Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2014 1

Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2014 1

: INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Fagplanen for oppdatering 4 Relevant pensum som dekker fagplanen 4 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 Målet er prestasjonskompetanse 4 2. Tema for oppdatering 5 Tema 1: Pensjonsrådgivning 6 Tema 2: Skatt på finansielle plasseringer og skjermingsfradrag 7 Tema 3: Investering i bolig som finansiell plassering 8 Tema 4: Rentefond 9 Tema 5: Kombinasjonsfond 9 Tema 6: ETF (exchange traded funds)/etn (exchange traded note) 10 Tema 7: Krav til informasjon og dokumentasjon med henvisning til sentrale dommer 11 Tema 8: Interessekonflikter 12 Tema 9: Profesjonsetikk 13 2

: 1. Bakgrunn og informasjon om oppdateringsprøven Bakgrunn Kravet til oppdatering har som overordnet mål å sikre god rådgivning og omdømme ved at finansielle rådgivere har oppdaterte kunnskaper. Fagplanen er en sammenfatning av hva AFR mener at finansielle rådgivere skal repetere og være oppdatert på i det aktuelle året. Fagplanen gis ut hvert år,og det forventes at alle autoriserte finansielle rådgivere tilfredsstiller kravene som spesifiseres i fagplanen, i løpet av det året den gjelder for. Kravet til kunnskapsoppdatering er beskrevet i grunnlagsdokumentet Regler for autorisasjon av finansielle rådgivere (regelverket) 3 2: Den autoriserte finansielle rådgiver har sammen med bedriften ansvar for å gjennomgå jevnlige kunnskapsoppdateringer. Det er ingen oppdateringsprøve fra AFR. 3

Fagplanen for oppdatering Fagplanen gir kandidatene en oversikt over faginnhold, stoffomfang, beskrivelse av kunnskapskrav og kunnskapsnivå. Fagplanen danner grunnlaget for å utvikle relevant opplæringsopplegg. Omfanget og forholdet mellom nyheter/faglige endringer og utvalgte fokusområder kan variere fra år til år. Fagplan publiseres 1. januar hvert år. Relevant pensum som dekker fagplanen Deler av pensum er utgitt av AFR: - Heftet Mot og tillit, samt navigasjonshjulet - Kommentarhefte for god rådgivningsskikk Den enkelte finansbedrift står fritt til å velge pensum og læringstiltak for de øvrige områdene omtalt i fagplanen. Stoffomfang For hvert tema er omfang og relevans spesifisert som, lite, middels eller stort, markert fra 1 til 3 med grønne bokser. Dette er for å gi et inntrykk av hva som kan forventes i omfang av læremateriell og hvor stor vekt man skal legge på hvert emne. Videre gir det også en indikasjon på hva som kreves av innsats for å repetere og tilegne seg fagstoffet. Behov for læring er stort sett å anse som repetisjon av tidligere tilegnet kunnskap til kunnskapsprøven og fra kravet om jevnlige kunnskapsoppdateringer. Kunnskapsnivåer Emner i fagplanen vil kreve ulike nivåer av kunnskapsbeherskelse. Kunnskapsnivåene er angitt for hvert kunnskapskrav i fagplanen. Fakta nivå 1: Huske eller gjengi informasjon, fakta, begreper, definisjoner og prinsipper. nivå 2: Kandidaten skal kunne forstå sammenhengen i en problemstilling eller forholdet mellom ulike størrelser. Anvendelse nivå 3: Identifisere en situasjon eller problem og bruke hensiktsmessig kunnskap eller en metode for å løse oppgaven. Nærmere beskrivelse av disse nivåene finnes i detaljert fagplan for kunnskapsprøven. Målet er prestasjonskompetanse Fagkunnskap er en forutsetning for god praksis, men gir ikke nødvendigvis god praksis. Det er derfor et krav at en som er angitt i fagplanen, også skal kunne benyttes riktig i møtet med kunden på angitt nivå. Autorisasjonsordningen anbefaler derfor at oppdateringen innrettes på en slik måte at rådgiverne får anvendt og trent på kunnskapen på en mest mulig praksisnær måte. Relevante metoder kan være å bruke: Eksempler fra praksis Caseoppgaver Rollespill Trening Felles diskusjon Medlytt Der det er naturlig bør flere temaer ses i sammenheng 4

: 2. Tema for oppdatering For hvert tema gjelder Det gis en begrunnelse for hvorfor hvert tema er med Under presiseringer blir hvert tema angitt med informasjon om: - Det er nyhet/faglig endring de siste to år eller et fokusområde - Hvilket emneområde fra kunnskapsprøven tema tilhører - Temaets omfang og relevans; stort, middels, lite Kunnskapskrav er spesifisert for det aktuelle tema og det er angitt - kunnskapsnivå - kunnskapskravets referanse til kunnskapsprøvens detaljerte fagplan Andre forhold: Temaene for fokusområder er hovedsakelig basert på eksisterende innhold i kunnskapsprøven. Det kan være mindre justeringer eller tilleggsopplysninger. Enkeltvis spesifiserer temaene faktakunnskaper, forståelse eller anvendelse. Det forutsettes at kandidatene har grunnleggende basiskunnskaper fra kunnskapsprøven. Det forventes ikke at kandidaten skal ha detaljkunnskap fra selve kunnskapsprøven ut over temaene beskrevet i fagplanen for oppdateringer. 5

Tema 1: Pensjonsrådgivning Kundene etterspør i stadig sterkere grad pensjonsrådgivning. Det er nå bygget ut gode pensjonskalkulatorer i forsikringsbransjen (Norsk Pensjon), i NAV (DinPensjon) og i bankene. Disse kalkulatorene er sentrale når det gjelder å beregne kundens forventede pensjon ut fra opptjente rettigheter. Det er viktig å gjøre en individuell behovskartlegging av kundens inntektsbehov som pensjonist. Kundene har nytte av en veiledningssamtale for å få en best mulig oppfatning av ønsket inntekt som pensjonist. Med utgangspunkt i beregnet pensjon og ønsket inntekt som pensjonist, kan man beregne et gap og lage en personlig spareplan for å nå ønsket situasjon. Emneområde: Personlig økonomi Fokusområde: til detaljert fagplan: 1.3.1. og 1.3.2. 1.1. Pensjonspyramiden (Folketrygd, tjenestepensjon inklusive AFP, Individuell pensjonsordning/egen sparing). Kandidaten skal kjenne til hovedinnholdet i pensjonspyramiden som en samlet oversikt over pensjonssystemet i Norge. 1.2. Beregne forventet pensjon (bruk av kalkulator) Kandidaten skal kjenne innholdet og forutsetningene i NAVs pensjonskalkulator. Kandidaten skal kunne benytte kalkulatoren til å beregne en kundes forventede pensjon ut fra opptjente rettigheter 1.3. Individuell kartlegging av kundens inntektsbehov som pensjonist. Kandidaten skal kunne bistå kunden i kartlegging av kundens inntektsbehov som pensjonist. Som bakgrunn for denne samtalen skal kandidaten ha kunnskap om pensjonisters forbruksnivå/behov med basis i normtall for pensjonisters forbruk (SSB og SIFO). Fakta Anvendelse Anvendelse 1.3.1 1.3.2. 1.3.1 1.3.2. 1.3.1 1.3.2. 6

Tema 2: Skatt på finansielle plasseringer og skjermingsfradrag Både kunder og mediene er opptatt av skatt generelt og hvilke produkter og/eller transaksjoner som kan være skattegunstige. Rådgiver skal kunne informere om regler for avkastning før og etter skatt på finansielle plasseringsprodukter. I tillegg vurderer gjerne kunder å realisere fondsandeler for å reinvestere i andre fond. I en slik sammenheng må rådgiver forstå verdien av skjermingsfradrag. Emneområde: Finansmarkeder Fokusområde: til detaljert fagplan 3.6.1. og 3.6.2. 2.1. Kandidaten skal forstå regler for beskatning av ulike plasseringsprodukter (innskudd, rentefond, kombinasjonsfond, aksjefond og aksjer) herunder hva skjermingsfradrag betyr for beregning av skattemessig gevinst ved en realisering av aksje- og kombinasjonsprodukter. 2.2. Kandidaten skal kunne beregne skatt basert på anskaffelsesverdi, skjermingsfradrag og markedsverdi på salgstidspunktet, samt forstå verdien av skjermingsfradrag i en slik sammenheng. Fakta Anvendelse 3.6.1. 3.6.2. 3.6.1. 3.6.2. 7

Tema 3: Investering i bolig som finansiell plassering En undersøkelse gjort av Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at nordmenn tror boliger i fremtiden vil gi høyere avkastning og lavere risiko enn aksjer. Samtidig vurderer mange kunder om investering i utleieleilighet er et godt alternativ for pensjonsparing. For at en rådgiver skal kunne gi balansert veiledning og råd om spareform, er det sentralt at rådgiver også kjenner til historisk verdiutvikling i boligmarkedet, svingninger i boligprisene og de viktigste faktorer som påvirker boligprisene. Emneområde: Finansmarkeder Fokusområde: til detaljert fagplan 3.3.2. og 3.3.3. 3.1. Kjenne til langsiktig verdiutvikling i bolig, samt kjenne til historisk volatilitet/svingninger ved investering i bolig vs investering i andre sparealternativer. Fakta 3.3.2. 3.2. Med utgangspunkt i at en kundes boliginvestering er en finansiell plassering skal rådgiver forstå likviditetsaspektet, viktigste kostnader forbundet med boliginvestering, samt redegjøre for de viktigste faktorene som påvirker boligprisene. Fakta 3.3.3. 8

Tema 4: Rentefond Enkelte rentefond (høyrisiko eller high yield) topper i tegningsstatistikken hos VFF. Fondene investerer ofte i papirer som har en risiko som ligger mellom renter og aksjer. Kredittrisikoen er mye større i denne type fond enn i tradisjonelle rentefond. Rådgiveren må sikre seg at kunden har skjønt denne risikoen. For rentefond med lavere risiko er avkastningen i absolutte termer lav pga, at vi er, og har vært lenge, i et lavrenteregime. Rådgiveren må sikre seg at kunden forstår at det er et alternativ å nedbetale ekstra på det dyreste lånet, da dette lånet kan ha høyere rente en forventet avkastning på rentefondet. Emneområde: Produktgrupper Fokusområde: detaljert fagplan 4.2.3 4.1. Rådgiveren må forstå renterisikoen og kredittrisikoen, samt forskjellene, i ulike rentefond Fakta, 4.2.3. Tema 5: Kombinasjonsfond Kombinasjonsfond topper tegningsstatistikken hos VFF. Flere tilbydere bruker nå kombinasjonsfond til å lage enkle ett-fonds løsninger for langsiktig pensjonssparing. Rådgiver må sikre seg at kunden har forstått forskjellen på de ulike fondene (med ulik aksje-/rentevekt). Det er ofte at aksjevekten ikke fremkommer av navnet på fondet. Emneområde: Produktgrupper Fokusområde: til detaljert fagplan 4.2.3. og 4.2.4. 5.1. Kandidaten skal forstå at det er store individuelle forskjeller mellom kombinasjonsfond (Aktivaallokering). Andel aksjer varier stort mellom ulike fond. Fakta 4.2.4. 9 5.2. Kandidaten skal forstå hvilken risiko det er i rentedelen av kombinasjonsfondet; renterisiko, kredittrisiko eller begge (ref. pkt. 5.1. over). Fakta 4.2.3. 4.2.4.

Tema 6: ETF (exchange traded funds)/etn (exchange traded note) Salget av ETF er og ETN er er i sterk vekst i Norge og internasjonalt. Det er ikke alltid intuitivt om det enkelte produktet er en ETF eller ETN. Produktene har svært ulike egenskaper hvis utsteder/ forvalter går konkurs. Flere av produktene har implisitt gearing. Det er viktig at kandidaten og kunden forstår dette. De færreste vet forskjellen. Emneområde: Produktgrupper Fokusområde: til detaljert fagplan 3.3.2. og 3.3.3. 6.1. Kandidaten skal forstå forskjellen på ETF er og ETN er 6.2. Kandidaten skal forstå hvordan en gitt ETF/ETN er forventet å utvikle seg hvis underliggende marked stiger, faller eller er uendret. Fakta Fakta 4.2.5. 4.2.5. 10

Tema 7: Krav til informasjon og dokumentasjon med henvisning til sentrale dommer Det ble i mange år solgt strukturerte spareprodukter, i et betydelig omfang, både til profesjonelle og ikke profesjonelle kunder. Informasjonen kunden fikk, både i skriftlig materiale og under selve rådgivningen har vært gjenstand for et betydelig antall tvister. Det er spesielt tre tvister, Lognvik, Fokus Bank og Røeggen, som har fått stor oppmerksomhet i media og som alle har fått sin endelige avgjørelse i Høyesterett. Det er noe uenighet om hvorvidt rettsbildet er endret som følge av disse avgjørelsene, men det er likevel åpenbart at sakene presiserer det ansvaret finansinstitusjoner og rådgivere har innenfor regelverk som gjelder investeringsrådgivning. Det er viktig at rådgiverne kjenner til hva disse sakene går ut på, og hvilken betydning de har for bl.a krav til informasjon til kunden (korrekt, fullstendig og ikke villedende samt at rådgiver skal forsikre seg om at kunden har forstått løsningsforslaget). Dessuten er det viktig at rådgiverne kjenner til kravene for tilstrekkelig dokumentasjon av rådgivningsprosessen. Dertil må rådgiver kjenne til at brudd på disse reglene er vurderingskriterier i forbindelse med erstatningsansvar for foretaket/rådgiver. Emneområde: Regelverk og etikk og god rådgivningsskikk Fokusområde: til detaljert fagplan 5.2. og tverrgående emner 2.6.E10 7.1. Kandidaten skal forstå kravene som stilles til at informasjonen som gis er balansert, korrekt og pedagogisk/ikke villedende 5.2.1. 7.2. Kandidaten skal forstå kravene som stilles til tilstrekkelig dokumentasjon av rådgivningsprosesser 5.2.1. Tverrgående emner 2.6.E10 11

Tema 8: Interessekonflikter I finansinstitusjoner generelt og for investeringsrådgivning spesielt foreligger det et stort potensial for interessekonflikter. Det er viktig at rådgiver er seg bevisst situasjoner hvor det foreligger interessekonflikter eller hvor interessekonflikter kan oppstå. Fokus på adekvat håndtering av (mulige) interessekonflikter kan utledes både av Høyesterettspraksis, jf. punkt 1.1 og av Finanstilsynet tilsynsrapporter. Finanstilsynet har påpekt at interessekonflikter er et sentralt område de vil følge opp nærmere fremover. Oppmerksomhet omkring interessekonflikter er også et sentralt forhold under oppfølgingen av ESMAs retningslinjer som gjelder sikkerhet for egnet investering for kunden. Emneområde: Regelverk, etikk og god rådgivningsskikk Fokusområde: til detaljert fagplan 5.2. og tverrgående emner 2.6.D6 8.1. Kandidaten skal forstå kravene som stilles til identifisering og håndtering av interessekonflikter 5.2.1. Tverrgående emner 2.6.D6 12

Tema 9: Profesjonsetikk Finansielle rådgivere har flere ting til felles med profesjonsutøvere. Ved å sette seg inn i profesjonsutøvernes situasjon, kan kandidaten lære mer om rollen som finansiell rådgiver og om sammenhengen mellom egen yrkesutøvelse og tilliten til yrkesgruppen/næringen. Emneområde: Etikk og god rådgivningsskikk Fokusområde: til detaljert fagplan 5.2. og tverrgående emner 2.6.D6 9.1. Kandidaten skal forstå sentrale profesjonsetiske begreper og se sammenhengen mellom egen yrkesutøvelse og tilliten til yrkesgruppen/næringen, slik dette er beskrevet i kapittel 4 i Mot og tillit. Følgende delemner er relevante: Kunnskapsgap Interessemotsetninger Yrkesgruppe Tillit og omdømme Tverrgående emner 2.5.1. - 2.5.4. 13

V.2 2014 14 Hansteens gt. 2, Postboks 2572 Solli, N-0202 Oslo, Telefon +47 23 28 42 00 www.autorisasjonsordningen.no