Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Vedtatt på Sentral ungdomskonferanse 2011

Innhold INNLEDNING 3 1. MIGRASJON 4 1.1 ÅRSAKER TIL FLUKT OG SÅRBARHET UNDER FLUKTEN 4 1.1.1 MENNESKEHANDEL 4 1.1.2 KLIMA OG FLUKT 4 1.2 ASYLSØKERE OG PAPIRLØSE I NORGE 5 1.2.1 RETUR 5 1.2.2 BARN OG UNGE PÅ ASYLMOTTAK 5 1.2.3 PAPIRLØSE MIGRANTER 6 2. FELLESSKAP OG MANGFOLD 6 2.1 ENSOMHET 6 2.2 DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUSJON 7 3. REGLER I KRIG 7 3.1.1 ØKT RESPEKT FOR KRIGENS REGLER OG HUMANITÆRT HANDLINGSROM 8 3.1.2 STYRKET OPPLÆRING I KRIGENS REGLER 8 3.1.3 PRIVATE KONTRAKTØRER 8 3.1.4 INTERNASJONALT FORBUD MOT BARNESOLDATER 9 3.1.5 RETTIGHETER TIL TIDLIGERE BARNESOLDATER 9 3.2 VÅPEN 10 3.2.1 SEKSUALISERT VOLD SOM VÅPEN I KRIG 10 3.2.2 KLASEBOMBER 10 3.2.3 FORBUD MOT ATOMVÅPEN 10 3.2.4 BEDRE KONTROLL MED HÅNDVÅPEN 10 4 SEKSUELL HELSE 11 4.1.1 UNGE MÅ TAS MED I BESLUTNINGENE 11 4.1.2 BEDRE OG MER SEKSUALUNDERVISNING PÅ SKOLEN 11 4.1.3 TILGJENGELIGE HELSETILBUD 11 4.1.4 HIV/AIDS 12 5 FØRSTEHJELP 12 5.1 OPPLÆRING I FØRSTEHJELP 12

Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål og krav. Dokumentet er ment som et verktøy i det politiske arbeidet i organisasjonen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Politisk plattform er underlagt Strategi for Røde Kors Ungdom 2012-2014 og skal bidra til å løse de humanitære utfordringene organisasjonen arbeider med. Politisk plattform ble første gang vedtatt av Sentral ungdomskonferanse 2009 og senere behandling årlig. Vi velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og en del av Røde Kors i Norge og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og meninger på humanitære behov og skal gjennom å være en stemme for sårbare grupper, oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom aktivitet, menneskerettighetene, internasjonalt humanitærrett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser.

1. Migrasjon 1.1 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten 1.1.1 Menneskehandel Menneskehandel er verdens nest største illegale økonomi etter våpenhandel, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. Sikkerheten på asylmottakene må styrkes, samtidig som tidligere ofre for menneskehandel må få beskyttelsen de trenger og nødvendig hjelp slik at de kan få muligheten til et verdig liv. - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Den norske stat, gjennom at alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter. - Den norske stat, gjennom Politi- og Justisdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel, dette gjelder også for barn og menn. - Kommuner skjerper sikkerheten på mottak og tar ansvar for at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket. Det må også gjøres forebyggende opplysningsarbeid blant beboere. - Den norske stat må prioritere og styrke etterforskning av menneskehandel. 1.1.2 Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer fører til at mennesker på flukt får et nytt behov for beskyttelse. FN anslår at omtrent 36 millioner mennesker ble drevet på flukt I 2008 på grunn av plutselige naturkatastrofer. Målet må være at mennesker skal kunne bo der de er, og man må derfor redusere sårbarheten hos lokalsamfunn mot klimaendringene. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge.

- Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel. 1.2 Asylsøkere og papirløse i Norge 1.2.1 Retur For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres så fort som mulig, etter å ha fått avslag på asylsøknaden. Staten har et ansvar for menneskene vi returnerer, særlig når retursakene involverer barn. Dublin II regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Dublin II regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. -Den norske stat skal i retursaker veie barns beste og synliggjøre vurdering av barnets beste i vedtaket. - Den norske stat må ved retur av enslige mindreårige asylsøkere, garantere at barnet returneres til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat. 1.2.2 Barn og unge på asylmottak Barn og unge er i en spesielt sårbar livssituasjon, og de er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. Deres rettsvern må styrkes gjennom en internasjonal klageordning for barnekonvensjonen. For å redusere usikkerhet og ustabilitet knyttet til venting er det særlig viktig at saker som omfatter barn får en kortere behandlingstid. Barn og unge på asylmottak må få et tilfredsstillende tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. - Den norske stat skal jobbe for at barn på asylmottak får sine rettigheter ivaretatt. - Den norske stat skal jobbe for opprettelsen av en internasjonal klageordning for barnekonvensjonen - Den norske stat skal overføre enslige mindreårige asylsøkere under 18 år til barnevernets omsorg. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid.

- Kommuner må sørge for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen til å skape trygge rammer for den enkelte. - Kommuner som har asylmottak som mottar barn og unge er tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen, slik at det skapes trygge rammer for den enkelte. 1.2.3 Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse. Alle mennesker har rettigheter og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommunene sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Alle ansatte som kan komme i kontakt med papirløse må kjenne deres rettigheter og vite hvordan de kan få ivaretatt disse. - Den norske stat setter en grense for hvor mange år mennesker kan leve papirløst før de får mulighet til lovlig opphold og arbeid. 2. Fellesskap og mangfold 2.1 Ensomhet Ensomhet er en voksende utfordring blant dagens unge. Denne utfordringen må tas på alvor gjennom forebyggende arbeid og en større åpenhet rundt tema for å motvirke stigmatisering og styrke den enkeltes mulighet til å endre egen livssituasjon. Tilgjengelighet på gode tilrettelagte tilbud med egnet kompetanse for ungdom med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger på ungdommens egne premisser er derfor en nødvendighet. - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus på sosial kompetanse og temaet ensomhet i skolen. - Kommuner sørger for at alle skal ha tilfredsstillende tilgang på sosialpedagogisk rådgivning på den enkelte skole og at kompetansen på ensomhet blant unge styrkes i rådgivningstjenesten. - Kommuner legger til rette for at ungdom skal få informasjon om dialogtilbud og annen sosialpedagogisk rådgiving.

- Kommuner styrker den lokale informasjonen om sosiale tilbud. - Kommuner har tilbud om gode sosiale arenaer hele året, også i forbindelse med ferie og høytider. 2.2 Diskriminering og sosial eksklusjon Diskriminering er et utbredt problem som kommer til uttrykk i forskjellige former og har sammenheng med kjønn, alder, etnisk opprinnelse, funksjonshemming og/eller seksuell legning. Diskriminering i ulike former må bekjempes slik at den ikke begrenser enkeltmenneskets mulighet til å utnytte sine ressurser og evner på en best mulig måte for seg selv og andre. Det er økende forskjeller i Norge og verden for øvrig, når det kommer til økonomi, utdanning og sosial inkludering. Enkeltmennesker og grupper må få dekket sine grunnleggende behov beskrevet i blant annet menneskerettighetene og barnekonvensjonen, slik at de kan delta i samfunnet rundt seg og bruke sine demokratiske rettigheter. Det må være et særlig fokus på barn og ungdom slik at de får de nødvendige forutsetningene til aktiv samfunnsdeltakelse. For å styrke inkluderingsarbeidet og øke forståelsen av verdien av et samfunn hvor alle kan bidra, må det aktivt jobbes med forebygging av fordommer og synliggjøring av positive effekter av mangfold. - Kommuner og fylkeskommuner har et større fokus på inkluderingsarbeid og forebygging av fordommer i skolen. - Kommuner og fylkeskommuner initierer eller støtter kampanjer og informasjonstiltak mot diskriminering. -Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. - Kommuner og fylkeskommuner gir barn og unge tilbud om nødvendig leksehjelp, uavhengig av bakgrunn og resurser. - Fylkeskommuner gir særskilt tilrettelegging for å forhindre at barn og unge avbryter videregående opplæring. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat rådspør barn og unge i politiske prosesser som er av særlig betydning for barn og ungdom. - Kommuner etablerer tilbud hvor ungdom kan møtes på like premisser på tvers av ulike bakgrunner. 3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt

3.1.1 Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom Vi blir stadig minnet om at krigens regler brytes. Sivile rammes og ulovlige våpen benyttes. Verdens stater må ta større ansvar for å straffeforfølge brudd på regler i krig, og skillet mellom militære og humanitære aktører må gjøres tydeligere i en krigssituasjon. Stater eller krigførende parter må bidra til at humanitære organisasjoner når frem til de som trenger hjelp og assistanse. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig å oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på regler i krig og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt. -Den norske stat må jobbe for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme. 3.1.2 Styrket opplæring i krigens regler For at oppslutningen om Genèvekonvensjonene skal styrkes, må opplæringen også bedres. Norsk ungdom må ha økt kunnskap og forståelse for regler i krig og hvorfor det er viktig at verden har slike regler. De må møte temaet gjennom hele utdannelsesløpet. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Regler i krig i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. Opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå må også utvides. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler. 3.1.3 Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genénevekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater.

- Den norske stat må kreve en skriftlig garanti fra alle selskaper som opererer i væpnet konflikt og som har sitt forretningskontor i Norge. Garantien må inneholde krav om kunnskap om krigens regler og internasjonale menneskerettigheter. - Den norske stat sikrer at norske handelsaktører på våpenmarkedet krever sluttbrukererklæring av alle kjøperland, som også inkluderer forbud mot å selge våpen og ammunisjon videre til private kontraktører som bruker dem i strid med krigens regler eller internasjonale menneskerettigheter. 3.1.4 Internasjonalt forbud mot barnesoldater Det er finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Dagens internasjonale regelverk er ikke bra nok. Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen oppfyller ikke kravet om totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år, men er likevel et viktig og nødvendig steg på veien. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som sivile og skal ikke måtte tilbringe store deler av deres barndom i krigens og voldens tjeneste. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper, gjennom en revidering av statuttene til Den internasjonale straffedomstolen, slik at det blir en krigsforbrytelse å rekruttere personer under 18 år til væpnende styrker eller grupper eller bruke dem i væpnet konflikt. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger. 3.1.5 Rettigheter til tidligere barnesoldater Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering - og reintegreringsprosessen. Dette gjelder spesielt de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og annen form for tvang. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - I konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger. - Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna.

3.2 Våpen 3.2.1 Seksualisert vold som våpen i krig Siden tidlig på 1990-tallet har voldtekt av sivile i økende grad blitt brukt som en strategi i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar, samtidig som at ofrene får profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at det reageres sterkere mot seksualisert vold som våpen i væpnet konflikt. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv. 3.2.2 Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, og flere land har ratifisert avtalen. Likevel er ikke målet om en verden uten klasebomber oppnådd. - Den norske stat må følge opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legge press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen. 3.2.3 Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen vil derfor være i strid med reglene i krig, da det i hovedsak er sivile som vil bli lidende. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. -Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. 3.2.4 Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er en årsak til at millioner av mennesker lever i ekstrem frykt hver eneste dag, og ofte er ungdom særlig utsatt. Det er om lag 640 millioner håndvåpen tilgjengelig i verden. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat må jobbe for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig.

- Den norske stat må støtte lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen. 4 Seksuell helse 4.1 Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer 4.1.1 Unge må tas med i beslutningene Et stort antall av de som blir smittet av seksuelt overførbare infeksjoner er ungdom, i Norge topper ungdom klamydiastatistikken, og på verdensbasis lever 10 millioner unge mennesker med hiv/aids. For å kunne bekjempe spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i arbeidet med seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår deres seksuelle helse tas. 4.1.2 Bedre og mer seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom grunnskolen møte temaet seksuell helse, slik at de får gode vaner og holdninger til det å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Kun gjennom kunnskap og holdningsendring hos ungdom kan vi nå målet om å redusere antallet smittede av seksuelt overføreførbare infeksjoner. - Fylkeskommuner og den norske stat må sikre at opplæring innen seksuell helse blir utvidet med flere timer og bli inkludert i læreplanens generelle del, slik at det også innbefatter opplæring i den videregående skolen. - Den norske stat må sikre at kunnskap og kompetanse om seksuell helse gis til studenter i lærerutdanningen, slik at de settes i stand til å undervise om seksuell helse på en trygg, saklig og åpen måte, på lik linje med andre fagområder i læreplanen. 4.1.3 Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Ungdom i Norge skal ha et tilbud om gratis råd og veiledning om seksuell helse, og muligheten til å teste seg for seksuelt overførbare sykdommer i sitt nærmiljø. Disse helsetilbudene må ha god kompetanse på å kommunisere med ungdom. - Kommuner må opprette flere helsestasjoner for ungdom med åpningstider som er tilpasset brukerne. - Kommuner sikrer gratis tilgang til tester for alle seksuelt overførbare infeksjoner, og at ungdom får informasjon om hvor de kan henvende seg for å få tilbud om disse testene. - Kommuner må øke timeantallet med helsesøster på den enkelte skole

4.1.4 Hiv/aids På verdensbasis er det over 30 millioner mennesker som lever med hiv/aids, antallet hivsmittede i Norge har oversteget 4000 personer. Stigmatisering av hiv-positive et problem som rammer i tillegg til de helsemessige konsekvensene. Ungdom må ha økt kunnskap om hiv og hvordan den smitter, for å forhindre videre spredning av sykdommen og stigmatisering av hiv-smittede. Det skal ikke være kriminelt å være hiv-positiv. - Den norske stat sikrer at helsepersonell har kunnskap om hiv og aids også utover det kliniske, og at de skal være i stand til å bevisstgjøre ungdom rundt deres egen livsstil og et liv med hiv. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at hiv-positive ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat må sikre at befolkningen i Norge får økt kunnskap om hiv. 5 Førstehjelp 5.1 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes menneskeliv som følge av kunnskap og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp i befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om livreddende førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon. - Den norske stat må sørge for at livreddende førstehjelp blir en del av læreplanen for skolen. - Kommuner legger til rette for repetisjonskurs i livreddende førstehjelp i løpet av grunnopplæringen.