F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G MAI

ph-status 2 2011 Årgang 17 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G MAI Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Spennende TEFA-seminar i Fevik side 3 Det skjer mye positivt i Ekso! side 4 Vellykket etablering av nye laksestammer i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking side 7 Portrettintervju: Jon Fløistad side 10 Laksen tilbake på Sørlandet. Foto: Uni Miljø/Tore Wiers. Flekkeelva i Sunnfjord - det nordligste elvekalkingsprosjektet i Norge side 12 Silikat erstatter kalk i Jørpeland side 14 Store svovelkutt i amerikansk skipsfart side 15 Fiskereguleringene i elvefisket for 2011 side 16 Vellykket etablering av nye laksestammer i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking I Mandalselva etablerte det seg raskt en god laksestamme etter kalkingsstart. Årsaken var først og fremst et stort antall naturlig oppvandrede gytefisk av ukjent stamme som reproduserte. Utsetting av valgt stamme (bjerkreimslaks) har i liten grad påvirket den genetiske utviklingen. Kultiveringen med denne stammen kan derfor avsluttes. I Tovdalselva har utsettingen av valgt stamme (storelvlaks) i stor grad påvirket den genetiske utviklingen i den nye laksestammen. Her var det relativt få oppvandrede fisk av ukjent stamme som gytte i de første åra etter kalking. Men videre utsettinger på dagens nivå vil bare i liten grad øke bestanden. Kultiveringen kan derfor fases ut. Les mer på side 7

2 ph-status nr. 2 2011 ph-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Redaksjon: Hanne Hegseth, DN Tlf. 73 58 05 00 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 73 80 14 00 Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 905 16 045 Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf. 51 56 89 07 Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf. 37 01 76 05 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: ph-status v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: 55 33 58 14 e-post: lyse@njff.org www.njff.no/phstatus.html Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 N Redaktørens spalte Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland (NJFF-Hordaland) har nå overtatt ansvaret fra NJFF-Akershus for å lage bladet ph-status. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) sentralt ga fylkeslaget i Hordaland oppdraget nå i vinter etter en intern utlysning blant alle fylkeslagene. NJFF produserer som kjent ph-status på oppdrag fra direktoratet for naturforvaltning. Undertegnede overtar redaktøransvaret fra og med nummer 2 i år etter Helge B. Pedersen fra NJFF- Akershus som nå har gått over til annen arbeidsgiver. Av utdanning er jeg fiskeribiolog fra Universitet i Bergen med hovedfag på sjøaure fra Aurlandselva. Etter endt utdanning har jeg arbeidet som miljøvernleder i to kommuner på Vestlandet på 1990-tallet, henholdsvis Hyllestad kommune i Sogn og fjordane samt Samnanger kommune i Hordaland. I disse kommunene var jeg involvert i mange ulike oppgaver knyttet til sur nedbør og kalking, som organisering av kalkingsprosjekter, vannprøvetaking, prøvefiske m.m. Fra 1997 har jeg vært ansatt som fylkessekretær i NJFF-Hordaland, og vil fra 2011 fortsette som dette i kombinasjon med redaktørarbeidet i ph-status. I tillegg er Terje Wangsholm ansatt på fylkeskontoret i Hordaland i full stilling for å styrke kapasiteten her. For øvrig forsetter Øyvind Fjeldseth fra NJFF sentralt som ansvarlig redaktør, mens redaksjonskomitèen i bladet fortsatt består av Hanne Hegseth (DN), Trygve Hesthagen NINA), Atle Hindar (NIVA), Øyvind Fjeldseth (NJFF) samt Trond Erik Børresen (fylkesmannen i Rogaland). Den påtroppende redaktøren er ivrig lakse- og sjøaurefisker, og selv har prøvd fiskelykken i mange av de 21 kalkede lakseelvene våre. Som fersk redaktør har jeg selvsagt gjort meg noen tanker om bladet framover. Å synliggjøre den store nytteverdien av kalkingen vil bli høyt prioritert, og jeg vil derfor besøke flest mulig av de ulike kalkingselvene og lokalitetene for innsjøkalking. Reportasjer som den fra Eksovassdraget som du finner et annet sted i dette bladet vil det bli flere av fra andre vassdrag. Samtidig ser jeg det som viktig å beholde det høye faglige nivået som bladet har holdt til nå. Her har vi mange dyktige forskere fra ulike institusjoner som vi håper vil fortsette å bidra med saker også framover. På sikt kan det bli aktuelt å ta en titt på bladets utforming, antall utgivelser og liknende. På enda lengre sikt kanskje gjøre noen vurderinger knyttet til ei internettside for bladet, som et supplement til den trykte utgaven. Avslutningsvis vil jeg få lov til å takke Helge for hans fantastiske innsats for bladet gjennom mange år. Helge har gjort en kjempejobb som redaktør i hele 13 år. Vi takker ham for den gode jobben han har gjort og ønsker ham lykke til videre! Alv Arne Lyse Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu

ph-status nr. 2 2011 3 Spennende TEFA-seminar i Fevik fokus på krypsiv og sjøaure Det årlige TEFA-seminaret (Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål i Agderfylkene) ble holdt på Fevik 15. mars. TEFA representerer ulike etater i Agder-fylkene som arbeider for at sentrale politikere og forskningsinstitusjoner skal bruke tilstrekkelige ressurser for å løse forsuringsproblemene i Agderfylkene. Brit Lisa Skjelkvåle ved Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) viste i sitt innlegg at utslippene av svovel til luft er redusert vesentlig de siste årene. Dette har skjedd gjennom oppfølgingen av den internasjonale konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Göteborgkonvensjonen). For nitrogenforbindelser er imidlertid forbedringen vesentlig mindre. Vannkvaliteten i Norge er blitt svært mye bedre siden 1990. På tross av dette er det fortsatt merkbar forsuring i store deler av Agderfylkene samt skader på biologiske samfunn. For å oppnå ytterligere forbedringer i Norge må derfor utslippene i Europa reduseres enda mer. Det pågår for tiden europeiske forhandlinger om en ny konvensjon som skal gjelde når Göteborgkonvensjonen utløper. Skjelkvåle viste beregninger der forsuringssituasjonen i Agderfylkene fortsatt vil bli noe bedre. Men dette vil ta tid, og noen områder vil trolig aldri bli bra. Det er likevel svært viktig å fortsette å holde fokus på problemet og overvåking vil enda være svært viktig. Vanndirektivet Tonje Rundbråten, prosjektleder for region Agder, tok for seg status for Vanndirektivet. Vanndirektivet er et av EUs viktig- ste miljødirektiv og er under gjennomføring også i Norge. Målet er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann fra fjell til fjord. Vanndirektivet blir det viktigste verktøyet for en samordnet løsning på miljøproblemene i vassdragene i åra som kommer, og krever innstas fra så vel kommuner, grunneiere og næringsliv som fra statlige etater. Status for Agder er at et vannområde nå er godt i gang: Sira-Kvina-Feda. Det jobbes nå med de resterende vannområdene. Første møte i Vannressursutvalget (VRU) var i midten av januar. Man jobber med å få på plass to nye prosjektlederstillinger, en for Aust-Agder og en for resten av Vest-Agder. Krypsiv Stipendiat Therese Fosholt Moe fra universitetet i Oslo informerte om et stort forskningsprosjekt på krypsiv. Voldsom vekst av krypsiv er et stort problem i Sørlandsvassdragene, uten at man helt vet hvorfor. Det forskes derfor på å finne årsakene til at denne landsdelen er spesielt hardt rammet. Forsøk indikerer at en kombinasjon av lite fosfat, mye nitrogen og milde vintre gir god vekst hos krypsiv. Man har imidlertid ikke funnet noen klare modeller som gir et entydig svar på hvilket omfang og type vekst av krypsiv man får hvor og når. I mellomtida gjøres tiltak flere steder for å fjerne krypsiv på mekanisk vis. Edgar Vegge fra fylkesmannen Krypsiv er et stort problem i mange vassdrag, særlig på Sør- og Vestlandet i Vest-Agder gjennomgikk resultatene av ulike krypsivtiltak i flere vassdrag. Han fortalte innledningsvis at krypsiv ble registrert som et problem første gang for cirka 40 år siden, men at problemet gradvis har økt i omfang siden. Mange ulike tiltak er prøvd, som graving, klipping, harving, spyling, luking med trommel, uttørking og innfrysing (i regulerte vassdrag). Erfaringene viser at krypsivet kommer tilbake to - tre år etter graving. Kombinasjonen av spyling og harving har man kun kort tids erfaring med, så her må vi se på sikt hva de endelige resultatene blir. Et spørsmål er om man kan utarme krypsivet ved å kombinere flere ulike metoder gjennom flere år. I enkelte terskelbasseng har man slått hull på terskelen for å senke vannstanden, noe som bidrar til å tørke ut krypsivet. I tillegg vil økt vannhastighet bidra positivt. I øvre Otra ved Brokke har man stanset kraftverket i en periode med kaldt vintervær i februar i år. Dette resulterte i at mye krypsiv frøs inne i isen, og ble ført bort når man startet kraftverket igjen.

4 ph-status nr. 2 2011 Det skjer mye positivt i Ekso! Både på lakseførende strekning og på innlandsfiskedelen av Eksovassdraget i Vaksdal kommune i Hordaland har det skjedd mye positivt de siste åra. Kalking på lakseførende strekning (fra 1990- tallet), terskelbygging og habitatforbedringstiltak, utplanting av lakserogn, organisert utfisking av oppdrettslaks, innføring av ny og større minstevannføring på lakseførende strekning, uttynningsfiske av småaure på innlandsfiskedelen, oppfôring av innfanget villaure for gjenutsetting som større fisk på innlandsdelen og mye mer. Alt lå derfor til rette for en større reportasje som setter fokus på dette store og spennende vestlandsvassdraget. Innlandsfiskedelen og Ekso Villfisk For drøyt ti år siden startet de to ildsjelene Bjarne Lavik (ivrig lokal fluefisker) og Rune Nesheim (grunneier) et omfattende kultiverings- og tilretteleggingsprosjekt på en syv kilometer lang del av Eksingevassdraget (Ekso). Arbeidet er organisert gjennom selskapet Ekso Villfisk DA. I denne prosessen har de også fått bistand fra Hordaland Bondelag ved Tore Henrik Øye. De første åra fanget man småfisk ved bruk av finmaskede garn og med ruse. Fra 2007 har man tatt i bruk elektrisk fiskeapparat til oppfisking av småfisk, noe som har vist seg å være effektivt. I dag brukes 14 millimeter garn i tillegg til elfiskeapparatet. Sistnevnte ble for øvrig kjøpt hos Tarik Technology i Trondheim. Uttynningsfisket skjer primært om sommeren, og omfanget er betydelig. Årlig er det tatt ut rundt 12 000-13 000 småaurer, og en stor innsats er lagt ned i dette arbeidet. En del av småfisken som fanges overføres til et kultiveringsanlegg der den fôres opp utover høsten og vinteren før den settes tilbake i elva igjen. Å få den ville auren til å ta til seg kunstig fôr er en krevende prosess, og en nøkkel i suksessen er bruken av blåskjell! Den innfangede villfisken får først oppmalte blåskjell og deretter blandes vanlig fiskefôr gradvis inn helt til fisken spiser kun dette. Det morsomme er at auren er svært kresen på blåskjellene, og det er kun oppmalte skjell fra en viss produsents hermetikkbokser som godtas! Selvplukkede ville blåskjell fra Sognefjorden ble eksempelvis umiddelbart refusert av Mennene bak Ekso Villfisk: Rune Nesheim (til venstre) og Bjarne Lavik (til høyre) samt Tore Henrik Øye (Hordaland Bondelag, midten). auren. Den største settefisken har etter oppfôring en vekt på rundt 0,7 0,8 kg når den returneres til elva. I perioden fra 2 000 til og med 2011 har man satt ut rundt 1 000 til 1 500 aurer fra 0,3 0,8 kg. Økte fangster Fangstene på den syv kilometer lange kultiveringsstrekningen har tatt seg kraftig opp, og det ble i 2010 fanget 173 aurer fra 0,5 1 kg, og 57 aurer fra 1 2,2 kg. Mesteparten av fisken tas på tørrfluer, og det praktiseres i stor grad fang & slipp. Det fiskes fra slutten av april til slutten av september, men den beste fisketiden er fra medio juni til medio august. I takt med bedringen i fisket har fiskekortsalget tatt seg kraftig opp, og økt fra 3 000-4 000 kroner det første året til 65 000 kroner i 2010. Men det er fremdeles god plass til flere fiskere! Fiskekort til kroner 100,- per døgn kjøpes på lokalbutikken samt på overnattingsstedet Dalastovo. Sistnevnte tilbyr seng og tak over hodet samt kjøkkenmuligheter for kr 250,- per person per natt. Det er også mulig å kjøpe sesongkort for strekningen. Kultiveringsstrekningen i Ekso er svært godt tilrettelagt for fiskerne. Den er inndelt i fire soner, men fiskekortet gjelder for alle fire soner. Sonene er godt skiltet, og det samme er de tilrettelagte parkeringsplassene på strekningen. Øverst på strekningen er det en tilrettelagt teltplass med plass til en campingbil, og det er gratis å benytte overnattingsmulighetene her. Ved de roligere partiene av elva finnes det flatbunnede prammer for gratis utlån til fiskerne. Noen problemer finnes dog! Nær gården Lavik, i øvre del av kultiveringssonen, har det de siste åra vært økende problemer med vekst av krypsiv. Her finner vi et grunt område et stykke ovenfor

ph-status nr. 2 2011 5 ning, som etter at laksetrappene er bygd nå går helt opp til Eikemo. Det er ventet at denne utbyggingssaken i Setsteinselva blir avgjort i løpet av 2011. Flott fluefanget aure fra kultiveringssonen. (Foto: Ekso Villfisk). en terskel. Kraftutbyggingene i vassdraget der det er overført vann til nabovassdraget har medført lavere vannføring på denne strekningen og færre og mindre flommer, noe som gir stadig økende vekst av krypsiv. Rune og Bjarne ønsker derfor at kraftselskapet BKK som er regulant i vassdraget setter i verk rydding og fjerning av krypsivet i dette området slik at forholdene igjen blir naturlige for fisken og fiskerne. De ønsker også å få satt i gang kalking av sideelva Fagerdalselva som munner ut helt øverst på kultiveringsstrekningen. En bedret vannkvalitet her vil gi økte mengder av viktige byttedyr for auren, som døgnflua Baetis rhodani, som er viktig auremat, men som dør ut i surt vann. Kalking av Fagerdalselva vil i tillegg gi bedre vannkvalitet for laksen og sjøauren i Ekso nedstrøms Myster kraftverk på lakseførende strekning. yngel og påfølgende dødelighet. I 2010 søkte BKK om konsesjon for enda et kraftverk som vil påvirke denne strekningen. BKK ønsker nå å bygge et småkraftverk (13 GWh) som regulerer vannet som nå renner i Setsteinselva. Dette vannet renner ut i Ekso like nedstrøms kalkdosereren. Fylkesmannen i Hordaland har sendt innsigelse på denne saken til NVE fordi man frykter at dette kraftverket kan redusere virkningen av kalkingsanlegget ved Tverrbekken i Ekso. Man er også redd for at det nye kraftverket vil endre vannføringen på skadelig vis på anadrom strek- Lakseførende strekning med rognplanting og ny laksetrapp Kalkingen på lakseførende strekning startet på 1990-tallet og har berget laksestammen fra utryddelse. Yngeltetthetene av laks og sjøaure er i dag gode, men i likhet med andre nabovassdrag sliter man med stor oppgang av rømt laks hver høst. Dødeligheten hos laksen og sjøauren fra elva er unaturlig høy i sjøen, noe som trolig skyldes lakselus. Det er gjennomført omfattende terskelbygging og habitatforbedringstiltak på hele den lakseførende strekningen. Det er også fra slutten av 1990-tallet gjennomført en omfattende utplanting av lakserogn i øvre del av det som nå er blitt lakseførende strekning etter at laksetrappa i Raudfossen kom på plass høsten 2010. Den nye laksetrappa økte den lakseførende strekningen i elva med 50 %, fra 4 til 6 kilometer, og laksen går nå opp til like ovenfor gården Eikemo. Det var Forts. neste side Vil nytt kraftverk vil påvirke anadrom strekning? Regulanten BKK har i et par tiår drevet Myster kraftverk, som har skapt problemer for fisken på anadrom strekning i Ekso. Særlig problematisk er den hyppige effektkjøringen på stasjonen, med ofte daglige start og stopp i vannføringen fra kraftverket til sjøen. Dette fører trolig til tørrlegging av mye Den nye laksetrappa i Raudfossen i Ekso våren 2011 uten vann.

6 ph-status nr. 2 2011 regulanten BKK som finansierte trappa. Rognplantingen startet i 1998, og siden oppstarten i 1998 er det hittil blitt lagt ut så mye som 2 600 000 lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. Lakserogna stammer fra eget klekkeri samt fra levende genbank i Eidfjord. Dessverre vandrer det årvisst opp et betydelig antall oppdrettslaks i elva, og det må drives en betydelig utfisking med dykkere og garn for å fjerne disse fra gyteplassene om høsten. Her er Uni Miljø sterkt engasjert med sine dykkere og kompetanse, og Uni Miljø er også sterkt involvert i arbeidet med rognplanting i Ekso. De siste åra har det blitt innført en ny og større minstevannføring på øvre del av lakseførende strekning, på strekningen fra Myster kraftverk og opp til Nesevatn, ovenfor Eikemo. Selve vannslippet skjer fra dammen ved Nesevatn, ovenfor kalket strekning. Kalkdosereren ligger noen kilometer nedenfor Nesevatn, ved Langhølen, og denne kalker for å sikre vannkvaliteten på lakseførende strekning ned til Myster kraftverk. Den nederste kilometeren på anadrom strekning blir i perioder der kraftverket kjøres dominert av relativt surt vatn fra Myster kraftverk. Laksen og sjøauren i Ekso sliter dessverre med samme lave overlevelse i sjø som fisken fra nabovassdraget Vosso, på tross av at Uni Miljø har dokumentert en økende smoltproduksjon i Ekso. Det er dessverre nærliggende å tro at de regionale problemene med lakselus utgjør en stor trussel for fisken. I tillegg virker åpenbart den høye andelen oppdrettslaks i gytebestanden gjennom mange år negativt inn på laksestammen. Sjøauren i Ekso har klart seg bedre, og det er tillatt å fiske etter sjøaure og oppdrettslaks i nedre del av elva. Fiskesesongen er i 2011 fra 1. juli til 15. september. Prisen på fiskekort i Ekso i nedre del var i 2010 på kr 200,- per døgn. Aktuelle nettsider med informasjon fra vassdraget: www.eksovillfisk.no Informasjon fra den kultiverte innlandsfiskedelen www.ekso.no Informasjon om fisket på den lakseførende strekningen www.fluefiskesiden.no Fangstrapporter fra innlandsfiskedelen av Ekso Rognplanting i Ekso ved Eikemo våren 2011.

ph-status nr. 2 2011 7 Vellykket etablering av nye laksestammer i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking Av: Trygve Hesthagen, NINA-Trondheim I både Tovdalselva og Mandalselva døde trolig de lokale laksebestandene ut i løpet av 1970-tallet. I 1996/97 ble de to elvene kalket med mål om å etablere nye laksestammer. Samtidig opprettet DN et prosjekt for å følge utviklingen både mht. vannkvalitet, fiskehelse, fiskemengde og fiskens genetikk. Det ble bestemt å forsøke å styre den genetiske utviklingen i de nye laksestammene ved rognplanting og utsettinger av énsomrig settefisk og smolt. Laksen døde ut De gamle laksestammene i både Mandalselva og Tovdalselva døde med stor sannsynlighet ut. For det første var det ikke laksunger i de to elvene før kalkingen på 1990-tallet. Ett unntak var at det ble fanget tre yngel på én stasjon i Mandalselva. Dette skyldtes med all sannsynlighet at det ble lagt ut kalkstein noen år tidligere. For det andre viser analyser av lakseskjell at de nye laksestammene i Mandalselva og Tovdalselva er genetisk forskjellige fra stammene som fantes her tidlig på 1900-tallet. Mandalselva og Tovdalselva var tidligere blant de beste lakseelvene i hele landet. I Mandalselva var rekordfangsten fra 1886 på nærmere 35 000 kg. Men bestanden ble etter hvert hardt rammet av sur nedbør, og rundt 1920 var den nær utryddelse. Også Tovdalselva hadde gode laksefangster på slutten av 1800-tallet, med over 15 000 kg i flere år. Men etter hvert gikk også denne bestanden tilbake, og rundt 1930 var den sterkt redusert. Både Mandalselva og Tovdalselva er igjen blitt viktige lakseelver med muligheter for storfangst! Erfaringene med etableringen av nye laksestammer i Mandalselva og Tovdalselva i løpet av en periode på 10 15 år er nå sammenstilt i en DN rapport (DN-utredning 7-2010). Denne artikkelen gir et resymé av de viktigste resultatene fra prosjektet, og av hva vi har lært. Hovedmålsettingen var å etablere nye laksestammer i de to elvene, dernest forsøke å styre den genetiske utviklingen ved å sette ut fisk av lokale stammer. Betydelige reguleringsinngrep Mandalsvassdraget er sterkt berørt av vassdragsreguleringer. På lakseførende strekning er det bygd kraftverk ved Bjelland og Laudal. To elvestrekninger har en minstevannføring om vinteren på 1,0 1,5 m 3 /sek. Det er også bygd flere løsmasseterskler, noe som sammen med lav vannføring har gjort oppgangen for laks vanskelig. Tovdalselva er derimot i mindre grad berørt av vassdragsreguleringer. Men deler av den lakseførende strekningen har redusert vannføringen på forsommeren når laksen vandrer opp i elva. Deler av elvevannet blir også benyttet til kraftproduksjon i Boen kraftverk. Laksen i Tovdalselva hadde tidligere problemer med å forsere Boenfossen både ved lave og noe høyere vannføringer. Høsten 2003 ble det åpnet en ny fisketrapp her, og det har bedret oppvandringsforholdene for laks og sjøaure. I begge vassdragene kan en del laksesmolt og utgytt laks bli ført inn i de aktuelle kraftverkene. Kultiveringer Ved etableringen av nye laksestammer i Tovdalselva og Mandalselva ble det valgt å sette ut laks av to stammer fra samme region, henholdsvis fra Storelva (Vegårvassdraget) og Bjerkreimselva. I Tovdalselva er kultivering basert på befruktet rogn. Dette ble igangsatt fire år etter kalking (2000), og fram til 2010 ble det plantet ut ca. 2,7 millioner rogn i øvre deler av elva. I Mandalselva har kultiveringen med bjerkreimslaks omfattet både rognplanting og utsetting av énsomrig settefisk og smolt. Dette startet 6 og 7 år etter kalkingsstart, og har omfattet henholdsvis 1 671 000 rogn (2006 10) og ca. 76 000 settefisk (2004 2006). Rognplan- Forts. neste side

ph-status nr. 2 2011 Mandalselva nedenfor Øyslebø. (Foto: Roar A. Lund). tingen har i hovedsak foregått i sideelvene Lågåna og Kosåna. Av 9 mandalsstammer er det i tillegg lagt ut 465 000 befruktet rogn (2007 2010) og satt ut ca. 680 000 settefisk (1997 2006). Det ble foretatt en sammenligning av overlevelse og vekst hos den nye stammen med bjerkreimslaks. Det var ingen systematiske forskjeller mellom de to stammene i disse egenskapene. I hovedsak god vannkvalitet etter kalking I både Mandalselva og Tovdalselva ble det satt i gang vannkjemiske målinger allerede på 1960-tallet. Begge elvene hadde på det tidspunktet en akutt giftig vannkvalitet for laks. Dette gjaldt spesielt Mandalselva, hvor ph og innholdet av giftig aluminium (Al) lå rundt henholdsvis 4,7 5,0 og 80 150 µg/l. Tovdalselva hadde en noe bedre, men mer varierende vannkvalitet. Kalkingen Figuren viser utviklingen i ph i Mandalselva og Tovdalselva fra 1960-tallet og fram til 2009, i hovedsak basert på månedlige prøver.

ph-status nr. 2 2011 9 hadde som spesielt mål å oppnå god vannkvalitet på våren. Dette skyldes at de største laksungene (smolten) da forlater elva og vandrer ut i havet. Da er de svært ømfintlige for surt vann. Utvandringen foregår som regel fra slutten av april og fram til begynnelsen av juni. Det vannkjemiske ph-målet i denne perioden ble satt til 6,2. I de første åra etter kalkingsstart viste de månedlige vannprøvene ph 6,0 6,4. Innholdet av giftig Al var rundt 5 25 µg/l. For å unngå helseskader og økt dødelighet hos laksesmolten, bør ikke vannet inneholde mer enn 10 µg/l giftig Al. I nedre deler av de to elvene har det vært kontinuerlige ph-loggere, og det ble påvist flere episoder med ph under 6,0. I de første åra ga derfor ikke kalkingen helt tilfredsstillende vannkvalitet for smolten. I 2006 ble derfor phmålet økt til 6,4 under smoltens utvandringsperiode. Siden er det ikke dokumentert dårlig vannkvalitet, og særlige helseskader hos den undersøkte laksesmolten er heller ikke påvist. Det er for øvrig vanskelig å sammenlikne fangstutbyttet nå og tidligere. I Mandalselva har reguleringsinngrepene påført laksen store skader. I tillegg kan sjøoverlevelsen være betydelig lavere nå enn på slutten av 1800-tallet. Derimot er kvaliteten på rapporteringen mye bedre nå enn tidligere. Hva kan genetiske studier og modeller fortelle om bestandsutviklingen? Modeller og genetiske analyser kan være nyttige verktøy for å vurdere bestandsutviklingen hos fisk. Den nye tovdalslaksen har over tid blitt mer og mer genetisk lik storelvlaks. De dominerer nå den genetiske sammensetningen hos dagens laks, og har blitt en selvreproduserende stamme. Derimot vil videre utsettinger på dagens nivå bare i liten grad øke bestandsstørrelsen. Bæreevnen i Tovdalselva er imidlertid på langt nær nådd. Laksen i Mandalselva har gått fra å være en blanding av naturlig koloniserte og utsatte individ til å bli en egen selvreproduserende stamme. Her har avkom av et høyt antall naturlig oppvandrede gytefisk skaffet seg et forsprang til utsatt bjerkreimslaks. Full stopp i utsettingene vil derfor gjøre at innslaget av arvemateriale fra denne stammen forsvinner nærmest umiddelbart. Bæreevnen i Mandalselva er trolig i stor grad snart nådd, eller er i ferd med å bli nådd. Vi vil derfor ikke oppnå noen bestandsøkning om utsettingene fortsetter. Konklusjon I Mandalselva kom man for seint i gang med utsetting av bjerkreimslaks til at den genetisk sett preger dagens laksestamme. I tillegg vandret et stort antall laks Forts. neste side Gode laksefangster i Mandalselva - Tovdalselva henger etter I Mandalselva skjedde det en rask bestandsøkning etter kalking. Allerede i 2001 var fangsten på hele 10 420 kg. Seinere har det årlige utbyttet variert mellom rundt 6 000 12 000 kg. Fangstmessig er vi nå tilbake på samme nivå som rundt 1900 1910. Det innebærer trolig at gytebestandsmålet er i ferd med å bli nådd, bortsett fra på reguleringspåvirkede strekninger. Mengden gytefisk er dermed på et nivå som skal sikre bestandens langsiktige levedyktighet. I Tovdalselva har ikke kalking ført til den forventede bestandsøkningen. Høyeste fangst til nå ble registrert ni år etter kalkingsstart, med 1 651 kg. Gytebestandsmålet i Tovdalselva er derfor langt fra å være nådd. Figuren viser utviklingen i fangstutbyttet av laks ved sportsfiske i Mandalselva og Tovdalselva fra 1876 til 2009. Før 1968 er også fangst av sjøaure inkludert.

10 ph-status nr. 2 2011 Portrettintervju med Jon Fløistad Nidelva - min barndoms elv Jon Fløistad fra Arendal er en av kalkingens grand old men fra Sørlandet. Han har gjort en enorm innsats for å fremme kalking, samt i kampen mot sur nedbør. I tillegg har han vært svært engasjert i forvaltningen av Nidelva og i arbeidet med å få reetablert en laksestamme i elva. 1991 2000 som fylkesordfører og fylkesvaraordfører. I 2000 fikk han H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt samfunnsnyttige arbeid. Jannicke Modell Røhmen, TEFA Agder Bokaktuell i sommer: Jon Fløistad lanserer sammen med Bokbyen Forlag en bok om Nidelva. Elva som starter i Telemark og avslutter sin ferd i Arendal i Aust-Agder. Fløistad er født i 1938 og har vokst opp ved elva og tilbrakt det meste av sitt voksne liv med tilknytning til gården på Lerestvedt i Arendal, der det bare er gamle E18 som skiller det idylliske gårdstunet fra Nidelva. Han har på den måten opplevd laksefisket i tidligere tider, sur nedbør-perioden med fiskedød og deretter forsøkene på å reparere skadene med tiltak som utsetting av yngel, kalking, laksetrapper og andre kulturtiltak. Og nå nylig; suksessen med å reetablere den opprinnelige laksestammen i Nidelva til å bli en høstbar ressurs. Fløistad kan huske at han som barn plukket elveperlemusling i elva, en art Forts. fra forrige side av fremmed stamme opp i elva og gytte umiddelbart etter kalkingsstart. Det ble også satt ut laks som var avkom av denne laksen. Det var heller ingen tydelige forskjeller i overlevelse og vekst mellom bjerkreimslaks og den laksen som etablerte seg naturlig i elva etter kalkingen. Utsettinger må skje så raskt som mulig etter kalkingsstart dersom en genetisk påvirkning skal oppnås. Samtidig kan ikke den naturlige rekrutteringen være for høy. I Mandalselva tror vi at størrelsen på laksebestanden nå nærmer seg gytebestandsmålet. Det vil derfor som nå er borte fra dette stedet. De selverfarte, drastiske endringene i Nidelvas økosystem, har nok vært en medvirkende årsak til at han tidlig ble en ildsjel til å kjempe mot den langtransporterte forsuringen i Norge, i kalkingsarbeidet og å gjenetablere en laksestamme i Nidelva. Et arbeid han har brent for i 45 år. Om forfatteren Jon Fløistad har utdannelse som hagebrukskandidat og var gårdbruker inntil gården nylig ble overdratt til neste generasjon. Han har hatt stillinger som fylkesgartner, lektor på Dømmesmoen Gartnerskole, konsulent i Gartnerhallen, distriktssjef i Felleskjøpet, foreleser i bærekraftig landbruk for 1. års kandidater ved landbrukshøgskolen utplassert ved Høgskolen i Agder, og sist politiker på heltid før han ble pensjonist og fikk tid til å skrive bok. Jon Fløistad satt i perioden være liten effekt av videre utsettinger, både med hensyn til ytterligere bestandsøkning og genetisk påvirkning. For Mandalselva blir det derfor foreslått å avslutte kultiveringen. I Tovdalselva har utsettingene av storelvlaks i stor grad påvirket den genetiske utviklingen i den nye laksestammen. Målet med styrt etablering er derfor i stor grad oppnådd. Men laksebestanden er fortsatt godt under gytebestandsmålet. At elva tiltrakk seg en liten bestand av fremmed laks i de første åra etter kalking har vært gunstig for den genetiske styringen. Gytebestanden i Tovdalselva er likevel Gammel vranglære vond å vende Fløistad kan fortelle at det i 80 årene var en fortvilelse og oppgitthet over virkningene av den sure nedbøren, ikke bare i vatn, men også når det gjaldt virkningene på skogen og andre organismer. Foreldede forklaringer på den sure nedbøren hang igjen, de egentlige årsakene kom ikke fram i lyset, og dette hindret lenge reaksjonsmuligheten mot problemet. Politikergruppen mot sur nedbør I 1986 ble Politikergruppen mot sur nedbør nedsatt av fylkestinget i Aust-Agder. Gruppen skulle jobbe politisk med sur nedbørproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Vest-Agder sluttet seg straks til og litt senere Telemark og Rogaland. Jon var med her. Fylkesplansjef Sverre Fosse nå så stor at videre rognplanting på dagens nivå vil ha liten effekt mht. å øke bestanden ytterligere. Det anbefales at i Tovdalselva kan lakseutsettingene med rogn fases ut i nær framtid. Men det kan være aktuelt med andre bestandsfremmende tiltak for å øke stammen ytterligere. Stoffet er hentet fra: Hesthagen, T. (red.). 2010. Etablering av nye laksestammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking. DNutredning 7-2010. 106 s.

ph-status nr. 2 2011 11 var sekretær og fylkesordfører Erik Mørk ledet det hele. Gruppen ble en utålmodig spydspiss i arbeidet mot sur nedbør. De stod for møter med parlamentarikere i Polen og hadde foretrede for det engelske parlamentet for å sette søkelyset på de problemene som utslippene fra blant annet disse landene forårsaket i Norge. I 1994 undertegnet England en avtale om reduserte svovelutslipp og to år senere ble gruppen nedlagt. En følte at målet på mange måter var nådd. For å få en faglig kontinuitet på det arbeidet som politikerne satte i gang, ble det nedsatt en tverrfaglig etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder, den såkalte TEFAgruppen som har fungert fram til i dag. Her var også Telemark med, men de har senere trukket seg ut. Jon Fløistad på laksefiske i Nidelva. (Foto: Erling Fløistad). Nidelva Nidelva hadde et aktivt grunneierlag fra 1963 som arbeidet svært iherdig med å ta vare på laksestammen. Her var Fløistad leder fra 1963 1970. Han forteller at han fikk det store varselet da de største stamlaksene til klekkeriet begynte å dø ut i bassenget rundt 1970. Da ble ph målt til 3,8 i de verste periodene når snø og sludd på førjulsvinteren var mer grå enn kvit. Utviklingen av sur nedbør var på denne tiden så begredelig at motivasjonen til å drive grunneierlaget døde ut i 70-årene. Laget ble imidlertid gjenetablert i 1992. Siden 1983 har over 400 vatn blitt kalket i Aust-Agder. Nidelva var i starten nedprioritert når det gjaldt å få midler til kalking fordi DN mente at den lokale laksestammen var utdødd. Elva ble dermed avskrevet som verdt å investere penger i. Det tok derfor noe tid før elva fikk tilført den første kalken. Dette skjedde ved at de store vatnene Fyresvatn og Nisservatn ble depotkalket. Elva renner gjennom disse vatnene, og tiltaket førte til en radikal forbedring av vannkvaliteten nedstrøms. En kalkingsgruppe for syv kommuner og to fylkeskommuner langs Nidelva var i sving fra 1995 2006. Gruppen ble nedlagt etter at det var vedtatt en kalkingsplan og bevilget penger. Det ble etablert en kalkdoserer på Bøylefoss. Dosereren fungerer i følge Fløistad oppsiktsvekkende bra, med følere nedover i elva som skal bidra til å holde en jevn ph på 6,2. Det diskuteres om det bør plasseres ut nok en doserer av sikkerhetsgrunner, hvis den etablerte skulle svikte. Fløistad er ikke i tvil om at kalking er lønnsomt. Mange ser bare på millionene som hvert år brukes til dette, men forskning har vist at hver krone som blir lagt i kalking, gir mange kroner tilbake til samfunnet i form av en rekke forskjellige verdier. Her er ikke bare en sunn laksestamme i seg selv verdifull men også ringvirkninger som salg av fiskekort, utleie av husvære, flere turistmål, økt handel og næringsutvikling. Bokomtale Jon Fløistad: Laksen og Nidelva Jon Fløistad har levd i og ved Nidelva hele sitt liv. Nidelva var i tidligere tider en flott lakseelv. I denne boka har Fløistad skildret elva og laksens historie. Han har beskrevet problemene som oppstod med forurensning og kraftutbygging i elva. Utbygging av anlegg forstyrret laksens vandring og reproduksjon. Dialogen med utbyggere og myndigheter er en helt annen i dag enn for 50 år siden. Fløystad ivrer etter å sikre folk gleden av et uforlignelig fiske ved å høste av et naturlig overskudd på en bærekraftig laksestamme. Nidelvlaksen nektet å dø. Den var på et tidspunkt sterkt truet. Elva er i begynnelsen av en ny epoke. Vannet er optimalt, terskler og vandringshindre er fjernet, fisken vender tilbake og formerer seg naturlig. 165 sider, rikt illustrert, innb. kr 348,00. Boka bestilles på post@bokbyenforlag.no eller tlf. 37 16 40 30.

12 ph-status nr. 2 2011 Flekkeelva i Sunnfjord det nordligste elvekalkingsprosjektet i Norge Flekkeelva i Fjaler er det nordligste av de kalkede laksevassdragene. Kalkingen her startet på 1990 tallet, og resultatene er en eneste lang suksesshistorie med nesten årvisse fangsrekorder, et økende antall sportsfiskere og lokale ringvirkninger i form av hytteutleie, inntekter av fiskekortsalg og økt tilstrømming av sportsfisketurister. I Fjaler i Sunnfjord renner Flekkeelva (Guddalsvassdraget), det nordligste nasjonale kalkingsvassdraget. Kalkingen her ble iverksatt høsten 1997 med to doserere, én i hovedelva ovenfor Harefossen og én i sideelva Espedalselva. Kalkforbruket de siste åra fordelt på de to dosererne ligger rundt 1 000 tonn i året, der ca. 90 % av kalken brukes i dosereren i hovedelva. Harefossen er stopp for all anadrom fisk i vassdraget, og ligger rundt 8 kilometer ovenfor sjøen. Etter at kalkingen startet har fisket etter laks i vassdraget tatt seg Den majestetiske Harefossen er siste stopp for oppvandrende laks og sjøaure i vassdraget. vesentlig opp, og Flekkeelva er i dag ei av de beste lakseelvene på Vestlandet. Fangststatistikken viser tydelig den positive utviklingen, de tre beste åra er de tre siste hvor det ble registrert rekordfangst i 2010 på 1 733 kg laks på land pluss 96 kg gjenutsatt laks. Dette er høye fangsttall for et vassdrag som domineres av innsjøer og der mye av laksen fanges på de relativt korte elvestrengene mellom sjøene. I følge den offisielle fangststatistikken fra SSB ble det til sammenligning i Flekke og Guddalsvassdraget i gjennomsnitt fanget kun 160 kilo laks per år på sportsfiske i perioden før kalkingen startet basert på fangstrapportene i fra 1969 og fram til og med 1997. Hellebustfossen utgjøres av en liten foss og et kort strykparti mellom to av innsjøene i Flekkevassdraget. Hovlandsdalsvatnet skimtes i bakgrunnen. Tidlig laks Vassdraget er kjent for å ha tidlig oppgang av laks, og fiskekort på åpningsdagen 1. juni er ettertraktet både på øvre og nedre sone. Her må du vinne i loddtrekningen for å komme til. Fiskekort selges på nettet via www.inatur.no og kortprisen er kr 225,- i døgnet. Det er verdt å merke seg at vassdraget har få høgfjellsområder i nedslags- Forts. neste side

ph-status nr. 2 2011 13 feltet og vannføringen i elva i fiskesesongen må derfor i hovedsak basere seg på nedbør. Elva er med andre ord sårbar for tørke, men selv på lav vannstand kan du finne lure plasser der du kan knipe deg en fisk. På grunn av alle innsjøene holder den nederste sonen, sone 1, litt lenger på vannføringen etter en flom, mens sone 2 øverst stiger raskere ved nedbør og faller hurtigere når regnet stanser. Sone 2 består av en rundt to kilometers elvestrekning fra Harefossen ned til innløpet i Hovlandsdalsvatnet. Sone 1 består av flere korte elvestrekninger og strykpartier mellom de større og mindre vannene fra utløpet av Hovlandsdalsvatnet ned til utløpet ved Flekke. Flekkeelva må sies å være ei såkalt mellomlakselv, og i 2010 var 1 116 kg av totalfangsten på 1 733 kg laks mellom 3 og 7 kg, så ganske nøyaktig to tredjedeler var mellomlaks. Men det slenger en god del storlaks også, og i fjor ble det tatt mer enn 300 kg storlaks i elva. I tillegg er det en god del brunaure både i innsjøene, men også på elvepartiene. Sjøaurefangstene har vært beskjedne både før og etter kalking, og ligger på noen få titalls kilo i året. I vassdraget er det også mulig å kjøpe fiskekort for fiske etter innlandsfisk (aure og røye) på sonene 3 og 4. Disse kortene finner man også på www.inatur.no. Sone 3 består av Rennestraumsvatnet (aure), Breivatn (aure og røye) og Hovlandsvatn (aure og røye). Her kan man fiske fra land eller leie båt. Sone 4 omfatter alle elver og vann ovenfor anadrom strekning med unntak av Steinsetvatnet og Kristian Pettersen med et par flotte Flekkelakser. Fjellevatnet. Det er aure i alle vann og røye i Nautsundvatnet/Bjordalavatnet og Hovlandsdalsvatnet. Hele hovedvassdraget har en god bestand av aure, og det er røye i fem vann. I elva sitt nedslagsfelt finner man også mange fjellvann, flere av disse kalka, som har gode fiskebestander. Omfattende kultivering Det drives utstrakt kultivering i vassdraget. Det er tilført gytegrus på utløpene av flere av de store vannene, noe som har gitt umiddelbar respons i form av gyting av laks. I tillegg er det plantet ut betydelige mengder lakserogn. For å styrke laksebestanden i Flekke og Guddalsvassdraget er øyerogn fra genbanken i Eidfjord ført tilbake til vassdraget. Det er til nå tilbakeført ca. 1,6 millioner øyerogn og plommesekkyngel. Kontroller av rognoverlevelse og gjenfangster av fargemerket yngel dokumenterer at rognplantingen og utsetting av startfôringsklare yngel har fungert. Siden 2004 er områder ovenfor lakseførende strekning blitt benyttet for rognplanting og utsetting av startfôringsklare yngel. Tetthetene av eldre laks som nå finnes på disse områdene tilsier en betydelig økt produksjon av laks i vassdraget, og ved å ta i bruk områder oppstrøms lakseførende strekning kommer denne produksjonen av laks i tillegg til den naturlige produksjonen på lakseførende strekning. Tetthetene i vassdraget av lakseunger og lakseyngel har økt etter kalkingsstart, slik at den naturlige produksjonen også har økt. Det er med andre ord grunn til å se positivt på framtida for både fisk og fiskere i Flekkevassdraget. Nyttig nettadresse: www.inatur.no Kjøp av fiskekort i vassdraget Kilde; DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009.

14 ph-status nr. 2 2011 Silikat erstatter kalk i Jørpelandselva Et helt nytt silikatanlegg til avgifting av vann ble satt i drift i februar i år i Jørpelandselva. Prosjektansvarlig Torulv Fjelde fra Jørpeland kraft/lyse Produksjon forteller at anlegget fungerer bra så langt, men at det fortsatt er under innkjøring. Doseringen av silikat (vannglass) styres automatisk etter vannføringen i elva, med en dosering på 1 ml silikat per kubikkmeter/sekund vannføring. Silikat binder seg til uorganisk aluminium, og fjerner på den måten den giftige aluminiumskomponenten fra vannet, men har liten innvirkning på ph. Anlegget skal pumpe silikat fra en lagringstank og ut i elva oppstrøms Storåsfoss. Silikat fra tank skal føres ut i to uavhengige pumper og rør, der en pumpe med tilhørende rør mater inn mot inntak for kraftverket, og en pumpe med tilhørende rør mater inn mot tapperør/overløp. Mengde silikat som skal doseres ut skal tilføres i henhold til beregnet vannmengde i turbinrør og beregnet vannmengde i tapperør/overløp. Silikatmengde som skal mates ut i tappeløp/overløp skal kompenseres for tilleggsvann som kommer fra Tintusfeltet slik at silikatmengde som utdoseres vassdraget tilpasses den totale vannføringen i elva nedstrøms Storåsfoss. Anlegget er finansiert og driftes av Jørpeland kraft, og er en del av konsesjonsbetingelsene som er gitt i forbindelse med det nye Jøssang kraftverk. I tillegg er flere innsjøer i vassdraget ovenfor lakseførende strekning kalket. Innsjøene i vassdraget har vært kalka siden 1995. Parti fra Jørpelandselva ovenfor riksvegen. (Foto: Trond Erik Børresen). Minstevannføring I den nye konsesjonen for kraftverket er det også gitt pålegg om minstevannføring; Fra Jørpeland II-kraftstasjon på øvre del av lakseførende strekning skal det slippes minimum 1,5 kubikkmeter/ sekund i perioden fra og med september og ut april, og minimum 2 kubikkmeter/sekund fra mai til og med november. I tillegg skal det i tidsrommet mellom 1. mai og 31. oktober i til sammen 33 dager slippes tilstrekkelig vann til at vannføringen i elva ved utløpet i fjorden ikke er mindre enn 4 kubikkmeter/ sekund. De 33 dagene med minimum 4 kubikkmeter/sekund ved utløpet i sjø fordeles på 6 dager i perioden hvor smolten vandrer ut i mai og 21 dager i fiskesesongen mellom 15. juli og 31. august, samt ytterligere 6 dager i perioden 1. september til 31. oktober, som skal sikre oppgang av gytefisk fra sjøen. Utover dette er det gitt pålegg om slipp av mindre minstevannføringer i sidelver og i hovedelva ovenfor lakseførende strekning. Lakseførende strekning er nå 3 kilometer etter bygging av ei laksetrapp i Jørpelandsfossen i 1998. Tidligere stoppet laksen og sjøauren nedenfor fossen bare rundt en kilometer fra sjøen. På tross av at trappa tredoblet den laksefø-

ph-status nr. 2 2011 15 rende strekningen, og at det er satt ut lakseyngel i mange av åra, samt en omfattende innsjøkalking siden 1995, har man ikke hatt den positive utviklingen i fiskebestandene i elva som var ventet. Dette er en av årsakene til at man nå vil avgifte vannet ved silikat for om mulig å bedre mengden og kvaliteten på smolten som vandrer ut fra elva. Før kalkingen startet kom man opp i årsfangster av laks på mellom 300 og 400 kg flere av åra, men etter kalking er det få år det er fanget mer enn 200 kg laks i elva. I 2010 ble det fanget 190 kg laks i Jørpelandselva, en oppgang fra 2009 på 123 kg. De fleste laksene er små- og mellomlaks, storlaks fanges bare sporadisk. Sjøaurefangstene viser også en klart nedadgående trend etter at kalkingen Sjøauren har gått tilbake og er nå fredet i Jørpelandselva. startet, og sjøauren er nå fredet i vassdraget. Siste året det var tillatt med sjøaurefiske var i 2009, og det ble da fanget 16 kg sjøaure i vassdraget. Forhåpentligvis kan silikatavgiftningen bidra til å snu den negative trenden i åra framover, slik at det på sikt blir mer av både laks og sjøaure i elva. Store svovelkutt i amerikansk skipsfart Et nytt kontrollområde for utslipp utenfor kysten av Nord- Amerika vil gi betydelige utslippsreduksjoner, og vil i tillegg gi store helsegevinster hundrevis av kilometer innover i landet. Den 26. mars vedtok den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) at farvannet utenfor kysten av Nord-Amerika skal bli en såkalt Emission Control Area (ECA), det vil si at strenge utslippskrav blir pålagt skipstrafikken i dette området. Innføringen av denne standarden vil gi en dramatisk reduksjon i luftforurensingen fra skip og vil gi målbare luft- og helseforbedringer flere hundre kilometer fra kysten. ECA-området vil gjelde opptil 200 nautiske mil ut fra kysten av USA og Canada. Det nye ECA-området vil tre i kraft fra 1. august i år, og de nye og strengere svovelutslippskravene vil gjelde fra 1. august 2012. Implementeringen av ECA medfører i praksis at skip som går inn i det aktuelle området må bruke godkjent type brennstoff så lenge skipet befinner seg innenfor ECAområdet. Dette inkluderer opphold i havner så vel som skipsruter til havs. Kravene innenfor ECA-standarden vil bli strengere over tid. Fra 2012 er maksgrensen for svovel i drivstoffet på 1 %, i fra 2015 er maksgrensa 0,1 % og fra 2016 må alle skip benytte avanserte utslippsrenseteknologier for å redusere NOx-utslippene. Gjennomføringen av ECA-standardene vil på sikt medføre en reduksjon i svovelinnholdet i drivstoff til skip på hele 98 %, mens partikkelutslippet reduseres med 85 % og utslippet av NOx med 80 %. I 2020 anslår US Environment Protection Agency (EPA) at utslipp fra skip i dette området vil bli redusert med 320 000 tonn NOx, 90 000 tonn partikler, og 920 000 tonn SO2, hvilket er 23 %, 74 %, og 86 % under de anslåtte nivåene i 2020 dersom ECA-området ikke hadde blitt innført. Kutt gir gevinst Kostnaden med å innføre det Nord-Amerikanske ECA-området anslås til 3,2 milliarder US-dollar, mens gevinsten i form av å forhindre 14 000 premature dødsfall samt å hindre luftveisproblemer for nær 5 millioner mennesker i året i USA og Canada utgjør en helserelatert gevinst på så mye som 110 milliarder USdollar i 2020. Kilde: Airclim.org

16 ph-status nr. 2 2011 Returadresse: ph-status v/njff Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Fiskereguleringene i elvefisket for 2011 få endringer i kalkede laksevassdrag Fra inneværende år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) overtatt ansvaret fra fylkesmennene for fastsetting av fisketider i lakseførende vassdrag. 2011 er et mellomår på reguleringssida, og den første gjennomgående reguleringen av fiskeforskriftene i elv i regi av DN skjer først til neste år. Det er likevel gjennomført en mindre gjennomgang og gjort noen få endringer i fisketidene i enkelte vassdrag i enkelte fylker. Av de kalkede laksevassdragene er Frøysetelva i Hordaland eneste elv der det er gjort endringer i fisketidene. I Frøysetelva blir det to ukers kutt i starten av fiskesesongen, slik at fisket i 2011 først starter 1. juli, mot 15. juni tidligere. I de resterende kalkingselvene er fiskeforskriftene uendret. Frøysetelva er den eneste av kalkingselvene med endringer i fisketidene for 2011. Her utsettes sesongstarten to uker. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummer hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til lyse@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/njff Hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...