Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1

Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova... 5 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5 Klimaplan... 6 1.6 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører og roller... 8 2.1 Eidsiva Energi... 8 2.1.1 Generelt... 8 2.2 Vestre Toten kommune... 10 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 11 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk.... 12 3.2.1 Endring av holdninger... 12 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 13 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 13 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Vestre Toten kommune, med tilhørende statistikker... 13 3.3.1 Energibruk... 14 3.3.2 Energioverføring... 18 3.3.2.1 Elektrisitet... 18 3.3.2.2 Andre energikilder... 18 3.3.3 Energiproduksjon... 19 3.3.3.1 Elektrisitet... 19 3.3.3.2 Andre energikilder... 19 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 20 4.1 Befolkningsutviklingen i Vestre Toten kommune... 20 4.2 Prognosert energiutvikling... 22 4.2.1 Energibruk... 22 4.2.2 Energioverføring... 23 4.2.2.1 Elektrisitet... 23 4.2.2.2 Andre energikilder... 23 4.2.3 Energiproduksjon... 23 4.2.3.1 Elektrisitet... 23 4.2.3.2 Andre energikilder... 23 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 25 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.1.1 De internasjonale energirammene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.1.2 De nasjonale energirammene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Potensial for småkraftverk... 25 3

5.3 Oversikt over planlagte områder i Vestre Toten kommune... 27 5.4 Arbeid gjort i Vestre Toten kommune... 27 5.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg... 27 5.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg... 28 5.4.1.2 Energiarbeid i Vestre Toten kommune... 28 5.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering... 28 5.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter... 28 5.4.1.5 Kompetanseutvikling... 28 5.5 Kommunens rolle... 29 5.5.1 Neste generasjons forhold til energi... 29 5.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter... 30 5.6.1 Biogassproduksjon... 30 5.6.2 Gårdsanlegg... 30 5.6.3 Fellesanlegg... 30 5.6.4 Energi... 30 5.6.5 Fordeler ved biogassanlegg... 31 5.6.6 Ulemper ved biogassanlegg... 32 5.7 Utnyttelse av energiressurser... 32 5.7.1 Elektrisk energi... 32 5.7.2 Bioenergi... 32 5.7.3 Spillvarme... 32 5.7.4 Naturgass... 33 5.7.5 Petroleumsprodukter... 33 5.7.6 Avfall som energiressurs... 33 5.7.7 Solvarme... 33 5.7.8 Vindkraft... 33 5.7.9 Varmepumper... 33 5.7.10 Mini- Mikro- Småkraftverk... 34 5.8 Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling... 34 5.8.2 Støtteordninger... 34 5.8.3 Tredjepartsfinansiering... 35 6 Referanseliste... 35 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Vestre Toten kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (45-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 5

1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Vestre Toten kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Vestre Toten, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Vestre Toten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Vestre Toten kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Vestre Toten kommune er det fagansvarlig for prosjekt, Per Harald Nistad som utarbeider lokal energiutredning. Ta gjerne kontakt dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen. Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Vestre Toten kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, kommunen og andre lokale energiaktører. Fra Eidsivas side er det en målsetning å vurdere og beskrive fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen. Den lokale energiutredningen for Vestre Toten er lagt ut på hjemmesidene til Vestre Toten kommune (www.vestre-toten.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Per Harald Nistad Knut StertenEirik Røstadsand Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81 259 email: per.nistad@eidsivaenergi.no Vestre Toten Kommune Tlf. 61 15 33 174 30 email:eirik.roestadsand knut.sterten@vestretoten.kommune.no Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Norsk (bokmål) 1.5 Klimaplan Vi kan ikke se at Vestre Toten har utarbeidet en egen klima- og energiplan, men temaet er omtalt i kommuneplanen. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom 6

Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 7

2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi 2.1.1 Generelt Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8

2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett- Divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør- Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserte EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. 9

EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produserer fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. 2.2 Vestre Toten kommune (fra kommunens hjemmeside) Kommunen ligger sentralt på indre Østlandet, 11 mil nord for Oslo og 6 mil sør for Lillehammer. Vestre Toten er en industri- og landbrukskommune. Raufoss er største tettsted, men det er også stor grad av spredt bebyggelse. Kommunen har et areal på ca 250 km2 og er Oppland fylkes nest minste kommune i flatemål. Kommunen er lokalisert vest for Mjøsa i søndre del av fylket, og grenser til kommunene Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunens innbyggertall øker både gjennom fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi er 12.913 innbyggere per 1.oktober 2011. Landskapet i kommunen er karakterisert av varierte jordbruksområder med innslag av større og mindre innsjøer og tjern og høyproduktive skogsområder. Hunnselva springer ut fra Einafjorden og renner ut i Mjøsa ved Gjøvik. 10

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er beskrevet i kap. 5.7. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. - Solenergi 11

Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. - Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og eletrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge - Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk. Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte 12

Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: o o Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Vestre Toten kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. Raufoss Industripark Energibruk i Raufoss Industripark er ikke med i de overliggende tabeller før 2007. Fra 2007 er det tatt med forbruket også i Raufoss Industripark. I Raufoss Industripark er det 350 bygninger med 230.000 m2 gulvflate. Samlet energiforbruk tilsvarende ca 250 GWh pr år, der fjernvarmeanlegget utgjør ca 50 GWh. Uprioritert el og olje er energibærer der fordelingen er ca 50 % på hver av energibærerne. Det prioriterte elektriske energiforbruket i industriparken ligger på ca 200 GWh/år. 13

3.3.1 Energibruk Tabell elektrisitet: ( Fra 2007 er strømforbruket i Raufoss Industripark inkludert forbruket) Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Faktisk forbruk [GWh] 188,3 146,9 359,3 353,8 Temp.korr. forbruk [GWh] 194,1 152,4 362,1 358,2 Graddagstall 4 402 4 992 4 572 4 148 4 447 4 231 4 123 4 274 4 238 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall Figur, elektrisitet Figur, elektrisitet Tilgjengelig statistikk for netto elektrisitetsforbruk før 2005, omfatter kun summen for det gamle Mjøskraftområdet (kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten). Dvs. at før 2005 har vi ikke spesifisert elektrisitetsforbruket kun for Vestre Toten kommune. Når det gjelder netto energibruk i kommunen utenom elektrisitet, er statistikktallene hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Tilgjengelige årstall i denne statistikken er 2000, 2003 og 20042005, 2006 og 2007. Det lar seg derfor ikke gjøre å sammenligne forholdet mellom elforbruk og øvrig energi for de enkelte årene. Men ut fra tabell 3.1 får vi likevel et visst inntrykk av fordelingen mellom energikildene når vi ser alle årene samlet. 14

Tabell 3.1 Energibruk i Vestre Toten kommune, temperaturkorrigert Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 Elektrisitet 316,4 343,1 365,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 43,4 39,2 36,8 Gass 13,1 14,0 55,3 Bensin, parafin 5,2 4,8 3,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 10,0 9,9 10,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 1,6 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 388,1 411,0 473,7 Tabell 3.1 Energibruk i Vestre Toten kommune, temperaturkorrigert Skal vi kommentere noe ut fra tabell 3.2, kan vi se at elektrisitet er den klart største energikilden i Vestre Toten (i størrelsesorden ca. 70 % av den totale energibruken). De andre energikildene som skiller seg ut, er Ved, trefall, avlut og Gass, og i litt mindre grad Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat og Bensin, parafin. Fra 2000 til 2003 og 20042005 til 2006 og 2007, har alternative energikilder blitt redusert. Som det fremgår av tabell 3.1, skyldes dette nedgang i bruk av gass. Med utgangspunkt i forbruket i tabell 3.1, har vi fordelt dette på de ulike sluttbrukergrupper. Den klart største forbruksgruppen i Vestre Toten er Husholdninger med ca. 55 % av det totale energibruk. Deretter følger Tjenesteyting og Industri, bergverk med ca. 20 %. De siste knappe 5 % utgjøres av Primærnæring. Formatert: Skrift: Verdana Formatert: Skrift: Verdana Formatert: Skrift: Verdana Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper (temperaturkorrigert). Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Vestre Toten kommune Formatert: Skrift: Verdana Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 Elektrisitet 93,5 85,3 87,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,4 36,5 33,4 Gass 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 5,1 4,7 3,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,7 2,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 143,7 129,3 126,9 Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Vestre Toten kommune 15

Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Vestre Toten kommune Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 Elektrisitet 51,1 44,1 46,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,0 1,4 1,6 Gass 0,7 0,5 1,0 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,7 4,6 4,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 57,6 50,7 53,8 Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Vestre Toten kommune Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Vestre Toten kommune Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 Elektrisitet 9,8 8,4 8,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 9,9 8,5 8,4 16

Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Vestre Toten kommune Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Vestre Toten kommune Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 Elektrisitet 162,0 205,3 223,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 1,3 1,8 Gass 12,3 13,4 54,2 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,5 3,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 1,6 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 176,9 222,5 284,6 Ny tabell, Industri, bergverk Indistri, bergverk 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- ---- 35,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 2,8 0,0 0,0 0,0 Gass 29,4 10,9 11,7 12,5 Bensin, parafin 0,2 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 2,1 5,9 3,0 2,5 Tungolje, spillolje 0,3 0,5 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt (elektrisitet medregnet i 2005) 34,8 17,3 14,7 50,8 Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Vestre Toten kommune For at vi skal kunne se på det riktige forholdet mellom de ulike energikildene, er vi avhengig av et godt statistikkgrunnlag. Som nevnt har vi ikke noe fullstendig statistikkgrunnlag for Vestre Toten kommune, og et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen må derfor være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget og at statistikk og grunnlag revideres hvert år. Raufoss Industripark 17

Energibruk i Raufoss Industripark er ikke med i de overliggende tabeller før 2007. Fra 2007 er det tatt med forbruket også i Raufoss Industripark. I Raufoss Industripark er det 350 bygninger med 230.000 m 2 gulvflate. Samlet energiforbruk tilsvarende ca 250 GWh pr år, der fjernvarmeanlegget utgjør ca 50 GWh. Uprioritert el og olje er energibærer der fordelingen er ca 50 % på hver av energibærerne. Det prioriterte elektriske energiforbruket i industriparken ligger på ca 200 GWh/år. 3.3.2 Energioverføring I dette kapitelet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet I fig. 3 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare en av mange mulige modeller for nettoppbygging. Fig. 3 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fra produksjon til forbruker. Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Det er ingen flaskehalser i dagens distribusjonsnett. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Vestre Toten mates fra 3 stk. 35 MVA transformatorer i Kongsengen (2) og Raufoss (1). For tiden står det kald reserve 20 MVA (OEs 20 MVA reservetransformator) i Raufoss. RaufossNett A/S Mjøskraft AS kjøpte i 2001 66 kv forsyningen til Raufoss industripark, samt 66, 10 og 5,3 kv distribusjonsnettet inne på industriområde. Det er to 66 kv linjer inn mot området, som begge kan ta hele belastningen inne på området. Begge linjer er forsynt fra Gjøvik transformatorstasjon. Etter at ny forsyning til Biri ble opprettet i 2004 (Biri Bruvoll) kan industriparken i det vesentligste også forsynes over denne linje. 3.3.2.2 Andre energikilder 18

Det er i dag en egen infra struktur for fjernvarme innn på Raufoss Industripark. Foruten dette anlegget er det et fjernvarmeanlegget på Raufoss videregående skole. Det ble i januar satt i drift et bioanlegg som i tilleg til skolen også i framtida skal forsyne et nærliggende boligfelt, Prøvenlia. Dette anlegget har i dag en total varmelvereing på ca 1,2 GWh og er planlagt for en total lvereing på ca 1,4 GWh. Det er i dag en egen infrastruktur for fjernvarme i kommunen utenom Raufoss Industripark. I tilegg er det i bruk en oljekjele for fjernvarme på Raufoss videregående skole. Denne skal fra 01.01.08 tas over av Opplandske Bioenergi. Det er nå bygd et bioanlegg for distribusjon av varme til skolen og et nærliggende bolifelt, Prøvenlia. Dette blir satt i drift 05.01.08. Det blir her en total varmelevering på ca 1,8 GWh fra dette anlegget. 3.3.3 Energiproduksjon 3.3.3.1 Elektrisitet I Vestre Toten er det i dag igjen ett sted for produksjon av elektrisk kraft. Vestbakken vannkraftverk, som eies Vestoppland kommunale kraftselskap (VOKKS), produserte i 20073 ca 5,96,0 GWh elkraft. Det er ikke fremkommet i underlaget til utredningen andre el-produsenter. 3.3.3.2 Andre energikilder Varmeproduksjonen til Raufoss Videregående skole er i dag ca 1, 3 GWh. Med utbygning av en bioanlegg skal dette levere ca 1,8 GWh i året.det er i tillegg til varmeproduksjonen ved Raufoss industripark, installert grunnvarme ved Reinsvoll videregående skole, Rådhuset med NAV og Badeland. Gimle alders og sjukehjem er også bygget ut for vannbåren varme. 19

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutviklingen i Vestre Toten kommune Fig. 4 viser bosettingsmønsteret i Vestre Toten kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi på Raufoss og tettstedene Reinsvoll, Bøverbru og Eina. Figur 4 Bosettingsmønster i Vestre Toten kommune Figur 5 viser utviklingen i folketallet i Vestre Toten kommune for perioden 1995-2005. Det er bl.a. denne utviklingen som ligger til grunn for fremskrevet vekst for 2006-2025, basert på middels vekst og som også er vist i figuren. 20

Figur 5 Folkemengde 1995-2005 og fremskrevet utvikling 2006-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). I tillegg til middels vekst, har Statistisk Sentralbyrå også utarbeidet forventet befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune basert på lav vekst og høy vekst. For å vise spranget mellom lav, middels og høy vekst, viser vi i figur 6 prognosen som ble utarbeidet for perioden 2006-2015. Vestre Toten 13200 13100 13000 12900 12800 12700 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 12600 12500 12400 12300 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 6 Prognosert befolkningsutvikling i Vestre Toten kommune, lav, middels og høy vekst. Angivelse av folketall er for hvert år referert til årsslutt (31. desember). I kap. 4.2 beskrives hvilken vekstkurve som legges til grunn i Vestre Toten. 21

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2005 tallene, som for elektrisitet er 194,3 GWh. Prognosering Gjennomsnittstallene for Norge viser at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i perioden 1994-2004. Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Vestre Toten kommune i kommende 10-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet ligge på 2004 nivå for hele perioden 2005-2015. Vi tar utgangspunkt i sum energiforbruk (el) i 2005 (temperaturkorrigert), og med 12 599 innbyggere (pr. 31.12.05) blir elforbruk pr. innbygger på 15,41 MWh. Når det prognoseres, er det valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven for folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 1,0 %. Viser det seg at denne prognosen fraviker den reelle utviklingen, korrigerer vi prognosene i de kommende utredningene for Vestre Toten kommune. Med dette som utgangspunkt, blir forventet utvikling i elforbruket i Vestre Toten kommune som vist i tabell 4.2. Tabell 4.2 Prognosert økning i elektrisitetsbruk i Vestre Toten kommune Forbruk 2008 358,2 GWh Innbyggere 2009 12714 innbyggere Forbruk pr innb 2009 28,17 MWh Prognose 1 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2009 12714 28,46 361,78 2010 12754 28,74 366,55 2012 12853 29,32 376,82 2015 12919 30,21 390,23 2020 13076 31,75 415,12 2025 13261 33,37 442,47 2030 13439 35,07 471,28 Tabell 4.2 Prognosert økning i elektrisitetsbruk i Vestre Toten kommune 22

Ser vi på økningen i totalt elforbruk fra 2005 til 2015, får vi en årlig økning på 1,2 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2004 nivå (ca. 85 GWh) for hele perioden fra 2005 til 2015, forventes den totale energibruken å øke fra ca. 280 GWh i 2005 til 305 GWh i 2015. Dette tilsvarer en økning i total energibruk på litt under 0,9 % pr. år. Innbyggertallet for 2005 er justert opp til reell verdi i forhold til prognosen fra Statistisk Sentralbyrå. Men følger samme veksten pr. år som SSB-prognosen. Det er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Vestre Toten kommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi å ikke fordele prognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til ev. planer om etablering av alternative energiløsninger. Ved nært samarbeid med andre energiaktører vil vi sørge for optimal, fremtidig utbygging av elnettet. 4.2.2.2 Andre energikilder 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Det foreligger ingen planer om å utvide produksjon av elektrisk kraft innen Vestre Toten kommune i perioden 2006-2015. 4.2.3.2 Andre energikilder Bioenergiproduksjon Toten og omegn har rike skogressurser og en trebasert industri samt halm og kornavrens fra landbruket som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med råstoff. Mengden av flis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset i Østlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av skogsvirke av lav kvalitet. Verdien av dette virke er sunket betydelig de siste 10 årene og skogbruket ser seg om etter alternativ avsetning for lavkvalitet virke. Halmpotensialet på Toten utgjør ca. 10 000 tonn og ca. 20 % brennes på åkeren. Det gir 2000 tonn med råstoff som må finnes alternativ anvendelse for, hvis det innføres forbud mot halmavbrenning i distriktet. Deler kan gå til forbrenningsanlegg. Kornavrens utgjør ca 300 tonn. Tilgjengelige biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Vestre Totens nedslagsfelt 2003 estimat. Brensel Mengde Enhet Brennverdi per Energi i kwh enhet Kornavrens 1.800 tonn 4000 7.200.000 Halm 2.000 tonn 4000 8.000.000 Bark 4.200 lm3 864 3.628.800 Kapp 200 lm3 1320 264.000 Lavkvalitet gran 6.000 fm3 2100 12.600.000 Industriflis 10.000 lm3 792 7.920.000 SUM 39.348.800 23

4.2.3.3 4.2.3.3 Fjernvarme Det foreligger i dag ingen planer for nye fjernvarmeanlegg i Vestre Toten. I sentrum av Raufoss er det mulig å etablere større eller mindre nærvarmeanlegg, for etter hvert å koble nærvarmeanleggene sammen til et fjernvarmeanlegg. Det er i dag et nærvarmeanlegg på Rafoss VGS. Det er i framtiden mulighet å bygge dette videre til også å omfatte idrettshallen, og ungdomskolen, Badeland og Mjøskrafthallen. Det kan også være aktuelt med et nærvarmeanlegg mellom enkelte av byggene i sentrum av Raufoss. Formatert: Flere nivåer + Nivå: 4 + Nummereringsstil: 1, 2, 3, + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 1,9 cm + Innrykk ved: 1,9 cm Formatert: Skrift: Ikke Fet 24

Millioner tonn oljeekvivalenter 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Nasjonale energirammer Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 14000,0 Verdens energiforbruk 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fra SSB) År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 25

De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet, hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles 26

sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no). Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Det er for Vestre Toten et svært lite potensial for slike småkraftverk, bare 0,4 MW med energiproduksjon på 1,5 GWh. 5.3 Oversikt over ledige kommunale tomter i Vestre Toten kommune Raufoss 4 ledige kommunale tomter. Reinsvoll 3 ledige kommunale tomter. Eina 2 ledige kommunale tomter. Bøverbru 4 ledige kommunale tomter. 5.4 Arbeid gjort i Vestre Toten kommune 5.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen har en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for de 25 største byggene ligger på ca 52 000 m 2, der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca 18 000 m 2. Andelen av bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 36 % av arealet, men har kun 30 % av energiforbruket. Flere av byggene har et lavt energiforbruk sammenliknet med bygningsnettverkets statistikker. Lavt energiforbruk på skolene kan skyldes lavt luftskifte eller at de er koblet opp mot en annen bygningstype med f.eks svømmehall uten at svømmehallen har vært i bruk. 27

5.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg De 25 største byggene i Vestre Toten kommune er utredet i kommunens enøkplan. Samlet bruksareal for disse byggene er på ca 52 000 m 2 med et samlet energibruk på ca 11 GWh/år. Ut i fra normtallsvurdering av hvert enkelt bygg er det beregnet et sparepotensiale på ca 1,1 GWh/år. Målet i seg selv er ikke kun å komme så nær normtallet som mulig, men å få forbruket av energi lavest mulig uten at det går ut over komfort. 5.4.1.2 Energiarbeid i Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune har gjennom deltagelse kommunenettverk samarbeidet om utarbeidelse av en enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andre kommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med gode resultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen er gjennomgått og revidert i 2008. Ny handlingsplan for 2009 er utarbeidet og inkluderer de 25 største byggene i Vestre Toten kommune. Målsetting med programmet er definert: Lønnsomme enøktiltak skal kartlegges og gjennomføres slik at driftskostnadene blir redusert uten at dette går på bekostning av ytre miljø, inneklima og øvrige funksjonskrav. Overordna enøkpolitikk for Vestre Toten kommune er definert som følger: Tiltak med inntjeningstid på mindre enn 5 år skal prioriteres. 5.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering Energioppfølging var på begynnelsen av 90-tallet en aktivitet som ble gjennomført i samarbeid med lokale energiverk ved flere av kommunens bygg. Det viste seg etter en tid at denne aktiviteten sakte forsvant da de forskjellige vaktmestere ikke fikk tilbakemelding fra sine ledere. 5.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Enøkarbeider i kommunen har mer eller mindre bestått av sporadiske enøkanalyser som i stor grad ikke er fulgt opp systematisk. 5.4.1.5 Kompetanseutvikling Driftspersonellet er i dag i stor grad rekruttert fra tradisjonelle håndverksyrker som tømrer eller elektriker. Det er i dag ingen plan over kompetanseutvikling for denne gruppen ansatte. Det er gjennomført sporadiske kurs etter påtrykk fra den enkelte ansatte. Ansatte på mellomledernivå samt ledernivå har mangelfull kompetanse innen fagfeltet inneklima. Utover dette representerer denne gruppen et bredt faglig spekter. 28

5.5 Kommunens rolle Gjennom sine ulike roller og oppgaver har kommunene en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av det lokale energisystemet. Kommunene bør ha gode kunnskaper om energikonsekvenser av ulike beslutninger innen kommunal planlegging. Byggesaksbehandlingen gir også kommunen mulighet til å påvirke energiløsninger. Valg av varmeløsning vil stå sentralt i arbeidet. Kommunal rolle Eier av og forvalter av bygg Muligheter Energiøkonomisk utbygging og drift, bruk av vannbårne systemer og lokalisering i forhold til infrastruktur for energi. Utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven samt forurensningsloven Gjennom økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling og forurensningssaker kan hensyn til energimessig utvikling ivaretas. Fritidsboliger er unndratt isoleringskravene i PBL. Beslutninger i planleggingen på alle nivå (fra kommuneplanens generelle del og arealdel ned til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) kan gi store konsekvenser for energibehov både til bygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokale energikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi. Ulike kommunale beslutninger om bruk av areal kan påvirke både det samlede behov for energi og valg av energiteknologi. Energibehov både til transport og til oppvarming er avhengig av lokalisering av utbyggingsområder. Valg av bygningstype påvirker også energibehovet. Kommunens arealplanlegging innvirker i tillegg på planlagte anlegg for produksjon og transport av energi. Lokalpolitisk aktør Det er gjennom de politiske beslutninger innen områdene som er nevnt ovenfor, eller annen kommunal virksomhet (for eks. undervisning) at utviklingen kan påvirkes. Nedfelling av energistrategier i overordnet planverk vil styre utviklingen i ønsket retning. 5.5.1 Neste generasjons forhold til energi Vi står overfor en langsiktig utfordring i å redusere de miljøulempene som følger av samfunnets energibruk. Skolen og opplæring av neste generasjon er et langsiktig virkemiddel som bør utnyttes. Erfaringsmessig vet vi også at barn gjennom sin kunnskap påvirker de voksne i familien. Energispørsmål er egnet til prosjektundervisning. For en helhetlig behandling av energispørsmål må en trekke inn grunnleggende fag som fysikk og kjemi. Energi er også en viktig faktor i samfunnet og gir god anledning til samfunnsorientering med økonomi og næringsutvikling. Videre gir energisystemenes samspill med naturen en anledning til å undervise i økologi, miljøfag og sammenhengen mellom egen adferd og samlet energibruk. 29

5.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter 5.6.1 Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO 2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Den avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. 5.6.2 Gårdsanlegg Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og girv en mer effektiv og økonomisk drift. Foruten å oppnå miljømessige gevinster ved biogass, er det i dag muligheter for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat ved at drive gårdsanlegg. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til el-nettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. 5.6.3 Fellesanlegg Ved at flere gårdbrukere deltar i et felles biogassanlegg er det mulig å fordele slammet bedre mellom de deltagende gårdbrukere. Samtidig oppnås en mer optimal næringsstoffsammensetning ved for eksempel en sammenblandingen av storfe- og svinegjødsel. I et fellesanlegg kan hver gårdbruker spare etablering av nye gjødseltanker. Gjødseltankene etableres da i stedet på fellesanlegget og evt. hos avtakerne for det avgassede slammet. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-40 % elektrisitet og 40-50 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av eget gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer 5.6.4 Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m 3 /tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 30