Adressering vs. stedsnavn

Transkript

1 Adressering vs. stedsnavn Erfaringer med endring av stedsnavnloven Finn E. Isaksen Stedsnavnansvarlig i Kartverket for Vestfold, Telemark og Agderfylkene

2 Bare en liten illustrasjon Da bør veien hete Prest(e)vegen?

3 Meny: Om vedtak av adressenavn (Viktig innledning!) Valg av navn vs. skrivemåte Primærfunksjonen Adressetilleggsnavn Revisjon av stedsnavnloven 2015 Dialektnære skriftformer Daglignavn Revisjon av forskriften Samisk og kvensk Adressenavn og adressetilleggsnavn

4 Om vedtak av adressenavn Om vedtak og vedtak!? Vedtak om valg av navn Kommunen! Vedtak om skrivemåte Kommunen, men 4 andre ledd: «Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta.» («Dette gjeld ikkje i dei tilfella der det opphavlege namnet på namneobjektet er eit bruksnamn med ein skrivemåte som er fastsett av grunneigaren.») Dvs.: Primærfunksjonen => Kan være at stedsnavntjenesten i Språkrådet, ev. andre reiser navnesak Forutsatt kommunen følger Adresseveilederens prosedyre pkt. 3 (kap )? Kartverket er normalt vedtaksorgan for primærfunksjonen => Navnesak og adressering kan ta tid

5 Adressetilleggsnavn Revisjon av stedsnavnloven 2015 I hovedsak om eiers rett til å fastsette skrivemåten for sitt bruksnavn: 6 andre ledd: «I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn.» Matrikkelforskriftens 54 første ledd: «(1) Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.» Dessuten i tredje ledd (fra ): «(3) Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn.» Hvem kan/vil bruke adressetilleggsnavn?

6 Dialektnære skriftformer Revisjon av forskriften Høringsfrist Klipp fra høringsnotatet: «Det finst fleire døme på at kommunar opplever rammene for fastsetjing av skrivemåten av stadnamn som for snevre. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har bedt Kulturdepartementet vurdere å gi kommunane større medverknad i endeleg fastsetjing av korleis lokale stadnamn skal skrivast, og viser ( ) bl.a. til det paradokset at hovudregelen i stadnamnlova er at skrivemåten skal byggje på "lokal nedervd uttale" samtidig som språkreglane i forskrifta stengjer for skrivemåtar som utan tvil gir att "lokal nedervd uttale". I Nord-Aurdal kommune har det gjennom mange år vorebrukt dialektnære skrivemåtar av stadnamn som er i strid med språkreglene, men i samsvar med lokal nedervd uttale. Her vil språkreglane i forskrifta stengje for skrivemåtar som bakkadn (= bakkane) og brøtin (= bråten), dersom dei blir tolka autoritativt. Kulturdepartementet ser på desse sakene som eksempel på at det innanfor rammene av stadnamnlova kan vurderast ei omlegging av praksis i retning av å gi kommunane auka reell innverknad på skrivemåten av stadnamn og dermed over den lokale skiltinga.» Men hvor langt skal denne friheten gå? I balansen mellom vanlig rettskriving og lokal uttale

7 «Daglegnamn» Forslag til nytt 4. ledd i forskr. 8: «Med daglegnamn er meint namn som er nytta i samsvar med den lokale tradisjonen, men som ikkje er identiske med dei offisielle bruksnamna som er registrerte i offentlege register.» (Forslag til 4. ledd i forskr. 8) => Off. bruksnavn + daglignavn som bruksnavn Konsekvenser for adressetilleggsnavn? Kan/skal begge brukes?

8 Samisk og kvensk Adressenavn Nei Adressetilleggsnavn, MF 54 (1) Flerspråklig? Ja!? Fordi bruksnavn er/kan være det.

9 Takk for oppmerksomheten! Foto: Per Terjesen