Sentrale føringer for helse-og omsorgs tjenestene Avd. direktør Kristin Mehre Solstrand 25.03.15
Brukerens helsetjeneste En bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. Pasientenes behov skal være styrende i utviklingen og innretningen av tjenestene. Pasienter, brukere og pårørende skal medvirke aktivt i å forbedre tjenestene og kvaliteten på tjenestene skal vurderes fra deres perspektiv. Pasientene og brukerne er våre viktigste endringsagenter i arbeidet med å forbedre helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsminister Bent Høies tale på Nasjonal helsekonferanse om samhandlingsreformen, 19.02.2014.
Pårørendes hovedbudskap Belastende å være pasientens advokat og koordinator og føle ansvar for totaltilbudet! 01.04.2015 3
Hvem er brukerne? fra «fokus på brukerne» til «brukernes fokus» Over 67 år friskere Over 80 år fortsatt god helse Men: ensomhet, demens, trygghet Nesten alle trenger tjenester mot slutten av livet 4
Meld. St. 29 Omsorg 2020 MÅL hovedgrep - en innovasjonsmelding Lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets omsorgsressurser på nye måter Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer Understøtte og styrke kommunenes forskningsinnovasjons- og utviklingsarbeid 5
Morgendagens omsorg innovasjon og nyskapning Innovasjon betyr nyskapning og kjennetegnes ved at: Det er snakk om implementering av ny viten eller teknologi eller kjent viten benyttet på nye områder Innovasjonen skaper merverdi for virksomhet, samfunn og innbyggere/brukere Formen er eksperimenterende Resultatene er ikke kjent på forhånd Kilde: «Vi er på vej, offentlig innovasjon 2.0», (Digmann, Jensen, m fl, 2012) 6
Tema for presentasjonen 01.04.2015 7
Tema for presentasjonen 01.04.2015 8
Tema for presentasjonen 01.04.2015 9
ET INNOVASJONSPROGRAM VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET NASJONALE SATSINGER
Mål: Velferdsteknologiske løsninger er aktivt tatt i bruk for gi Mulighet til selv å mestre eget liv og helse best mulig Trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig Mulighet til aktive sosiale liv og god kontakt med familie mm Tatt aktivt i bruk av kommuner som dekker 75 % av befolkningen. Tjenesten har tatt velferdsteknologiske løsninger i bruk innenfor sitt forebyggende og behandlende tilbud. Tjenestetilbudet har bedre kvalitet Bedre ressursutnyttelse. Tilbud og etterspørsel etter velferdsteknologiske løsninger er etablert i robuste levedyktige markeder
Hva er velferdsteknologi? Trygghetsskapende teknologier Skape trygghet Bo lenger hjemme Sosial deltagelse og motvirkning av ensomhet Mestringsteknologier Mestring av egen helse Kroniske sykdommer/lidelser Rehabilitering/opptrening Vedlikehold av mobilitet NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg IS-1225 Helsedirektoratets anbefalinger av 21/10-14 Helseteknologier Avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Velværeteknologier Bevisstgjøring på egen helse Bistå i hverdagslige gjøremål, men hvor nedsatt helsetilstand/funksjonsevne er ikke årsaken til bruk av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid.
Nasjonale satsinger Det kommunale trygghetsteknologioppdraget Tjenestefokus: Kommunale helse- og omsorgstjenester Teknologiområder: Trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier M-helse Be Healthy Be Mobile Tjenestefokus: Forebyggelse og det å leve med ikke-smittsomme sykdommer Teknologiområder: Alle Avstandsbehandling av personer med kronisk sykdom Tjenestefokus: Spesialisthelsetjenester, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester i samspill Teknologiområder: Mestringsteknologier, helseteknologier Overlapp i tjenestefokus og teknologiområder
Viktigst nå: Husk: Hva skjer nå? Etablere arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologiområdet Continua servicesenter Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger Prosessveiledningsverktøy digitalt i juni arbeidsverktøy for kommunene Følgeforskning SOF første rapport om gevinstrealisering 30.06 Hdir konkretisere tekniske krav til alarmmottak juni Skape levedyktige markeder - KomNær Fra analog til digital plattform Ingen teknologi uten tjenesteinnovasjon
Personell og kompetanse Kompetanse og innovasjonstilskudd Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Demensplan 01.04.2015 15
Nasjonalt personellbilde IS-2248 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/pers onell-og-kompetansesituasjonen-i-helse-ogomsorgstjenestene-utviklingstrekk-ogvurdering-av-utfordringer-og-losninger Tverrsektorielt samarbeid på alle nivå Felles virkelighetsforståelse og enighet om prioriteringer er viktige forutsetninger. Samarbeidsarenaer og forpliktende samarbeid Løsningene er ikke å øke antallet helsepersonell, men å utnytte de eksisterende personellressursene på en bedre måte ved å jobbe annerledes. Kreves en ny type kompetanse, mot, endringsvilje og endringsevne. KP - divisjonssamling 24 25 mars
Kompetanse hva nytt for kommunene i 2015? Sterkere fokus på ledelsesutvikling og spesialisert kompetanse Ny lederutdanning for virksomhetsledere/ enhetsledere av helse- og omsorgstjenester i kommuner og fylkeskommuner Nytt lønnstilskudd til utdanning i avansert klinisk sykepleie Tema for presentasjonen 01.04.2015 17
Avansert klinisk sykepleiekompetanse Spesialisert kunnskap for å styrke behandling og pleie til brukere med omfattende, periodevis ustabile sykdomsforløp Avansert klinisk kompetanse skal utgjøre en forskjell i primærhelsetjenesten Nødvendig med styrket sykepleiekunnskap til oppgaver som før ble ivaretatt i sykehus Skal kunne overta oppgaver som fastleger gjør for å gi tettere oppfølging til alvorlig syke Internasjonalt lang tradisjon Tema for presentasjonen 01.04.2015 18
FORTSATT STORT BEHOV FOR KVALIFISERING AV ANSATTE UTEN RELEVANT FAGUTDANNING Sammensetning av kompetanse blant årsverk i brukerrettet omsorgstjeneste 2007-2013 112 422 årsverk i 2007 127 152 årsverk i 2013 29% 42% 29% Ufaglært Vgo. Univ./høg. 34% 40% 26%
Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd bakgrunn og føringer Prop. 1 S (2014 2015) Målet med det nye kommunale kompetanse og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes mulighet til å utvikle gode omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på omsorgsfeltet. Legge til rette for å se de ulike satsningene under Omsorg 2020 i sammenheng. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å iverksette nødvendig kompetanseheving og tjenesteinnovasjon for å møte utfordringsbildet på kort og lengre sikt. 20
Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd bakgrunn og føringer Prop. 1 S (2014 2015) Det er gitt en rekke føringer i Prop. 1 S. som er implementert i regelverket. Det skal prioriteres midler til: opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) grunn-, etter og videreutdanning utvikling av nye tiltak og metoder som bidrar til større grad av forebygging, tidlig innsats og egenmestring habilitering og rehabilitering velferdsteknologiske løsninger samspill med pårørende og frivillige fysisk, sosial og kulturell aktivitet og deltakelse Tema for presentasjonen 01.04.2015 21
Innovasjonsprosjekter - tildelingskriterier Muliggjøre større prosjekter gjennom kobling til OFU ordningen i Innovasjon Norge. Et godt forprosjekt med midler fra FM kan føre til et hovedprosjekt finansiert av Innovasjon Norge. Særskilte kriterier for søknader som kan vurderes for OFU: Ta utgangspunkt i en behovsanalyse Potensiale for innovasjonsfellesskap med næringslivet Fremtidig løsning kan ha et spredningspotensiale Implementering/iverksetting er synliggjort Tema for presentasjonen 01.04.2015 22
Omsorgsbiblioteket.no Sentrene for omsorgsforskning skal utvikle et dokumentasjonssenter Skal samle og gjøre tilgjengelig dokumentasjon fra utviklings og innovasjonsprosjekter i kommunene Skal presentere forskning, kunnskapsoppsummeringer og offentlige dokument knyttet til ulike tema Direkterapportering fra kommunenes utvikling/innovasjonsprosjekt Visjon: Omsorgsbiblioteket skal bidra til bedre helse- og omsorgstjenester og økt status for omsorgsarbeid gjennom kunnskapsutvikling. 01/04/2015 23
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Ny fagrapport Under 1/3 av landets kommuner har etablert et særskilt organisert palliativt tilbud Variasjon i tilbudene: senger, kreftkoordinator, nettverk LCP brukes i 120 av landets kommuner og 20 helseforetak Lite kunnskap om kvaliteten i tjenesten hospicefilosofien? Ikke tilstrekkelig fagkompetanse verken om grunnleggende palliasjon eller i det særskilt organiserte tilbudet Tilbudet gis mest til personer med kreftdiagnose
DEMENSPLAN 2015 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Tidlig diagnostisering og behandling Boformer tilpasset personer med demens Dagtilbud og avlastningstiltak Åpenhet om demens 25
Ny demensplan høsten 2015 Viktige innspill fra regionale dialogmøter: Mange får demensdiagnosen «for sent» Mange savner oppfølging og informasjon etter diagnose Understreker viktigheten av aktivitetstilbud og avlastning Behov for mer kunnskap og kompetanse om demens og om andre emner Individuelt tilrettelagt pleie og omsorg Tilrettelagte omgivelser Behov for nasjonale føringer som sikrer likeverdig tilbud i landet Tema for presentasjonen 01.04.2015 26
Status tjenestetilbudet til personer med demens i kommunene i 2014 Kommunal planlegging: 87% omtaler demens i plandokumenter Demensteam 77% har demensteam og/eller koordinator Pårørendeskoler og samtalegrupper: 78 % siden 2011 Dagaktivitetstilbud: 71 % av kommunene har tilbud ABC opplæring: neste 20 000 ansatte i 400 kommuner Tema for presentasjonen 01.04.2015 27
Hvordan skal fremtidens omsorgsbehov møtes? Samhandlingsreformen Morgendagens omsorg: Omsorg 2020 innovasjon Primærhelsetjeneste-meldingen Opptrappingsplan for rehabilitering Opptrappingsplan rus Folkehelsemelding Sykehus plan -høst KP - divisjonssamling 24 25 mars
Takk for oppmerksomheten! 01.04.2015 29