Navnesak 2016/ Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Marnardal kommune Bjeddan m.fl.

Transkript

1 Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 15/ Ark.: Navnesak 2016/ Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Marnardal kommune Bjeddan m.fl. Med hjemmel i lov om stadnamn har Statens kartverk i dag gjort vedtak om skrivemåten av følgende stedsnavn (hovednavn) i Marnardal kommune: Bjeddan, Eikså, Krågemyr, Heddeland, Regevika, Regeviksmonen og Leineland. Da navnene inngår som ledd i flere andre navneobjekter, omfatter saken for Kartverket vedtak for totalt 33 navn. Det vises til spesifisert oversikt over disse i tabell nedenfor. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at saken ved oppstart hadde benevnelsen navnesak 2016/01. Bakgrunn for saken Saken er reist av Kartverket på bakgrunn av henvendelser og det pågående arbeidet i kommunen med tildeling av veiadresser, jf. vårt brev av Høringsuttalelser Etter vanlig rutine i lov om stadnamn 6 er saken sendt til uttalelse i Marnardal kommune, som igjen har gitt aktuelle eiere av bruk hvor navnet inngår som bruksnavn anledning til å uttale seg. Disse lokale uttalelsene er oversendt stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT), jf. e-post dat m/vedlegg. I brev av fra SNT er det gitt en fyldig orientering og vurdering av de innkomne uttalelser med SNTs konklusjoner og språkfaglige tilråding i saken. Vi viser til vedlagte dokumenter. Kartverkets vurderinger Innledningsvis vil vi understreke de hovedføringer som er gitt i lov om stadnamn når det gjelder fastsetting av skrivemåter. I første rekke gjelder dette lovens 4 første og andre ledd (med vår understreking): «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta...» I merknadene til lovens 4 er det videre angitt at «Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. I konkrete namnesaker må det påvisast kva som er den nedervde lokale uttalen, og om det finst fleire uttaleformer av same namnet, både skriftpåverka former og nyare talemålsformer. Dersom fleire uttaleformer er i bruk, skal ein som hovudregel ta utgangspunkt i den uttaleforma som har lengst tradisjon på staden. Departementet vil likevel understreke at også skriftpåverka namneformer og nyare namneformer er ein del av norsk namnetradisjon. Dersom slike namneformer er i allmenn bruk lokalt og lokalsamfunnet identifiserer seg med dei, må det leggjast vekt på dette ved fastsetjing av skrivemåten når formene ligg innanfor regelverket.» I lovens 1 første ledd er det dessuten angitt at: Kartverket Skien Besøksadresse: Klostergata 33 Skien Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn (...), gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet,...» Det er således verdt å merke seg at skriftformer fra tidligere tider som hovedregel ikke inngår i de vurderinger som skal tillegges vesentlig vekt. Heller ikke skrivemåten av etternavn (slektsnavn), som reguleres av annet lovverk (lov om personnavn). Med dette som bakgrunn, legger Kartverket følgende vurderinger til grunn for vedtak av skrivemåte for de enkelte navn og viser forøvrig til nærmere spesifisering i : 1. Bjelland/Bjeddan Som det fremgår av lokale uttalelser og SNTs tilråding er det liten tvil om at dagens uttale er Bjeddan. Selv om en språkfaglig vurdering ifølge SNT burde tilsi Bjelland. Navnet er imidlertid også angitt som navn på tettbebyggelse og kirke annet sted i kommunen og da tydeligere med uttale Bjelland. Ut fra en fare om forveksling av disse navnene, finner vi under tvil å kunne akseptere skrivemåten Bjeddan i foreliggende sak i samsvar med SNTs tilråding. Ut fra uttalen /d/ andre steder i kommunen, finner vi også grunnlag for akseptere dette i navneleddet -knuden. Statens kartverk gjør etter dette følgende vedtak: Skrivemåten Bjeddan vedtas som offentlig skrivemåte for gårds- og bruksnavn og som forledd i naturnavn. Det vises til nærmere spesifisering i tabell nedenfor. 2. Ekså/Eikså Ut fra lokal ønsker om Eikså og dette er en innarbeidet skrivemåte som dessuten er helt i tråd med overordnedef føringer for skrivemåten av dette stedsnavnet, er det helt uproblematisk å kunne akseptere dette. Selv om det kunne vært grunnlag for Eigså, dersom dette hadde vært ønsket. I tråd med tidligere samlevedtak for endelsen -vann, gjøres det vedtak i samsvar med dette for de vann det gjelder. Og i samsvar med vanlig norsk navnelaging, går vi inn for skriftformen Eiksåbrua. Da det kan tyde på at Mevann er den korrekte benevnelsen på det vestre av de to navn som begge hadde Eiksåvannet opprinnelig, gjøres det korreksjoner i SSR i samsvar med dette. Statens kartverk gjør etter dette følgende vedtak: Skrivemåten Eikså vedtas som offentlig skrivemåte for gårds- og bruksnavn og som forledd i naturog kulturnavn. Skrivemåten Mevann vedtas som offentlig skrivemåte for vann. Det vises til nærmere spesifisering i tabell nedenfor. 3. Krågemyr/Kråkemyr Krågemyr er ønsket skrivemåte lokalt. Da dette samsvarer med lokal uttale og det er grunnlag i regelverket for å benytte b, d, g for p, t, k i dette området, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Krågemyr vedtas som offentlig skrivemåte på myr. 4. Heddeland/Helland I hovedsak vises her til SNTs vurderinger med blant annet dokumentasjon av sterk tradisjon for skrivemåten Heddeland og uttale i samsvar med dette. Rett nok kan det sies at denne skrivemåten ikke angir navnets betydning spesielt godt, det måtte i så fall vært angitt som Hellerland. Dette samsvarer imidlertid dårlig med både uttalen, lokale ønsker og skrifttradisjonen. Vi er således enig med SNT at det må være grunnlag for å etterkomme lokale ønsker her. Når det gjelder etterleddet -moen/-monen er det å si at vanlig norsk rettskriving tilsier -moen. Det er imidlertid liten tvil om at tradisjonell uttale i området er -monen. Og denne uttalen er utvilsomt gjeldende for et større område, blant annet er det tidligere gjort vedtak om dette i kommunene Lindesnes og Kvinesdal. Da det ikke gis direkte grunnlag for denne skriftformen, ble forholdet drøftet med Statens navnekonsulenter i forbindelse med saken i Kvinesdal hvor de uttalte følgende: «... det er lang praksis for å gje att den ekstra n-en ut frå det historiske grunnlaget, nemleg at ein rest av den bundne artikkelen i gammalnorsk har vorte verande i mange målføre i einstava ord som endar på lang vokal, som mo - monen, jf. øya/øyna slik at det er ein "dobbelartikkel" der. I forskrifta frå 2007 er typen -øya, -øyna nemnd, men ikkje -nen som i -monen.» - 2 -

3 Som en parallell til -øya/-øyna, mener de således at -monen må kunne aksepteres og antyder at det må bero på en forglemmelse at ikke dette er kommet med i regelverket. Etter tradisjonell norsk navnelaging vil vi også gå inn for skriftformen Heddelandsbrua. Med bakgrunn i dette, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Heddeland vedtas som offentlig skrivemåte for gårds- og bruksnavn, samt navn/hovedledd for navn på mo og bru. Det vises til nærmere spesifisering i tabell nedenfor. Som det fremgår her er det to navn kommunen har vedtaksretten for. 5. Regevika/Rægevika Med bakgrunn i navnets opphav i forleddet, skulle dette tilsi forstavelsen Re-. Dette samsvarer i rimelig grad med den lokale uttalen. Ut fra denne skulle en da forvente skrivemåten Regeviga, men vi registrerer at en ønsker lokalt den vanlige skrivemåten vika i etterleddet og finner å måtte akseptere dette. Statens kartverk gjør dermed følgende vedtak: Skrivemåten Regevika vedtas som offentlig skrivemåte for vik. 6. Rægevikmoen/Regevikmoen/Regeviksmoen Vi viser her til det ovenstående når det gjelder forleddet Regevik-, samt Heddeland når det gjelder etterleddet -monen. Med bakgrunn i det som der er anført, gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Regeviksmonen vedtas som offentlig skrivemåte for bruksnavn og naturnavn. 7. Lindland/Linland/Leineland Som det fremgår av SNTs tilråding, er det her flere kryssende hensyn som må vurderes for å fastsette skrivemåten. For det første synes meningsinnholdet i navnet ikke å være helt klart, jf. lovens 1 første ledd. Det er oppgitt tre mulige forklaringer. Enten treslaget lind, planten lin eller ordet lein i betydning hellende skråning. Det kan synes som Linland som skriftform har eldst dokumentasjon. Det er denne skrivemåten som er benyttet i matrikkelen fra 1838 og på amtskartet. Selv om kanskje betydningen i retning lin ikke står spesielt sterkt. Noe også kommunen gir uttrykk for i sin uttalelse. Troverdigheten for skrivemåten så langt tilbake i tid, kan det også stilles spørsmål ved. Skrivemåten Linland synes heller ikke samsvare godt med noen av dagens uttaleformer. Ut fra kommentarene i matriklene fra 1886 og 1906 kan det tyde på at selv om det offisielle gårdsnavnet her er Leineland, har det kanskje vært mer vanlig privat med skrivemåten Lindland. Det synes også klart at dagens dominerende lokale uttale samsvarer rimelig bra med denne skrivemåten. Også som skriftform i dag, har den utvilsomt en sterk stilling. Derimot ser det ut for at betydningen av navnet i retning av treslaget lind, ikke står spesielt sterkt. Leineland har vært den formelle skrivemåten over lengre tid både i matrikkelen fra 1886 og fra 1906, samt på eldre gradteigskart, på kart i Norge 1: og sågar på førsteutgaven av Økonomisk kartverk på 1970-tallet. Verdt å merke seg er at det siste var navn som ble samlet inn av kjentmenn lokalt. Og Leineland er fortsatt den skrivemåten som benyttes på offisielle kart og kartdata i dag. Det synes også som om kommunen i sin uttalelse har en forståelse for at det gammelnorske ordet lein har størst troverdighet som forklaring til stedsnavnet. I så fall er dette i tråd med en vesentlig føring i lovens 1 om ikke å skygge for meningsinnholdet. Det er videre rimelig god dokumentasjon på en uttale som Leineland, ev. Leinland, noe også kommunen nevner i uttalelsen sin. Det synes dermed å være god grunn for å hevde at dette er den nedarvete uttalen, som vel å merke er i fortsatt levende bruk som Leinland, om enn ikke enerådende. Dette er i samsvar med en vesentlig føring i lovens 4 første ledd om å ta utgangspunkt i «den nedervde lokale uttalen». Kommunens ønske gjennom navnekomiteen er Lindland, noe som indikerer en forståelse av førsteleddet som treslaget lind, noe som altså er mindre sannsynlig og vil i så fall være misvisende. Ut fra dialekten og kommentarer til forskriften legges forøvrig til grunn endelsen -an i myran. Med bakgrunn i det ovenstående gjør Statens kartverk ut fra dette følgende vedtak: - 3 -

4 Skrivemåten Leineland vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn og som hovedledd i naturnavn. Det vises til nærmere spesifisering i tabell nedenfor. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn, det vil si offentlige myndigheter, eier eller fester (dersom det er bruksnavn) og lokale organisasjoner. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne melding skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. Etter regelverket har vedkommende kommune og vedtaksorganet felles ansvar for at vedtaket blir gjort kjent for de i kommunen som har klagerett (forskr. 9 fjerde og femte ledd). I kommunen antar vi dette mest hensiktsmessig kan gjøres av kommunen selv og forutsetter dette blir gjort. Vi gjør spesielt oppmerksom på at for vedtak som gjelder gårds- og bruksnavn skal det sendes varsel direkte til grunneierne. Hvilke eiendommer dette gjelder fremgår av tabell nedenfor. Eventuell klage skal sendes til Statens kartverk Kristiansand som er den enheten i Kartverket som har vedtatt skrivemåten, med kopi til vedkommende kommune når klageren er andre enn kommunen. Klagen skal grunngis, jf. lov om stadnamn 10. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Bruken av vedtatte skriftformer Vi vil minne om de reglene stedsnavnloven har om plikt for offentlige organ til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi forutsetter også at de her vedtatte skriftformer blir lagt til grunn dersom ovennevnte stedsnavn skal benyttes som, eller inngår som hovedledd, i adressenavn, jf. lovens 4 andre ledd. Det forutsettes at kommunen i etterkant av disse vedtak følger opp med formelt vedtak av skrivemåten for to navn som er angitt i saken og som kommunen har vedtksretten for. Det samme gjelder for navn i saken som skal inngå som adressenavn, jf. lovens 5 andre ledd og 4 andre ledd, og rapporterer dette til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket. Vi gjør spesielt oppmerksom på at kommunen i nødvendig grad må føre endringer på bruksnavn i matrikkelen. Med vennlig hilsen Lars Fredrik Gyland fylkeskartsjef Finn E. Isaksen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 1. Uttalelse fra kommunen, e-post dat m/vedlegg 2. Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat Mottaker: Statens vegvesen Region sør Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Marnardal kommune - 4 -

5 Tabell Spesifisert oversikt over skrivemåter av stedsnavn vedtatt av Statens kartverk i navnesak 2016/ Marnardal kommune Vedtatt skrivemåte Objekt (Navnetype) Gnr Bnr Fnr 1 Bjeddan gårdsnavn 54 2 Bjeddan bruksnavn Bjeddan bruksnavn Bjeddansknuden ås 5 Bjeddansdalen dal 6 Eikså gårdsnavn 65 7 Eikså bruksnavn Eikså bruksnavn Eikså bruksnavn Mevann vann 11 Eiksåvannet tjern 12 Eiksåtjønna tjern 13 Eiksåbrua bru 14 Krågemyr myr 15 Heddeland gårdsnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn Heddeland bruksnavn (Heddeland) 1 grend 26 Heddelandsmonen mo 27 Nedre Heddelandsbrua bru 28 Øvre Heddelandsbrua bru 29 (Heddeland) 2 industriområde 30 Regevika vik 31 Regeviksmonen bruksnavn Regeviksmonen slette 33 Leineland gårdsnavn Leinelandsmyran myr 35 Leinelandsheia hei Gnr, Bnr, Fnr er angitt kun for gårds- og bruksnavn 1 Vedtas av kommunen 2 Vedtas av kommunen - 5 -