SKYLIGHT av David Hare Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com East London school teacher Kyra Hollis is visited on the same night by Edward Sargeant and, later, his father Tom Sargeant. Kyra had been living with the Sargeant family years earlier but left after her affair with Tom was discovered by Tom's wife, who has since died. Edward now accuses Kyra of having left him as well, as he saw her as a big sister, and he demands to know why she left his life. Shortly thereafter, Tom, a wealthy restaurateur, with real life references to Terence Conran, appears unheralded and for no apparent reason. Kyra's less-than-glamorous lifestyle leads him to poke fun at her to the point of insult, accusing her of self-punishment. After Kyra cooks a spaghetti dinner (which the actress cooks on stage), the talk turns to their relationship, and it becomes clear that their chances to be rekindled rest on whether one of them can change preconceived notions of the other. INT. S STUE. TIDLIG MORGEN. Det banker kraftig på døra. Etter en stund kommer Kyra løpende ut fra soverommet mens hun hiver på seg plagg. Det er tydelig at hun nettopp har våknet.
Å, hva faen hva skjer? Jeg kommer. Hva i helvete er det som skjer? Hun går ut av rommet. Vi kan høre henne løpe ned trappen og at hun åpner opp døra. (I det fjerne) Nei, jeg tror ikke på det. (I det fjerne) Surprise! (I det fjerne) Hva gjør du her? Hva er det der for noe? Kom inn da, ikke stå der og frys.
(I det fjerne) Det er en slags spøk. Jeg bare håper jeg får den opp trappa. De entrer rommet. Edward med en enorm kurv, som han sliter med å få inn gjennom døra. Det må jeg si. Jeg veit ikke. Tenkte kanskje det ville være morsomt... Bare sett den her. Hun ler mens hun lukker døra. Hun rydder kjøkkenbordet, så han får plass til kurven. Herregud, hva er klokka?
Jeg var redd du allerede hadde gått. Christ, jeg har forsovet meg! Hun finner en liten klokke ved stuebordet Klokka er nesten syv... Jeg veit ikke. Det var kanskje en dum idé. Han har satt fra seg kurven, og åpner armene og gjør en fanfare med lyd. Jeg skjønner ikke hva det er. Jeg har tatt med frokost. Du sa at du savna frokost mer enn noe annet.
Å, Edward! Så her kommer jeg med det! Du ønsket deg frokost og vips! så er den her!! Kyra står og ser på mens han åpner lokket på kurven. Først finner han frem en stor hvit duk som han legger over bordet. Jeg dro til Continental. Jeg har en venn som jobber på kjøkkenet der. Han er bestekompisen min, faktisk. Vi gikk på skole sammen. Og han har også tatt et friår? Det har han. De ler av gårsdagens spøk. Edward tar nå ut en haug med bestikk og legger pent frem. Han smugla det her ut for meg. Og dette sølvtøyet. De blir tydeligvis frastjålet tredve askebeger i uka. Folk bare putter de i veska. Men.. Det er jo sånn de
rike forblir rike, vil jeg tro. Se her kjøler til smøret til og med. Utrolig. Toasten er kanskje litt hard. Han tar frem toastbeholderen med toast som allerede står på rekke. Han legger frem maten som en profesjonell servitør. Kyra er så overveldet at hun ikke klarer å røre på seg, hun ser bare beundrende på hvordan han jobber. Honningmelon! Appelsinjuicen er ferskpresset. Marmelade. Croissant. Kaffen er hvertfall varm! Og eggerøra! Fantastisk Han tar frem en kaffekanne, og et nytt fat med lokk som han åpner.
Ja, det så hvertfall godt ut da jeg dro. Det spiller ingen rolle. Vi kan fortsatt spise det. Å, dette er ikke til å tro. Bacon. Tenkte at du ville sette pris på det. Jeg spiste ikke i det hele tatt i går. Edward hører ikke etter. Og så ; le piéce de résistance. Tøyservietter! De er kjempefine!
Hun tar tak i ham, klemmer og holder han tett inntil seg. Tårene renner. Edward, tusen takk! Tusen hjertelig takk! Hun holder han hardt, og vil ikke slippe. Etterhvert frigjør han seg fra henne, og hun tørker kinnene. Du, det er bare frokost. Jeg har bare tatt med frokost til deg. Jeg vet. Han tar frem en rose som han putter i en vase som en siste finish. Bordet ser nå perfekt ut. Så skal vi spise det? Hun smiler. Det blir lysere og lysere. Mens Edward setter seg ned, begynner Kyra å gjøre seg klar til jobb. Hun finner frem og pakker ned bøker og andre ting. Stemningen er lett og ledig.
Jeg må spise fort! Jeg er allerede forsinka. Jeg skal møte en gutt jeg gir privatundervisning til. Tidlig. Altfor tidlig. Noen ganger lurer jeg på om jeg holder på å bli gal. Hun ler. Hun finner frem et lite speil og begynner å fikse håret og sminke. Hun snakker lystig. Jeg står opp fem halv seks. Når alarmen går tenker jeg, hva er det jeg driver med? Hva betyr det for noe? Men så tenker jeg, den gutten der han har gnisten! Hun gir ham et nervøst smil Det er når du ser den gnisten i noen... Den gutten her er femten år. Foreldrene hans er skilt. Du kan ikke engang forestille deg det stedet han bor. Det er så skrøpelig. Han må gå på blå-kors for å få frokost. Edward ser på mens hun holder på å ordne seg, litt paff over lystigheten og energien hennes. Jeg mener, for å bli lærer, den eneste grunnen du virkelig har... Det er bare en ting som virkelig gir mening, og det er å finne den virkelig gode eleven! Hun fortsetter å rydde.
Du setter deg selv et personlig mål, et fortrolig mål, som bare du vet om ingen andre det er der du finner tilfredsstillelse. Også jobber du videre derfra. Og det er det, det er det en lærer gjør. Et personlig mål, og det er nok. Hun sitter en stund fullstendig oppslukt i sine egne tanker som om ingen andre er i rommet. Etter en stund reiser Edward seg opp og drar ut en stol. Når Kyra hører dette reiser hun seg fort opp. Stolen din Kyra pakker sammen de siste tingene, og går mot bordet. Er det klart? Ja. Ja, alt er klart.
Da setter vi oss. Edward går rundt til sin side av bordet. Kyra venter bak stolen til han setter seg, på en veldig formell måte. Det ser fantastisk ut. Kom igjen, Edward, så spiser vi. De setter seg ned ovenfor hverandre. Han heller kaffe og hun strekker seg etter eggerøra. Innimellom smiler de forsiktig til hverandre. De tar første bit samtidig. Bordet ser perfekt ut under de merkelige omstendighetene. Mens de sitter og spiser forsvinner lyset sakte.