Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008



Like dokumenter
CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Norsk økonomi fram til 2019

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Norsk økonomi vaksinert mot

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen,

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

USA

Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi PETRO I og lønnsdannelse. Utvikling i norsk økonomi framskrives til 2040 ved hjelp av MODAG-modellen

Hovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05

Hovedstyremøte 22. september 2004

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Norge på vei ut av finanskrisen

Kommunene og norsk økonomi

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Løsningsforslag kapittel 11

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Om konjunkturene og pengepolitikken

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Samfunnsøkonomisk analyse Rapport

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Makroøkonomiske utsikter

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Hovedstyremøte 2. februar 2005

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

Økonomisk utsyn over året 2010

Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Transkript:

1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning?

2 Makroøkonomiske anslag 2007 og 2008 Vekst i prosentpoeng, nivå i prosentpoeng regnskap SSB (ØA 4/07) FIN (NB08) 2006 2007 2008 2007 2008 Konsum i husholdningene 4,4 6,3 3,7 6,0 3,5 Investeringer, Fastl.-Norge 8,0 7,6 6,0 8,8 1,8 Eksport trad.varer 5,9 7,8 3,9 8,0 4,3 Import 8,2 8,7 5,8 8,3 3,8 BNP Fastlands-Norge 4,6 5,1 3,1 5,0 2,8 Ledighetsrate, nivå 3,4 2,6 2,5 2 ½ 2 ½ Lønnsvekst 4,3 5,6 5,9 5 5 KPI-vekst 2,3 0,8 2,7 ½ 2½ Vekst KPI-JAE 0,8 1,4 1,8 1½ 2 Oppsummert aggregert: Svært likt FIN anslår veksten i BNP F-N og lønn i 2008 til å bli litt lavere enn SSB. Men FIN: Klart lavere innenlandsk etterspørsel og høyere etterspørsel fra utlandet

3 Hovedforskjeller i forutsetninger: NB08 SSB (ØA 4/07) Forskjell i vekst i prosentpoeng, der annet ikke framgår 2007 2008 Konsum i offentlig forvaltning 0,4-0,9 Investeringer i offentlig forvaltning 2,9-3,1 Oljeinvesteringer 8,7-9,9 Pengemarkedsrente, pst.poeng 0 0,4 Valutakurs 0,5 1,5 BNP-vekst HP 0,5 1,2 Eksportpris, tradisjonelle varer 0,4 4,0 Importpris, tradisjonelle varer -1,9 1,7 Oljepris, nivå i NOK -1-20

4 Hva skal SSBs september-beregningen justeres for? a. Statsbudsjettet Timeverk og produktinnsats i offentlig forvaltning (-> offentlig konsum) og offentlige investeringer Stønader til husholdningene (Direkte og indirekte skatter) b. Olje Oljeinvesteringer Olje og gassproduksjon d. Pengepolitikk Rente Valutakurs d. Internasjonal økonomi BNP-handelspartnere Råvarepriser inkl. olje Verdensmarkedspris ferdigvarer (Renter i utlandet/euro ingen betydning når valutakursen er eksogen)

5 Virkninger av ulike forutsetninger NB08 vs SSB (ØA 4/07) Forskjell i prosentpoeng BNP F-N Ledighet Lønnsvekst Inflasjon 07 08 07 08 07 08 07 08 A Finanspolitikk 0,1-0,3 0,1 0,2 0-0,3 0-0,1 B Oljeinvest./produksjon 0,3-0,2-0,1 0 0,1-0,2 0,1 0 C Pengepolitikk/valutakurs 0 0,1 0-0,1 0 0,2 0,1 0,3 D Internasjonal økonomi 0,1 0,5 0-0,1 0 0,6-0,1 0,2 Samlet A+B+C+D 0,5 0,1-0,1 0 0,1 0,3 0 0,4 ØA 4/07+A+B+C+D 5,7 3,1 2,5 2,5 5,7 6,2 1,4 2,2

6 15 10 5 0-5 -10-15 1997 Finanspolitikk Bom: FINs NB-anslag for året etter 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Off.konsum Off. invest. 2004 2005 2006 Gjennomsnittsbom siste 10 år: Off. konsum -1,4 pst.poeng Off. investeringer: -1,9 pst. poeng Hvorfor? Stortinget bestemmer Det bevilges penger og ikke timeverk etc. Problemer med å oversette nominell til reell utvikling Kommunene oppfører seg annerledes enn forutsatt Politikken endres underveis (inkl. ny regjering) Den økonomiske utviklingen ikke som forutsatt Konklusjon..

7 Oljeinvesteringer Systematikk i hvordan SSBs investeringstelling treffer i august Bom i prosent snitt siste 10 år 20 år ytterpunkt Samme år +3,8-4,7 +8,6 Året før -11,5-34,3-6,6 Bakpå konvoluttberegning: anta 5 pst. kostnadsvekst og gj.snittlig bom: 2007: 8 pst økning fra året før 2008: 12 pst økning Memo: NB08 2007 +15 pst 2008: 0

8 6 5,8 5,6 5,4 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 Renteforutsetninger Spot 24. okt Renteforventninger 3mnd, spot og FRA NB08: Markedets renteforventninger i begynnelsen av august SSB (ØA4/07) ser ut til å bomme på helt kort sikt, mens forutsetningene er veldig nær nåværende markedsforventningene for 2008 4 07q1 07q2 07q3 07q4 08q1 08q2 08q3 08q4 Markedet 1. aug Markedet 24. okt SSB 4. sept Spot

9 Valutakursforutsetning 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Styrking av kronen, i pst. I44 NB08 SSB (ØA 4/07) Uendret fra 26.okt 2007 2008 NB08: Terminvalutakurser fra begynnelsen av august.. SSB (ØA 4/07) bommer åpenbart også på kort sikt

10 Internasjonale impulser Endringer i IMFs anslag for BNPveksten fra juli til oktober, pst.poeng 2007 2008 USA -0,1-0,9 Euroområdet -0,1-0,4 Oljeprisen målt i kroner i 2007: som i fjor, dvs +15 kr per fat høyere enn NB08 og ØA 4/07

11 Konklusjoner Ganske fornøyd med vårt konjunkturbilde og våre anslag, men. Impulser fra NB08 Gassproduksjonen trolig anslått for høyt i 2007 og oljeproduksjonen for høyt i 2008. Annet nytt siden sist Oljeprisen anslått litt for lavt Valutakursen er sterkere enn anslått (bl.a. pga oljeprisen) og vil trolig også bli det framover Elektrisitetsprisen i 2008 ser ut til å vokse enda noe mer enn tidligere antatt Renta litt for lav i 2007

12 Oljeprisen har blitt mye høyere enn antatt I ØA 4/07 sank oljeprisen fra 75 USD i 07:3 til 60USD i 09:1 Anta i stedet at oljeprisen øker til 83 USD i 07:4 og faller så ned til samme nivå i 09:1 men er 4 USD høyere i 2008 i gjennomsnitt Hvilke virkninger har det på prognosene våre fra sist når vi tar hensyn til noe av den info Torbjørn har snakket om?

13 Effekten på NOK/euro-kursen av å endre de økonomiske forklaringsfaktorene, prosent Per cent 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Norwegian prices increase 1% (p and p-jae) Euro-area prices decrease 1% Norwegian interest rates decrease 0,25 pp. -0,50 % -1,00 % 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Quarters Euro-area interest rates increase 0,25 pp. Oil prices decrease 10%

14 Valutakursmodellens forklaringsegenskaper 8.75 Eurokurs Estimert eurokurs ex. dummy-variable Estimert eurokurs 8.50 8.25 8.00 7.75 7.50 7.25 7.00 6.75 1985 1990 1995 2000 2005

15 Effekter på valutakursen gitt samme rente I ØA 4/07 styrket krona seg gradvis gjennom dette året til 7,90 og på lang sikt 7,85. Med nye oljeprisanslag styrker krona seg mer og ligger på 7,75 neste år. Svekker seg isolert sett litt med det antatte oljeprisfallet og lavere oljepriser i 2009, mens en positiv rentedifferanse bidrar motsatt. Små inflasjonsforskjeller og endringer i disse, men litt lavere inflasjon i Norge. KPI JAE litt lavere neste år enn anslått forrige ØA (1,6 mot 1,8, men små forskjeller i inflasjon deretter. Dvs inflasjonen kryper litt over 2 prosent i 2009 og 2010. Industriproduksjonen om lag en prosent lavere i 2008, men mindre avvik på lang sikt. Sterk krone virker kontraktivt og derfor er de samlede effektene av pengepolitikken mer kontraktiv nå enn hva renten alene gir uttrykk for

16 Konjunktursituasjonen høsten 2007 For tre år siden baserte SSB sine prognoser på at en vanlig nedgang i amerikansk økonomi ville dempe vekstimpulsene og renteøkninger Det tidsforløpet vi la til grunn var feil. Det tok et par år før det forløpet vi la til grunn ble synlig. Men nå er det kanskje her? Foreløpig er nedgangen moderat. Blir det med dette, er det ikke mye å snakke om Men finansuroen kan få større effekter enn vi har lagt til grunn

17 En historisk parallell: høsten 1973 vs 2007 Likheter: - nær toppen av en høykonjunktur - uvanlig høye råvarepriser inkl. råolje - stramt arbeidsmarked og høy lønnsomhet i næringslivet i forkant av et hovedoppgjør - den øk. politikken er ekspansiv selv om regler holdes - sterk krone (revaluering november 1973) - ingen skyer i horisonten og optimisme

18 historisk parallell forts Forskjeller: - nye politikkregler - vesentlig mer åpen økonomi - liberaliserte kreditt- og valutamarkeder - ingen ubenyttet arbeidskraftreserve lenger innenlands, men immigrasjon? - vi er nå i et lavinflasjonsregime? - neppe en lang periode med lav vekst i utlandet rett rundt hjørnet?

19 En mulig utfordring Sett at det neste år ble en kraftig nedgang ute. Råvareprisene faller mye. Oljeprisfall ikke problemet, men industriprisene.. Sett så at vårens oppgjør samt sterk krone gjør at industriens lønnsomhet faller mye (slik det gjorde fra sommeren 1974---) Det vil dempe utfordringene i makro ved en svakere K-sektor. Lite i makro som egentlig bekymrer oss da, men får vi et strukturproblem? Er det grunn til å tro at inntektspolitikken kan levere under de betingelsene vi da har?