Navnesak 2016/ Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Drangedal kommune Gusstul, Vefall, Våje m.fl.

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/ Ark.: Navnesak 2016/ Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Drangedal kommune Gusstul, Vefall, Våje m.fl. Med hjemmel i lov om stadnamn har Statens kartverk i dag gjort vedtak om skrivemåten av 30 stedsnavn (hovednavn) i Drangedal kommune, se tabell nedenfor. Da navnene inngår som ledd i flere andre navneobjekter, omfatter saken for Kartverket vedtak for totalt 188 navn. Det vises til spesifisert oversikt over disse i tabell nederst i dokumentet. Bakgrunn for saken Saken er reist av Kartverket på bakgrunn av det pågående arbeidet i kommunen med tildeling av veiadresser, jf. vårt brev av Høringsuttalelser Etter vanlig rutine i lov om stadnamn 6 er saken sendt til uttalelse i Drangedal kommune, som igjen har gitt aktuelle eiere av bruk hvor navnet inngår som bruksnavn anledning til å uttale seg. Disse lokale uttalelsene er oversendt stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT). I brev av og fra SNT er det gitt en fyldig orientering og vurdering av de innkomne uttalelser med SNTs konklusjoner og språkfaglige tilråding i saken. Vi viser til vedlagte dokumenter. Kartverkets vurderinger Innledningsvis vil vi understreke de hovedføringer som er gitt i lov om stadnamn når det gjelder fastsetting av skrivemåter. I første rekke gjelder dette lovens 4 første og andre ledd (med vår understreking): «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta...» I merknadene til lovens 4 er det videre angitt at «Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. I konkrete namnesaker må det påvisast kva som er den nedervde lokale uttalen, og om det finst fleire uttaleformer av same namnet, både skriftpåverka former og nyare talemålsformer. Dersom fleire uttaleformer er i bruk, skal ein som hovudregel ta utgangspunkt i den uttaleforma som har lengst tradisjon på staden. Departementet vil likevel understreke at også skriftpåverka namneformer og nyare namneformer er ein del av norsk namnetradisjon. Dersom slike namneformer er i allmenn bruk lokalt og lokalsamfunnet identifiserer seg med dei, må det leggjast vekt på dette ved fastsetjing av skrivemåten når formene ligg innanfor regelverket.» I lovens 1 første ledd er det dessuten angitt at: Kartverket Skien Besøksadresse: Klostergata 33 Skien Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn (...), gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet,...» Det er således verdt å merke seg at skriftformer fra tidligere tider som hovedregel ikke inngår i de vurderinger som skal tillegges vesentlig vekt. Heller ikke skrivemåten av etternavn (slektsnavn), som reguleres av annet lovverk (lov om personnavn). Når det gjelder vedtak av skrivemåten for bruksnavn og eiers «rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn», jf. lovens 6 andre ledd, er dette lagt til grunn i 2 tilfeller som avviker fra skrivemåten for hovednavnet. I andre tilfeller kan vi ikke se at det foreligger offentlig dokumentasjon for ønsket skrivemåte for bruksnavn til aktuelle eiendommer. I tillegg vil vi gjøre oppmerksom på at det i noen tilfeller er lagt til grunn følgende føring i regelverket: «I område med uttalen nn for rn kan ein bruke skrivemåten nn». Dette gjelder eksempelvis for tjenn, ref. kommentarer til forskriftens 3 punkt iii. Som det fremgår nedenfor er ett hovednavn (Sydtveit/Tveit/Søtveit) tatt ut og overført til egen navnesak, da det er behov for en mer omfattende lokal høring. Dette vil bli behandlet om kort tid. Med disse føringer som bakgrunn, gjør Kartverket følgende vedtak av skrivemåte for de enkelte hovednavn, jf. tabell nedenfor med supplerende begrunnelse. For ytterligere detaljering vises til spesifisert tabell nederst i dokumentet. Eksempler på offentlig ev. ønsket skrivemåte 1 Røssdalen/ Røsdalen/ Røstdalen Vedtak Røssdalen Begrunnelse Ser ikke noen hindring i regelverket mot å etterkomme lokal uttalelse og ønske. 2 Gustul-/Gusstøl- Gusstul Begge uttalevarianter synes å forekomme. Gusstul synes likevel å ligge nærmest opp til nedarvet og gjeldende uttale. 3 Reiersdalen/ Reiarsdalen Reiersdalen Reiarsdalen synes kanskje å ligge nærmest opp til lokal uttale. Det er imidlertid lite som skiller fra Reiersdalen og nå det dessuten er dokumentert grunnlag for eiers ønske om Reiersdalen for sitt bruksnavn (1/1), jf. lovens 6 andre ledd, bør dette også kunne aksepteres i øvrige sammenhenger. 4 Honsvik-/Hundsvik- Hunsvik Forleddet i navnet synes å komme av hun (bakhun/avskjær fra tømmerstokk). Dette er i noen grad et alment kjent ord. Hovedregelen om vanlig rettskriving bør derfor følges. 5 Hulfjell/ Hullfjell/ Holfjell Holfjell Hulfjell Foreliggende uttaleopplysning tilsier Holfjell. I samsvar med eiers antatte ønske og innarbeidet firmanavn, bør Hulfjell kunne aksepteres som bruksnavn. 6 Ven(n)omdalen Vennomdalen Det er registrert et uttale i retning Venom- og koblet med en mulig forklaring. Da denne forklaring kan synes noe tvilsom og den vanlige uttalen klart tilsier skriftformen Vennom-, bør denne velges. 7 Kjennbakken/ Tjernbakken Kjennbakken Det ville ikke være urimelig om førsteleddet kommer av ordet tjern, noe som kunne tilsi Tjennbakken. Det er likevel ikke fremkommet sterke forklaringer som skulle tilsi dette som opphav. Og når det dessuten foreligger dokumentasjon for Kj i førsteleddet, som også er i samsvar med eiers ønske og lokal uttale, må dette kunne aksepteres

3 8 Kjendalen/ Tjerndalen Kjenndalen 9 Brøsjø/Brødsjø Brøsjø Brødsjø Det er heller ikke her fremkommet klare opplysninger som tilsier opprinnelsen til førsteleddet i ordet til å være tjern. Og selv om det fins dokumentasjon for alle variantene Kjenn/Kjen(n)/Tjern, må likevel Kj-varianten kunne sies å være mest benyttet. Når det også imøtekommer den lokale uttalen godt, bør Kjenndalen kunne aksepteres. Som det fremgår av SNTs tilråding vil antakelig Brødsjø best kunne være i samsvar med navnets mulige opphav som kan angi bred sjø. Det kan imidlertid også villede i retning av ordet brød. Skrifttradisjon er imidlertid sterk for Brø og denne samsvarer også godt med lokal uttale. Som bruksnavn for 19/5 må Brødsjø kunne aksepteres etter eiers ønske og nødvendig offentlig dokumentasjon. 10 Vølane/Vøland Vølan Navnets opphav synes her ukjent. Men har neppe å gjøre med land. Vølan er forøvrig i samsvar med lokal uttale. 11 Heldal/Helldal Helldal Heldal Skrivemåten Helldal imøtekommer best det som er navnets sannsynlige opphav, jf. SNTs tilråding. I tillegg gir uttalen av dette mindre tvil om det som er nedarvet lokal uttale, i motsetning til Heldal som kan gi uttale i retning av lang vokal i førstleddet. Skrifttradisjonen er dessuten variabel og gir ingen klar føring. Som bruksnavn for 23/52 må Heldal kunne aksepteres etter eiers ønske og offentlig dokumentasjon for dette i bl.a. matrikkelen. 12 Gare/Garde Gare Det kan kanskje antas at den mest sannsynlige bakgrunn for navnet er det gamle ordet garde (gjerde) hvilket ville gi skrivemåten Garde. Skjønt det foreligger også uttalelse som peker på en bakgrunn for navnet som gar(r)e, dvs. pigg/spiss. Det synes imidlertid klart at den nedarvede lokale uttalen er /gare/. I så måte vil skrivemåten Garde lett føre til en misvisende uttale, slik historielaget påpeker. 13 Jorbu/Jordbu Jordbu Dette er et ikke helt uvanlig navn andre steder i landet. Selv om det i høringen er hevdet at navnet kommer av ljore og således burde bli Jorbu, vil vi likevel mene at sannsynligheten er like stor for at ordet jord ligger til grunn. Uttalemessig gir det helle ikke noe utslag for disse to varianter av skrivemåter. 14 Juvasåsen/ Juvassåsen Juvassåsen Dette samsvarer helt med uttalen og det er ingen andre opplysninger som skulle tilsi en annen skrivemåte. 15 Sannes/Sandnes Sandnes Det synes være lite tvil om at navnets opphav er sand og nes. Begge ord er vanlige ord med en entydig rettskriving i norsk. Det er ingen markerte forskjeller i uttalen for de to aktuelle varianter. Selv om det er en viss tradisjon for skrivemåten Sannes, vil vi mene vanlig rettskriving her må legges til grunn i tråd med føringen om dette i lovens 4 første ledd

4 16 Søstrand/Sørstrand Søstrand Dette er en dokumentert skrivemåte og etter eiers ønske og forøvrig i samsvar med uttalen. 17 Kjerringtjern/ Kjerringtjenn(a) Kjerringtjenn Dette samsvarer helt med uttalen og det er ingen andre opplysninger som skulle tilsi en annen skrivemåte. Synes å være grunnlag for bestemt form i fellesnavn for øvre og nedre. 18 Bustrak/Bostrak Bostrak Tolkningen av navnet gir ingen klare føringer. Uttalen synes derimot klart å tilsi Bostrak, noe som også er i samsvar med lokale ønsker. 19 Haland/Harland Haland Dette er en dokumentert skrivemåte og etter eiers ønske og forøvrig i samsvar med uttalen. 20 Sø(r)vatnet/ Sø(r)vann Søvann Dette er i samsvar med uttale og en dokumentert skrivemåte. Alternativet med forleddet Sør- synes ukjent. Østredalen Skrivemåten er i samsvar med uttalen, navnets betydning og vanlig rettskriving. - Utgår! Overføres til egen navnesak. 21 Øysterdalen/ Østredalen 22 Sydtveit/Tveit/ Søtveit 23 Homlei/Homleid Homlei Som det fremgår av SNTs tilråding er det to tolkninger av navnets opphav, uten at én av dem fremtrer overbevisende. Som Drangedal Historielag fremhever vil skriftformen med sisteledd leid i noen grad binde seg til den tolkningen som ligger til grunn for dette, hvilket kan være uheldig. Denne skriftformen kan dessuten føre til at d-en kan bli uttalt, noe som ikke samsvarer med lokal uttale. Vi merker oss også at Homlei er skriftformen som er benyttet på Økonomisk kartverk fra 1970-tallet hvor lokale ønsker mht. uttale og skrivemåte har kommet til uttrykk. 24 Hauktjørn/ Hauk(e)litjenn Hauktjenn Hauklitjenn I samsvar med uttale og vanlig norsk rettskriving. 25 Bjønndalsmyra/ Bjørndalsmyra Bjønndalsmyra Bjønndalsrumpa Alle i samsvar med uttale og vanlig norsk rettskriving. Bjønndalsdalane 26 Søliane/Sørliane Søliane I samsvar med uttale og vanlig norsk rettskriving. Ellers ingen opplysning som tilsier sør i førsteleddet. 27 Sølirennene/ Sørlirennene Sølirennene I samsvar med uttale og vanlig norsk rettskriving. 28 Bratsberg- /Brattberg- (ligger delvis i Nissedal) Brattsberg Stor sannsynlighet for at ordet bratt ligger til grunn for forleddet. Brattsberg er således i samsvar med hovedregelen om å følge vanlig rettskriving og samsvarer best med lokal uttale. I samsvar med uttale og vanlig norsk rettskriving. 29 Vestersnes/ Vesternes Vesternes 30 Ve(d)fall/Vefald Vedfall Ut fra tolkningen av navnet mener vi førsteleddet må skrives ved. Selv om uttalen isolert sett kunne tilsi Vefall, er hovedregelen at vanlig rettskriving må følges da det er et kjent og vanlig ord både i førsteledd og endeledd. Og vil heller ikke gi en feil uttale. Eiere av bruk under gnr 25 har gjort krav på skrivemåten Wefald, dokumentert med henvisning til bokverket Norske gardsbruk og bilde av gravstein. Dette er imidlertid ikke å anse som en dokumentasjon på offentlig bruk, slik det fremgår av merknadene til lovens 6 (Prop. 105L, ) og kan således ikke - 4 -

5 etterkommes. Det fins imidlertid offentlig dokumentasjon på skrivemåten Vefald slik at dette eventuelt kan aksepteres for de eiere av bruk som har dette som bruksnavn og som ønsker det. Dette ber vi i så fall om tilbakemelding på. Og med opplysning om retningsleddet ytre/øvre skal skrives foran eller bak hovednavnet. 31 Våge/Våje/Voie Våje Som oppgitt fra SNTs tilråding er navnet foklart som våg (bukt/vik). Ut fra dette skulle skrivemåten klart være Våge. Dette samsvarer imidlertid ikke godt med lokal nedarvet uttale /vå:je/, som kunne tilsi skrivemåten Våje eller muligens Voje. Den siste er det en viss tradisjon for i skrivemåten, og er forøvrig ønsket lokalt. Når vedtaket likevel blir skrivemåten Våje, er dette med bakgrunn i lovens formålsparagraf om at skrivemåten «ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet». Dette imøtekommes klarere ved skrivemåten Våje enn med Voje. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn, det vil si offentlige myndigheter, eier eller fester (dersom det er bruksnavn) og lokale organisasjoner. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne melding skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. Etter regelverket har vedkommende kommune og vedtaksorganet felles ansvar for at vedtaket blir gjort kjent for de i kommunen som har klagerett (forskr. 9 fjerde og femte ledd). I kommunen antar vi dette mest hensiktsmessig kan gjøres av kommunen selv og forutsetter dette blir gjort. Vi gjør spesielt oppmerksom på at for vedtak som gjelder gårds- og bruksnavn skal det sendes varsel direkte til grunneierne. Hvilke eiendommer dette gjelder fremgår av tabell nedenfor. Eventuell klage skal stiles til Klagenemda for stedsnavnsaker og sendes Statens kartverk, med kopi til vedkommende kommune når klageren er andre enn kommunen. Klagen skal grunngis, jf. lov om stadnamn 10. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til klagenemda. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Bruken av vedtatte skriftformer Vi vil minne om de reglene stedsnavnloven har om plikt for offentlige organ til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi forutsetter også at de her vedtatte skriftformer blir lagt til grunn dersom ovennevnte stedsnavn skal benyttes som, eller inngår som hovedledd, i adressenavn, jf. lovens 4 andre ledd. Det forutsettes at kommunen i etterkant av disse vedtak følger opp med formelt vedtak av skrivemåten for de stedsnavn som er angitt i oversikten og som kommunen har vedtksretten for. Det samme gjelder for navn i saken som skal inngå som adressenavn, jf. lovens 5 andre ledd og 4 andre ledd, og rapporterer dette til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket. Vi gjør spesielt oppmerksom på at kommunen i nødvendig grad må føre endringer på bruksnavn i matrikkelen

6 Med vennlig hilsen Geir Mjøen fylkeskartsjef Finn E. Isaksen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 1. Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat Mottaker: Statens vegvesen Region sør Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Drangedal kommune Tabell Spesifisert oversikt over skrivemåter av stedsnavn vedtatt av Statens kartverk i navnesak 2015/16 Drangedal kommune (Saken omfatter noen flere navn enn høringsoversikten. Nummereringen stemmer derfor ikke helt med denne.) Vedtatt skrivemåte Objekt (Navnetype) Gnr Bnr Fnr 1 Røssdalen dal 2 Røssdalen bruksnavn Røssdalen bruksnavn Gusstulvannet vann 6 Gusstulfjellet fjell 7 Gusstulseteren setervoll 8 Gusstulknuta ås 9 Gusstulelva elv 10 Gusstulsetertjenna tjern 11 Reiersdalen gårdsnavn 1 12 Reiersdalen bruksnavn Nordre Reiersdalen bruksnavn Reiersdalselva bekk 15 Hunsvik vik 16 Hunsvikfjorden fjord 17 Hunsmyr myr 18 Hulfjell bruksnavn Hulfjell skog bruksnavn Holfjell haug 21 Vennomdalen dal 22 Vennomdalsbekken bekk 23 Vennomdalstjenna tjern 24 Kjennbakken bruk Kjennbakktjenna tjern 26 Kjenndalen bruksnavn Kjenndalen sagbruk bruksnavn Midtre Kjenndalen bruksnavn Søndre Kjenndalen bruksnavn Kjenndalsøya øy 31 Kjendalstjenna tjern - 6 -

7 32 Kjenndalsfjellet fjell 33 Brøsjø gårdsnavn Brøsjø bruksnavn Brøsjø bruksnavn Brøsjø bruksnavn Brødsjø bruksnavn Brøsjømoen bruksnavn Brøsjømoen bruksnavn Østre Brøsjø bruksnavn Brøsjøvannet vann 42 Brøsjøhella grensemerke 43 Brøsjøhefte terrengdetalj 44 Brøsjø stasjon holdeplass 45 Brøsjøvannslia li 46 Brøsjø bru bru 47 Vølantjenna tjern 48 Vølanseteren setervoll 49 Vølansteane myr 50 Helldal gårdsnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Helldal bruksnavn Heldal bruksnavn Helldalshefte terrengdetalj 65 Helldal Siljefjell ås 66 Helldalsmyra myr 67 Helldalstjenna tjern 68 Helldøla elv 69 Helldøla bru bru 70 Helldøla holdeplass 71 Gare bruksnavn Gare bruksnavn Garemoen slette 74 Garfjell ås 75 Garevannsdammen dam 76 Garfjelltjenna tjern 77 Søndre Garfjell ås 78 Garfjellmyra myr 79 Nedre Garevann tjern 80 Øvre Garevann tern 81 Garevannet tjern 82 Garfjellmyra myr 83 Garevannslåtta myr 84 Garetjenn (felles for øvr/ned) tjern 85 Jordbudalen bruksnavn Jordbudalsåsen ås 87 Juvassåsen ås 88 Sandnes gårdsnavn

8 89 Sandnes bruksnavn Sandnes bruksnavn Sandbu bruksnavn Sandnesmoen bruksnavn Øvre Sandnesmoen bruksnavn Sandnesbukta vik 95 Sandnesmyrane myr 96 Sandneslangen van 97 Sandnesmyrane myr 98 Sandneskilen sund 99 Sandnesnosa ås 100 Søstrand bruksnavn Kjerringtjenna (fellesnavn) tjern 102 Øvrekjerringtjenn tjern 103 Nedrekjerringtjenn tjern 104 Bostrak gårdsnavn Østre Bostrak bruksnavn Midt-Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Vestre Bostrak bruksnavn Bostrak bruksnavn Bostrakskogen bruksnavn Bostrakfeta bruksnavn Nordre Bostrak bruksnavn Nordre Bostrak bruksnavn Nordre Bostrak bruksnavn Bostrakbrua bru 120 Bostrakkilen vik Bustrak skule (K) skole Bustrak/Bostrak (K) bygdelag 121 Haland Bruksnavn Øvre Søvann Tjern 123 Nedre Søvann Tjern 124 Søvasseteren seter/støl 125 Søvasselva elv 126 Østredalen dal 127 Sydtveit/Tveit/Søtveit/Tveit søndre bruksnavn 55 1 (Utgår/overføres til egen sak.) 128 Søtveitflesa (Utgår/overføres til egen sak.) foss 129 Homlei gårdsnavn Homlei bruksnavn Homlei bruksnavn Homleilia bruksnavn Sønde Homlei bruksnavn Homleibekken bekk 135 Homleielva elv 136 Homleilia li 137 Homleivegen vegstrekning Homlei skule (K) skole 138 Homleibrotet berg 139 Hauktjenn og Hauklitjenn (på Kåsheia) tjern 140 Hauklitjenn tjern 141 Øvre Hauklitjenna tjern - 8 -

9 142 Hauklia li 143 Hauklifjell ås 144 Hauklibakkane bakke 145 Bjønndalsmyra myr 146 Bjønndalsrumpa myr 147 Bjønndalane dal 148 Søliane li 149 Sølirennene myr 150 Brattsberg heller 151 Brattsbergtjenna tjern 152 Brattsberglia li 153 Brattsbergheia (også i Nissedal) ås 154 Vesternes nes 155 Vesternes bruksnavn Ytre Vedfall gårdsnavn Ytre Vedfall bruksnavn Ytre Vedfall bruksnavn Ytre Vedfall bruksnavn Vedfall bruksnavn Øvre Vedfall gårdsnavn Øvre Vedfall bruksnavn Øvre Vedfall bruksnavn Vedfallneset bruksnavn Vedfallseteren seter/støl 166 Vedfalltjenna tjern 167 Vedfalltjennåsane ås 168 Vedfallneset nes 169 Vedfalltjennane tjern 170 Vedfallnosa ås Vefall skule (K) skole 171 Vedfallbekken bekk 172 Våje (fellesnavn for gnr 28 og 29) navnegard 173 Søndre Våje gårdsnavn Søndre Våje bruksnavn Søndre Våje bruksnavn Søndre Våje bruksnavn Søndre Våje bruksnavn Våje sagbruk bruksnavn Søndre Våje bruksnavn Lille Våje bruksnavn Søndre Våje bruksnavn Søndre Våje bru bru 183 Nordre Våje bru bru 184 Nordre Våje gårdsnavn Våje med Dalene bruksnavn Nordre Våje bruksnavn Nordre Våje bruksnavn Nordre Våje bruksnavn Våjenes halvøy 190 Våjekilen vik Våge/Våje/Voje (K) grend Gnr, Bnr, Fnr angis kun for gårds- og bruksnavn Navn i kursiv angitt med (K) vedtas av kommunen - 9 -