Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013
Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som ikke nødvendigvis er lagt =l enkel?ag, men som gjelder utdanningsprogrammene 1 Virkeområde og formål: Forskri4ens formål er å sikre at lærerutdanningsins=tusjonene =lbyr integrerte, profesjonsre.ede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. ( ) Ins=tusjonene skal legge =l reke for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidak=kk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didak=ske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kon=nuerlig profesjonell utvikling. ( ) Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene =l å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns re. <l opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. 2 LæringsutbyKe: Felles for begge løp: 4 som omhandler flerkulturell kunnskap / ferdigheter / kompetanse 2
Lektorutdanning 8-13: som er integrert, profesjonsreket og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. kvalifisere kandidatene =l å videreutvikle skolen som en ins=tusjon for læring og dannelse i et demokra=sk og flerkulturelt samfunn. ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap =l den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rek =l opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 3
Tematisk fokus i Rapport 3 (1) Samiske forhold, reagheter og å arbeide i tråd med K06: Mye gjenstår for mange. MEN: Stor interesse ikke minst fra studentene! OG: lærerutdannerne ga mange gode enkelt- eksempler på mulige måter å integrere deke i fag i GLU Det vi ekerlyser er det overordnede programansvaret og et system for å ivareta forskri4en på deke området. 4
(2) Flerkulturell kunnskap, ferdigheter og kompetanse: Igjen stor interesse hos studentene og opplevelse av at deke er veldig relevant for dem i deres videre arbeid Gir mange eksempler på hvordan de har opplevd at fag ivaretar det flerkulturelle særlig innen norsk og PEL Hva med GLU 5-10 studenter som ikke har norsk? Studentene ekerlyser aktuell likeratur, også for de som ikke bor på Østlandet og oppdatert likeratur på endringer i migrasjonsmønstre Muligheter for erfaringer varierer sterkt Hvordan utvikles ferdigheter for studenter som ikke får prak=ske erfaringer? 5
(3) Forskningsbasert utdanning Utgangspunkt i forskning om forskningsbasert utdanning (Healey sin fire- felts modell, finsk forskergruppe + forskningsbasert yrkesutøvelse) Tidligere forskning om ALU (StudData) NOKUT 2006 evaluering 6
Vi undersøkte Ins=tusjonelle forutsetninger for forskningsbasert utdanning (andel med forskningskompetanse, forsknings=d, o.l.) Innholdet i utdanningene basert på intervjuer med studenter og faglærere 7
Gledelige resultater fra intervjuene med studenter og ansake Studenter forteller om oppdatert, forskningsbasert pensum opplæring i metoder egne forskningsprosesser Men det er mer =lfeldig hva de møter i praksisopplæring 8
AnsaKe viser =l Forskningsbasert pensum og undervisning Kunnskapsgrunnlag for fagene og hvordan kunnskap utvikles Lesing og drø4ing av akademiske forskningstekster Arbeidskrav som fordrer at studentene er «forskere» Metoder Variasjon: hva slags tekster skal studenter forholde seg =l? Innsikt i faglæreres forskning og mulighet for å delta 9
Utdanningene er på veldig god vei når det gjelder forskningsbasert utdanning BA er vik=g for utdanningene! MEN: Sterkt inntrykk av at intervjuene ga alle =lstede et innblikk i hva de andre vektla det var ikke kjent fra før. Hvor integrert er utdanningene? Er det mulig å kvalifisere =l forskningsbasert yrkesutøvelse hvis praksisskolene ikke demonstrerer og vektlegger betydningen av forskningsbasert yrkesutøvelse? 10
Integrerte programmer fremmer læring for studentene: Praksis Praksis Fag Fag ARENA T I D 11
Hvordan svarer vi på kravet om «en integrert lærerutdanning» - - - mellom fagene? Hva betyr det? Hvordan ivaretar vi opplæring som styrker lærerstudentenes kunnskap om samiske forhold og samiske barns redgheter og kompetanse <l å undervise i tråd med K06? Hvem gjør hva når hvordan? Hvordan og hvor styrker vi studentenes kunnskap og ferdigheter <l å undervise i flerkulturelle klasser og samarbeide med foresa.e? Hvem gjør hva når hvordan? Hvordan svarer vi på kravet om en «forskningsbasert utdanning» og «forskningsbasert yrkesutøvelse»? Hvem har ansvar for hva? Når? Hvordan? 12
Se for eksempel: Grossman, P., Hammerness, K., McDonald, M., & Ronfeldt, M. (2008). Construc=ng coherence: Structural predictors of percep=ons of coherence in NYC teacher educa=on programs. Journal of Teacher Educa=on. Grossman, P., McDonald, M., Hammerness, K., & Ronfeldt, M. (2008). Dismantling dichotomies in teacher educa=on. In M. Cochran- Smith & S. Feiman- Nemser, McIntyre J., and Demers, K. (Eds.), The handbook of teacher educa=on: A project of the Associa=on of Teacher Educators (3rd Edi=on), pp. 243-248. New York, NY Macmillan. Hammerness, K. (2006). From coherence in theory to coherence in prac=ce, Teachers College Record, 108, 7, 1241-1265: h.p://gse- step.stanford.edu/sites/default/files/from_coherence_in_theory_to_coherence_in_prac<ce.pdf Hammerness, K. (2012). A Compara=ve Study of Three Key Features in the Design and Prac=ce of Teacher Educa=on in the United States and Norway: Part I. Findings from a Study in the United States, Acta Didac<ca, 6, 1, ar<cle 8, p. 1-22. Smeby, J.- C. & Heggen, K. (2012). Coherence and the development of professional knowledge and skills. Journal of Educa<on and Work. DOI: 10.1080/13639080.2012.718749 Rapport nr. 3 fra Følgegruppen er =lgjengelig her: hkp://ffl.uis.no 13