E18 Bommestad - Sky. Sammenstilling av høringsuttalelser til:

1 E18 Bommestad - Sky Sammenstilling av høringsuttalelser til: Varsler om planoppstart og planprogram for massedeponi på Langemyr og Breimyr for overskuddsmasser fra utbyggingen av E18 Bommestad Sky. Februar 2012

2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Dialog... 3 3. innspill til forslag til planprogrammet med vegvesenets kommentarer... 4 3.1 STATLIGE ORGAN... 4 3.1.1 Varsel 1 - Fylkesmannen i Vestfold, datert 22.06.11. Dokument nr. 124... 4 3.1.2 Varsel 2 - Fylkesmannen i Vestfold, datert 13.01.12. Dokument nr. 160... 8 3.1.3 Varsel 1 - Mattilsynet, datert 23.06.11. Dokument nr. 123... 9 3.1.4 Varsel 2 - Mattilsynet, datert 17. januar 2012. Dokument nr. 163... 11 3.2 FYLKESKOMMUNALE ORGAN... 12 3.2.1 Varsel 1 - Vestfold fylkeskommune, datert 04.07.11. Dokument nr. 132.... 12 3.2.2 Varsel 2 - Vestfold fylkeskommune... 13 3.2.3 Varsel 1 - Vestfold Interkommunale Vannverk, datert 29.07.11. Dokument nr. 129... 13 3.2.4 Varsel 2 - Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune - kommunalteknikk datert 12.01.12. Dokument nr. 156 og nr. 158.... 14 3.3 BERØRTE KOMMUNER... 15 3.3.1 Varsel 1 - Larvik kommune, datert 12.08.11. Dokument nr. 135... 15 3.3.2 Varsel 2 Larvik kommune... 18 3.4 ORGANISASJONER OG FORENINGER... 18 3.4.1 Varsel 1 - Hagatun Velforening, datert 29.07.11. Dokument nr. 130... 18 3.4.2 Varsel 2 - Hagatun Velforening, datert 10.01.12. Dokument nr. 157... 19 3.4.3 Varsel 1 - Nanset Nærmiljøutv./Nanset Idrettsfor., datert 05.08.11. Dok. nr. 131... 20 3.4.4 Varsel 1 - Kvelde vannskiklubb v/t Hvaara, datert 02.06.11. Dok. nr. 110 og 114... 20 3.4.5 Varsel 1 - Larvik orienteringsklubb v/ida Dirdal, datert 07.06.11. Dok. Nr. 113... 20 3.4.6 Varsel 1 - Bøkeskogens og Kilens Venner, datert 29.07.11. Dokument nr. 134... 21 3.4.7 Varsel 2 - Bøkeskogens og Kilens Venner, datert 13.01.12. Dokument nr. 161... 21 3.5 NÆRING/PRIVATE... 21 3.5.1 Varsel 1 - Øystein Lie (grunneier),datert 23.07.11. Dokument nr 126... 21 3.5.2 Varsel 1 - Kåre Fresjarå, datert 25.07.11. Dokument nr. 128... 23 3.5.3 Varsel 2 - Kåre Fresjarå, datert 09.01.12. Dokument nr. 153... 23 3.5.4 Varsel 2 - Fritzøe Skoger, datert 06.01.12. Dokument nr. 154... 26 3.5.5 Varsel 2 - Skagerak Energi, datert 17.01. 12. Dokument nr 159... 27

3 1. INNLEDNING Statens vegvesen skal utarbeide egen reguleringsplan for nødvendige massedeponi i forbindelse med utbyggingen av ny E18 på strekningen Bommestad Sky. Vegvesenet har varslet planoppstart for dette planarbeidet to ganger. Planarbeidet er varslet to ganger fordi vegvesenet i forbindelse med det første planvarselet fikk merknad både fra fylkesmannen og fra Vestfold fylkeskommune om at de ville vurdere innsigelse på vegvesenets forslag til et oppfyllingsområde på Langemyr. Dette førte til at vegvesenet også ønsket å konsekvensutrede et deponi på Breimyr. Det første planvarselet (varsel 1) om oppstart av regulering/høring av planprogram ble annonsert i Østlandsposten og Tønsberg Blad 31.05.2011. Ved høringsfristens utløp 01.08.11 hadde Statens vegvesen mottatt 8 innspill. Ytterligere 4 innspill ble mottatt etter høringsfristens utløp, men disse er vurdert på lik linje med øvrige uttalelser. Det andre planvarselet (varsel 2) ble annonsert 7. desember 2011 og hadde høringsfrist 13. januar 2012. Ved høringsfristens utløp 13. januar 2012 hadde Statens vegvesen mottatt 7 innspill. Ytterligere 1 innspill ble mottatt etter høringsfristens utløp, men dette er vurdert på lik linje med øvrige uttalelser. I dette sammenstillingsnotatets kapittel 3 redegjør vi for de viktigste endringene som vil bli gjort i forhold til den videre planprosessen, som følge av de mottatte høringsuttalelsene. Den viktigste endringen er at vegvesenet nå ønsker å konsekvensutrede to deponilokaliteter (Langemyr og Breimyr) i stedet for bare ett deponi (Langemyr). Dette skyldes at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Vestfold fylkeskommune har varslet at de vil vurdere å fremme innsigelse til deponiet på Langemyr som opprinnelig var foreslått utredet. I sammenstillingsnotatets kapittel 3.1 3.5 følger et sammendrag av de viktigste momentene i de innkomne høringsuttalelsene, samt vegvesenets kommentarer til disse. Vegvesenets anførsler til disse er vist i kursiv. Alle som har gitt innspill i forbindelse med planvarslene vil få tilsendt dette dokumentet. 2. DIALOG I forbindelse med de utsendte planvarslene har det vært avholdt en rekke avklaringsmøter mellom Statens vegvesen og ulike uttaleparter/aktører i området. Det har blitt avholdt avklaringsmøter med følgende aktører/uttaleparter: Mattilsynet Fylkesmannen i Vestfold Grinda avfallsanlegg Hedrum pukkverk Vestfold Fylkeskommune Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) Larvik kommune og Gopledal Vannverk Fritzøe Skoger (grunneier) Øystein Lie (grunneier)

4 3. INNSPILL TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAMMET MED VEGVESENETS KOMMENTARER Som følge av at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Vestfold fylkeskommune har varslet at de vil vurdere å fremme innsigelse til deponiområdet (Langemyr) som var foreslått utredet i planprogrammet, ønsker vegvesenet at det nå utredes to deponiområder, Langemyr og Breimyr. De to deponialternativene, som er vist på figuren på neste side, er de samme som er vist på figur 3-3 i planprogrammet datert mai 2011. Det er sendt ut eget varsel (7. desember 2011) om utvidelse av planområdet for massedeponi. Dette varselet hadde uttalelsesfrist 13. januar 2012. I dette kapittelet følger en sammenstilling av de viktigste momentene i innspillene Vegvesenet har mottatt til begge planvarslene med forslag til planprogram. Innspill fra statlige organ er kommentert først, deretter fylkeskommunale organ, berørte kommuner, organisasjoner og foreninger og til slutt innspill fra næring/privatpersoner. Vegvesenets kommentarer er vist i kursiv. 3.1 STATLIGE ORGAN 3.1.1 Varsel 1 - Fylkesmannen i Vestfold, datert 22.06.11. Dokument nr. 124 A. Tiltaket omfattes av konsekvensutredningsforskriften. KU må omfatte både anleggsveg(ene) og deponiområdet/-ene. Både anleggsvegene og deponi skal konsekvensutredes i hht planprogrammet. B. Fylkesmannen er svært kritisk til forslaget om massedeponering på Langemyr. Det må utredes realistiske alternative løsninger både for deponering og for steintransport utenfor offentlig veg. Vegvesenet kommentar: Som følge av møtevirksomhet mellom Statens vegvesen og Hedrum pukkverk arbeides det nå for at overskuddet av steinmasser skal bli fraktet til Hedrum pukkverk for knusing og salg. Det er nå kun myrmasser, leirmasser og steinmasser som er nødvendige for å stabilisere deponiet, som skal deponeres permanent i deponi. I tillegg til disse massene, vil deponi som reguleres, også kunne bli brukt til midlertidig lagring av steinmasser og løsmasser som senere skal benyttes ved byggingen av anlegget. I forbindelse med reguleringsplanen for E18 var masseoverskuddett anslått til å være ca. 1,5 mill pfm 3. Det samlede masseoverskuddet er nå nedjustert fra ca. 1,5 millioner m 3 til ca. 1,2 millioner pfm 3. Av dette er ca. 700 000 pfm 3 steinmasser og ca 500 000 pfm 3 løsmasser. Det vil si at deponiet vil bli prosjektert med utgangspunkt i permanent deponering av maksimalt 500 000 pfm 3 løsmasser. Som følge av at Fylkesmannens miljøvernavdeling har varslet at de vil vurdere å fremme innsigelse til deponiområdet som var foreslått utredet i planprogrammet, skal det nå i tillegg til bruk av Hedrum pukkverk, utredes to deponiområder, Langemyr og

5 Breimyr. De to deponialternativene, som er vist på figuren på neste side, er de samme som er vist på figur 3-3 i planprogrammet. Det er sendt ut eget varsel om utvidelse av planområdet for massedeponi. To deponilokaliteter (Breimyr og Langemyr) C. Både for massedeponier og anleggsveger må det klargjøres hvilken rehabilitering og etterbruk det legges til rette for (vegfunksjon, vegbredde osv.) Vegvesenets kommentarer: Basert på innspill fra høringsperioden vil vegvesenet foreslå at etterbruk av transportvegene skal være en helårs landbruksveg med en bredde på ca. 5 meter (Vegklasse 3, jf. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse Landbruksdepartementet 2002). I vegnormalen for landbruksveger heter det: Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gards- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør (Landbruksdepartementet 2002: s.6). Endelig utforming vil bli vist i reguleringsplanforslaget og beskrevet i reguleringsbestemmelsene. D. Fylkesmannen vil ikke motsette seg anleggstrafikk i Vestmarka i anleggsperioden dersom bakgrunnen for dette er samfunnsmessig nyttig levering av steinmasser til

6 Hedrum pukkverk, men fylkesmannen ønsker at vegalternativ helt eller delvis over arealet til Grinda avfallsanlegg vurderes nærmere. Statens vegvesen har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren under viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen. FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg. Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av

7 eksiterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørsfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Dette er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. E. Med bakgrunn i områdets natur- og opplevelseskvaliteter for blant annet barn og unge og den strategiske beliggenhet inntil en hovedløype mellom bydelen Nordby/Haga og Vestmarka, mener Fylkesmannens miljøvernavdeling at det vil være svært uheldig å etablere et omfattende deponiområde på Langemyr som vist i forslaget til planprogram (mai 2011). Vegvesenet vil sørge for at turløyper/skiløyper som i dag går i gjennom de aktuelle deponiområdene vil legges om i anleggsperioden. Områdets vil bli endret dersom det etableres et deponi, men dette vil også kunne skje i forbindelse med at Fritzøe Skoger avvirker skogen. På denne bakgrunn kan vegvesenet ikke se at en oppfylling av det som i dag er ulent, svært bratt og myrete terreng skal ha negative konsekvenser for barn og unges naturopplevelser. F. Fylkesmannen vil vurdere å varsle innsigelse dersom de ovennevnte punkter ikke hensyntas i planleggingen, men understreker at de nevnte punktene knytter seg til selve Langemyr med en rimelig buffersone. De nordøstre delene av det skisserte deponiområdet innehar ikke de samme kvalitetene. Statens vegvesen vil gjennom konsekvensutredningen belyse deponiområdets kvaliteter.

8 3.1.2 Varsel 2 - Fylkesmannen i Vestfold, datert 13.01.12. Dokument nr. 160 A. Deponiområder Når det gjelder Langemyr, påpeker fylkesmannen at en del av området anses å ha svært høy verdi for naturopplevelse og rekreasjon. De påpeker videre at deler av området mot øst og nordøst ikke har slik verdi. Det samme gjelder også det alternative deponiområdet på Breimyr. Fylkesmannen påpeker at de imøteser konsekvensutredningens registreeringer og konklusjoner for begges områdene. Fylkesmannen påpeker viktigheten av at avbøtende tiltak i forbindelse med avrenning fra massedeponiene er effektive og at disse beskrives i konsekvensutredningen. Fylkesmannen påpeker at belastningen fra deponering må ses i sammenheng med den øvrige belastningen fra anleggsvirksomheten. Fylkesmannen opprettholder signalet om at innsigelse til oppfylling av de mest verdifulle delene av Langemyr ikke kan utelukkes. Deponiområder Vegvesenet merker seg at fylkesmannen opprettholder signalet om at innsigelse til oppfylling av de mest verdifulle delene av Langemyr ikke kan utelukkes. Vegvesenet vil beskrive avbøtende tiltakene i forbindelse med avrenningen fra massedeponiene og at avrenningen fra massedeponiene må sees i sammenheng med den øvrige belastningen fra anleggsvirksomheten. I løpet av høringsperioden har vegvesenet foretatt nye vurderinger av masseoverskuddet. Det samlede masseoveskuddet av steinmasser er nå beregnet til 450 000 pfm 3. Disse forutsettes kjørt til Hedrum pukkverk. Det er også et overskudd av løsmasser på 400 000 pfm 3. For å oppnå stabilitet i deponiene må det benyttes ca. 100 000 pfm 3 steinmasser. Disse (500 000 pfm 3 ) må lagres permanent i massedeponi. Vegvesenet har forutsatt at det i tillegg til overskuddsmassene på 500 000 pfm 3, midlertidig må kunne lagres ca 200 000 pfm 3 steinmasser og ca 100 000 pfm 3 løsmasser som skal benyttes på selve anlegget. Dette betyr at det er behov å kunne deponere totalt ca. 800 000 pfm 3 stein og løsmasser i området ved Langemyr og Breimyr. Vegvesenet vil foreslå at begge deponiområdene skal konsekvensutredes. B. Anleggsveger Etter fylkesmannens vurdering er utfordringene mht avrenning og rensetiltak størst for den sørvestre lenken som tar utgangspunkt i Vestmarkveien nord for Ytretjern. Fylkesmannen fraråder at den sørvestre lenken som tar utgangspunkt i Vestmarkveien nord for Ytretjern blir tatt i bruk som anleggsveg. Dette skyldes utfordringer mhp avrenning i fht Ytretjern. Fylkesmannen anbefaler isteden traseen som i hovedsak følger østre løype nordover fra Breimyr da denne ligger bedre til rette for en skånsom utforming.

9 Ut fra merknadene ovenfor om opplevelsesverdiene knyttet til deler av Langemyr, er det ikke ønskelig med anlegg av en bred transportveg for steinmasser nært inntil området. Dersom dette likevel er nødvendig, viser fylkesmannen til føringene om tilbakeføring av anleggsvegene til et mykere preg etter anleggsperioden, kfr. fylkesmannens uttalelse av 22.06.11. Denne forutsetningen bør sikres i reguleringsbestemmelsene. Anleggsveger Vegvesenet merker seg kommentaren til transportvegen som tar utgangspunkt i Vestmarkveien, men vil utrede konsekvensene av begge alternativene for transportveg. Fylkesmannen ønsker at transportvegen for steinmasser ikke vil bli en dominerende faktor i landskapet etter at transporten av steinmasser til Hedrum pukkverk er avsluttet. Vegvesenet sier seg i prinsippet enig i dette og vil vurdere utformingen både i forhold til fritidsbruk og bruk i forbindelse med skogsdrift av området. Endelig utforming vil bli vist i reguleringsplanforslaget og beskrevet i reguleringsbestemmelsene. 3.1.3 Varsel 1 - Mattilsynet, datert 23.06.11. Dokument nr. 123 A. Mattilsynet gjør oppmerksom på at den nye vegen til pukkverket ligger delvis inne i nedbørsfeltet til Farris. Erfaringsmessig vil etablering av ny veg medføre store partikkelavrenninger til nedbørfelt og vannkilde. Mattilsynet ber om ny veg legges utenfor Farris nedbørsfelt. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid.etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren på neste side viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen.

10 FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk. Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg. Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av eksisterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørsfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Det er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til

11 Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. 3.1.4 Varsel 2 - Mattilsynet, datert 17. januar 2012. Dokument nr. 163 Mattilsynet påpeker at både transportveger og massedeponiet på Breimyr ligger innenfor Farris nedbørfelt og vil være av betydning i anleggsperioden. De er ikke så bekymret for den permanente situasjonen. De påpeker at det er viktig å utrede hvordan avbøtende tiltak kan gjennomføres og hvorledes overvåkning av resipienten kan gjennomføres både for å dokumenter tilstand og for å hindre uakseptable utslipp. Mattilsynet påpeker at følgende tiltak kan være aktuelle: Rensedam etter massedeponiet Lenser/siltgardin i Farris (ved akutte utslipp) Pumpe avrenningsvann og prosessvann fra byggegrop/anlegg ut av nedbørfeltet Avslutningsvis mener Mattilsynet at med nødvendige tiltak og tilfredstillende overvåkning av avrenningen, vil det være mulig å anlegge anleggsveger og deponi på Breimyr uten at drikkevannet forurenses. Vegvesenet vil utrede effekten av foreslåtte tiltak (f. eks fordrøyningsbasseng) i forbindelse med massedeponiet på Breimyr. Vegvesenet vil søke bistand hos Mattilsynet og vannverkene i forbindelse med overvåkning av vannkvaliteten. Konsekvensutredningen vil belyse hvilken belastning og risiko for forurensning selve anleggsarbeidene vil medføre. Vegvesenet vil spesielt vurdere konsekvensene i forbindelse med at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledalen Vannverk. Det vil bli satt i gang tiltak for å kunne dokumentere vannkvaliteten i området og akuttberedskap vil bli utredet som en del av konsekvensutredningen. 3.2 FYLKESKOMMUNALE ORGAN 3.2.1 Varsel 1 - Vestfold fylkeskommune, datert 04.07.11. Dokument nr. 132. A. Fylkeskommunen minner om KU-plikten.

12 Vegvesenet vil konsekvensutrede tiltaket. B. Fylkeskommunen oppfordrer vegvesenet til å fremme alternativer for bruk av overskuddsmassene. Steinmassene forutsettes levert til Hedrum pukkverk. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Vegvesenet har vært i kontakt med Larvik kommune, Nanset IF og Havnevesenet vedrørende bruk av overskuddsmasser. Konklusjonen på dette er imidlertid at det har ikke fremkommet behov av betydning. I tillegg må det påpekes at denne bruken av masser forutsetter at det foreligger vedtatte reguleringsplaner og tidspunkt for henting/levering av massene er sammenfallende med anleggets framdrift. Skulle det fremkomme behov for masser på et senere tidspunkt, må dette tas opp med anleggsledelsen. C. Anleggsvegene må planlegges og bygges slik at etterbruk kan være skogsdrift og turveg/skiløype. Basert på innspill fra høringsperioden vil vegvesenet foreslå at etterbruken av transportvegene skal være en helårs landbruksveg med en bredde på ca.5 meter (Vegklasse 3, jf. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse Landbruksdepartementet 2002). I vegnormalen for landbruksveger heter det: Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gards- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør (Landbruksdepartementet 2002: s.6). Endelig utforming vil bli vist i reguleringsplanforslaget og beskrevet i reguleringsbestemmelsene. D. Planen kan ikke godkjennes før kulturminneregistrering foreligger og evt. frigivelse er behandlet av riksantikvaren. Når det gjelder kulturminner, så er det utført registreringer i to perioder i 2011. Vegvesenet vil ha en dialog med fylkeskommunen og riksantikvaren om de kulturminnene som eventuelt vil bli berørt av tiltaket. 3.2.2 Varsel 2 - Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune har ikke avgitt uttalelse i forbindelse med utvidet varsel (varsel 2)

13 3.2.3 Varsel 1 - Vestfold Interkommunale Vannverk, datert 29.07.11. Dokument nr. 129 A. Ny veg for transport av overskuddsmasser bør i sin helhet legges utenfor nedslagsfeltet til Farris. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren under viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen. FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg.

14 Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av eksisterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Dette er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. 3.2.4 Varsel 2 - Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune - kommunalteknikk datert 12.01.12. Dokument nr. 156 og nr. 158. Det påpekes av disse vannverkene at massedeponiet på Breimyr vil ligge innenfor nedbørfeltet til Farris og vil representere en risiko for forurensning av drikkevannskilden. Imidlertid oppfattes det å foreligge en konflikt i forhold til ulike interesser i dette området. Vannverkene vil derfor være opptatt av at det i forbindelse med konsekvensutredningen utarbeides en grundig dokumentasjon på hvordan massedeponiet vil kunne påvirke drikkevannskilden og en vurdering av hvilke tiltak som kan og vil bli gjennomført for å forhindre forurensinglavrenning fra deponiet. Effekter av fordrøyningsbasseng, hvor mye vil kunne bli fanget opp naturlig samt også mulighet for å pumpe avrenning ut av nedbørfeltet forutsettes ut redet. Utvidet overvåkning av vannkvaliteten oppfattes også å være sentralt. Det praktiske arbeidet med dette kan vannverkene dersom ønskelig bistå med. Vannverkene er imidlertid også svært opptatt av hvilken belastning og risiko for forurensing selve anleggsarbeidene i området med avrenning til Dammenbekken og Farris vil kunne medføre. Et massedeponi på Breimyr vil kunne medføre en ytterligere økt

15 avrenning av uønskede partikler til Farris fra dette området. Vannverkene påpeker at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledal Vannverk. Hendelser i dette området vil derfor være svært uønsket og mulige konsekvenser med tiltak i forhold til å unngå forurensning av vannkilden må kunne dokumenteres, herunder også en akuttberedskap. Vegvesenet kommentar: Vegvesenet vil utrede effekten av foreslåtte tiltak (f. eks sedimenteringsbasseng) i forbindelse med massedeponiet på Breimyr. Vegvesenet vil søke bistand hos vannverkene i forbindelse med overvåkning av vannkvaliteten. Konsekvensutredningen vil belyse hvilken belastning og risiko for forurensning selve anleggsarbeidene vil medføre. Vegvesenet vil spesielt vurdere konsekvensene i forbindelse med at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledalen Vannverk. Det vil bli satt i gang tiltak for å kunne dokumentere vannkvaliteten i området og akuttberedskap vil bli omtalt som en del av konsekvensutredningen. 3.3 BERØRTE KOMMUNER 3.3.1 Varsel 1 - Larvik kommune, datert 12.08.11. Dokument nr. 135 A. Larvik kommune påpeker at tiltaket utløser krav om konsekvensutredning. Tiltaket vil bli konsevensutredet B. Larvik kommune påpeker at det bør være mulig å kjøre overskuddsmasser (primært stein) til Hedrum pukkverk og Grinda. Vegvesenet vil arbeide for at steinmassene kan leveres til Hedrum pukkverk C. Larvik kommune påpeker at det bør legges vekt på å finne gode og fornuftige traseer i Vestmarka for denne transporten fra E18-anlegget frem til Hedrum pukkverk. Den skisserte traseen virker ikke optimal. Vegvesenets kommentar Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren under viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen.

16 FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk. Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg. Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av eksisterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørsfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Dette er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda

17 uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. D. Larvik kommune påpeker at det må vurderes nøye hvordan traseene skal fremstå etter anleggsperioden. Basert på innspill fra høringsperioden vil vegvesenet foreslå at etterbruken av transportvegen skal være en helårs landbruksveg med en bredde på ca. 5 meter (Vegklasse 3, jf. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse Landbruksdepartementet 2002). I vegnormalen for landbruksveger heter det: Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gards- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør (Landbruksdepartementet 2002: s.6). Endelig utforming vil bli vist i reguleringsplanforslaget og beskrevet i reguleringsbestemmelsene. E. Larvik kommune er skeptiske til en så stor oppfylling på Langemyr, og kommunen vil kreve en begrunnelse for hvorfor det eventuelt ikke er mulig å få til løsning med Hedrum pukkverk eller annen fornuftig bruk utover ren deponering. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. F. Det bør utredes alternative deponiområder til Langemyr, kanskje også flere mindre. Utslakning av skråninger og gjenfylling av dumper i terrenget bør vurderes. Vegvesenet har vært i kontakt med Larvik kommune, Nanset IF og Havnevesenet vedrørende bruk av overskuddsmasser. Konklusjonen på dette er imidlertid at det har ikke fremkommet behov av betydning. I tillegg må det påpekes at denne bruken av masser forutsetter at det foreligger vedtatte reguleringsplaner og tidspunkt for henting/levering av massene er sammenfallende med anleggets framdrift. Skulle det

18 fremkomme behov for masser på et senere tidspunkt, må dette tas opp med anleggsledelsen. 3.3.2 Varsel 2 Larvik kommune Larvik kommune har ikke avgitt uttalelse i forbindelse med utvidet varsel (varsel 2) 3.4 ORGANISASJONER OG FORENINGER 3.4.1 Varsel 1 - Hagatun Velforening, datert 29.07.11. Dokument nr. 130 A. Velforeningen er negativ til at massedeponiet på Langemyr blir lagt så nær bebyggelsen og barnehage, og ønsker at en alternativ lokalitet utredes. Vegvesenet vil vurdere alternative deponilokaliteter. Det er imidlertid viktigt for vegvesenet at massedeponiet blir i umiddelbar nærhet til anlegget. B. Velforeningen har et sterkt ønske om at deponiet blir permanent (det bør ikke brukes til evt. jernbaneutbygging f.eks), og det bør beplantes/tilbakeføres til naturen. Deponiet forutsettes å bli permanent. Området skal revegiteres når overskuddsmassene fra E18-utbyggingen er deponert. Steinmasser vil ikke bli deponert, men kjørt til Hedrum pukkverk for knusing. C. Turløypenettet (skiløyper) må være like tilgjengelig som før. Den aktuelle turløypa/skiløypa som går rett inn i deponiområdet på Langemyr vil eventuelt bli lagt utenom dette området i anleggsperioden. D. Velforeningen foreslår utfylling av steinmasser i et område rett nord for Torstvedtåsen. Det vil ikke bli aktuelt å fylle steinmasser syd for dagens E18 uten at Larvik kommune (som grunneier) legger til rette for dette. Området er i dag regulert til friområde. 3.4.2 Varsel 2 - Hagatun Velforening, datert 10.01.12. Dokument nr. 157 A. Velforeningen mener at både et deponiområde på Langemyr og et deponiområde på Breimyr vil komme for nært bebyggelse og barnehage og foreslår at disse alternativene ikke skal utredes. Isteden foreslår de at det finnes fram til områder

19 lengre unna som kan brukes til deponi. Dersom deponiet på Breimyr likevel vil bli benyttet, er det viktig at deponiet føres tilbake til naturen og beplantes umiddelbart etter at massene er på plass. Velforeningen påpeker også at deponiene må være permanente deponi og ikke kunne brukes til utbyggingsformål senere. De er også bekymret for at deponiområdene senere skal kunne utvikles til næringsaktiviteter. Vegvesenet har i sitt planarbeid vurdert om det finne andre likeverdige oppfyllingsområder, men har kommet til at områdene på Langemyr og Breimyr er de som i en helhetsvurdering, er naturlig å konsekvensutrede. Et viktig kriterium for vegvesenet er at massedeponiet er i umiddelbar nærhet til anlegget. Massedeponiene vil være permanente og vil reguleres til landbruk/skogbruk. Dette betyr at de ikke er tilgjengelige for senere bruk som næringsområder. B. Velforeningen påpeker at turløypene i området bør være tilgjengelige for fritidsbruk i anleggsperioden. Vegvesenet vil sørge for at turløyper/skiløyper som i dag går i gjennom de aktuelle deponiområdene vil legges om i anleggsperioden. Det må påregnes at de omlagte løypene vil kunne føre til noe omveg i fht dagens løypenett. C. Velforeningen etterspør en vurdering av om områdene kan brukes til friluftstiltak (ikke motorisert) kan inngå i konsekvensutredningen Det vil være naturlig at dersom det er ønske om en alternativ bruk av disse områdene, må dette tas opp med Larvik kommune. Dette vil ikke bli vurdert i konsekvensutredningen. D. Velforeningen påpeker at Breimyr har avrenning mot Farris og at det må gjennomføres tiltak slik at drikkevannskilden ikke forringes. Videre viser de til at støy og støv fra anlegget ikke må skade beboere, natur og dyreliv. Vegvesenet vil utrede effekten av foreslåtte tiltak (f. eks sedimenteringsbasseng) i forbindelse med massedeponiet på Breimyr. Vegvesenet vil søke bistand hos vannverkene i forbindelse med overvåkning av vannkvaliteten. Konsekvensutredningen vil belyse hvilken belastning og risiko for forurensning selve anleggsarbeidene vil medføre. Vegvesenet vil spesielt vurdere konsekvensene i forbindelse med at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledalen Vannverk. Det vil bli satt i gang tiltak for å kunne dokumentere vannkvaliteten i området og akuttberedskap vil bli utredet som en del av konsekvensutredningen.

20 E. Velforeningen foreslår utfylling av steinmasser i et område rett nord for Torstvedtåsen Det vil ikke bli aktuelt å fylle steinmasser syd for dagens E18 uten at Larvik kommune (som grunneier) legger til rette for dette. Området er i dag regulert til friområde. 3.4.3 Varsel 1 - Nanset Nærmiljøutv./Nanset Idrettsfor., datert 05.08.11. Dok. nr. 131 A. Ny veg fra Vestmarkveien og opp til Hedrum pukkverk er foreslått i en trasé hvor Nanset IF kjører opp skiløyper vinterstid. Nanset IF og Nanset Nærmiljøutvalg støtter foreslått plassering av anleggsvegen dersom denne også i fremtiden kan ha en bredde på minimum 5 meter (for oppkjøring med løypemaskiner). Vegvesenet har merket seg ønsket og vil regulere vegen (etter anleggsperioden) til en helårs landbruksveg klasse 3 (bredde ca. 5 meter). 3.4.4 Varsel 1 - Kvelde vannskiklubb v/t Hvaara, datert 02.06.11. Dok. nr. 110 og 114 A. Vannskiklubben ønsker ca. 12 000 m 3 steinmasser (småstein) til plastring av et planlagt vannsportsenter ved Brunlaskogen i Stavern. Statens vegvesen kan stille de etterspurte steinmassene til disposisjon dersom vannskiklubben kan vise til vedtatt reguleringsplan og byggetillatelse for tiltaket. Det er stort overskudd av steinmasser på anlegget. Vannskiklubben bes ta kontakt med anleggsledelsen i god tid før de trenger stein. Kostnadene med bortkjøring av stein må bæres av vannskiklubben. 3.4.5 Varsel 1 - Larvik orienteringsklubb v/ida Dirdal, datert 07.06.11. Dok. Nr. 113 A. Ønsker å få tilsendt detaljert kart over området der tilfartsvegen skal gå. LOK ønsker også å bli informert om anlegget og eventuelle restriksjoner som følge av dette. Reguleringsplan med KU vil bli sendt til Larvik orienteringsklubb i forbindelse med offentlig ettersyn. Statens vegvesen vil også sende ut et informasjonsskriv til berørte parter, og har notert seg at LOK ønsker å motta et slikt skriv. 3.4.6 Varsel 1 - Bøkeskogens og Kilens Venner, datert 29.07.11. Dokument nr. 134 A. Ønsker at deponi og transportveg på sikt skal gjøre minst mulig inngrep i Vestmarka. Dette skal avklares gjennom den kommende reguleringsplanprosessen, men vegvesenet vil revegitere deponiområdet og tilbakeføre dette til skogbruk etter at

21 massene fra E18-utbyggingen er deponert. Videre ønsker vegvesenet at oppfyllingen skal være variert for å hindre at landskapet fremstår som monotont og flatt etter oppfylling. 3.4.7 Varsel 2 - Bøkeskogens og Kilens Venner, datert 13.01.12. Dokument nr. 161 A. Bøkeskogen og Kilen venner viser til sin tidligere uttalelse (se merknad til varsel 1, dokument nr 134). I tillegg påpeker de at Breimyr ligger innenfor nedbørsfeltet til Farris. De mener også at anleggsvegen kan medføre forurensning over en lang periode. Vegvesenet vil utrede effekten av foreslåtte tiltak (f. eks fordrøyningsbasseng) i forbindelse med massedeponiet på Breimyr og transportvegen til Hedrum pukkverk. Vegvesenet vil søke bistand hos vannverkene i forbindelse med overvåkning av vannkvaliteten. Konsekvensutredningen vil også belyse hvilken belastning og risiko for forurensning selve anleggsarbeidene vil medføre. Vegvesenet vil spesielt vurdere konsekvensene i forbindelse med at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledalen Vannverk. Det vil bli satt i gang tiltak for å kunne dokumentere vannkvaliteten i området og akuttberedskap vil bli utredet som en del av konsekvensutredningen. 3.5 NÆRING/PRIVATE 3.5.1 Varsel 1 - Øystein Lie (grunneier),datert 23.07.11. Dokument nr 126 A. Ønsker at tilførselsveg legges lengre øst i et område som er mindre attraktivt for turgåere. Dette begrunnes med at den foreslåtte traseen kun er en tursti i dag, slik at uberørt skogslandskap vil bli vesentlig ødelagt. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren under viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen.

22 FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk. Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg. Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av eksisterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørsfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Dette er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til

23 Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. 3.5.2 Varsel 1 - Kåre Fresjarå, datert 25.07.11. Dokument nr. 128 A. Fresjarå er sterkt i mot etablering av et deponi i Vestmarka generelt. Det vises til tidligere foreslåtte ideer til utnyttelse av overskuddsmassene (Utfylling ved kaia, deponering på Grinda og til utbygging av gang-/sykkelveger i Larviksområdet). Vi er ikke kjent med at det foreligger konkrete planer om utfylling ved kaiområdet på Sanden, en utfylling som skissert av Fresjarå vil kreve en omfattende reguleringsprosses. Dersom disse byggearbeidene er aktuelle i samme tidsrom som utbyggingen av E18 vil foregå, må forespørsel om fyllmasse rettes direkte til anleggsledelsen. Grinda har vært kontaktet om å ta i mot overskuddsmasser. Dette var ikke forenlig med Grindas driftsplan og vegvesenet har derfor konsentrert seg om å få til en avtale med Hedrum pukkverk. Når det gjelder eventuelt behov for masser til anleggelse av gang-/sykkelvegtraseer, så har Larvik kommune blitt kontaktet vedrørende dette, men kommunen finner det vanskelig å finne egnede midlertidige areal for deponering av steinmasser for bygging av ikke-planlagte gang-/sykkelveger. 3.5.3 Varsel 2 - Kåre Fresjarå, datert 09.01.12. Dokument nr. 153 A. Kåre Fresjarå påpeker at Breimyr ligger i nedslagsfeltet til Farris og at Dammenbekken renner ut i Trettenesbukta som er like ved inntaket til Larvik vannverk. Vegvesenet vil utrede effekten av foreslåtte tiltak (f. eks sedimentasjonsbasseng) i forbindelse med massedeponiet på Breimyr. Vegvesenet vil søke bistand hos vannverkene i forbindelse med overvåkning av vannkvaliteten. Konsekvensutredningen vil belyse hvilken belastning og risiko for forurensning selve anleggsarbeidene vil medføre. Vegvesenet vil spesielt vurdere konsekvensene i forbindelse med at utløpet til Dammenbekken ligger nær inntaket til Gopledalen Vannverk. Det vil bli satt i gang tiltak for å kunne dokumentere vannkvaliteten i området og akuttberedskap vil bli utredet som en del av konsekvensutredningen.

24 B. Kåre Fresjarå påpeker at hovedløypa fra Larvik til Lauvesetera går over Breimyr og at det ikke finnes annen naturlig løypetrase i dette området. Vegvesenet vil sørge for at turløyper/skiløyper som i dag går i gjennom de aktuelle deponiområdene vil bli lagt om i anleggsperioden. Det må påregnes at de omlagte løypene vil kunne føre til noe omveg i fht dagens løypenett. C. Kåre Fresjarå foreslår en alternativ trase fram til Hedrum pukkverk. Hans forslag går i utkanten av Grinda fyllplass og og fram til Hedrum pukkverk. Vegvesenet har som intensjon å inngå avtale med Hedrum pukkverk om levering av steinmasser til knusing. Avtale om dette er under arbeid. Etter høringsinnspill fra blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Mattilsynet, Vestfold Interkommunale Vannverk og Larvik kommune, om behov for vurdering av alternative traseer i Vestmarka, har vegvesenet foretatt en ny grundig vurdering av mulige traseer. Flere befaringer har blitt gjennomført i Vestmarka, blant annet med geotekniker. Figuren på neste side viser de tre traséalternativene som er vurdert i prosessen. FIGUR som viser vurderte traséalternativer til Hedrum pukkverk.

25 Ny vegtrasé (midtre trase vist med blå strek på figuren). Denne traseen er vurdert etter ønske om å komme utenom nedbørfeltet til Farris. Ulempen er at en slik trasé krever etablering av en ny vegtrasé i et urørt område. Å anlegge en ny trasé for massetransport utenfor Farris nedbørfelt vil etter Statens vegvesens vurdering, slik den fremgår av figuren, ha langt større konsekvenser for miljøet enn en utvidelse av eksisterende veg. Planprogrammets vegtrasé (vist med rød strek på figuren). Dette traséalternativet, som er Vegvesenets foretrukne, er det mest skånsomme mot Larviksmarka ettersom alternativet kun medfører en midlertidig breddeutvidelse av eksisterende traktorveg. Dagens veg har en bredde på 2-3 meter, mens midlertidig veg for anleggstrafikk (dumpere og lastebiler) til Hedrum pukkverk krever en vegbredde på 5-6 meter med enkelte møteplasser. Ulempen med dette traséalternativet er at det er innenfor Farris nedbørsfelt. Statens vegvesen mener at det er vanskelig å se hvilke ulemper en slik utvidelse/oppgradering av eksisterende traktorveg, med tiltak i anleggsperioden, vil medføre for Farris. Dette er tema i konsekvensutredningen. Over Grinda (trasé vist med grønn strek i figuren). Også dette alternativet krever etablering av noe ny veg i urørt terreng sør for Grinda. Traséalternativet har vist seg å være uheldig fordi en eventuell veg over Grinda uansett vil dele eiendommen og komme i konflikt med den daglige driften av avfallsanlegget. I tillegg byr traséalternativet på en stor utfordring når man kommer til Hedrum pukkverk ettersom knuseområdet er lengst vest på området slik at man får en bratt stigning opp, hvilket er svært uheldig for store kjøretøy. Det positive med dette alternativet er at man i sin helhet kommer utenfor Farris nedbørfelt og at en eventuell veg hovedsakelig vil gå i gjennom et etablert industriområde. Øvrige muligheter forutsetter inngrep i jomfruelig terreng eller uønsket kjøring på offentlig veg. Konsekvensene av breddeutvidelse og dumper/lastebil-transport av steinmasser vil bli konsekvensutredet. Vegvesenets foreløpige vurdering er at breddeutvidelsen vil ha liten betydning for Farris kvaliteter som drikkevannskilde. Tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert. D. Fresjarå er sterkt i mot etablering av et deponi i Vestmarka generelt. Det vises til tidligere foreslåtte ideer til utnyttelse av overskuddsmassene (Utfylling ved kaia, deponering på Grinda og til utbygging av gang-/sykkelveger i Larviksområdet). Vi er ikke kjent med at det foreligger konkrete planer om utfylling ved kaiområdet på Sanden, en utfylling som skissert av Fresjarå vil kreve en omfattende reguleringsprosses. Dersom disse byggearbeidene er aktuelle i samme tidsrom som utbyggingen av E18 vil foregå, må forespørsel om fyllmasse rettes direkte til anleggsledelsen.