Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Like dokumenter
Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Jordbruksforhandlinger

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Forventninger og ambisjoner for vannforvaltningsarbeidet - og nytt fra LMD

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Politisk motvind eller medvind?

Kjente ressurser uante muligheter

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Internasjonale trender

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Internasjonale FoU-trender

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

PRESENTASJON TRØNDELAG

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Digitalisering for næringsliv og forvaltning

Nærings- og handelspolitikk Norsk Landbrukssamvirke. Kjell S. Rakkenes, direktør nærings- og handelspolitikk

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Landbruks- og matpolitikk, nåtid og framtid

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Energi, klima og miljø

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Landbruk i det nasjonale bildet

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Internasjonal kompetanse

Nøkkeltall 2015 økonomi

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /7

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitiske veivalg

Saksframlegg til representantskapet

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Partiene, velgerne og bøndene

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding

Deltakelse i PISA 2003

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Kjente ressurser uante muligheter

Nytt politisk landskap

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Økologisk landbruk Mål og virkemidler

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Grønn skattekommisjon og landbruk

Klima det grøne skiftet

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

NOTAT JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER. Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Jordvern i matfylket Rogaland

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Landbrukspolitisk seminar

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Generelt for alle produksjoner i tilbudet

Transkript:

Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitikk "sett fra LMD" Presentasjon Norsk landbrukssamvirke Leif Forsell 31.01.18 Torbjørn Tandberg

"For å skjøna ting i makro, må du skjøna dei i mikro" - Fra og med jord og helt ut til bord --- Jord og frø Innsatsvarer Primærproduksjon for jord og skogbruk Industri Grossister Handel 40.000 bønder 130.000 skogeiendommer

"For å skjøna " Fra lokalt til globalt --

"For å skjøna " Grunnleggende naturvitenskap - landbruk starter med opptak av CO2

Australia Canada Russland Argentina USA Danmark Finland Brasil Sverige Norge Tyskland India Korea New Zealand Storbritannia Kina Netherlands Sveits Egypt Japan Gjennomsnitt 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 Jordbruksareal per innbygger Norge er nr 87 av 164 land i FAOs statistikk Produksjon per utførte timeverk Jordbruk, 1959 = 100 25 20 15 10 5 0 Jordbruksareal per innbygger i utvalgte land. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

Foto: NIBIO Foto: NMBU Foto: NIBIO Foto: NIBIO Foto: NTB Scanpix (engangsbruk) Foto: NTB Scanpix (engangsbruk)

Marked noen hjemmemarkedsandeler ("selvforsyningsgrad") for norsk jordbruk markedsmuligheter (målt i energi/kalorier) 100 90 80 80 2014 2015 2016 78 96 70 60 50 53 49 40 35 30 20 10 4 0

Jordbruksavtalen viktig rammeverk Politiske mål/rammer i: Stortingets behandling av Meld. St. nr. 11, Avtale- og budsjettproposisjoner, internasjonale avtaler (WTO/EØS ). BFJ Arbeidsgrupper Andre innspill Regjeringen v/sfu LMD, FIN, KLD + SMK Avtale Stortinget Jordbruket Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Brudd Stortinget Gjennomføring: LMD, L.dir, IN, FM, økonomiske org. m.v. Evaluering/resultatrapport i egen proposisjon og i LMDs budsjettproposisjon

"Vil du ha noe gjort, så gjør det. Skriv i hvert fall ikke stortingsmelding." Lars Sponheim Sentrale merknader fra Stortinget - Inntektsmål og -måling "For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen." "Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå".

Inntektsmål henger sammen med måling Muligheter avgjøres (også/først og fremst -) av markedet Inntekt pr årsverk i jordbruket. Prosent av årslønn, iflg. nasjonalregnskapet (SSB) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48% 48% 46% 43% 45% 54% 58% 67% 65% 60% 71% 68% 68% 58% 62% 56%56% 58% 53% 64% 64% 62% 62% 58% 59% 58%58% 58% 56% 51% 55% 48% 46% 51%50% 48%47% 52% 51% 62% 61% 59% 58% 60% 56% 67% 69% 67% 40% 30% 20% 10% 0% 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 1617*

Klima og jordbruk - hva skjer? Det blir arbeidet videre med utvikling av kunnskapsgrunnlag, virkemidler og tiltak for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser. 1. Usikkerheten rundt klimagassregnskapet er en utfordring. Teknisk beregningsutvalg er etablert 2. Arbeidsgruppe skal gjennomgå eksisterende ordninger for støtte til klimatiltak på gårdsnivå, med sikte på styrke og målrette innsatsen for reduserte utslipp, til jordbruksoppgjøret 2018 3. Politisk utvalg skal vurdere CO 2 -avgift for jordbruket og arbeide for en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030 4. Klimasmart landbruk 5. Forskning og utvikling Norge skal forhandle med EU om felles oppfyllelse av dette målet - Foreløpige beregninger viser at det innebærer krav om 40% kutt i ikkekvotepliktig sektor, sammenliknet med 2005. - Transport (57%) og jordbruk (17%) utgjør de største utslippene i ikkekvotepliktig sektor

Kommunen IBU Rekruttering og komp. Voksenagronomen Avlingsskade UT Nmsk RMP PT og avløsertilskudd SMIL Utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket

"Sett fra LMD " Fra makro til mikro Fra naturfag til politikk Fakta ikke "Fake news" Marked, muligheter (og begrensninger) Teknologi, muligheter og (uoversiktlige) drivkrefter Inntekter "noen må ønske å gjøre jobben" Kostnader og konkurransekraft "noen må ønske å kjøpe" Maktforhold i verdikjeden Klima Landbruks- og matpolitikk, i endring/utvikling --- "Alt er ikke helt slik det ser ut som "

Om selve landbrukspolitikken - Yin og Yang kinesisk filosofi/taoismen (balansere motstridende krefter) "Godt skal man dyrke, men ikke for godt for det bringer tap." Plinius (omkring år 0) Tulipankrakket 1637 "Inntektsnivået i jordbruket kan ikke heves til noe høyere nivå enn det bøndene selv er villige til å arbeide for." Normann Aanesland "Overproduksjon fører alltid til pessimisme i jordbruket, og optimisme i jordbruket fører alltid til overproduksjon." Almar Sagelvmo Landbrukspolitikk vil alltid handle om - å balansere stimulering til produksjon - mot sterke produktivitetskrefter (teknologi), og - under hensyn til markedsmulighetene.