Informasjon om offisiell vegadresse

Transkript

1 Informasjon om offisiell vegadresse Formålet med adresser og skilt er at de skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Det ovennevnte er hentet fra 49 i Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). I samme forskrift finner en følgende definisjoner: Offisiell adresse, den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen Adressenavn, navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen Adressenummer, et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område Adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen Vegadresse, adresse i form av et adressenavn og et adressenummer Det er vedtatt at det skal være vegadresser og områdenavn i hele Steinkjer kommune. Tidligere var det bare i sentrum og boligfelt det var vegadresser. Kartoversikt Vegadresser og områdenavn. Det er en alfabetisk kartoversikt med alle nye veger inntegnet. Disse vegene finner du ved å gå inn på linkene i artikkelen under teksten: "Se kart med vedtatte veier og områder." Informasjon om selve adressenummertildelingen Tildeling av adressenummer følger de samme prinsippene i hele kommunen, det vil si oddetall (1, 3, 5 osv.) på høyre side i forhold til vegens startpunkt og da partall (2, 4, 6 osv.) på venstre side. I spredtbygde områder, og så langt det har vært praktisk mulig også i mer tettbygde områder, så er avstandsnummerprinsippet lagt til grunn. Avstandsnummerprinsippet vil si at en måler avstanden fra vegens startpunkt i meter og deler på 10. Et bolighus på venstre side av vegen med avkjøring 150 m fra vegens startpunkt vil da få adressenummer 15. Hadde bolighuset i stedet ligget på høyre side av vegen ville adressenummeret blitt 14 eller 16. På hver side av vegen vil en ha et nummer tilgjengelig for hver 20. meter, og det holder som regel. Ved stikkveger uten eget navn med flere adresseenheter kan det oppstå problemer i forhold til avstandsnummerprinsippet. (Bokstav i tillegg til nummeret er ikke tillatt å bruke ved førstegangsregistrering, det er kun tillatt for å unngå omnummerering hvis det kommer til nye adresseenheter.) Hvis det ligger 4 bolighus langs en stikkveg til venstre 200 m fra vegens startpunkt vil disse få adressenummer 20, 22, 24 og 26. 1

2 Adressenumrene skal normalt også være stigende langs hovedvegen, for det skal være tilstrekkelig å følge med på den ene siden av vegen. Hvis en videre fortsetter samme hovedvegen (med til høyre etter 200 m), og så kommer til et bolighus på venstre side 230 m fra vegens startpunkt, hva gjør en da? Normalt skulle dette fått nummer 23, men siden nummer 26 allerede er passert vil en i stedet bruke nummer 27 hvis dette ellers ikke skaper problemer i den videre nummertildelingen langs vegen. Avstandene er målt på kart, og det er følgelig horisontale mål som er brukt. Noe tillegg for kupert terreng er derfor normalt ikke lagt inn. Det er uansett skiltingen av adresseenheten som er fasiten, så tydelig skilting er viktig. Eksempel på avstandsnummerering. Etter 39 nummereres det fortløpende til avstandene igjen stemmer ved Informasjon om skilting av adressene Adressenummerskilt (husnummerskilt) 2

3 Adressenummerskiltet viser til den enkelte atkomst. Skiltet må plasseres tydelig. Dersom adresseobjektet ligger et stykke fra vegen må det settes opp skilt ved vegen. En bør ha egne skilt på huset i tillegg. Er det flere adresseobjekt må en ha flere skilt ved vegen og på huset. En må unngå å sette opp skilt på porter og lignende som ikke er synlige når de er åpne. Henvisningsskilt Henvisningsskilt brukes for å vise hvilke adresser som hører til det området som henvisningsskiltet viser til. Henvisningsskilt bør brukes ved sidegrener slik at det er enkelt å se hvilke adresser som hører til den avledede vegen, eller til adresseobjekt som ligger slik til at det blir enklere å finne fram når det er satt opp et slikt skilt. Adressene skal skiltes slik at ukjente skal finne fram også når det er mørkt. Normalt ønsker vi ikke at ukjente skal finne fram til oss når det er mørkt, men av og til kan det være behov for at for eksempel en ambulanse skal finne fram. Huseier har ansvaret for å skilte den enkelte adresseenhet og sette opp henvisningsskilt. Det er laget en egen forskrift for dette hvor det bl.a. står at adresseskilt skal være av rustfritt materiale, fortrinnsvis aluminium. Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn med teksthøyde 105 mm og skilthøyde 150 mm (standard husnummerskilt). Videre skal husnummerskiltene plasseres slik at det er tydelig hvilken eiendom de hører til. Normalt skal skiltene stå like til høyre for inngangsdør eller port sett fra vegen, og hvis mulig i ca. 2,5 meters høyde. I og med at ansvaret for husnummerskiltet ligger hos den enkelte huseier, så er det også huseieren som selv må kjøpe inn og montere skiltet. Husnummerskilt vil være å få kjøpt (bestilt) i jernvareforretninger eller lignende, eventuelt også direkte på internett. Eksempel på husnummerskilt med 2 siffer Eksempel på henvisningsskilt med pil Eksempel på skilting, her fra Inderøy kommune: 3

4 Her er det flere som skal ha adresse langs samme gårdsveg; Adresse-Henvisningsskilt ved hovedvegen og videre Adressenummerskilt (husnummerskilt) på boligen, godt synlig! Plassering Adresse-henvisningsskilt v/hovedveg Plassering Adressenummerskilt v/gårdsveg (kun en som skal ha adresse) Adressetilleggsnavn Statens kartverk har laget noen retningslinjer for bruken av adressetilleggsnavn. 4

5 Bakgrunn og lovhjemmel Etter matrikkelforskriftens 54 er det åpnet for at vegadresser kan ha et tilleggsnavn, adressetilleggsnavn, som inngår i den offisielle adressen. Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på bruksnavn av kulturvernmessig verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen. Tilsvarende gjelder også for navn på særlig kjente institusjoner eller bygninger. Adressetilleggsnavnet kan knyttes til en enkelt eller noen få vegadresser, jf. merknader til matrikkellovens 21, fjerde ledd, og er et tillegg til vegadressen med adressenavn og adressenummer. Bruksnavn I matrikkelforskriftens 54 første ledd heter det: Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har hjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov om stadnamn. I lov om stadnamn 2 bokstav c er bruksnavn definert som: namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer. Nedarvet stedsnavn er definert i samme paragraf bokstav d som: stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar. Det er verd å merke seg at bruken av adressetilleggsnavn er begrenset til et fåtall adresser siden det kun gjelder for gårdsbruk. Dette er altså noe eieren av gårdsbruk kan kreve, men det er kommunen som avgjør om adressen/-ene er knyttet til et gårdsbruk eller ikke. Noe skjønnsmessig vurdering må her utøves. Med gårdsbruk menes ikke nødvendigvis at vanlig gårdsdrift utøves på det aktuelle tidspunkt. Det kan videre tenkes at slik tilleggsadresse bør kunne tildeles en vegadresse til det opprinnelige gårdstunet som nå kun utgjør en vanlig boligtomt. Hovedføringen må her være den kulturvernmessige verdien knyttet til gårdens bruksnavn. Ved vurdering om et bruksnavn er et nedarvet stedsnavn er hovedregelen at det må være i aktiv daglig bruk som navn på gårdsbruket. Videre forutsettes det at navnet er munnleg eller skriftleg overlevert frå tidlegare generasjonar. Navn som finnes i matrikkelen og er i aktiv bruk vil i de aller fleste tilfeller være nedarvede stedsnavn. Nyere navn kan også godkjennes som nedarvede stedsnavn etter en kulturvernmessig vurdering av navnet. I den vurderingen vil kilder som matrikkelutkastet fra 1950, offentlige kart og dokumenter og muntlig tradisjon være aktuelle. Det betyr at bruksnavn som var en nydanning ved opprettelsen av bruket som egen matrikkelenhet, likevel kan betraktes som et nedarvet stedsnavn. Bruken av navnet og tiden som har gått vil være avgjørende for om navnet i dag skal regnes som et nedarvet stedsnavn. Også gårdsbruk av ny dato vil kunne tilordnes adressetilleggsnavn dersom det eksisterende nedarvete navnet på stedet benyttes som bruksnavn, for eksempel navnet på det aktuelle markstykket eller den aktuelle naturformasjonen. Det ligger derfor til rette for at bruksnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn skal kunne tildeles som adressetilleggsnavn uavhengig av når gårdsbruket ble en selvstendig matrikkelenhet, for eksempel husmannsplasser og nyrydningsbruk. Er det tvil om et bruksnavn kommer inn under betegnelsen nedarvet stedsnavn, vil Steinkjer kommune i samråd med Statens kartverk kunne gi råd om dette. Retningslinjer for bruk av adressetilleggsnavn: 5

6 Adressetilleggsnavnet hentes fra Sentralt stedsnavnregister (SSR). Hvis navnet ikke ligger i SSR, må Kartverket kontaktes for innlegging. Vedtatte skrivemåter skal brukes. Hvis det ikke er gjennomført navnesak for bruksnavnet, og flere skrivemåter er lagt inn i SSR som godkjente skrivemåter, bør skrivemåten på navneenhetsplassen i SSR brukes, (jf. forskrift til lov om stadnamn 15 siste ledd). Om nødvendig tas det opp navnesak for å få fastsatt skrivemåten. Løse tillegg for retning, størrelse osv. (Østre, Store osv) skal tas med hvis de er en del av bruksnavnet (dvs. gjenfinnes i matrikkelen / samsvarer med den lokale navnebruken). De plasseres da som hovedregel foran hovednavnet i samsvar med vanlige normeringsregler for norsk. Tilleggsord (gård osv.) skal som hovedregel ikke brukes med mindre de er gitt som en del av bruksnavnet Begrunnelse: Skrivemåten av adressetilleggsnavna reguleres i lov om stadnamn. Intensjonene i loven må derfor ligge til grunn for skrivemåten av adressetilleggsnavna. Bruksnavn i funksjon som adressetilleggsnavn er offentlig bruk. SSR er primærdatabasen for stedsnavn i offentlig bruk. Retten til å ta inn adressetilleggsnavna som del av offentlig adresse er motivert ut fra kulturvernhensyn; dvs. primært vern av selve hovednavnet. Adressetilleggsnavn på bygninger Adressetilleggsnavn kan kun tildeles bygning i de tilfeller adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det. I disse tilfellene skjer tildelingen på anmodning fra registrert eier. Se matrikkelforskriften 54 annet ledd. Adressetilleggsnavnet i Folkeregisterets personadresse Adressetilleggsnavnet ligger ikke som en del av Det sentrale folkeregisteret (DSF). Folkeregisteret opplyser at et nytt adresseinformasjonselement får konsekvenser for alle som bruker folkeregisterets adresser, både internt i skatteetaten og for de eksterne brukerne. Skattedirektoratet opplyser i brev til Kartverket at det å utvide dagens DSF med adressetilleggsnavnet ikke har prioritet på grunn av begrenset utviklingskapasitet. De har derfor besluttet at det først i et modernisert folkeregister vil være aktuelt å ta inn adressetilleggsnavnet i den folkeregistrerte bostedsadressen. Presentasjon av adressetilleggsnavn Adressetilleggsnavnet nevnes før vegadressen i presentasjon av offisielle adresser. I løpende tekst vil dette da f.eks. se ut som følger: "Tveit, Fjellveien 25". 6