Oppdragsgiver Fredensborg Norge as Rapporttype Tilstandsvurdering 2014-08-30 ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG
TILSTAND BETONG 2 (17) TILSTAND BETONG Oppdragsnr.: 1120438 Oppdragsnavn: Ullevålsalleen 2 Dokument nr.: H-rapp-001 Filnavn: H-rap-001 - Tilstandsvurdering av betongkonstruksjoner Ullevålsaleen 2 Revisjon 0 Dato 30-8-2014 Utarbeidet av Steffen Røgeberg Kontrollert av Godkjent av Steffen Røgeberg Beskrivelse Tilstandsanalyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
TILSTAND BETONG 3 (17) INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Beskrivelse av konstruksjonen... 5 2. UNDERSØKELSER... 6 2.1 Kloridinnhold... 6 2.1.1 Undersøkelsesmetode... 6 2.1.2 Undersøkelse av klorider... 6 2.2 Karbonatisering... 7 2.2.1 Undersøkelsesmetode... 7 2.2.2 Undersøkelse av karbonatiseringsdybde... 7 2.2.3 Karbonatisering fasade... 7 2.2.4 Karbonatisering garasjedekket... 7 2.3 Armeringsoverdekning... 7 2.3.1 Undersøkelsesmetode... 7 2.3.2 Armeringsoverdekning fasade... 7 2.3.3 Armeringsoverdekning dekket... 7 3. VURDERING AV TILSTAND... 8 3.1 Fasade... 8 3.2 Kloridinnhold... 8 3.3 Karbonatiseringsdybde... 8 3.4 Armeringsoverdekning... 8 3.5 Utkraget bjelke for karnapper... 8 3.6 Vurdering... 8 3.7 Garasjedekket... 9 3.8 Kloridinnhold... 9 3.9 Karbonatiseringsdybde... 9 3.10 Armeringsoverdekning... 9 3.11 Vurdering... 9 4. BYGNINGSFYSISKE VURDERINGER... 9 4.1 Fasader... 9 4.2 Vinduer og dører... 10 4.3 Garasjedekket... 10 Ramboll
4 (17) TILSTAND BETONG FIGUROVERSIKT Figur 1: Blokk 104 og 105, deler av fasade tildekt av klatreplante.... 11 Figur 2: Prøvehull 1 i sydfasade blokk 101, karbonatiseringsdybde 7 mm.... 11 Figur 3: Sydfasade blokk 101, enkelte jern ligger grunnere nederst på fasaden. Ellers er overdekningen her 15-40 mm.... 12 Figur 4: Typisk vindusutsparing, riss og liten armeringsoverdekning rundt åpningen. 12 Figur 5: Utkraget bjelke med armeringskorrosjon.... 13 Figur 6: Det er generelt store felter uten synlige skader.... 13 Figur 7: Det er begrenset høyde fra dekke over garasje og opp til underkant vindusutsparinger.... 14 Figur 8: Dekket over garasjen viser indikasjon på både lekkasjer og kondensproblemer.... 14 Figur 9: Prøvehull 1 har ca 5 mm karbonatisering... 15 Figur 10: De største lekkasjene er i støpeskjøter hvor taket endrer vinkel... 15 Figur 11: Synlig armeringskorrosjon i tak, det er lite av denne type skader... 16 Figur 12: Avskalling og armeringskorrosjon på søyle... 16 Figur 13: I sykkelbod er eternittplatene holdt oppe av stemplinger siden lektene er råtna opp.... 17 TABELLOVERSIKT Tabell 1: Resultater fra kloridanalyser.... 6 Bilder fra befaring Rambøll
TILSTAND BETONG 5 (17) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbindelse med mulig rehabilitering av boligblokkene i Ullevålsalleen 2, er Rambøll Norge AS bedt om å gjennomføre kartlegging av tilstanden. Det ble gjennomført befaring av garasjeanlegg den 6.6-2014 av Steffen Røgeberg og Caroline Moen. Befaring av fasader ble utfør den 10.06.- 2014. Rambøll doretok også prøvetakning på befaringene. Kontaktperson i Fredensborg er Tommy Thorsen. Oppdragsgiver og involverte parter Firma Postadresse Telefon/mobil/E-post Fredensborg Norge AS Møllerveien 4 0182 Oslo Tlf: 23 29 20 00 Rapporten er utført av Rambøll Norge AS. Firma Postadresse Telefon/Mobil/E-post Rambøll Norge AS v/steffen Røgeberg PB 427 Skøyen 0213 Oslo Tlf: 90 75 49 73 E-post: steffen.rogeberg@ramboll.no 1.2 Beskrivelse av konstruksjonen Byggeår: 1970-75 Konstruksjonstype: Plasstøpt betong Ramboll
6 (17) TILSTAND BETONG 2. UNDERSØKELSER 2.1 Kloridinnhold 2.1.1 Undersøkelsesmetode Måling av klorider Det benyttes utstyr av type RCT (Rapid Chloride Test). Målingene foretas på utboret betongstøv som blandes i en syreløsning. Mengden klor i løsningen finnes ved bruk av elektrode og avlesning på en kalibreringskurve. 2.1.2 Undersøkelse av klorider Det ble tatt prøver på 2 fasader, og i 3 steder garasjetaket. I garasjedekket ble det tatt prøver i 2 forskjellige dybder i hvert målehull. Tabell 1: Resultater fra kloridanalyser. Dybde i betong (cm) mv % Cl, betong % CL, sement Kommentar Fasade 1 1-3 61 0,0374 0,2992 Mulighet for korrosjon neglisjerbar Fasade 2 1-3 73 0,0231 0,1848 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 1--1 1-3 120 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 1--2 3-5 115 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 2--1 1-3 118 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 2--2 3-5 118 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 3--1 1-3 123 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar 3--2 3-5 94 0,005 0,04 Mulighet for korrosjon neglisjerbar Alle prøvene viste kloridinnhold i sementen lavere enn 4 %. Rambøll
TILSTAND BETONG 7 (17) 2.2 Karbonatisering 2.2.1 Undersøkelsesmetode Måling av karbonatiseringsdybde Karbonatisering er en kjemisk prosess som oppstår når en betongflate er i kontakt med luft. Luften diffunderer langsomt inn i betongen. Karbondioksid fra luften (C0 2 ) og vann (H 2 0) reagerer kjemisk med kalsiumhydroksid i betongen (Ca(OH) 2 ), slik at det dannes kalsiumkarbonat (CaC0 3 ). Denne prosessen medfører at betongens ph-verdi reduseres og at armeringen ikke lenger er beskyttet mot korrosjon. Ved tilstrekkelig tilgang på luft og fuktighet (RF > 65 %), kan armeringen korrodere. Karbonatiseringsdybden kan måles ved å pigge et kileformet hull eller bore et hull i betongoverflaten. Deretter sprayes det på en fenolftaleinløsning (15 g til 1 liter sprit) i hullet etter at alt støv er børstet bort. Denne løsningen er en klar væske som fungerer som en fargeindikator for ukarbonatisert betong, ved at den får en rødfiolett farge. Karbonatisert betong gir ikke noe fargeutslag. Karbonatiseringsdybden måles fra betongoverflaten og inn til farget betong. 2.2.2 Undersøkelse av karbonatiseringsdybde Karbonatiseringsdybden ble undersøkt ved alle prøvestedene. Undersøkelsene ble foretatt i borhullene som ble laget for uttak av betongstøv til kloridprøvene etter disse at var rengjort. 2.2.3 Karbonatisering fasade I fasadene lå karbonatiseringsdybden mellom 4-7 mm. 2.2.4 Karbonatisering garasjedekket Karbonatiseringsdybden lå rundt 5 mm i dekkene. 2.3 Armeringsoverdekning 2.3.1 Undersøkelsesmetode For å kartlegge armeringens plassering og overdekning ble det benyttet et PROFOMETER med en universalsonde. Målemetoden er basert på virvelstrømprinsippet (Eddy-current) med pulsindikasjon. 2.3.2 Armeringsoverdekning fasade Armeringsoverdekningen i plane flater ligger i all hovedsak mellom 20 40 mm. Rundt vinduene, langs kanten av utsparingen, og stedvis ellers er det under 20 mm. 2.3.3 Armeringsoverdekning dekket Armeringsoverdekningen i dekket ligger hovedsakelig rundt 25 mm. Armeingsoverdekningen i dragere ligger hovedsakelig rundt 15-20 mm. Ramboll
8 (17) TILSTAND BETONG 3. VURDERING AV TILSTAND 3.1 Fasade Fasadene ble befart fra bakkenivå. De fleste fasadene var greit tilgjengelige, men 2 3 steder er de overgrodd med vegetasjon som begrenset tilgangen noe. Det ble ikke funnet indikasjoner på setningsproblematikk eller andre deformasjoner som kan ha negativ innvirkning på bæreevnen. 3.2 Kloridinnhold Det ble tatt kloridprøver 2 steder i fasader. Det er ikke forhold ved byggene som tilsier at fasadene har vært utsatt for klorider. Alle kloridprofilene viser at muligheten for korrosjon pga. klorider i armeringens dybde er neglisjerbar (kloridinnhold < 0,4 %). Prøvestedene hadde svært lavt kloridinnhold. 3.3 Karbonatiseringsdybde Det ble utført analyse av karbonatiseringsdybden for samtlige borhull. Karbonatiseringsdybden lå fra 4-7 mm. 3.4 Armeringsoverdekning Det ble undersøkt armeringsoverdekning for samtlige fasader på bakkenivå. Generelt for fasadene ble det målt overdekning på mellom 20-40 mm. Rundt vindusutsparinger ble det avdekket noe mindre overdekning og stedvis korrodert armeringsjern. Det er også andre mindre områder hvor jernene ligger grunt. 3.5 Utkraget bjelke for karnapper Det er enkelte av leilighetene som har karnapper, disse bæres av utkragede bjelker i betong. Der hvor det ikke er karnapper bærer disse bjelkene søyler, disse har sannsynligvis kun en «estetisk» funksjon. Mange av disse bjelkene har lite armeringsoverdekning. For og gi en helhetlig isolering av dekkeforkanter bør disse fjernes, da slipper man også og foreta utbedringer på disse. 3.6 Vurdering Hovedsakelig er fasadene i slik stand at det kun er stedvise utbedringer som skal til for at fasadene kan forventes og brukes videre i lengre tidsperspektiv. Karbonatiseringsfronten er nå etter ca 40 år ikke nådd halvveis inn mot hoveddelen av armeringen, karbonatiseringshastigheten avtar normalt med alderen, så vi mener derfor at karbonatisering i løpet av de neste 40 år ikke vil utgjøre noen risiko for betongens bærende evne. Klorider utgjør heller ikke noen risiko for fasadene. Forutsatt at fasadene utbedres der det er behov for det mener vi de vil kunne ha god restlevetid. Rambøll
TILSTAND BETONG 9 (17) 3.7 Garasjedekket Garasjedekket er beplantet eller belagt med asfalt på oversiden, prøver og vurderinger er derfor utført fra undersiden. På undersiden er det montert eternitt plater på undersiden av dekket over biloppstillingsplassene, sannsynligvis har fuktproblemene vært tilstede fra bygget var nytt. I boden innerst er lektene som platene henger i råteskadet. Vi har ikke kontrollert betongen bak platene. Eternittplater kan inneholde asbest. Vi fant ikke indikasjoner på setningsproblematikk i garasjekjelleren. 3.8 Kloridinnhold Det ble tatt kloridprøver 3 steder i dekket. I følge vaktmester var det ikke benyttet strøsalt på oversiden av dekket i løpet av de siste 20 årene han hadde kjennskap til bygget. Alle kloridprofilene viser at muligheten for korrosjon pga. klorider i armeringens dybde er neglisjerbar (kloridinnhold < 0,4 %). Prøvestedene hadde svært lavt kloridinnhold. 3.9 Karbonatiseringsdybde Det ble utført analyse av karbonatiseringsdybden for samtlige borhull på undersiden av dekket. Karbonatiseringsdybden lå rundt 5 mm. 3.10 Armeringsoverdekning Det ble undersøkt armeringsoverdekning på undersiden av dekket. Generelt ble det målt overdekning rundt 25 mm. På dragere lå jernene noe grunnere, overdekningen ble her målt ned mot 15 mm. 3.11 Vurdering Kloridinnholdet i dekket er lavt, og karbonatiseringsfronten ligger fortsatt et godt stykke fra hoveddelen av armeringen. Karbonatiseringsfronten er nå etter ca 40 år ikke nådd halvveis inn mot hoveddelen av armeringen. Karbonatiseringshastigheten avtar jo lenger inn i betongen den når. Forutsatt at dekket utbedres der det er behov for det mener vi det vil kunne ha god restlevetid. 4. BYGNINGSFYSISKE VURDERINGER 4.1 Fasader Fasadene er støpt betong, og det er ikke noen kuldebrobryter i dekke forkanter. De gamle tegningene viser at det ble støpt inn varmekabler i dekkeforkanter, dette var ikke helt uvanlig på 1970 tallet når kostnader til elektrisitet var langt billigere enn i dag. Disse varmekablene er ikke lenger i bruk. Ved uisolerte dekkeforkanter vil det være fare for kondensering på dekket inne i leilighetene. Legger det seg støv og smuss i på flatene vil det kunne føre til dannelse av soppvekst som gir et dårlig inneklima. Skal dekkeforkantene isoleres bør dette gjøres på utsiden, og hele veggen bør derfor etterisoleres. Normalt vil en pussbasert etterisolering være det beste alternativet. Ramboll
10 (17) TILSTAND BETONG 4.2 Vinduer og dører Vinduer er hovedsakelig fra byggeåret og normal forventet levetid er utløpt. Ved en eventuell etterisolering av fasadene bør vinduene skiftes for og sikre en god og helhetlig løsning for fasaden. Vinduene bør flyttes ut i veggen i forhold til der de er plassert i dag. 4.3 Garasjedekket Garasjedekket er uisolert og uten membran. Det er derfor store fuktproblemer i taket i garasjen. Dette skyldes både lekkasjer av regnvann og kondensering mot kald flate på vinteren. For å løse problemet bør dekket tettes med membran og isoleres på oversiden. Det er noe fall på takflaten, men dette er ikke tilstrekkelig fordi vannet ikke ledes til sluk eller ut fra taket. Ved en eventuell utbedring bør det legges opp til fall på minimum 1:100 som leder vannet til sluk eller av flaten. Det bør velges løsninger som gir så lite last som mulig på dekket. En utbedring av dekket vil medføre at alt av trapper, beplanting, asfaltdekke, jord, blomster bed o.l må fjernes. Isolasjonstykkelsen og oppbygningen av fall begrenses av tilgjengelig høyde fra dekket og opp til vinduer og dører. Ved en eventuell vindusutskifting bør sannsynligvis noen vindusfelter heves noe. Tilsendte tegninger fra plan og byggs arkiv er nedfotografert i varierende stand og vi kan ikke se dimensjonerende last, erfaringsmessig er dekker fra 1970 tallet ikke dimensjonert for kjøring med tunge kjøretøy. Dette kan bli en utfordring ved en eventuell rehabilitering, men kan normalt løses med midlertidig oppstempling av dekket på undersiden. Rambøll
TILSTAND BETONG 11 (17) BILDER FRA BEFARING Figur 1: Blokk 104 og 105, deler av fasade tildekt av klatreplante. Figur 2: Prøvehull 1 i sydfasade blokk 101, karbonatiseringsdybde 7 mm. Ramboll
12 (17) TILSTAND BETONG Figur 3: Sydfasade blokk 101, enkelte jern ligger grunnere nederst på fasaden. Ellers er overdekningen her 15-40 mm. Figur 4: Typisk vindusutsparing, riss og liten armeringsoverdekning rundt åpningen. Rambøll
TILSTAND BETONG 13 (17) Figur 5: Utkraget bjelke med armeringskorrosjon. Figur 6: Det er generelt store felter uten synlige skader. Ramboll
14 (17) TILSTAND BETONG Figur 7: Det er begrenset høyde fra dekke over garasje og opp til underkant vindusutsparinger. Figur 8: Dekket over garasjen viser indikasjon på både lekkasjer og kondensproblemer. Rambøll
TILSTAND BETONG 15 (17) Figur 9: Prøvehull 1 har ca 5 mm karbonatisering Figur 10: De største lekkasjene er i støpeskjøter hvor taket endrer vinkel Ramboll
16 (17) TILSTAND BETONG Figur 11: Synlig armeringskorrosjon i tak, det er lite av denne type skader. Figur 12: Avskalling og armeringskorrosjon på søyle Rambøll
TILSTAND BETONG 17 (17) Figur 13: I sykkelbod er eternittplatene holdt oppe av stemplinger siden lektene er råtnet opp. Ramboll