Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser

Transkript

1 Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om vann Brev Skallavatnet N Sjøkart 142 Skallvatnet N5 EQ ,4 K: Skallvatnet Skallvatnet Skallvatnet SNT: Skallavatnet og Skallvatnet er godkjendte former. I andre sammensetninger med Skallfinner vi Skallvasselva (G). Skallvatnet oppgis som korrekt form av kommunen. Ut i fra dette navnet tiltås skrivemåten Skallvatnet. bekk Næverfjellelva K: Næverfjellelva Næverfjellelva KV: Overført til Vann Tjern Karenvatnan N Kubergvatnet N K: Kubergvatnan Kubergvatnan KV: Overført til K: Lille Nævra Lille-Nævra KV: Overført til Kopparfjellelva plassert her tidligere. Flyttet ihht. kommunens anvisning. SNT: Kommunen oppgir Næverfjellelva som rett navn på elva/bekken som renner fra Næverfjellvatna. Næverfjellelva har status Foreslått i SSR. Opphavet kan her tenkes å være et gammelt elvenavn Nævra, som har gått ut av bruk. Ophavet til førsteleddet kan i følge Norske Gaardnavne være det norrøne adjektivet snefr snever, trang, rask, hurtig, men kan også ha sammenheng med norrønt nef som betyr nebb, nese. Sammenhengen med never i betydninga bark på bjørketre synes ikke relevant. Næverfjellelva SNT:Kubergvatnan (F) ligger like bak Kuberget (G), (samisk Gussabàvttit (G)) som trolig har gitt navn til vatna. Andre navn med sammen opphav er Kubergelva (V). I SSR skilles det også mellom Øvre og Nedre Kubergvatnet. Flertallsforma vatnan tilrås i tråd med tidlegere vedtak, jf. f.eks. Klubbvikvatnan. SNT: Lokalkjende i området oppgir at Lille- Nævra er korrekt navn tjønna rett nedafor og sør for toppen på Næverfjellet. Øvre og Nedre Næverfjellvatn lenger sør omtales lokalt som "Nævra". Nævra kan være et gammelt elvenavn i Side 1

2 Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om området som har gått ut av bruk. Lille-Nævra er oppgitt som lokal uttale og Tjern Karenvatnet K: Karenvatnet Karenvatnet Karenvatnet Samisk: Gádjajávri (G). Dette navnet tidl. feilplassert. Endret etter komm. anvisning. SNT: Karenvatnet (F) var tildligere feilflassert. Karenvatnan (H) Karengamma (G) Karenelva (G) Stednavntjenesten har ingen merknader til skrivemåten og tilrår Karenvatnet. Nes i sjø Skjomneset K: Skjomneset Skjomneset Skjomneset STN: Bruksnavnet Skjomnes (G) må ha fått navnet fra fjorden Skjomen (V). Opphavet til fjordnavnet er ikke kjent jf. Norske Gaardnavne. Det synes naturlig å ta i bruk Skjomneset (F) som navn på neset, med avgrensing mot Håkvika i nord og Einebærneset i sør. Skjomneset tilrås derfor. Bydel Furumoen K: Furumoen Furumoen K SNT: Furomoen (F) er foreslått som bydelsnavn øst for Taraldsvika. Nedre og Øvre Furumoen er allerede i bruk som vegnavn i området. Furumoen er et gammelt og godt innarbeidet navn. Stedsnavntjenesten har ingen merknader til navnet. Botn Mølnhola K: Mørkhola Mørkhola Mørkhola SNT: I følge kommunen er Mølnhola ei feilskriving av Mørkhola. De ønsker dermed å N5 ER rette opp dette. Navnet refererer her til et trangt dalsøkk i Fagernesfjellet. SSR: Mørkhola (G) Vik i sjø Slåttvika Leirvika N5 ES Mølnhola (A). Mørkhola K: Leirvika Leirvika Leirvika SNT: Kommunen oppgir Leirvika (G) som rett namn. Dette stemmer med eldre kart. Leirvik er også navn på gnr 26, mens Slåttvik ikke er registrert som bruksnavn under gnr 26. Leirvika Side 2

3 Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om Fjell/topp Vann Vei/gate Hardhausen Sjøkart142 Hardhausvatnet Hardhausveien N5 ER K: Harhausen Harhausen Harhausen Gradteigskart har Harhausen. Samisk: Njoammelèohkka SNT: Det ser ut til at navnet Hardhausen (G) er ei feilskriving av Harhausen, som betyr "harehodet". Dette bekreftes av det samiske navnet, som betyr "harefjellet". At e en i "hare" forsvinner i sammensetning med et annet navneledd, er naturlig i mange dialekter. Harhausen Harhausvatnet Harhausvatnet Samisk: Njoammeljávri SNT: Her tilrås skrivemåte i tråd med primærnavnet. Harhausveien K SNT: Her tilrås skrivemåte i tråd med primærnavnet Nes i sjø Brev Himmelhaugen N5 EP Sildvikodden N5 EP K,L: Himmelhågen Himmelhågen Himmelhågen SNT: Den lokale forma "hågen" er vedtatt form i flere nordnorske kommuner. I Narvik finnes også flere navn med etterleddet hågen som vedtatt form, jf. Forrhågen, Gjerdhågen og Lapphågen. Uttalen i Narvik veksler mellom hågen og haugen, men oppgis i dette tilfellet å være hågen. På bakgrunn av dette tilrås Himmelhågen. K,L: Finngamneset Finngamneset Finngamneset SNT: Finngamneset er foreslått som navn på nes/odde tidligere kalt Sildvikodden. Navnet er trolig oppstått fordi det har stått/står ei samisk gamme i området. Finngamneset Side 3

4 Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om Mosshågan K,L: Mosshågan Mosshågen evt. Mosshågan Mosshågan SNT: Jf. kommentar under nr. 13. Navnet er registrert i SSR med status "foreslått". Navnet finnes også i Tysfjord, med status "vedtatt". Mose heter i Narvik-dialekta /måsse/, og her har endevokalen falt bort. Dersom en skriver Moshågen, er det vel fare for at uttalen vil endre seg over tid. Men samtidig skal skriftforma ikke skygge for meningsinnholdet, så det blir ei avveiing. Ut i fra kartet ser det ut til at det er flere små "håger" i området. I såfall kan man vurdere flertallsforma Mosshågan. Mosshågen/ evt. Mosshågan Myr Vargemyra K,L: Vargemyra Vargemyra Vargemyra SNT: Lokalkjente oppgir uttalen "Vargemyra". Sammenbindings-e er ikke uvanlig i slike navn, f.eks. har vi Bjørnetråkket som adressenavn i Narvik. Vi har også Hestetuva og Hestegjerdlemmen. Vargemyra Bakke Nedre Kråbakken N5 EP L,K: Ner-Kråbakkan Ner-Kråbakkan Ner-Kråbakkan SNT: Kommune opplyser at uttale er i flertall, altså Kråbakkan. De ønsker Ner-Kråbakkan som er i samsvar med lokal uttale. Frå før har Narvik ei vedtatt form med Ner- i førsteleddet, Ner- Hammaren. Ner-Kråbakkan Høyde Kvitberget L,K: Kvitberget Kvitberget Kvitberget SNT: Kvitberget (G) Kvitbergknausen (G) Kvitbergvika (G) Kvitbergmyra (G) Kvitberget er er allerede godkjent form i SSR. Kvitberget Side 4

5 Jf følgeskriv: sbrev dat. språk hvis r sinstans er Statens om Li/bakke Eriktuva Øver-Kråbakken N5 EP Hammarstuhaugen N5 EP L, K: Erikviktuva Erikviktuva Erikviktuva Vedtatt i Kommunen ønsker gjennopptaking jf. 7 i stedsnavnloven. SNT: I daglig talen omtales denne lokaliteten som Erikviktuva, med utgangspunkt i Erikvika. Eriktuva ser ikke ut til å være i bruk i lokalmiljøet. Erikviktuva L, K: Øver- Kråbakkan L, K: Hammarstorhågen Øver-Kråbakkan Øver-Kråbakkan Vedtatt i Kommunen ønsker gjennopptaking jf. 7 i stedsnavnloven, lokal uttale bakkan. SNT: Jf. kommentar på nr 17. Øver-Kråbakkan Hammarstorhågen Hammarstorhågen Vedtatt i Kommunen ønsker gjennopptaking jf. 7 i stedsnavnloven. SNT: Førsteleddet tar sannsynligvis utgangspunkt i Hammarfjellet som ligger et stykke overfor aktuelle lokalitet. Leddet stu er vanlig navneledd i mange gårdsnavn, oftes i betydninga "stue". Kommunen og personer med kjennskap til området oppgir Hammarstorhågen som korrekt navn. Det vil si at skrivemåten Hammarstuhaugen må bygge på ei misoppfatning eller feiltolking. For etterleddet -hågen se også nr 13. Vi vet at etterledda hågen og haugen er brukt om hverandre i Narvik, og at det i enkelte tilfeller blir brukt begge former på samme lokalitet. I dette tilfellet er det mye som taler for at forma med hågen har sterkest tradisjon i det lokale talemålet. Med bakgrunn i dette tilrås Hammarstorhågen. Side 5