, og den skal dokumenteres skriftlig i brukerens/pasientens journal. Beslutningen skal gjøres av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Vurderingen av samtykkekompetanse skal altså skje i et samarbeid mellom det helsepersonell som er involvert. Det er viktig at samtykkevurdering ikke gjøres av en person alene, selv om det vil være én person som har det formelle ansvaret. Ved behov drøftes saken med sykehjemslege eller vedkommendes fastlege. Ved komplekse vurderinger skal alltid lege involveres. Den formelle vurderingen og vedtak av samtykkekompetanse til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi skal foretas av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Dette vil alltid være høyskoleutdannet helsepersonell eller lege. I vurderingen skal helsepersonell legge vekt på pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn. Helsepersonell skal legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp. Det vil si at helsepersonell har ansvar for å bidra til at pasienten forstår hva saken gjelder og hvilke konsekvenser et eventuelt samtykke vil innebære. Helsepersonell skal også rådføre seg med pårørende og dokumentere deres syn på saken. Her har ulike ansatte i kommunens helse og omsorgstjenesten ulike roller, det er viktig at disse vurderingene gjøres i nært samarbeid mellom de involverte parter, herunder de som har det formelle ansvaret. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Pårørende skal spørres om hva brukere/pasienten selv ville ha ønsket, ikke hva pårørende ønsker for brukeren/pasienten. 23 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave Hva må du/dere som helsepersonell må gjøre dersom dere mener det er nødvendig å yte helsehjelp og brukeren/pasienten ikke samtykker til dette? 24 Utkast versjon 0.1 24 I S A M V E I S

Eksempel Refleksjonsoppgave Drøft hvordan dere kan gå fram for å avgjøre om en situasjon gjør det aktuelt å bruke varslings- og lokaliseringsteknologi. 25 Utkast versjon 0.1 25 I S A M V E I S

Eksempel Gruppeoppgave Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPSen hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? 1) Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2) Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. 3) Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? 4) Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? 5) Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? 6) Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste 26 Utkast versjon 0.1 26 I S A M V E I S

Eksempel Svar på gruppeoppgave 27 Utkast versjon 0.1 27 I S A M V E I S

Les også: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30?q=helse- +og+omsorgstjenesteloven Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 2030. Rapport IS- 1990. Helsedirektoratet: Utgitt 1/6 2012. Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området. Rapport IS-2225 Utgitt 1/10 2014. Helsedirektoratets anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi. Rapport IS-2200. Utgitt 1/6 2014. Fløystad Eines, Trude og Lervik, Inger-Lise 2014: Våke. Et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell. Høgskolen i Molde og Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 28 Utkast versjon 0.1

! Oppsummering - Lovverket Det er særlig to sett av lovregler som er viktige når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Pasient- og brukerrettighetsloven og Helseog omsorgstjenesteloven. Ifølge pasient- og brukerrettighetslovens 4-1 kan helsehjelp bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Formålet med helse- og omsorgstjenestelovens 9 er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. 29 Utkast versjon 0.1

2 ETIKK 30 Utkast versjon 0.1

Etikk og etiske teorier Hvorfor: Etikk er et viktig tema siden du som ansatt i helse- og omsorgstjenesten møter etiske dilemmaer hver dag. Etisk kompetanse og framgangsmåter for etiske refleksjoner er grunnleggende for å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes og kommunens omdømme. Bruk av velferdsteknologi er et område der det er viktig å ha høy etisk bevissthet. Hva er etikk? I dagligtalen brukes ordet «etikk» ofte på samme måte som «moral». Når noe er galt, ropes det gjerne på mer «etikk». Ordet blir dermed lett assosiert med moralisme, idealer vi ikke kan leve opp til, normer som gir dårlig samvittighet. Noen tenker på etikk som forbud og regler, begrensninger som byr på problemer og fører til ekstra utgifter i den daglige virksomheten. Andre igjen tenker på etikk som noe som er viktig og vel og bra, men ikke akkurat nå. Vi har det for travelt, det blir for dyrt, vi får ta det senere. Etikk som fag kan defineres som systematisk tenkning om moralske problemer og sammenhenger. Tom Eide og Einar Aadland 2008: "Etikkhåndboka". Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Etikk handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Det finnes mange ulike etiske teorier og modeller. komme inn på fire hovedgrupper: Her skal vi kort Teorier som legger vekt på handlingens karakter. Slike teorier kalles gjerne pliktetiske teorier. En handling bør vurderes ved å rette oppmerksomheten mot å se etter om handlingen følger eller bryter med de normer, regler og lover som gjelder. Teorier som legger vekt på hvilke holdninger den som handler har. Dette kalles gjerne for sinnelagsetikk. Oppmerksomheten rettes mot hva som er den handlendes intensjon, det vil si sinnelaget hos den som utfører handlingen, for eksempel om handlingen er gjort i beste mening. Teorier som legger vekt på handlingens konsekvenser. Her rettes oppmerksomheten mot hva som kan bli mulige eller ønskelige følger av handlingen. Teorier som legger vekt på relasjoner. Her rettes oppmerksomheten mot kvaliteten i relasjonen mellom de som deltar i en handling. 31 Utkast versjon 0.1

Når vi vurderer den etiske kvaliteten ved en handling ut fra handlingens karakter, vil vi spørre om den som handler følger eller bryter normer og regler. For å vurdere om en handling er etisk god må vi klargjøre hvilke plikter vi har ut fra de normene og reglene vi er satt til å følge. Vi må spørre oss hvem vi har plikter overfor, og om noen plikter er viktigere enn andre. Når vi vurderer en handling ut fra sinnelagsetikk, spør vi etter om handlingen er gjort i beste hensikt. Dersom vi mener at hensikten er god, vil handlingen være god uavhengig av hvilke konsekvenser den får. Litteratur om pliktetikk og sinnelagsetikk viser som regel til den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804). Kant ville formulere allmenne prinsipper for å vurdere handlinger. Disse prinsippene mente han skulle gjelde for alle livssyn og i alle kulturer. De to viktigste allmenne prinsippene i Kants etikk var at vi bare skal handle etter en regel som er slik at vi samtidig kan ønske at den blir gjort til en allmenn lov, og at vi alltid skal handle slik at vi betrakter mennesker som et mål i seg selv, og ikke bare som middel. Kort sagt: Det jeg vil at andre skal gjøre mot meg, skal jeg gjøre mot dem. Å vurdere en handling ut fra hva som kan bli resultatet av handlingen kalles gjerne konsekvensetikk. Vi ser etter hvilke mulige positive og negative resultater en handling kan ha. Vi må spørre oss om handlingen kan fører til et ønskverdig mål. Når vi vurderer en handling ut fra konsekvensetikk, må vi for eksempel også spørre hvem handlingen har konsekvenser for, og om alle konsekvensene er like viktige. Den danske filosofen Løgstrup har gitt viktige bidrag til etisk tenkning innenfor helse- og omsorgssektoren. For Løgstrup handler etikk om å forstå hva det vil si å være et menneske, og relasjonen mellom mennesker er i sentrum. Hans utgangspunkt er at det er forhold ved livene våre som er allmenne og som gjelder for alle mennesker i kraft av at vi er mennesker. Han kaller dette for livsytringer. Livsytringer er alltid til stede i relasjonen mellom mennesker. Med livsytringer mener Løgstrup fenomener som barmhjertighet, medfølelse, tillit, åpenhet og håp. Disse fenomenene hører med i hverdagslivet vårt rett og slett fordi vi er mennesker. Løgstrup bygger sin etiske filosofi på at vi alle er avhengige av hverandre og at tillit til hverandre er en grunnleggende kvalitet i relasjonen mellom mennesker. Tillit innebærer for eksempel at vi tar for gitt at de vi møter snakker sant. Tillit betyr også å utlevere seg og gjøre seg sårbar. Det å utlevere seg og være sårbar viser også at enhver relasjon mellom mennesker innebærer et maktforhold. Fordi relasjoner handler om både tillit og makt, mener Løgstrup at vi alltid skal ta vare på den andre. Dette kaller Løgstrup en etisk fordring. Etiske handlinger vil Ifølge Løgstrup innebære å tenke på hva som er godt for den andre. Det er ikke nok å vite hvilke normer og verdier vi bygger våre handlinger på. Normer og verdier er bare veiledende for hvordan vi ivaretar vår neste. Det er heller ikke nok å være opptatt av om handlingen fører til et ønskverdig resultat. 32 Utkast versjon 0.1

Den etiske fordring innebærer Ifølge Løgstrup at vi gjennom våre handlinger søker å ivareta den andre til den andres beste. Dette er helt sentralt i omsorgsrelasjoner, der maktforholdet mellom den som handler (fagpersonen) og den som er målet for handlingen (brukeren/pasienten) er ujevnt (asymmetrisk). I slike relasjoner handler den etiske fordringen om å ivareta brukeren/pasienten til hans eller hennes beste. Dette krever at vi bruker vårt skjønn i all vår omsorg for andre, der både fagpersonens og brukerens perspektiv inkluderes. Et godt skjønn kan opparbeides gjennom kunnskap og innsikt. I den praktiske hverdagen må vi kombinere ulike etiske tilnærminger for å kunne vurdere de etiske aspektene ved en handling eller en situasjon. Når vi skal reflektere over en handlings etiske dimensjoner, må vi altså ikke velge mellom ulike etiske teorier, men vi må se etter det handlingsalternativet som kommer best ut når vi analyser den med flere etiske verktøy. Vi må spørre oss om handlingen følger gjeldende lover og regler, vi må spørre om det er sannsynlig at handlingen vil føre til et godt resultat for brukeren/pasienten og vi må spørre om handlingen utføres på en respektfull, omsorgsfull og tillitsvekkende måte. Etiske teorier og prinsipper er retningslinjer for å sikre at vi utfører forsvarlig helse og omsorgstjeneste til brukere og pasienter. Det er spesielt viktig å være opptatt av etiske retningslinjer når bruk av velferdsteknologi er en del av tjenesten som ytes. 33 Utkast versjon 0.1

VÅKE Et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell er laget i forbindelse med Kristiansund kommune sin deltagelse i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Heftet tar for seg muligheter og problemer knyttet til bruk av velferdsteknologi og bygger på erfaringer fra case i prosjekt og tenkte hendelser. Kunnskapen blir formidlet gjennom historiene til "Sivert" og "Anna". Refleksjonsheftet tar for seg temaer som vurdering av samtykke, etiske dilemmaer og spørsmål knyttet til sikkerhet og trygghet. I tillegg gis eksempel på hvordan man kan nærme seg en situasjon når personene har ulike oppfatning om hva som er viktig. I tilknytning til refleksjonsheftet er det også laget et arbeidshefte som kan brukes som utgangspunkt for diskusjon om velferdsteknologi blant helsepersonell. Dette heftet bygger på erfaringer fra alle kommunene som har deltatt i prosjektet. Hvert tema er bygget opp rundt case. Temaene har også forslag til spørsmål og problemstillinger som kan drøftes. Heftene er skrevet av Trude Fløystad Eines, Høgskolen i Molde og Inger-Lise Lervik, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal. Heftene kan søkes opp på Internett ved å søke på titlene: Våke. Et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell. Våke. Et arbeidshefte om bruk av velferdsteknologi i helsetjenestene. Med case fra praksisfeltet. Illustrasjon: Berit Sømme 34 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva kjennetegner de fire hovedgruppene av etiske modeller og hva er de viktigste forskjellene mellom dem? 2) Hva menes med uttrykket "den etiske fordring"? 35 Utkast versjon 0.1 35 I S A M V E I S

Eksempel Refleksjonsoppgave Drøft hvordan dere kan anvende ulike etiske modeller i det praktiske arbeidet for at møtet med en bruker skal være etisk god. 36 Utkast versjon 0.1 36 I S A M V E I S

Hva er etisk kompetanse? Vi oppnår etisk kompetanse og ansvarlighet i tjenesten gjennom felles refleksjon over etiske utfordringer og dilemma. Etiske utfordringer og dilemma oppstår når vi må gjøre valg mellom løsninger der det kan være gode grunner for å velge hver av løsningene, eller det er uønskede konsekvenser ved begge løsningene, og der ingen av løsningene peker seg ut som bedre enn den andre. Når vi utøver etisk kompetanse må vi veie ulike verdier opp mot hverandre og vi må bli klar over og forstå hvilke verdier som er viktig for de ulike partene. Det dreier seg om å veie ulike hensyn opp mot hverandre for så å komme fram til en så god løsning som mulig. Tjenesteytere kan utvikle etisk kompetanse gjennom å drøfte praktiske situasjoner de møter i det daglige arbeidet. I praksis handler det om å få anledning til å diskutere sammen med andre, gjerne på tvers av fagfelt, for å komme fram til en best mulig løsning. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket. I denne opplæringspakken er det lagt opp til å utvikle etisk kompetanse gjennom egen refleksjoner og felles refleksjoner for dere som deltar i opplæringen. 37 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva er kjennetegnet på et etisk dilemma? 2) Hvordan vil dere gå fram når dere står overfor et etisk dilemma? 38 Utkast versjon 0.1 38 I S A M V E I S

Eksempel Gruppeoppgave I denne oppgaven skal dere drøfte og beskrive mulige løsninger med utgangspunkt i de ulike etiske tilnærmingene. Anne henvender seg til kommunen og forteller at mannen, Bjørn, har begynt "å rote". Forrige uke ble hun veldig engstelig fordi Bjørn hadde gått hjemmefra tidlig på dagen og ikke kommet hjem før sent på kvelden. Han var da svært sliten og nedstemt. Han hadde ikke spist eller drukket på de timene han hadde vært ute. Han kunne ikke svare på hvorfor han hadde vært så lenge ute eller hvor han hadde vært. Anne er bekymret for at Bjørn begynner å bli dement. Hun er også bekymret for at han vil gå seg bort igjen, og kanskje ikke finne veien hjem i det hele tatt. Anne ønsker hjelp til å finne en løsning for dem. Anne og Bjørn kommer til et møte med hjemmetjenesten for å snakke om situasjonen. Bjørn gir uttrykk for at hendelsen var skremmende, men han tror ikke det er fare for at det vil skje igjen. Dette beroliger ikke Anne, som gjentar at de må få hjelp til å finne en løsning slik at hun slipper å engste seg. Spørsmål som kan være aktuelle å drøfte i en etisk refleksjon: 1) Hvilke plikter har helse- og omsorgstjenesten overfor Anne og Bjørn? 2) Hvordan kan dere komme fram til hva som kan være et godt resultat for hhv. Anne og Bjørn? 3) Kan det være motsetninger mellom hva som er et godt resultat for Anne og hva som er et godt resultat for Bjørn? Hvordan vil dere gå fram for eventuelt å veie de ulike behovene opp mot hverandre? 4) Hvordan kan dere gå fram i kontakten med Anne og Bjørn for at de skal føler seg ivaretatt? Beskriv mulige løsninger på saken og hvordan dere vil gå fram for å avgjøre om de ulike løsningene er etisk gode. Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved ulike løsningsalternativ. Identifiser etiske utfordringer og dilemma i saken. Hvordan kan dere ivareta viktige verdier for brukeren og for den pårørende? Begrunn konklusjonene. 39 Utkast versjon 0.1 39 I S A M V E I S

Eksempel Svar på gruppeoppgave 40 Utkast versjon 0.1 40 I S A M V E I S

Etisk refleksjon Etisk refleksjon er et verktøy for å skape både forståelse for hva som er rett og galt og for å utvikle ferdigheter i moralske handlinger. I etikken spør vi etter hva som er riktig handling i et etisk dilemma. I moralen spør vi etter hva som er riktig å gjøre i akkurat denne konkrete situasjonen. Etisk refleksjon bør brukes i arbeidet med bevisstgjøring rundt egen faglighet og kompetanse knyttet til konkrete praktiske situasjoner. Etisk refleksjon er et felles anliggende, og alle ansatte har et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Samtidig er det et lederansvar å sørge for at ansatte utøver felles etisk refleksjon. For å få til dette må det settes av tid til å møtes. Etisk refleksjon kan gjøres som en del av driften gjennom faste refleksjonsmøter i arbeidstiden. Refleksjonsmøtene bør samle ansatte på tvers av fag og oppgaver. Alle ansatte, også de som jobber i små stillinger, må inkluderes. Dersom kommunen har laget etiske regler eller standarder, bør diskusjonene ta utgangspunkt i disse. Møtene bør være regelmessige, men ikke vare for lenge. De løsningene man kommer fram til må bygge på et godt faglig skjønn. Løsningene må være konkrete ved at de har et klart definert formål og er knyttet til en aktuell situasjon. Løsningene må være faglige og juridiske forsvarlige og bør ivareta viktige verdier for brukeren. De avveiningene som ligger til grunn for løsningen som velges må dokumenteres, for eksempel i brukerens journal. Både organisasjonskultur, arbeidsmiljø, holdninger, verdier og ferdigheter hos den enkelte medarbeider har betydning for å skape etiske og kvalitetsmessig gode tjenester. Refleksjon over etiske dilemma og vurderinger bygger på fire prinsipper: Respekt for individets selvstendighet (autonomi) Beskyttelse mot skade Velgjørenhet Rettferdighet Etikkhåndboka har konkrete eksempler på ulike måter å organisere refleksjonsmøter. 41 Utkast versjon 0.1

Etiske dilemma oppstår når det er en motsetning mellom noen av de fire prinsippene i boksene på forrige side. Målet med etisk refleksjon er å bli klar over hvilke etiske utfordringer dere står overfor og identifisere hvilke verdier som står på spill. Det er viktig å utarbeide handlingsalternativer som i praksis ivaretar de fire prinsippene på best mulig måte. Etikk i tjenesteyting handler også om å finne den faglige praksisen som på best måte ivaretar viktige verdier for alle parter som deltar i samhandlingen. Kort oppsummert kan vi si at etisk refleksjon er viktig for å: Øke etisk oppmerksomhet og utvide forståelsen av moralske hensyn Trene opp årvåkenhet overfor etiske utfordringer som oppstår i arbeidet Sette gode rammer for den moralske oppmerksomheten Utvikle moralsk handlingsdyktighet hos ansatte og ledere Fremme økt kvalitet på tjenester og ytelser overfor brukerne Etikk i tjenesteutøvelsen kan også omfatte at vi vurderer risiko for eventuelle utenforstående (tredje person). Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med lokaliseringsteknologi og trafikksikkerhet ved at man må vurdere mulig risiko for andre trafikanter i tillegg til å vurdere risiko for brukeren. Foto: SINTEF Tips til hvordan gjennomføre etisk refleksjon Hvem: Gruppe av medarbeidere, 2-6 personer, ledergruppe Hvordan: Gruppen bør ledes av en intern etikkveileder og den bør bruke etisk refleksjonsverktøy, for eksempel Etikkhåndboka Hva: Åpen refleksjon over konkrete situasjoner fra egen praksis Hvor: Regelmessige refleksjonsmøter i etablerte refleksjonsgrupper i arbeidstiden, gjerne månedlig. Det er en fordel å bruke allerede etablerte møteplasser, f.eks. personalmøter, team-møter, samarbeidsmøter osv. Tidsramme: Inntil en time per gang 42 Utkast versjon 0.1

Følger Martin med kamera på soverommet Martin er en av deltagerne i Lister-prosjektet «Lenger i eget liv» som har fått installert et kamera på soverommet sitt. Dermed kan hjemmetjenesten ha elektronisk tilsyn på natten. Han er over 90 år og bor alene. - Tidligere kom de hjem til meg midt på natten for å se om alt var i orden. Men det var egentlig ikke så greit for meg. Jeg ble jo forstyrret i søvnen. Så nå kan de se på meg på en skjerm i stedet, akkurat som jærbuene som har plassert kamera i sauebingen for å overvåke lammingen, ler Martin. - Om det er skummelt med dette kameraet? Nei da, på ingen måte. Kan de ikke bare se, tenker jeg! Martin var et par ganger på sykehuset før jul, kanskje hadde han hatt et lite drypp? Han føler at kameraet gir ham en økt sikkerhet. Han motbeviser myten om at eldre er så redde for teknologi. Selv har han pc i stua og er både på Facebook og spiller bridge - til tider midt på natten. Martin har en avtale med hjemmetjenesten at om de ikke ser ham i senga når de kobler seg på i fire-tiden om natten, skal de ringe for å sjekke om han er fordypet i et kortspill på pc-en. Nylig spilte han med tre damer til fem på morgenen. Hjemmetjenesten sparer tid på bare å ta en kamerasjekk nattestid. Alternativet ville være å kjøre de 15 minuttene fra omsorgssenteret. På dagtid får imidlertid Martin de vanlige hjemmebesøkene. - Med dette opplegget har vi mulighet for flere tilsyn om natten om det er behov, noe vi ikke hadde kunnet ved fysiske besøk. Og Martin selv kan ta kontakt så vi får toveis kommunikasjon ved å bruke trygghetsalarmen, sier prosjektlederen for Helsenettverk Lister og «Lenger i eget liv». Hvor vellykket har dette vært? - Lister har nå ute rundt 120 trygghetspakker. Så langt har dette vært en suksess. Bruken har gått greit. Det er forskjellig innhold i disse teknologipakkene, og man er avhengig av at det blir tilpasset. Hva er mest egnet for meg i min situasjon? Om et år kan det bli en forandring og da må det gjøres en annen tilpasning. Dette gjelder for eksempel installasjoner i hjemmet med ulike sensorer eller overvåkningsfunksjoner. Det er nødvendig med tett oppfølging, sier prosjektlederen. Kommunalsjefen for helse og omsorg i Kvinesdal forsikrer at «de varme hendene» ikke skal forsvinne i eldreomsorgen og fortrenges av tekniske nyvinninger. Alle de nye løsningene skal bidra til at vi kan bruke ressursene på en mer hensiktsmessig måte. - Det mellommenneskelige behovet vil selvsagt alltid være der, sier hun. Og Martin? Han sier: - Vi har det godt i Norge. Tenk å være så gammel som jeg og kunne bo hjemme. Det trives jeg med. Og jeg lurer forresten på hva omsorgssenteret har på menyen i dag? Kilde: www.lister.no 43 Utkast versjon 0.1

Les også: Samarbeid om etisk kompetansehevning: http://www.ks.no/tema/helse-og-velferd/samarbeid-for-etiskkompetanseheving/verktoy-metoder-og-fagmatriell/ Etikk og fremtidens omsorgsutfordringer: http://www.ks.no/tema/helse-og-velferd/samarbeid-for-etiskkompetanseheving/konferanser-og-presentasjoner/etikk-ogfremtidens-omsorgsutfordringer/ Tom Eide og Einar Aadland 2008: "Etikkhåndboka". Etikk. Håndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommuneforlaget AS, Oslo: http://www.ks.no/pagefiles/10247/etikkh%c3%a5ndboka.pdf Se også: KS E-læringsprogrammet «Etisk refleksjon» http://195.159.101.129/ Bilde: Etikkhåndboka er et viktig verktøy i det kommunale etikkarbeidet. Gå inn på Internettsiden til KS (www.ks.no) og skriv "Etikkhåndboka" i søkefeltet. 44 Utkast versjon 0.1

Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva kjennetegner etisk refleksjon? 2) Hva er formålet med etisk refleksjon? 45 Utkast versjon 0.1 45 I S A M V E I S

Eksempel Refleksjonsoppgave Velg en situasjon eller hendelse dere nylig har opplevd og drøft hvordan dere kan gå fram for å vurdere de etiske aspektene ved situasjonen ved å ta utgangspunkt i fagstoffet. 46 Utkast versjon 0.1 46 I S A M V E I S

Refleksjonsoppgaver I dette avsnittet finner dere eksempler på etiske utfordringer. Les gjennom eksemplene og velg ett av dem. Ta utgangspunkt i det dere har lest, og drøft eksemplet dere har valgt. I drøftingen er det nyttig å stille seg følgende spørsmål: Hvilke verdier er viktige for de berørte partene i den aktuelle situasjonen? Hvilke etiske prinsipper må vi ta hensyn til? Hvilket lovverk er aktuelt? Hvilke handlingsalternativer har vi? Hvilke konsekvenser kan de ulike handlingsalternativene få? 47 Utkast versjon 0.1

Refleksjonsoppgave - Teknologi vs. menneskelig kontakt Tradisjonelt er menneskelig kontakt assosiert med velferd. Dersom teknologi reduserer menneskelig kontakt vil den kunne redusere velferd. Samtidig vil ikke all menneskelig kontakt nødvendigvis være omsorgsfull eller representere velferd. 1) Hvordan vil dere gå frem for å vurdere kvaliteten i den menneskelige kontakten, og hva vil dere bygge vurderingene på? 2) Hvordan vil dere nærme dere en situasjon dersom de som deltar i samhandlingen vurderer ulikt? 48 Utkast versjon 0.1

Refleksjonsoppgave - Teknologinytte Det kan tenkes at det er uenighet blant de berørte om teknologien som foreslås har tilstrekkelig nytte for brukeren. Dere har en sak der pårørende ønsker en løsning for brukeren, og brukeren motsetter seg ikke dette. Dere er usikre på om løsningen er til det beste for brukeren. 1) Hvordan vil dere gå frem for å avklare hvem som skal bestemme hva som er best for brukeren, og hvilke kriterier mener dere at avgjørelsen skal bygge på? 2) Hvilke verdier og interesser blir satt på prøve? 49 Utkast versjon 0.1

Refleksjonsoppgave Ulike interesser De som deltar kan ha motstridende interesser i at en teknologi tas i bruk. Det er stort behov for omsorgstjenester i kommunen, og kommunene har tatt i bruk velferdsteknologi blant annet for å redusere antall personbesøk hos brukere slik at det kan gis tilbud til flere. Enkelte brukere får redusert besøkstilbudet og får i stedet et tilbud om at noe av oppfølgingen vil skje via nettbrett. Enkelte pårørende motsetter seg dette. De sier at brukeren er blitt engstelig på grunn av endringen og mener at brukeren ikke får dekket sine behov og ikke får den hjelpen brukeren har krav på i henhold til lovverket. 1) Hva slags interessekonflikter oppstår? 2) Hvordan vil dere gå frem for å avklare hvem som er berørt i situasjonen, og hvilke verdier står på spill for de enkelte partene? 3) Hvis de berørte har ulike syn på saken, hva vil dere legge vekt på for å avklare hvem sitt syn som skal tillegges størst vekt? 50 Utkast versjon 0.1

Refleksjonsoppgave Nye ansvarsområder Det kan oppstå nye oppgaver og ansvarsområder for både ansatte og pårørende. En ansatt oppdager at en kollega unndrar seg nye oppgaver som de er pålagt i forbindelse med at tjenesten tar i bruk velferdsteknologi. 1) Drøft hvilke etiske dilemma som oppstår. 2) Hvem sitt dilemma er det: den ansattes, kollegaens eller ledelsens? 51 Utkast versjon 0.1

Refleksjonsoppgave Avslutte teknologibruk Når skal man ta vekk teknologi som er tatt i bruk og hvem skal fatte avgjørelsen? Enkelte brukere har velferdsteknologi, men har ikke brukt dette de siste par månedene. Tjenesten vil ta tilbake teknologien fordi det er andre brukere som trenger den, og det er venteliste. Brukerne ønsker å beholde teknologien fordi den gir en opplevelse av trygghet, noe som kan øke livskvaliteten. 1) Hvordan vil dere gå frem for å avklare hvem som er berørte parter i denne situasjonen? 2) Hvordan vil dere gå fram for å avgjøre på hvilket grunnlag dere kan prioritere mellom de ulike brukernes behov? 3) Hvordan vil dere gå fram for å veie ulike brukeres behov opp mot hverandre? 52 Utkast versjon 0.1

! Oppsummering - Etikk Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket. 53 Utkast versjon 0.1

! OPPSUMMERING 54 Utkast versjon 0.1

1 Lovverket. Det er særlig to sett av lovregler som er viktige når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenestene: Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Ifølge pasient- og brukerrettighetslovens 4-1 kan helsehjelp bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Formålet med helse- og omsorgstjenestelovens 9 er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. 2 Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. Verktøy for refleksjon. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket. 55 Utkast versjon 0.1

KS - 2015