Lurøy kommune Onøya 8766 Lurøy Rødøy kommune Postboks 93 8185 Vågaholmen Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 08/01255-29 09.12.2013 Ark.: 326.12 Vedtak i sak 4/2009 (klagesak) i Lurøy og Rødøy kommuner Oppsummering av saka 20.4.2009 oppretta Kartverket navnesak for å få fastsatt et øynavn og et fjellnavn i Lurøy og Rødøy kommuner etter at Per Mathisen (per-mat2@online.no) hadde vendt seg til Kartverket med opplysning om at navnet Hestmona som øynavn og Hestmonkallen som fjellnavn var feil. Mathisen informerte om at fjellnavnet var Hestmannen og øynavnet var Hestmannøy. Kartverket reiste navnesak for alle stedsnavn i denne gruppa, dvs. fjellnavnet, øynavnet og gårdsnummer 50/1. I tillegg inngikk primærnavnet som forledd i to naturnavn skrevet Hestmonskaret og Hestmonhøla på offentlige kart. Verken Lurøy eller Rødøy kommune behandlet saken i første omgang, og 17.2.2011 sendte Kartverket purrebrev til begge kommuner uten at dette førte til reaksjon fra kommunene. Den 14.3.2012 gikk likevel Stedsnavntjenesten for Midt-Norge videre med saka og ga ei tilråding om navnevalg og skrivemåter. Stedsnavntjenesten tilrådde at gårdsnavnet blir skrevet Hestmona, og at fjellnavnet kan kalles både Hestmona og Hestmonkallen. Stedsnavntjenesten grunngav tilrådinga med at fjellnavnet Hestmannen og øynavnet Hestmannøy er litterære navn som ikke skal overskygge etymologi (det språkhistoriske opphavet til navnet) og den lokale nedarva språkbruken. Stedsnavntjenesten tilrådde Selsøya som øynavn, ev. Storselsøya for å skille den ut fra Litlselsøya. Den tilrådde skrivemåten for relasjonsnavna var Hestmonholet og Hestmonskardet. Stedsnavntjenesten la stor vekt på opplysningene som den kjente språkforskeren Hallfrid Christiansen har presentert i en artikkel trykt i tidsskriftet Maal og Minne (1952), se kopi av artikkelen. Christiansen forklarer at både fjellnavnet og gårdsnavnet (50/1) har navnet Hestmona. Etterleddet -mona blir tolka som det gammelnorske ordet mǫn f. (genitiv manar) man, faks på hest. Dette ordet har så blitt mistolka som ordet mann og ligger til grunn for omlaginga av navnet i sagntradisjonen om Hestmannen. Øynavnet Hestmannøy er deretter blitt laga ut fra navnet Hestmannen. Stedsnavntjenesten viser også til ei utgreiing om lokale stedsnavn laga av Gerd Opdal (se kopi). Siden grunneieren av gård 50/1 ikke var blitt kontakta av Lurøy kommune om den pågående navnesaka (ut fra informasjonen som Kartverket hadde), blei grunneieren tilskrevet av Kartverket i brev av 16.4.2012 og bedt om å uttale seg. Etter lov om stadnamn 6, ande ledd, har grunneiere rett til å uttale seg om skrivemåten av navn på eget bruk. Eier Carl Einar Isachen svarte Kartverket i brev av 24.4.2012 og informerte om at han støtter Hallfrid Christiansens begrunnelse for navnet Hestmona, både for gnr 50 bnr 1 i Lurøy og for fjellet. Han forklarte at øya består av fire deler, Hestmona, Selsøya (Storselsøy), Vesterøya og Nordøya og kommenterte [h]vis øya skal ha et annet navn enn Hestmona (som jeg mener er rett navn), er Hestmannøy det mest riktige. Han pekte videre på at Hestmonskaret og Hestmonhøla er brukte naturnavn i området. Den 4.5.2012 sendte Kartverket melding om vedtak i navnesaka til Lurøy og Rødøy kommuner. Navna som blei vedtatt, var i tråd med tilrådinga fra Stedsnavntjenesten og prinsipp for normering av stedsnavn nedfelt i lov om stadnamn: Kartverket Bodø Besøksadresse: Moloveien 10 Bodø Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: 08700 E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer: 971 040 238
Bruk 50/1: Fjell: Øy: Skar: Fjellhole: Hestmona Hestmonkallen Selsøya Hestmonskardet Hestmonholet I brev datert 20.5.2012 leverte Storselsøy lokalutvalg og Hestmona lokalutvalg inn en klage på vedtaket om navnet på øya og fjellet. Lokallaga opplyste i brevet at saka ikke hadde vært gjort kjent for dem, men på et felles grendemøte i de to lokalutvalga var det blitt gjort et enstemmig vedtak om at øyas navn skal være Hestmannøy og fjellets navn skal være Hestmannen (Hestmann). Disse navnene brukes i dagligtale. Den 29. mai informerte Lurøy kommune Kartverket om møtet i de to lokalutvalga og bad om at Kartverket måtte ta klagen til følge. Samtidig blei det sendt inn dokumentasjon på at Lurøy kommune hadde tilskrevet grunneieren av bruk 50/1 den 27.4.2009, men denne henvendelsen hadde ikke blitt besvart. Saksbehandlingen av klagesaker er den samme som for førstegangssaker, så derfor sendte Kartverket ut klagesaka til Lurøy og Rødøy kommuner til ny uttalelse og høring den 4.6.2012. Rødøy kommunestyre gjorde et enstemmig vedtak om at navnet på øya skulle være Storselsøy og at fjellnavnet skulle være Hestmannen. Den 17.6.2013 sendte Kartverket et purrebrev til Lurøy kommune og etterspurte en uttalelse i klagesaka. I brev til Kartverket datert 21.6.2013 informerte Lurøy kommune om at et vedtak i Lurøy kommunestyre 20.6.2012 ved en feiltakelse ikke var blitt sendt til Kartverket. Vedtaket i Lurøy kommunestyre støtter klagen til lokalutvalgene og ber om at klagen blir tatt til følge. I vedtaket heter det også at Selsøya og Hestmonkallen er navn som sjelden blir brukt i skriftlige kilder og i dagligtale i Lurøy. Den 8.7.2013 sendte Kartverket kopi av dokumenta fra Lurøy kommune til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge og bad Stedsnavntjenesten om å gi ei ny tilråding. Tilrådinga i klagesaka fra Stedsnavntjenesten er datert 15.10.2013 med følgende tilrådinger: Bruk 50/1: Fjell: Øy: Skar: Fjellhole: Hestmona Hestmona Storselsøya Hestmonskardet Hestmonholet Bruksnavnet for 50/1 i Lurøy kommune blei vedtatt 4.5.2012 og er ikke påklaget, det samme gjelder de to naturnavna Hestmonskardet og Hestmonholet klagen gjelder fjell- og øynavn. Fjellnavn Det er sannsynlig at navnet Hestmona primært er et fjellnavn. Fjellnavnet har så blitt tatt i bruk både som navn på den sørlige delen av øya som fjellet ligger på, og som gårdsnavn. De eldste skriftlige beleggene er fra 1500-tallet, se kopi av Norske Gaardnavne, Nordlands Amt (1905), s. 159 160. Navnet på fjellet har etter hvert blitt til Hestmonkallen, og den eldste uttaleopplysninga hæ`ssmónkal l en finner vi i Norske Gaardnavne. Stadnamnprosjektet, Arkiv i Nordland har belagt to namn, Hestmonkallen og Hestmontinden, men det er ikke opplyst noe nærmere om bruken av disse navna. I høringsuttalelsene opplyser brukseier av 50/1, Carl Einar Isachsen, at han støtter Hestmona som fjellnavn. Storselsøy og Hestmona lokalutvalg ønsker Hestmannen som navn på fjellet og opplyser at navnet Hestmannen brukes i dagligtalen. Lurøy og Rødøy kommuner har støtta dette synet pga at navnet Hestmannen er best kjent. I et purrebrev til Kartverket fra Hestmona lokalutvalg 9.5.2013 blir det pekt på at fjellet heter Hestmann. Stedsnavntjensten for Midt-Norge gir slik tilråding i klagesaka: Med tilvising til navnets opphav (sammensatt med ordet mon f) og kommunenes felles avvisning av det tidvis brukte etterleddet -kallen, tilrår vi navnet Hestmona. - 2 -
Øynavn Eier av bruk 50/1 i Lurøy kommune, Carl Einar Isachsen, forklarer i brev av 24.4.2012 til Kartverket at øya består av fire deler, Hestmona, Selsøya (Storselsøy), Vesterøya og Nordøya, og videre at navnet Selsøya (Storselsøy) hovedsakelig er brukt i Rødøy kommune. Det er sannsynlig at øya opphavlig har vært fire atskilte øyer som har blitt sammenhengende på grunn av landheving. I notatet til Gerd Opdal (se vedlagte kopi) om disse stedsnavna blir det også opplyst at [n]avnet på øya har vært etter nåtidig skrivemåte Storselsøy for den største, nordlige del hjemmehørende i Rødøy herred, og Hestmona for den mindre, sørlige delen hjemmehørende i Lurøy herred. Gerd Opdal gjør også oppmerksom på at på jektekartet fra 1745/-46 (Norlandia-kartet), er navnet på øya ført opp som Store Selsøe. Her kan det innskytes at på dette jektekartet er også navnet Hestmon skrevet ved siden av øya med navnet Store Selsøe. I Norske Gaardnavne Nordlands Amt (1905), s. 159 og 163 kommenteres det om Øen skal siges på hæ`ssmóna, men også Hestmandøen. Navneforsker Oluf Rygh (i Norske Gaardnavne) sier videre at Ønavnet Hestmandøen er udentvivl af forholdsvis nyere Oprindelse og ligesom Gaardnavnet Hestmoen opstaaet ved Forvanskning af et opr. Navn paa Øen. Øynavnet i Rødøy-delen er bekreftet i funksjon som navn på gårdsnummer 2 i Rødøy kommune, og Norske Gaardnavne Nordlands Amt, s. 163 gir disse belegga på eldre skrivemåter: Selsøen store. Udt. sœ lsøia, Dat. -øien). Selsødenn [ ], Sthore Selsøe, Sthoerselsøe 1567, Selßø 1610. Selsøen 1614. Stor Selß Øn 1661. Stor Selsøen 1723. Stedsnavntjenesten for Midt-Norge tilrådde som øynavn (i tilråding av 14.3.2012) Selsøya ev. Storselsøya (som kontrast til Litlselsøya). Kartverket vedtok i tråd med tilrådinga Selsøya som navn på heile øya, slik at øynavnet Hestmona fikk status avslått. Storselsøy lokalutvalg (i Rødøy kommune) og Hestmona lokalutvalg (i Lurøy kommune) leverte en felles klage på vedtaket ut fra et enstemmig vedtak om at øyas navn skal være Hestmannøy. Rødøy kommunestyre vedtok at navnet på øya må fastsettes til Storselsøy. Kommunen grunngav vedtaket med at Storselsøy er et innarbeidd stedsnavn som har funksjon som grunnkretsnavn, folketellingsbase, valgkrets og skolekrets fram til 1970-tallet. Lurøy kommune vedtok å støtte klagen til lokalutvalgene og hevder at Selsøya sjelden blir brukt i skriftlige kilder og i dagligtale i Lurøy. I klagesaka tilrår Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Storselsøya som øynavn i tråd med vedtaket til Rødøy kommune. Stedsnavntjenesten finner at det er fornuftig å ha med Stor- i navnet for å kunne skille dette navnet fra den andre øya i Rødøy kommune med navnet Selsøya. Stedsnavntjenesten framhever at bestemt form -øya blir tilrådd i samsvar med uttalen av navnet og i samsvar med forma som andre øynavn i området har. Skriftlige belegg av stedsnavna De eldste skriftlige belegga er fra 1500-tallet og blir gjengitt av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne Nordlands Amt (1905). Disse 1500-tallsbelegga er øynavna i funksjon som gårdsnavn: Hesmaenn, Hestmonn, Hestmonnd og Selsødenn, Sthore Selsøe, Sthoerselsøe. 1600- og 1700-tallsbelegga er Hestmandt, Hestmand, Hesman og Selßø, Selsøen, Stor Selß Øn, Stor Selsøen. I Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, bd. II, s. 106 (se kopi) blir det gjort greie for seilingsruta nordover på denne måten: d. 21de [mai 1743] Fra Aas i Nord til den Øe Selsøe, Lensmandz Gaard, forbi Melfiord 2 [Miile] d. 22. fra Selsøe forbi Herransfiord i Nord til Rødøe, hvor maattet bie efter Skydz 1 [Miile] På jektekartet (Norlandia-kartet) fra 1745/46, se omtale over, er både Store Selsøe og Hestmon påført. På sjøkart over kysten av Nord-Norge fra 1747 har den nordre delen av øya navnet N. Selsøe og den søndre delen Hestmon (se http://no.wikipedia.org/wiki/sj%c3%b8kartverket#kart_over_nord-norge). I folketellinga fra 1801 nevnes ikke Hestmon(a), men Sæløen Stor og Steensvig under Sæløen er boplasser som nevnes. I Jens Krafts (1835) Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 6. Deel, s. 295 er navnebruken Hestmandøe, en stor Øe i Sognets nordlige Deel, bekjendt af det paa Øens Vestside værende mærkelige Fjeld Hestmanden, der ligner en Mand til Hest. Dette Fjeld naaer en Høide af omtrent 1650 Fod. Paa Øens Sydside ligger Hestmoen, af Skyld 2 1/3 Vog, i to Brug. - 3 -
Sjøkart over Helgeland fra 1836 har Hestmand Øe og Selsøe som øynavn. / http://no.wikipedia.org/wiki/sj%c3%b8kartverket#kart_over_nord-norge). Gradteigskart fra 1904, 1954 og 1964 har navna Hestmanden, Hestmandöen og Selsøen. Generalkart 23 fra 1960 har moderniserte skrivemåter, men de samme navna: Hestmannen, Hestmannøy og Storselsøy. Norge 1:50 000 1828-2 fra 1987 har navna Hestmonkallen, Hestmona og Selsøya. Stadnamnprosjektet, Arkiv i Nordland har stedsnavn som er blitt samla inn i en 20-årsperiode fra 1980-tallet og framover av Finn Myrvang (http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?mid1= 699& Aid=18681). Her er Hestmona notert som både øynavn og navn på matrikkelgård 50/1 i Lurøy kommune. Hestmonkallen er registrert som fjellnavn, og Hestmontinden er registrert som et parallellnavn til Hestmonkallen. Navnet Hestmannen inngår ikke i denne navnesamlinga. I Rødøy kommune er Selsøya bare notert som navn på matrikkelgård 2, ikke som øynavn. I de såkalte Skolebarnsamlingene fra 1936 som tidligere leder av Bergen Museum, Gustav Indrebø, fikk samla inn, er fjellnavnet Hestmann(en) oppført på skjemaet fra gård 50/1 i Lurøy kommune, fra gårdene 2/1 og 2/4 i Rødøy kommune er også Hestmannen notert, og på skjemaet fra gård 2/4 finner vi i tillegg Hestmanveien og Hesmanhola. På skjemaet fra gård 2/11 i Rødøy kommune er notert navnet Hesmonveien, se kopi av de omtalte dokumenta. Storselsøy blir oppgitt som navn på gård 2/1, men ikke som øynavn. Vurdering av navn og skrivemåter Det danske skriftspråket som var i bruk på 15- og 1600-tallet, hadde ennå ikke fått ei fast skriftform, og skrivemåtene av stedsnavn varierer mye fra kilde til kilde. Oluf Rygh peker på (i Norske Gaardnavne Nordlands Amt) at skrivemåten Hestmoen uten tvil er ei forvansking av det opprinnelige navnet på øya. Hallfrid Christiansen (1952, se kopi av artikkel) har argumentert godt for at Hestmannen er ei feiltolking av øynavnet Hestmona. Ordet mǫn f. (nominativ ental) manar (genitiv ental) har blitt omtolka til ordet mann, og forma på fjellet kan minne om en hest med flagrende man eller en rytter på hest alt etter fantasien til øyet som ser. Det er mange spesielle fjellformasjoner i Nord-Norge (og ellers) som blir omtalt som troll, riser og gygrer f.eks. Vågakallen, Beisfjordgubben, Han Svein i Moldøra, Balstadgygra, Bremneskjerringa osv, og det er mange sagn knyttet til slike steder. Dette muntlige tradisjonsstoffet er vanskelig å tidfeste. Sagnet om Hestmannen er f.eks. nedskrevet av Johan Hveding (1935) Folketru og folkeliv på Hålogaland, s. 94 95, se vedlagte kopi, men sagnet er nok eldre. Hveding opplyser at informanten hans er en person M. Salomonsen fra Buksnes i Lofoten. Sagnet er velkjent langs kysten av Nord-Norge, og det har satt spor etter seg i den lokale navnebruken. Det omtolka fjellnavnet Hestmannen har blitt en sterk konkurrent til det opphavlige navnet Hestmon(a) og seinere Hestmonkallen. Folk som ikke er fra lokalområdet, men har fått høre det populære sagnet, kjenner kanskje bare til Hestmannen som fjellnavn, og dette navnet har deretter blitt lagt til grunn for et nytt øynavn, Hestmannøy(a). Navnet Hestmannøya finner vi ikke på de eldste karta fra området, dvs. kart på 1700-tallet. Her er Hestmon og Store Selsøe og N. Selsøe brukt som øynavn. På sjøkartet fra 1736 er det tydelig at Hestmon viser til den sørlige delen av øya, og Store Selsøe til den nordlige øydelen. Skrivemåtene på 1700-tallskartene, Hestmon, er i tråd med uttalen [ hæstmo:n~], som er bekrefta så seint som i navnesamlinga til Stadnamnprosjektet, Arkiv i Nordland. Når 1800- tallskildene går over til å bruke Hestmandøe, Hestmand Øe, Hestmandøen som øynavn, er denne navnebruken, som Oluf Rygh peker på udentvivl af forholdsvis nyere Oprindelse og ligesom Gaardnavnet Hestmoen opstaaet ved Forvansking [ ]. I Petter Dass Nordlands Trompet (skrevet i 1696) hører vi ingenting om Hestmannen eller Hestmannøya. I den delen av verket som heter Helgelands Beskrivelse hører vi om Torghatten og de Syv Søstre, men altså ikke om Hestmannen. (Se: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=dass&id=pd1013) Dette er en indikasjon på at sagnstoffet om Hestmannen ikke var kjent på denne tida. Spredninga av sagnet i en offentlig kontekst på 1800-tallet kan nok knyttes til (nasjonal)romantikken, som var den rådende kulturhistoriske retninga i første halvdelen av dette hundreåret. Vi ser at i Jens Krafts Topographisk-Statistisk beskrivelse fra 1835 er navna Hestmanden og Hestmandøe på plass. På offentlige kart på 1900-tallet er det disse navna som gjelder inntil 1980-tallet da kartserien Norge 1:50 000 tok i bruk navn basert på den nedarva lokale uttalen av stedsnavna, dvs. Hestmonkallen, Hestmona og Selsøya. - 4 -
Vedtak Stedsnavntjenesten for Midt-Norge tilrår Hestmona som fjellnavn. Kartverket ønsker ikke å vedta Hestmona som fjellnavn siden det ikke er bekrefta at dette navnet er i bruk som fjellnavn i den muntlige stedsnavntradisjon. Navnet Hestmona kjennes i dag som øynavn og gårdsnavn. Kartverket vedtar det nedarva stedsnavnet Hestmonkallen og det nyere navnet Hestmannen som to likestilte navn. Sjøl om Hestmannen i dag nok er bedre kjent enn Hestmonkallen, vil ikke Kartverket ta det nedarva stedsnavnet ut av offentlig bruk. Navnet er fortsatt kjent i lokalmiljøet, og formålet med lov om stadnamn er å ta vare på stadnamn som kulturminner, jf. 1, første ledd i stedsnavneloven. 3, andre ledd i loven sier også at [e]it nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det. Kartverket vil ikke bytte ut det nedarva stedsnavnet med det nyere Hestmannen, men dette navnet kan komme inn i tillegg til Hestmonkallen. På kartet vil navna bli registrert som såkalte sidenavn, dvs. at navna likestilles, og begge navn kan inngå på offentlige kart. Grunnen til at Kartverket vil ta inn Hestmannen som fjellnavn i tillegg til Hestmonkallen, er at Hestmannen i dag er et velkjent og brukt navn, både lokalt og utafor området. Siden navnet Hestmannen i alle fall har vært i offentlig bruk siden tidlig 1800-tall, har nok denne bruken og sagntradisjonen vært med på å etablere et nytt navn, som folk er blitt vant med og identifiserer seg med. Som navn på øya vedtar Kartverket tre navn, Hestmona, Storselsøya og Selsøya (navna Vesterøya og Nordøya inngår ikke i denne navnesaka). Hestmona på den ene side og Storselsøya/Selsøya på den andre side er sjølstendige navneenheter med ulik kartreferanse altså Hestmona viser ikke til det samme geografiske området som Storselsøya/Selsøya. Trass i at navnet Hestmannen har skapt et nytt øynavn, Hestmannøya, er de nedarva lokale navna, Hestmona og Storselsøya/Selsøya, fortsatt brukt lokalt, spesielt det sistnevnte navnet. Øynavnet Hestmona er trulig mindre brukt lokalt enn Storselsøya, for det er særlig dette navnet som det nyere Hestmannøy(a) har vært i ferd med å fortrenge. Kartverket legger avgjørende vekt på 3, andre ledd i stedsnavnloven om at et nedarva stedsnavn ikke skal byttes ut med et navn uten tradisjon på stedet uten at særlige grunner taler for det. Mot dette kan hevdes at også Hestmannøya siden 1800-tallet har fått en tradisjon som øynavn, men dette er et mye yngre navn enn Hestmon(a), og Hestmannøya er ikke et nedarva stedsnavn på samme måten som Hestmon(a). To uttalemåter er belagt, [ hæstmo:n~] og [ hæstmonä]. Det er ikke opplyst hvilken uttale som er vanligst, men Kartverket vedtar skrivemåten Hestmona, som er i tråd med den ene uttaleforma og også har en skrifttradisjon i nyere tid. Den nedarva lokale uttalen av navnet på den nordlige delen av øya er [ sæ:lsøyä], i normert form Selsøya. Siden det finnes ei anna øy med det samme navnet ikke langt unna, er det en tradisjon å skille de to øyene fra hverandre med å legge til adjektiva stor og liten. Både eldre og nyere skrivemåter har derfor med disse variasjonsorda for å skille navna fra hverandre. Rødøy kommune har gått inn for skrivemåten Storselsøy. Stadnamnprosjektet, Arkiv i Nordland har bare belagt uttalen [ sæ:lsøyä] i tillegg til dativforma [ sælseien], se kopi av arkivseddel. Den samme uttalen er belagt i Norske Gaardnavne Nordlands Amt (1905), s. 163. Forholdet mellom Selsøya og Storselsøya er av typen nærnavn og fjernnavn. I en lokal kontekst er det tilstrekkelig og entyding å bare si Selsøya, men i en kontekst utafor nærområdet er det nødvendig å spesifisere navnet med å legge til det kontrasterende adjektivet stor. Både Selsøya og Storselsøya er bør videreføres, for begge er nedarva stedsnavn. Kartverket vedtar derfor begge navn, men Storselsøya får status hovednavn i Sentralt stedsnavnregister, og Selsøya får status undernavn. Hovednavnet vil få forrang i den offentlige bruken av navna på kart, men undernavnet vil også kunne inngå i den offentlige navnebruken i kontekster der det måtte passe. Bestemt form av navna blir vedtatt i samsvar med den nedarva lokale uttalen. Rettleiing til forskrift om skrivemåten m.m. av stadnamn, pkt. 3, 1b sier at [b]unden form skal brukast i naturnamn dersom den bundne forma er i levande bruk i talemålet. I dette tilfellet er bunden eller bestemt form av stedsnavnet i samsvar med den nedarva lokale uttalen, og denne blir lagt til grunn for de vedtatte formene. Oppsummert vedtak Fjellnavn: Hestmonkallen og Hestmannen (sidenavn) Øynavn: Den sørlige øydelen: Hestmona, den nordlige øydelen: Storselsøya (hovednavn), Selsøya (undernavn) Siden vedtaket ikke er i samsvar med ønsket til de som har levert klage på navnevedtaket, blir denne saka videresendt til Klagenemnda for stedsnavnsaker. - 5 -
Vennlig hilsen Finn Ørnes Fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen Vedlegg: Navnesaksskjema Klage på vedtak fra Storselsøy lokalutvalg og Hestmona lokalutvalg Purrebrev av 9.5.2013 til Kartverket frå Hestmona lokalutvalg Tilråding førstegangsbehandling fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Tilråding klagesak fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Artikkel om Hestmona av Hallfrid Christiansen (1952) Gerd Opdal, uttalelse om lokal navnebruk + kopi av utsnitt fra Norlandia-kartet Carl Einar Isachsen, uttalelse om navnebruk Lurøy kommune, e-post til Kartverket av 29.5.2012 Rødøy kommune, uttalelse av 27.9.2012 i klagesaka Lurøy kommune, brev av 21.6.2013 oversending av uttalelse fra 20.6.2012 Kopier fra Norske Gaardnavne, Nordlands Amt Kopier av navnebelegg fra Stadnamnprosjektet Arkiv i Nordland Kopi av Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 1745, bd. II, s. 106 Sjøkart fra 1747 Sjøkart fra 1836 Gradteigskart 1904 og 1954, utsnitt. Jens Kraft (1835): Topographisk-Statistisk Beskrivelse, s. 295 Gustav Indrebø (1936): Skolebarnsamlingene, kopier av skjema Johan Hveding (1935): Folketru og folkeliv på Hålogaland, s. 94 95. Kopi: Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Hestmona lokalutvalg Storselsøy lokalutvalg Klagenemnda for stedsnavnsaker - 6 -