Det grønne skiftet gjennomføres lokalt Kommunalkonferansen Kristin Halvorsen

Like dokumenter
Det grønne skiftet gjennomføres lokalt KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren?

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Omstilling til lavutslippskommunen. Presentasjon Halden Hege Westskog

Klimautfordringen - kommunalt handlingsrom, dilemmaer og lokale synergieffekter

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

Klimaledelse - Hvordan integrere klimaarbeidet i kommunens øvrige arbeid. Kjetil Bjørklund KS,

Hvor står vi nå, og hvordan skal vi i kommunesektoren omstille oss til et lavutslippssamfunn? Kjetil Bjørklund KS, 25 oktober 2018

Omstilling til lavutslippssamfunnet Institusjonalisering og samarbeidsdrevet innovasjon

Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Kjetil Bjørklund Bøseter 26.april

Klimaet i Telemark er i endring Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Kjetil Bjørklund Bø i Telemark 18.

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Klimaarbeidet i kommunane, status, fokus og verktøy. Kjetil Bjørklund KS,

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Klimaledelse - Hvordan integrere arbeidet for reduserte klimagassutslipp i kommunen? Kjetil Bjørklund KS

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Omstilling til et lavutslippssamfunn utfordringer og muligheter. Kjetil Bjørklund Lier kommune, 15 februar

Hvordan få utslippsreduksjon i eget land, kommune eller virksomhet, og samtidig redusere vårt globale utslippsbidrag? Eivind Selvig, Civitas

Omstilling til et lavutslippssamfunn Hva kan Hemsedal kommune gjøre? Kjetil Bjørklund Hemsedal kommune, 20 mars

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Nittedal kommune

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommunal klimagasstatistikk

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Potensial og barrierer for lokal klimaomstilling

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Varme i fremtidens energisystem

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Gass er ikke EUs klimaløsning

Forvaltningens behov for kunnskap

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

EU og klima

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Forskning på fossil og fornybar energi

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

Energimeldingen og Enova. Tekna

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Klima og energi i Trondheim kommune

Hvordan omstille kommunesektoren til lavutslipp? Kjetil Bjørklund KS, Norsjø

Christina Qvam Heggertveit. Bærekraftige bygg i Møre og Romsdal

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Revisjon av regional klimaplan

Karbonfangst, transport og lagring

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Klimaspelet: Utgangspunkt og resultat Presentasjon under 4 samling i Grønt skifte-prosjektet, Sogndal

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Klimapolitikken og biogass

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Luft og luftforurensning

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Transkript:

Det grønne skiftet gjennomføres lokalt 08.09.2018 Kommunalkonferansen Kristin Halvorsen

Usikker klimafremtid Forpliktelsene under Paris avtalen unngår de verste klimaeffektene (4 5ºC), men holder oss ikke under 2ºC 3

Utfordringen Figur 3-2: Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som Lavutslippssamfunnet.

Flere regnværsdager Relativ forandring i % i antall dager med kraftig nedbør fra 1971 2000 til 2071 2100 for utslippsscenarioet RCP8.5.

Ekstremnedbør vil øke! Vårflom i Gudbrandsdalen Kraftig intens sommernedbør i sørnorge Flom høsten 2015 og 2017 i de sørligste fylkene

Hva sier spesialrapporten til om 1,5 grader om lavutslippsomstilling i Osloregionen Styring og organisering Transport Karbonfangst og lagring Byggeaktivitet og infrastruktur Bioenergi Indirekte utslipp 7

Utslipp i Oslo: Historisk og i referansebanen 700 Veitrafikk 600 Energiforsyning 500 1000 tonn CO 2 -ekv. 400 300 200 100 0 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Annen mobil forbrenning Sjøfart Avfall og avløp Oppvarming Industri 8

Styring og ledelse Styring og ledelse: Tradisjonell Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering Tradisjonell mål- og resultatstyring i kommunen II Utvikling III Omstilling Samarbeidsdrevet innovasjon/ katalysatorledel se

Og det innebærer Nivå I: Effektivisering innenfor dagens strukturer og system Nivå II: Utvikling i måten å utføre aktivitetene og løse oppgavene, moderat systemendring Nivå III: Omstilling, forebygging og systemendring

Eksempler på tiltak tre nivåer BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i Mer drivstoffgjerrige Redusert svinn i NIVÅ I bygg. motorer. verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). NIVÅ II Bruk av fornybare energikilder. Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Lokal dyrking som gir redusert energiog ressursbehov. Sambruk- og Utdanning, Økt andel mat basert NIVÅ III delingsløsninger av bygg og uterom med økt rekreasjon, arbeid mv uten transportbehov. på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden). intensitet.

Fra.

Til. Institusjonalisering Vanedanning - win/win tiltak I fokus - Strukturer og spredning på tvers av sektorer Sedimentering - Konsensus, rutiner, praksis på tvers Institusjonalisering prosess Figur: Stadiene i institusjonalisering (tilpasset fra Tolbert & Zucker 1996)

Klimafinans skaper muligheter Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter. I spørsmålet om bruken av en GMO er i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, Grønne må globale, langsiktige perspektiver vurderes. Når det gjelder samfunnsnytte, har Bioteknologirådet foreslått at dette begrepet primært skal gjelde for norske forhold i nåtid eller nær framtid. Det må da vurderes og argumenteres for hvorfor enkeltes interesser skal tilgodeses framfor andres obligasjoner Green I dag 2050

Forskningsbasert grønn rating SHADES OF GREEN EXAMPLES Dark green Wind energy Medium green Plug-in hybrid busses Light green Efficiency in fossil fuel infrastructure that decreases cumulative emissions Brown New infrastructure for coal 15

Kristin Halvorsen cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning