Program for 1.februar 2019

Like dokumenter
Program for 1.februar 2019

Foreldremøte 5.september 2017

Foreldremøte 13.september 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Eksempel på grubliser

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Utfordrende diskusjonsoppgaver

Matematikksatsingen i Skien kommune

Kjære foreldre/foresatte

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Dagens tall i mange varianter

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Sensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Telle med 120 fra 120

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl ,.. 2,..3!

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Sammen leker vi matematikk

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Elever utforsker symmetri

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Lesing i matematikk - med modelltegning som hjelp til å løse oppgavene. Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no

2.3 Delelighetsregler

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Telle med 0,3 fra 0,3

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Du betyr en forskjell!

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Førskoledag

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

De fire regningsartene

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Transkript:

Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning Karakteristiske trekk ved oppgavene Eksempler på noen oppgaver Resultater fra nasjonal prøve i regning 5. og 8. trinn

Hva er Utviklende opplæring i matematikk? Mål: Generell utvikling av barnet, utvikling av kognitive, emosjonelle, moralske og etiske kvaliteter og ikke minst utvikling av barnets kognitive interesse og faglig motivasjon. - utvikle glede ved å lære - vilje til å oppnå mål - evne til samarbeid - utvikle utholdenhet Gjelder alle fag

Hentet fra Russland Pedagogen Zankov utviklet et undervisningssystem sammen med Vygotsky i Russland 1970-80 tallet. Prøvd ut på Smeaheia skole i 2 klasser, 56 elever, høsten 2009-2013/14 i samarbeid med Sandnes kommune og Universitetet i Stavanger

Hva legges vekt på? Observasjon, analyse og logisk tenkning Oppmerksomhetstrening, finne likheter og forskjeller, på bilder, geometriske figurer, i talluttrykk, sortère, gruppere, finne mønster og sette ord på observasjonene Matematiske språk blir innført fra 1.trinn, addisjon, subtraksjon, ledd, sum, differanse, osv. for å kunne forklare egen tenkning på en presis måte Ulike måter å løse oppgaver på blir vektlagt Positive forventninger og krav om deltakelse av samtlige elever

Bøkene er basert på pedagogen Zankov sine undervisningsprinsipper: 1 Undervisning på et høyt nivå. 2. Teoretisk kunnskap skal ha en ledende rolle 3. Rask gjennomgang av stoffet. 4. Bevisstgjøring av elevene i forhold til egen læreprosess 5. Systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn i klasserommet.

Mer om de ulike prinsippene: 1 høyt nivå kunnskapen ligger over det hver enkelt kan i utgangspunktet. Lærer eller medelever hjelper til med å gi hint og lar den enkelte selv finne svar - Mer diskusjon, mindre vekt på skriving og produsere svar Hvis elevene må anstrenge seg lite for å lære noe nytt, vil utviklingen bli dårlig og svak. Ved å jobbe på et høyt nivå og komme over vanskelighetene, utfordringer som er innenfor den proksimale sonen, resulterer det i barns åndelige vekst og styrker deres tro på egne evner.

Prinsippene fortsettelse: 2 Teoretisk kunnskap - analyse - syntetisere fra helhet til deler - planlegge, reflektere, sette ord på forklare begrunne for eksempel hoderegning: 9 + 8 = 9 + 1 + 7 9 + 9 1 se likheter, forskjeller, sammenhenger 2 + 3, 3 + 2, 2 + 3 3 + 3 4 + 3 5 + 3 elevene lærer å konkludere og generalisere

Prinsippene fortsettelse: 3 Gå fort gjennom stoffet - ikke terping på et emne over lengre periode, men en kort og grundig innføring - varierte oppgaver, flere tema samme time / uke Nytt læres samtidig som det tidligere stoffet blir repetert på nye måter. Slik blir utviklingen hos den enkelte forsterket. Den faglige progresjonen blir raskere.

Prinsippene fortsettelse: 4 Barnas bevisstgjøring av selve undervisningsmetoden - Hvorfor lærer jeg dette? - Hvilke kunnskaper trenger jeg for å løse disse oppgavene? Hva må jeg øve på? Dette handler om metakognisjon og refleksjon over egen læring. Elevene skal bli bevisste på hvordan og hvorfor de lærer, og om de forstår det de lærer.

Prinsippene fortsettelse: 5 Systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn i klasserommet - læringsaspekt - utviklingsaspekt - oppdagelsesaspekt Elevene blir ikke delt inn i nivågrupper. Barn lærer i sitt eget tempo sammen med andre. Organisering og plassering av elevene skjer på en bevisst måte slik at det blir best mulig læringsutbytte for alle. Det fokuseres først på et obligatorisk minstekrav, deretter på maksimal utvikling.

Hva bør alle elevene ha lært av grunnleggende ferdigheter etter 1., 2. og 3.trinn? Den lille addisjonstabellen på 1.trinn.. Den store addisjonstabellen på 2. trinn. Multiplikasjonstabellen opp til 5 5. Multiplikasjonstabellen opp til 10 10 i løpet av 3. trinn

God læringskultur en betingelse Et varm og støttende klima i klassen Gode relasjoner mellom lærer og elever og elevene seg i mellom Man blir klok av å spørre og gjøre feil Det er modig å hyve seg frampå selv om man ikke vet helt hvordan oppgaven skal løses, klassen hjelper om nødvendig Fokus på oppgaver ikke gi opp Bevisstgjort omkring tenkning - Vygotsky Utfordringer en vane lærer utholdenhet

Oppgavene stimulerer barns evne til matematisk og kritisk tenkning legger opp til dialog er varierte og utvikler kreativitet legger ikke opp til reproduksjon, men i stedet krever oppmerksomhet og konsentrasjon får elevene til å begynne å tenke og planlegge kan ha flere mulige svar, som alle må begrunnes legger opp til at elever skal se sammenhenger eller oppdage noe presenterer ulike forslag og ber elevene ta stilling

1.trinn - observasjon - hvilket bilde passer ikke inn? Antall, farge, ulike egenskaper - flere svar.

Hvilket bilde passer ikke inn?

Hvor mange trekanter i hver figur? Hvor mange firkanter i figuren til høyre?

1.trinn elevene møter oppgavene på forskjellige måter

2.trinn Hvilken figur passer ikke inn? Diskusjonsoppgave med flere svar og begrunnelser

2.trinn - analyse av tall, hva er likt/ulikt? Hvordan blir verdien av differansene? Hvorfor? 93 23 = 83 23 = 73 23= Skriv verdien av differansene i synkende rekkefølge uten å regne ut: 85 36 85 31 85 33 85 38 Hva er lettest å regne ut? Begrunn. 35 + 4 30 + 40 35 + 44 30 + 7 35 + 48

2. trinn - sann eller usann? utvikler utholdenhet, regneferdighet a) Er disse likhetene sanne? 81 54 : 9 4 + 2 = 14 81 54 : 9 4 + 2 = 18 b) Bruk parenteser til å forandre rekkefølgen på regneoperasjonene slik at likhetene blir sanne. 3 1 2 4 81 54 : 9 4 + 2 = 81 6 4 + 2 = 81 24 + 2 = 57 + 2 = 59

2. og 3.trinn - ulike tenkestrategier elevene skriver hvordan de tenker 32 + 19 = 32 + 18 + 1 32 + 19 = 32 + 8 + 10 + 1 32 + 19 = 19 + 1 + 31 32 + 19 = 32 + 8 + 11 32 + 19 = 19 + 11 + 21 32 + 19 = 2 + 9 + 30 + 10 Elevene strukturerer og sorterer tankene Gjør tenkningen synlig, og de kan kontrollere, reflektere og korrigere underveis - svar Skriving redskap for forståelse Forklare (muntlig) /argumentere for tenkning utvikler evnen til å generalisere og abstrahere

Subtraksjonsstykker med veksling vannrett oppstilling hoderegning hvordan regne ut? Eksempler 43 16 = 43 13 3 100 78 = 100 70 8 45 19 = 45 20 + 1 312 174 (312 112 62)

Loddrett oppstilling veksling

Et svar fra en annen elev:

Et elevsvar

Et annet svar fra elev:

Multiplikasjon av 3 27 - ulike tenkemåter

Hvordan kan du finne verdien til 2 347? 2 347 = 2 (300 + 40 + 7) = 2 300 + 2 40 + 2 7 = 600 + 80 + 14 = 694 Velg et uttrykk og finn verdien 234 2 122 3 431 2

234 2 122 3 431 2 ulike løsninger:

Flere ulike svar

Enda flere løsninger

3.trinn- OM er radius i sirkelen. Finnes andre linjestykker som er radius til denne sirkelen? Hvem av elevene har en riktig definisjon av radius til en sirkel? Malin: Radius er en linje inne i sirkelen Pål: Radius er et linjestykke som forbinder to punkt på sirkelbuen Mona: Radius er et linjestykke som forbinder sirkelens sentrum med et punkt på sirkelbuen Cato: Radius er et linjestykke som ligger inne i sirkelen

3.trinn Hva er likt og forskjellig mellom likhetene? Har de samme løsning? Hvordan løse dem? 31 + (x + 16) = 84 40 + (x + 16) = 93 49 + (x + 16) = 102 58 + (x + 16) = 111

4.trinn - analyse av tall og drilloppgaver

4.trinn - Hva er likt og forskjellig mellom uttrykkene nedenfor? Får de samme verdi?

4.trinn - eksempel på likninger

Resultater nasjonal prøve 5.trinn høsten 2013

Nasjonal prøve 8.trinn 2016

Les mer www.matematikklandet.no FB - Utviklende opplæring i matematikk Utdanning, nr. 13, 2014, s. 50-53 Bedre skole nr. 4, 2016, s. 72-75 Artikler i Tangenten: Å stimulere barns evne til å tenke (nr. 2, 2015) Barn kan mer! (nr. 3, 2015) Litt om utviklende opplæring (nr. 3, 2017) Artikkel fra Lura skole i nr. 4, 2017