Namnesaker reiste av Kartverket Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Granheim/Graneim/Granei (gnr. 46 og 47)

Transkript

1 Namnesaker reiste av Kartverket Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Granheim/Graneim/Granei (gnr. 46 og 47) Merknad frå Språkrådet, og grunnlag for at det er reist namnesak Bruksnavnet som utgjør forleddet her, har bare skrivemåten Granheim i SSR. Framlegg til stadnamnnemnda (i samsvar med vedtekne lokale prinsipp) Primærnamn: Granheim, det skal liggje til grunn når for vegnamnet. Lokal uttale er /Granei/, og det har også bygdebøkene. Ranheim/Raneim/Ranei (gnr. 18, 19 og 20) Sørheim/Søreim/Sørei (gnr. 98 og 99) Vesterheim/Vestreim/Vestrheim (bruk 11/13 i Sør-Aurdal kommune) Krokabakkatn/Krokabakkan Skålebakksætri/Skålebakkaten Bruksnavnet som utgjør forleddet her, har bare skrivemåten Ranheim i SSR. Bruksnavnet som utgjør forleddet her, har både skrivemåten Sørheim og Sørei i SSR. Vi har derfor bedt Kartverket om å reise navnesak på dette bruksnavnet for å få vedtatt skrivemåten av det. Dette bruksnavnet er bare registrert med skrivemåten Krokabakkatn i SSR. Denne skrivemåten er imidlertid ikke i tråd med reglene i stedsnavnloven. Framlegg: Granheim Primærnamn: Ranheim, jf. ovanfor. Det er dessutan mange som har denne vegadressa, og det fører til endringar for mange om me endrar vegnamnet. Framlegg: Ranheim Primærnamn: Sørheim, jf. ovanfor. Målføreskiljet Sørei (Aurdal) Sørum/Sørom (Sør-Aurdal) forsvinn om Kartverket skal endre dette namnet. Framlegg: Sørei Sør-Aurdal må behandle dette namnet. Lokalt prinsipp: bakkadn/bakkatn Framlegg: Krokabakkatn Lokalt prinsipp: bakkadn/bakkatn Førsøddin/Førsodden Dette bruksnavnet er bare registrert med skrivemåten Førsøddin i SSR. Denne skrivemåten er imidlertid ikke i tråd med reglene i stedsnavnloven. Framlegg: Skålebakkatn Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ, hankjønn bestemt form -in Framlegg: Førsøddin Prest(e)garden (gnr. 95) Dette bruksnavnet har bare skrivemåten Språkrådet ber oss vurdere primærnamnet, som i dag er

2 Sagbråten/Sagbrøtin (bruk 95/26) Kjørlibrøtin (bruk 14/5) Tonsbakken og Tobakkatn (bruk 103/16 og 103/18) To(ns)stølen Tonsbrøtin (bruk 4/3) Tobrøtastølen Karlsgot/Kalsgott Skar(d)shaug Prestegarden i SSR. Dette bruksnavnet har i SST de godkjente skrivemåtene Sagbråten (anbefalt skrivemåte) og Sagbrøtin. SSR har bare registrert skrivemåten Kjørlibrøtin for dette bruksnavnet, men denne skrivemåten er ikke i tråd med norsk rettskrivning. SSR har registrert to bruk like ved hverandre med navnene Tonsbakken og Tobakkatn. I herredsregisteret har vi registrert uttalen /to:ns bakkatn/. Bolignavnet som utgjør forleddet i dette adressenavnet, har i SSR bare skrivemåten Tonstølen. Seternavnet som ligger til grunn for dette adressenavnet, har i SSR bare skrivemåten Tobrøtastølen. Denne skrivemåten er imidlertid ikke i samsvar med norsk rettskrivning, og vi ville dessuten vente en annen sammensetningsmåte. SSR har bare registrert skrivemåten Karlsgot, og uttalen i herredsregisteret er /kalls gøtt/. Prestegarden. Vegnamnet skal rette seg etter primærnamnet. /Prestgarden/ er vanleg uttale i Valdres. Framlegg: Prestgarden Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ, hankjønn bestemt form -in Framlegg: Sagbrøtin Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ, hankjønn bestemt form -in Framlegg: Kjørlibrøtin Språkrådet meiner tydelegvis at dei to bruka skal skrivast på same måte, og det er kanskje riktig? Framlegg: Tobakkatn Jf. saka ovanfor. Framlegg: Tostølen Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ, hankjønn bestemt form -in. Fyrsteleddet må me sjå i samanheng med sakene ovanfor. Framlegg: Tobrøtin Jf. sakene ovanfor. Framlegg: Tobrøtastølen Framlegg: Kalsgøtt SSR har bare skrivemåten Skarshaug for dette navnet, men etter reglene i stedsnavnloven burde dette navnet skrives Skardshaug, jf. kommentarer til forskriften, ppunkt 1. b) iii. syvende ledd: «For dialektar med tjukk l av gammalnorsk rð skal i regelen rd brukast (skard, urd).» Jf. også forslaget

3 Skardsvegen nedenfor. Framlegg: Skarshaug Låksrud/Lågsrud SSR har bare registrert skrivemåten Lågsrud for dette bruksnavnet. Framlegg: Låksrud Skår/Skør/Skor (gnr. 15) Gårdsnavnet som utgjør forleddet i dette adressenavnet, har i SSR de godkjente skrivemåtene Skår (anbefalt skrivemåte) og Skør. Navnet er imidlertid forklart som norrønt skor berghylle i Norske Gaardnavne. Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ Framlegg: Skør Jordislægeret/Jorislægret Dette seternavnet har bare skrivemåten Jorislægret i SSR, men denne skrivemåten er ikke i tråd med norsk rettskrivning. Framlegg: Jordislægeret Skriulægret/Skreolæg(e)ret SSR har registrert de godkjente skrivemåtene Skriulægret og Skreolægret Framlegg: Skreolægeret Hundslægeret/Hunnslægeret SSR har bare registrert skrivemåten Hundslægeret. Framlegg: Hunnslægeret Kørkjisletta/Kyrkjesletta Dette seternavnet har bare skrivemåten Kørkjisletta i SSR, men denne skrivemåten er ikke i tråd med norsk rettskrivning. Framlegg: Kyrkjesletta Hær(e)vatnet/Hervatnet SSR har Hærvasstølen som anbefalt skrivemåte for grendenavnet, men Hervasstølen som eneste skrivemåte for seternavnet. Hos Indrebø har navnet på vannet uttalen /hæ:`revattne/. Framlegg: Hærevatnet Rykk(j)ebakkin SSR har bare registrert skrivemåten Rykkebakkin for dette naturnavnet, men denne skrivemåten er ikke Framlegg: Rykkebakkin Brenneføss Svarthøvd SSR har bare registrert skrivemåten Brenneføss for SSR har bare registrert skrivemåten Svarthøvd for Lokalt prinsipp: hankjønn bestemt form -in. Er lokal uttale her Rykkje- eller Rykke-? Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ Framlegg: Brenneføss Framlegg: Svarthøvd Køllkinn SSR har bare registrert skrivemåten Køllkinn for Lokalt prinsipp: ø for kort o/ǫ

4 Veslevøllen Beitakøsten Freningen/Fræningen Grønkinn/Grønnkinn Va(d)gila SSR har bare registrert skrivemåten Veslevøllen for SSR har bare registrert skrivemåten Beitakøsten for SSR har registrert Frenningsveien som adressenavn på denne veien. Innsjønavnet som utgjør forleddet, har i SSR Fræningen som anbefalt skrivemåte, men vi har både /fre:-/ og /fræ:-/ i våre uttaleopplysninger. Seternavnet som utgjør forleddet i dette navnet, har i SSR bare skrivemåten Gronkinn, mens en fjelltopp like ved er registrert med navnet Grønnkinntinden. Her er vel førsteledet ordet vad, slik at skrivemåten bør bli Vadgila. Det er reist namnesak. Framlegg: Køllkinn Veslevøllen som vegnamn er tema i saka ovanfor, og framlegget er at det blir endra til Fjellheimvegen. I naturnamnet ønskjer me å følgje det lokalt vedtekne prinsippet om ø for kort o/ǫ. Framlegg: Veslevøllen Det lokalt vedtekne prinsippet er ø for kort o/ǫ. Framlegg: Beitakøsten Framlegg: Fræningen Det er uklart kva som er opphavet til føreleddet Grøn-, men valdresuttalen er med -ø-. Det lokalt vedtekne prinsippet er ø for kort o/ǫ. Framlegg: Grønkinn Vagila er eit av namna som òg er nemnt i saka ovanfor, med framlegg om å endre det til Vadgila. Vagila ser ut til å gå ut over retningslinjene våre; dersom vad- er fyrsteleddet, bør det heite Vadgila. Kva siste del av namnet betyr, er uklart. Dersom det har samanheng med -gjel, burde det vera - gjelet. Framlegg: Vadgila Astri(d)bekken SSR har bare registrert skrivemåten Astribekken. Skrivemåten av skogsbilnavnet må rette seg etter primærnamnet. Framlegg: Astridbekken Fodnesåsen/Fødnesåsen/Fornesås Det lokalt vedtekne prinsippet er ø for kort o/ǫ.

5 en Fodnes/Fødnes (gardsnr. 67, 68 og 71) Framlegg: Fødnesåsen Jf. Saka ovenfor Framlegg: Fødnes Kartverket nyttar samstundes høvet til å reisa namnesak for desse namna med avleiingar: Ulike skrivemåtar som er føreslått eller brukte Merknad frå leiaren i stadnamnnemna Framlegg til stadnamnnemnda (i samsvar med vedtekne lokale prinsipp) Ton (gnr. 103) Dativ av ei to, grasflekk mellom steinar el. Kjørr Framlegg: Ton Kjørli (gnr. 8) Samanheng med kjørr? Framlegg: Kjørli Hundsdalen Hunnslægeret var fjernstøl til Hunn ved Gjøvik, seier Thomas Ranheim. Han meiner det skal vera Hunnslægeret og Hunnsdalen og Hunnsdalshøgde. Framlegg: Hunnsdalen Breiset (gnr. 70) Framlegg: Breiset Reinelægerheldet Framlegg: Reinelægerhalle Svarthamar/Svarthamaren/ Svarthamarknatten Storeviki/Storevik(j)e/ Fullsennvik(j)e (berre samlevedtak for F.) Brennaløo/Brendeløo Framlegg: Svarthamar (stølsgrenda), Svarthamarknatten (sjølve hamaren) Framlegg: Storevike, Fullsennvike Framlegg: Brendeløo Sløaøyin/Sløaøyne Sløaøye Framlegg: Sløaøye Trommemyradn/Trommemyre Framlegg: Trommemyre Urdnøbberget/Ørnberget/ Ørneberget Framlegg: Ørneberget, Urdnøbbe Putteskåltjernet/- tjednet/åb(b)ortjernet/-tjednet Framlegg: Putteskåltjednet, Øbbørtjednet Ei(d)vatnet/Eivasstøltjernet/Øyvass tøltjernet/-tjednet Framlegg: Eidvatnet, Eidvasstøltjednet, Eidvasstølatn Veslevøllen/Veslevollen Framlegg: Veslevøllen Liatn/Liane Framlegg: Liatn

6 Grolii/-lie/Grålii/-lie Buodden/Buøddin Polleviki/Pøllavike Sandbekklii/Sandbakkeli(e) Framlegg: Grolie Framlegg: Buøddin Framlegg: Pøllavike Framlegg: Sandbekklie Samlevedtak for etterledd e- eller i-ending i namn med desse etterledda i SSR (samlevedtak): -myri, -lii, -elvi, høgdi, -øyni, -eggi, -viki og åni I dei lokale retningslinjene har vi valt å bruke -e i bestemt form av sterke hokjønnsord, i samsvar med valdresmålet.