Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 21/2014 15.09.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 Foto: colourbox.com copyright: colourbox.com

Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 Avdeling: ***Undertittel*** Handel og industri Dato: 15.9.2014 Ansvarlig: Bidragsytere: Trine Thanh Ha Seksjon markeds- og prisutvikling, seksjon miljø og klima Rapport-nr.: 21/2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 1

Forord Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2014 presenterer utviklingen i produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i Norge. Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i grunnlaget for produksjon, areal og husdyrtall, etterfulgt av utvikling i produksjon, og deretter omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapporten utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Landbruksdirektoratet utarbeider to slike rapporter i året. Rapporten som legges frem i mars beskriver utviklingen for hele fjoråret, mens rapport nummer to kommer i september, og beskriver utviklingen for inneværende år. Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside www.landbruksdirektoratet.no for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 15. september 2014 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Ordliste... 5 Sammendrag... 6 1 Produksjonsgrunnlaget... 8 1 Nedgang i økologiske arealer... 8 2 Antall økologiske husdyr øker... 9 2 Korn, mel og kraftfôr... 10 1 Lavere prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt korn... 10 2 Stabil andel økologisk korn... 12 3 Mest økologisk korn fra Nord-Trøndelag... 13 4 Lavere import av økologisk korn... 14 5 Mer økologisk mel også i 2013... 15 6 Økte kraftfôrpriser... 17 6.1 Mer stabil prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr... 17 6.1 Omsetningsnedgang for økologisk drøvtyggerfôr, økning for fjørfe... 19 3 Melk... 22 3.1 Lavere mengde innmålt økologisk melk... 22 3.2 Salgsvekst for økologisk melk... 22 4 Kjøtt... 24 4.1 Kjøtt fra firbeinte... 24 4.1 Varierende utvikling i produksjon... 24 4.2 Salgsvekst for økologisk kjøtt... 25 4.2 Fjørfe... 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 3

4.1 Svak vekst i produksjon av økologiske fjørfe... 26 4.2 Kyllingsalget begrenses av produksjonskapasitet.... 26 5 Egg... 27 5.1 Produksjon og salg i balanse... 27 5.2 Tro på videre positiv salgsutvikling... 27 6 Poteter, grønnsaker, frukt og bær... 28 6.1 Potensiale for økt norsk produksjon av grønnsaker... 28 6.2 Omsetningsvekst av økologiske poteter, grønnsaker og frukt... 29 6.3 Økte muligheter for norsk økologisk produksjon... 29 7 Omsetning av økologiske landbruksprodukter... 30 7.1 Sterk vekst i omsetning av økologiske varer... 30 7.1 Vekst i omsetning av økologiske egg... 34 7.2 20 prosent større omsetning av meieriprodukter... 34 7.1 Sterk økning i salget av økologisk søtmelk... 36 7.3 Mindre salg av økologisk brød, mer frø og kjerner... 36 7.4 Økt salg av økologisk kylling gjennom dagligvarehandel... 38 7.5 Den store gulrotomsetningen fortsetter... 39 7.6 Selger mer økologiske bananer og epler... 41 7.2 Salgskanaler utenom dagligvare... 43 7.1 Storhusholdning... 43 7.2 Bakerier... 43 7.3 Spesialbutikker... 44 7.4 Abonnement... 44 7.5 Bondens marked... 44 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

Ordliste Avtaleår: Avtaleåret går fra juli til 30. juni påfølgende år, i samsvar med perioden jordbruksavtalen er gjeldende for. Bygdemøller: Møller som hovedsakelig produserer kraftfôr, men som også kan produsere mindre mengder matmel. Eller møller som kun produserer mindre mengder matmel. CIF-pris: Cost, insurance and freight (CIF). Pris på vare ved ankomst til Norge. Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020. Handelsmøller: Møller som kun produserer matmel og andre matprodukter av korn. Karensareal: I tiden hvor et jordbruksareal er påbegynt omlagt til økologisk, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer normalt i minimum to år. Kvoteåret: Kvoteåret går fra september til 3 august det påfølgende året, og skiller seg således fra markedsåret etter jordbruksavtalen, som går fra juli til 30. juni. Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert etter økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 5

Sammendrag Nedgang i økologiske areal, økt antall dyr Fra 2012 til 2013 gikk størrelsen på de økologiske arealene ned med 6 prosent. Det totale jordbruksarealet har også vært nedadgående over tid, men målt i prosent var nedgang ikke like stor som for økologiske arealer. Andelen økologisk areal og karensareal gikk fra å utgjøre 5,6 prosent av totalt jordbruksareal til 5,3 prosent i 2013. På samme tid var det en økning i antall økologiske husdyr. Økologiske ammekyr er den gruppen hvor størst andel av dyrene er økologiske. Per 2014 utgjorde økologiske ammekyr 5,3 prosent av total bestand av ammekyr. Tilsvarende andel for melkekyr, sau/lam og verpehøns lå på rundt 4 prosent. Nedgang i kornproduksjonen I 2013 2014 ble det produsert 10 000 tonn økologisk korn i Norge. Dette var en nedgang fra året før på 15 prosent. Det økologiske kornet har de siste fire årene utgjort rundt 1,1 prosent av den totale kornproduksjonen. Mens produksjonen av økologisk mel har økt, har det vært en nedgang i produksjonen av økologisk kraftfôr. Mindre melkeproduksjon, bedre anvendelse Produksjonen av økologisk melk gikk ned i 2014, sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig var det en økning i mengden økologiskprodusert melk som blir anvendt som økologisk. I 2014 ble det levert 27 mill. liter økologisk melk til Tine råvare. 12,4 mill. liter av denne melken ble videresolgt som økologisk. Dette tilsvarer en anvendelsesgrad på 46 prosent. Stabil etterspørsel etter økologisk kjøtt Produksjonen av økologisk sau og lam ser ut til å ha gått litt opp i år, mens produksjonen av storfe og svin har gått litt ned. Til tross for nedgang i produksjonen av svin, har salget av svinekjøtt gått litt opp. Dette skyldes delvis en bedre utnyttelse av dyret. Salget av økologisk storfekjøtt har gått litt ned. Produksjonen av økologisk kyllingkjøtt økte litt det siste et, mens produksjonen av økologisk kalkunkjøtt er ventet å bli litt mindre i 2014. Dette skyldes delvis at noen aktører har fokusert på å produsere mer kyllingkjøtt, og dermed nedprioritert kalkunkjøttproduksjonen. Bedre balanse i eggmarkedet I flere år har det vært ubalanse mellom produksjon og salg av økologiske egg, men dette ser nå ut til å jevne seg ut. Salgsveksten fortsetter i 2014, og markedsaktørene er positive til at denne utviklingen vil fortsette. Økt omsetning av økologisk frukt og grønnsaker I 2014 har det vært god vekst i omsetningen av økologisk frukt og grønnsaker. I store deler av året er det ikke nok tilgang på norske økologiske varer. Markedet suppleres da med importert. Økologisk gulrot er et produkt med stort salgsvolum og høy etterspørsel, og flere aktører foretrekker å kunne tilby norsk vare fremfor importert vare. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

Sterk vekst i omsetningen av økologiske varer Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte fra 660 mill. kroner i 2013 til 865 mill. kroner i 2014. Det tilsvarer en økning på litt over 30 prosent. Statistikken er basert på omsetning i verdi, og økningen skyldes delvis økte priser, som igjen gir økt verdi på omsetningen. Noen varegrupper hvor veksten utmerket seg var omsetning av frukt og grønnsaker, og omsetning av økologisk søtmelk. Omsetningen gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen opplevde også stor vekst i 2014. Landbruksdirektoratet anslår at disse kanalene har hatt en omsetningsvekst på rundt 20 prosent. Det er imidlertid stor variasjon i omsetningsveksten mellom ulike aktører. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 7

1 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologiske areal og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Landbruksdirektoratet og Debio. Det foreligger ikke nye arealtall siden årsrapporten for 2013. Landbruksdirektoratet har likevel tatt med tabellen for å gi en total oversikt over produksjonsgrunnlaget. I 2013 var det både nedgang i det økologiske arealet og karensareal i Norge. Det økologiske arealet gikk fra å være 501 955 dekar i 2012 til 472 625 dekar i 2013. Dette var en nedgang på 5,8 prosent. Karensarealet ble redusert med 12,4 prosent, fra 50 639 til 44 375 dekar. Nedgangen i arealet bidro til at andelen økologisk og karensareal gikk fra å utgjøre 5,6 prosent av totalarealet i 2012 til 5,3 prosent i 2013. Antall økologiske husdyr i Norge økte fra 2012 til 2013. Størst økning var det i antall verpehøns, som økte med over 18 000 dyr. Storfebestanden opplevde også stor vekst, med en økning på nesten 2 000 dyr. Antall økologiske sau/lam økte med over 1 700 dyr, mens det var en økning i grisebestanden på 430 dyr. 1 Nedgang i økologiske arealer I 2013 var det en nedgang i det økologiske arealet i Norge på 5,8 prosent. Arealet var dermed 474 065 dekar. Karensarealet ble samtidig også mindre og var i 2013 på 44 375 dekar. Disse reduksjonene i areal bidro til at andelen økologisk areal utgjorde 0,3 prosentpoeng mindre av totalareal enn det gjorde i 201 Nedgangen i prosentpoeng var tilsvarende stor for andelen samlet økologisk areal og karensareal, av totale jordbruksareal. Det var også nedgang i det totale jordbruksarealet i Norge, men siden nedgangen var på knappe 1 prosent, var ikke dette nok til å bidra til mindre reduksjon i andel økologisk areal i Norge. Tabell 1: Økologisk areal, 2000 2013, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift 2000 2011 2012 2013 Endring siste år Totalt jordbruksareal 10 421 798 9 989 187 9 916 721 9 831 719-0,9 % Økologisk areal 180 841 501 646 501 955 472 625-5,8 % Karensareal 24 387 60 904 50 639 44 375-12,4 % Totalt økologisk- og karensareal 205 228 562 551 552 581 517 000-6,4 % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 5,0 % 5,1 % 4,8 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,6 % 5,6 % 5,3 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. Kilde: Debio, tall for 2013 per 312013. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Dataene til og med 2012 er bearbeidet av SSB. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2013). 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

2 Antall økologiske husdyr øker I 2013 var det en økning i antall økologiske husdyr, men antallet utgjør fremdeles ingen stor andel av totalt antall husdyr i Norge. Veksten i antall økologiske husdyr var stor for gruppen storfe, som økte med 1 174 dyr. Dette tilsvarer en økning på 7 prosent. Antall verpehøner økte med over 18 000 dyr, men dette tilsvarte kun en prosentvis økning på 0,4 prosent. I tabell 2 presenteres størrelsen på den økologiske bestanden av de viktigste husdyrslagene. Som nevnt utgjør ikke de økologiske husdyrene en stor andel av det totale antallet husdyr i Norge. Den økologiske svinebestanden utgjør minst andel, hvor avlssvin utgjør 0,3 prosent og slaktegris utgjør 0,4 prosent. Antall ammekyr er på 5,3 prosent, mens melkekyr, sau/lam og verpehøner utgjør rundt 4 prosent. Tabell 2: Antall økologiske dyr (Ø) og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i 2013 2012 2013 Husdyrslag Antall Ø dyr 1 Totalt antall dyr 2 Antall Ø dyr 1 Totalt antall dyr 2 Andel Ø av totalt antall dyr, prosent 2 Endring antall Ø dyr siste år 1 Melkekyr 9 097 238 584 9 830 229 437 4,3 % + 733 Ammekyr 3 624 67 309 3 660 68 587 5,3 % + 36 Øvrig storfe 16 790 544 447 17 964 534 053 3,4 % + 1 174 Sum storfe 29 511 850 340 31 454 832 077 3,8 % + 1 943 Vinterfôra og andre sauer/lam 42 364 1 040 516 43 214 1 034 869 4,2 % + 850 Avlssvin 278 96 183 289 97 318 0,3 % + 11 Slaktegris 1 279 440 833 1 643 438 356 0,4 % + 364 Verpehøns over 20 uker 151 095 4 153 730 169 449 4 288 078 4,0 % + 18 354 1 Kilde: Debio. Tall for 2013 per 312013. 2 Kilde: Landbruksdirektoratet. Basert på produsenter som søkte tilskudd for produksjon i 2013. Telledato 14. Foreløpige tall. Tilleggsenheter fra Statistisk sentralbyrå. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 9

2 Korn, mel og kraftfôr Dette kapitlet beskriver produksjonen av og markedet for økologisk korn, mel og kraftfôr i avtaleåret 2013 2014. Antallet produsenter av økologisk korn, erter og oljefrø som er registrert hos Debio, har gått gradvis nedover de siste årene. Ved inngangen til 2014 var det totalt 644 produsenter med kornarealer i økologisk produksjon eller karens, mot 672 året før. Selv om den samlede avlingen av økologisk korn, erter og oljefrø var 15 prosent lavere enn året før, holdt andelen økologisk av den totale kornavlingen seg stabilt på 1,1 prosent. Dette skyldes at produksjonen av konvensjonelt korn også gikk ned i 2013 2014. Samtidig minsket den gjennomsnittlige prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt korn, hovedsakelig fordi konvensjonelt korn økte mer i pris fra den foregående sesongen enn økologisk korn. I 2013 ble det solgt i overkant av 1 900 tonn økologisk mel fra norske møller, en økning på 30 prosent fra året før. Andelen økologisk av totalt solgt mel var i 2013 på bare 0,77 prosent, som likevel er høyere enn de to foregående årene. Fra 2011 har de store handelsmøllene stått for en stadig større andel av salget av økologisk mel, mens bygdemøllene har solgt mindre økologisk mel både i absolutte tall og som andel av sitt totale salg. Samlet omsetning av økologisk kraftfôr gikk ned med i overkant av 1 000 tonn fra 2012 2013 til 2013 2014. Det var økt salg av kraftfôr til fjørfe og svin, men nedgangen i salget av drøvtyggerfôr var større enn denne økningen. De økologiske kraftfôrprisene som Landbruksdirektoratet følger steg i snitt med 4 prosent fra 2012 2013 til 2013 2014. Tallene for produksjon av og priser på norsk korn er sammenstilt av kornkjøpernes innrapporteringer til Landbruksdirektoratet, mens importpriser og -mengder er våre analyser av data fra Tollvesenet. Beskrivelsen av markedet for økologisk mel er basert på rapporter fra matmelmøllene om matkornforbruk og melsalg, som vi kun mottar for kalenderår. Omtalen av kraftfôrmarkedet bygger også på innrapportert salgsmengde fra aktørene i bransjen, som Landbruksdirektoratet mottar kvartalsvis. 1 Lavere prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt korn Prisen på økologisk korn ligger generelt høyere enn prisen på konvensjonelt produsert korn på grunn av høyere kostnader. Som det framgår i tabell 3, er det høyest prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonell mathvete. Den gjennomsnittlige prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk produsert korn har gått ned de siste tre årene. Fra sesongen 2011 2012 til 2012 2013 dro en kraftig nedgang i prisen på økologisk mathvete den gjennomsnittlige prisdifferansen ned. Fra 2012 2013 til 2013 2014 skyldes imidlertid nedgangen en generelt lavere prisøkning for økologisk produsert korn enn for det konvensjonelt produserte kornet. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

Tabell 3: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn, og prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt. Priser i kr per kg, for 2012 13 og 2013 14 Økologisk 2012 13 2013 14 2) Konvensjonelt 1 Diff. Økologisk Pristillegg for økologisk vare hos FKA Konvensjonelt 1 Diff. 2013 14 Mathvete 3 3,87 2,71 1,16 4,15 2,87 1,28 0,80 Fôrhvete 3,66 2,41 1,25 3,78 2,60 1,18 0,80 Matrug 3,83 2,57 1,26 3,47 2,76 0,71 0,80 Fôrrug 2,99 2,19 0,80 3,16 2,48 0,69 0,80 Bygg 3,23 2,28 0,95 3,41 2,47 0,94 0,95 Havre 2,91 2,06 0,84 3,08 2,24 0,84 0,80 Rughvete 2,31-3,33 2,67 0,66 0,80 Erter 3,88 3,05 0,83 4,18 3,37 0,81 0,80 Oljefrø 4,97 4,90 0,06 5,13 5,04 0,09 0,80 ¹Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, inkludert økologisk. På grunn av små mengder økologisk påvirkes imidlertid prisen i liten grad. ²T.o.m. juni 2014 ³Tallene for mathvete omfatter også spelthvete, som vanligvis har et høyere pristillegg enn annen hvete. Kilde: Landbruksdirektoratet og Felleskjøpet Agris Kornguide for 2013 2014 Økologisk matrug har i motsetning til de andre kornartene hatt en prisnedgang siden 2012 2013. Ettersom prisen på den konvensjonelt produserte matrugen økte i samme periode, lå prisen på økologisk matrug nærmere prisen på konvensjonelt matrug i 2013 2014 enn i den foregående sesongen. Prisen på både økologiske og konvensjonelle erter og oljefrø har steget jevnt siden 2012 2013, og prisdifferansen har dermed endret seg lite. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 11

2 Stabil andel økologisk korn Andelen økologisk korn av total kornproduksjon har holdt seg stabil på rundt 1,1 prosent de siste fire årene. Mengden innveid økologisk korn gikk ned fra 11 713 tonn i 2012 2013 til 10 004 tonn i 2013 2014, men den konvensjonelle kornproduksjonen var også lavere enn forrige sesong. Tabell 4: Innveide mengder norsk økologisk korn og andel økologisk av totalt innveide mengder, 2011 12, 2012 13 og 2013 14 2011 2012 2012 2013 2013 2014 Kvantum Andel Kvantum Andel Kvantum Andel (tonn) økologisk (tonn) økologisk (tonn) økologisk Hvete, mat 407 1,0 % 556 0,3 % 460 0,3 % Hvete, fôr 1 012 0,4 % 653 0,8 % 368 1,4 % Hvete totalt 1 419 0,5 % 1 209 0,5 % 828 0,4 % Rug, mat 39 0,8 % 22 0,8 % 225 1,9 % Rug, fôr 109 1,0 % 28 1,6 % 14 2,6 % Rug totalt 148 0,9 % 50 1,1 % 239 2,0 % Bygg 4 087 0,9 % 4 602 0,9 % 3 943 0,8 % Havre 4 677 2,1 % 5 430 2,5 % 4 505 2,1 % Rughvete 34 29,7 % - - 110 26,7 % Erter 1 308 13,6 % 207 11,1 % 193 20,0 % Oljefrø 169 2,0 % 213 1,9 % 186 3,1 % Totalt 10 843 1,1 % 11 713 1,1 % 10 004 1,1 % 1 Erter til fôr Kilde: Landbruksdirektoratet Det var kun produksjonen av økologisk matrug som økte i 2013 2014. Den økologiske rugproduksjonen var nesten femdoblet sammenliknet med 2012 2013. Mens mengden økologisk matrug økte kraftig, riktignok fra et svært lavt utgangspunkt, ble fôrrugavlinga halvert fra 28 til snaue 14 tonn. Totalt sett økte produksjonen av økologisk matkorn noe sammenlignet med i fjor, mens produksjonen av økologisk fôrkorn gikk ned. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

14 000 1,2 % Tonn 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % Andel økologisk 2 000 0,2 % 0 0,0 % 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 1: Levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av totalt innveid mengde. Per kornår Kilde: Landbruksdirektoratet 3 Mest økologisk korn fra Nord-Trøndelag I likhet med tidligere år produseres mesteparten av økologisk korn, erter og oljefrø i Nord-Trøndelag. Mesteparten av det økologiske kornet fra Nord-Trøndelag er bygg. Hele 1 911 tonn bygg ble produsert i Nord-Trøndelag i 2013 2014. I tillegg ble det produsert 924 tonn havre, samt noe hvete og erter. I Sør-Trøndelag har det også blitt produsert mye økologisk bygg, havre, hvete og erter, men ikke i like store mengder som i Nord-Trøndelag. 3 000,0 7,0 % 2 500,0 6,0 % Tonn 2 000,0 1 500,0 1 000,0 500,0 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Andel økologisk - 0,0 % Økologisk korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 2: Leverte mengder økologisk korn, erter og oljefrø, og andel av totalt innveid mengde per fylke, 2013 2014 Kilde: Landbruksdirektoratet Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 13

I Møre og Romsdal ble det produsert 73 tonn økologisk bygg i 2013 2014. Dette var den eneste økologiske kornproduksjonen i Møre og Romsdal i 2013 2014, og utgjorde nesten 6 prosent av den totale kornproduksjonen i fylket, som er veldig lav. Det resterende økologiske kornet, erter og oljefrø produseres på Østlandet. Oslo har tidligere år produsert noe økologisk havre, men i 2013 2014 produserte ikke fylket noe økologisk korn. All produksjon av økologisk oljefrø foregår i Østfold, Vestfold og Buskerud. All økologisk rug og rughvete produseres også i fylker på Østlandet. 4 Lavere import av økologisk korn Importandelen av økologiske kornvarer ble redusert fra 58 prosent i 2012 2013 til 51 prosent i 2013 2014. Den totale mengden importert økologisk korn har vært lavere så langt dette kvoteåret enn hva den har vært de siste tre år. Totalt importerte vi 10 400 tonn økologisk korn i kvoteåret 2013 2014, mens vi til sammenlikning importerte 15 000 tonn forrige kvoteår. Mens importen av matkorn dette kvoteåret var omtrent på samme nivå som snittet de forrige tre kvoteårene, importerte vi mye mindre fôrkorn enn vanlig. Gjennomsnittlig import av fôrkorn de foregående tre kvoteårene har vært på over 9 000 tonn, mens vi i år kun importerte rundt 3 500 tonn fôrkorn. Tonn 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Kr/kg 0 Mathvete Spelthvete Fôrhvete Mais Mathavre Fôrhavre Bygg 0,00 Importerte mengder CIF-pris Figur 3: Importerte mengder økologisk korn til mat og fôr, og gjennomsnittlig CIF-importpris i 2013 2014. Per 27. august 2014 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Tollvesenet Den norske produksjonen av økologisk fôrkorn var også redusert sammenliknet med de foregående tre år. Dette kombinert med den lave importen tyder på at etterspørselen etter økologisk fôrkorn har gått ned. Dette kan være knyttet til endringen i omsetningen av økologisk kraftfôr, hvor det har vært en økning i proteinholdige kraftfôrslagene til svin og fjørfe, mens omsetningen av det mer karbohydratholdige drøvtyggerkraftfôret har gått ned, jf. avsnitt 6. Prisen på importert spelthvete var høyere enn vanlig denne sesongen, og vi reduserte importen sammenliknet med 2012 2013. Prisen på importert mathvete økte også noe sammenliknet med 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

tidligere år, men det ser ikke ut til at dette påvirket importmengden i betydelig grad. Vi importerte rundt 800 tonn mer mathvete i 2013 2014 enn i 2012 2013. Prisen på importert fôrhvete har ligget stabilt på rundt kr 2,60 per kg de siste årene. 5 Mer økologisk mel også i 2013 For andre år på rad økte salget av økologisk mel i 2013. Som figur 4 viser, ble salget mer enn halvert fra 2009 til 2011, men økte så med 84 prosent i løpet av de to påfølgende årene. I 2013 ble det totalt solgt 1 934 tonn økologisk mel i Norge. Dette er likevel et lavt tall når vi tar i betraktning det samlede markedet for mel. Økologisk mel utgjorde knapt 0,77 prosent av alt melsalget i 2013, som det grønne punktet i figuren viser. Denne andelen har utviklet seg likt med salget; fallende frem til 2012, så jevnt stigende. Av dagligvarekjedenes totale salg av mel i 2013, utgjorde økologisk mel 1,1 prosent 1. Dette kan omfatte både norskprodusert og importert mel. De siste fem årene har salget av konvensjonelt mel fulgt nesten samme mønster som økologisk mel. Imidlertid falt salget her også i 2012, før det økte med knappe 2 000 tonn i 2013. Den stigende økologiske andelen i 2012 kan altså delvis forklares av nedgangen i det konvensjonelle melmarkedet, mens økologisk mel hadde en sterkere salgsvekst enn konvensjonelt mel i 2013. I både det økologiske og det konvensjonelle melmarkedet er Mer økologisk mel enn tallene viser? Landbruksdirektoratets statistikk over matkornforbruk og melsalg er basert på innrapportering fra møller som søker om matkorntilskudd. Aktører som ikke søker om tilskudd, for eksempel på grunn av små varemengder eller manglende kapasitet, er dermed ikke med i våre oversikter. Selv om størsteparten av melsalget blir rapportert inn, er det sannsynlig at noen aktører, slik som små møller i det økologiske markedet, faller utenfor. Det er derfor mulig at det faktiske salget av økologisk mel, først og fremst hos bygdemøllene, er større enn våre tall viser. konkurransen stor fra importerte brød- og bakervarer, såkalte RÅK-varer, og til en viss grad import av ferdig mel. 1 Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 15

Figur 4: Utvikling i salg av økologisk mel hos handels- og bygdemøller og andel økologisk av totalt melsalg, 2009 2013 Figur 4 viser at de to store handelsmøllene de siste årene har solgt en stadig større andel av det økologiske melet, mens salget i bygdemøllene har falt år for år. Handelsmøllene, bestående av Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene, står for rundt 98 prosent av det samlede melsalget i Norge, mens deres andel av salget av økologisk mel tidligere har vært betydelig lavere. De siste to årene har handelsmøllene imidlertid økt sitt salg av økologisk mel, både i absolutt kvantum og i andel av sitt totale salg. Bygdemøllene på sin side nesten halverte salget av økologisk mel fra 2012 til 2013, og andelen økologisk mel av totalt salg falt samtidig fra 17 til snaue 7 prosent. Som nevnt i tekstboksen over, er det imidlertid mulig at noen mindre melprodusenter ikke er medregnet i Landbruksdirektoratets tall, og utviklingen hos disse aktørene kan være en annen enn den vår statistikk viser. Mange av de mindre møllene leverer produktene sine først og fremst til små håndverksbakerier og alternative utsalgssteder som helsekost, men har den siste tiden også fått innpass i dagligvaresegmentet og storhusholdningsmarkedet. De store industribakeriene benytter først og fremst handelsmøllene, ettersom disse kan levere produkter av mer stabil kvalitet og med jevnere forsyning. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

6 Økte kraftfôrpriser Som normalt falt prisene på kraftfôr ved inngangen av ny kornsesong i fjor. Deretter har prisene steget jevnt fram til juli i 2014. Fram til i fjor høst har svinefôrprisene vært høyere enn fjørfefôrprisene, men det siste året har prisene ligget på omtrent likt nivå. I snitt var det en økning i kraftfôrprisene som Landbruksdirektoratet følger på 4 prosent fra 2012 2013 til 2013 2014. 5,40 5,20 5,00 Kr/kg 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe Svin Figur 5: Priser på økologisk kraftfôr per fôrslag, juli 2011 juni 2014. Vektede gjennomsnittspriser fra de største kraftfôraktørene. Kilde: Landbruksdirektoratet 6.1 Mer stabil prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr For et par år tilbake var differansen mellom prisene på konvensjonelt og økologisk kraftfôr mer varierende i løpet av kornåret. Som vist i figur 6 har differansen stabilisert seg de siste to årene, og det siste året har også differansene for de ulike kraftfôrslagene blitt mer like. På begynnelsen av inneværende tiår var differansen i prisen mellom økologisk og konvensjonelt fjørfefôr tydelig lavere enn differansen for svinefôrpriser og drøvtyggerfôrpriser. I avtaleåret 2013 2014 var økologisk fôr i snitt kr 1,45 per kg dyrere enn konvensjonelt fôr for fôrtypene vist i figur 6. På det meste var det et avvik på 10 øre per kg i denne differansen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 17

Kr/kg 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10-0,10 Prisdifferanse Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 6: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, og norsk bygg fratrukket prisnedskrivingstilskudd, juni 2010 juni 2014 Kilde: Landbruksdirektoratet I tabell 5 vises estimerte priser på importerte økologiske karbohydratråvarer for de tre siste kvoteårene. I tabellen ser vi at det har vært en gradvis nedgang i prisen på importert økologisk bygg de siste årene, mens prisen på fôrhvete og rørmelasse har steget. Når vi ser på differansen mellom prisene på konvensjonelle og økologiske karbohydratråvarer ser vi at differansen har blitt mindre med årene for bygg, mens det har vært en økning i differansen det siste året på fôrhvete, mais og rørmelasse. Prisen på økologisk lucernepellets har svingt de siste årene. Tabell 5: Vektede gjennomsnittspriser for importerte økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer, 2011-12, 2012-13, 2013-14, kr per kg Pris økologisk 2011-2012 2012-2013 2013-2014 1 Differanse fra konvensjonell Pris økologisk Differanse fra konvensjonell Pris økologisk Differanse fra konvensjonell Bygg 3,13 1,47 3,08 1,24 2,71 1,11 Fôrhvete 2,41 0,69 2,63 0,60 2,65 0,89 Durra 2,76-2 Mais 3,22 1,42 2,82 0,85 2,56 0,91 Lucernepellets 3,22 0,91 4,06 1,96 2,95 0,22 Rørmelasse 2,44 1,40 2,53 1,42 2,68 1,45 1 Kvoteutnyttelse per 27. august 2014 2 Ingen import av konvensjonell vare Kilde: Landbruksdirektoratet, estimater basert på data fra Tollvesenet. CIF-priser tillagt toll på økologiske og konvensjonelle råvarer, importert innenfor kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

6.1 Omsetningsnedgang for økologisk drøvtyggerfôr, økning for fjørfe Landbruksdirektoratet innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr. I avtaleåret 2013 2014 var omsetningen av økologisk kraftfôr i Norge på 33 298 tonn, en nedgang på 1 prosent sammenliknet med avtaleåret før. Omsetningen av konvensjonelt fôr viste derimot en økning i samme periode. Salget av økologisk drøvtyggerfôr gikk ned med flere prosent. Beregninger viste en reduksjon på 7 prosent, men nye opplysninger tilsier at nedgangen skulle ha vært noe mindre. Det har imidlertid ikke vært mulig å ta hensyn til de siste opplysningene i tabeller og figurer. Lavere omsetning av drøvtyggerfôr kan sees i sammenheng med en nedgang i melkeproduksjon i avtaleåret 2013 2014. Frafall av produsenter av økologisk melk og tidlig start på beitesesongen i 2014 kan ha bidratt i samme retning. Salget av fjørfefôr fortsatte å øke (5 prosent), men ikke på langt nær så mye som i 2012 2013. Veksten kan ses i sammenheng med et større antall verpehøns og høyere etterspørsel etter økologiske egg. I motsetning til tidligere års nedgang i omsetningen av svinefôr snudde utviklingen til en økning på 5 prosent fra forrige avtaleår. Den samme trenden ser man på omsetningen av konvensjonelt fôr. Tabell 6: Salg av økologisk kraftfôr i Norge per fôrslag i tonn, samt andel økologisk av total kraftfôromsetning Kraftfôrslag/År 2010 2011* 2011 2012 2012 2013* 2013 2014 Drøvtygger 19 880 22 006 24 387 22 796 Svin 1 832 1 609 1 582 1 656 Fjørfe 7 820 6 714 7 726 8 845 Totalt 29 532 30 329 34 375 33 298 Økologisk andel av totalomsetning 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % Kilde: Landbruksdirektoratet *Korrigerte verdier etter nye opplysninger Andelen økologisk kraftfôr av total kraftfôromsetning steg litt i 2012 2013, men holdt seg stabil i 2013 2014, jf. tabell 6. Økologisk fjørfefôr utgjorde mer av total omsetning av dette fôrslaget enn tidligere, mens andelen økologisk svinefôr har vært stabilt lav i mange år, som vist i figur 7. Etter flere år med oppgang i andelen av økologisk drøvtyggerfôr snudde den til en nedgang i avtaleåret 2013 2014. Dette kan forklares med at totalt salg av kraftfôr viste en svak økning, mens forbruket av økologisk fôr gikk ned. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 19

Figur 7: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag i tonn, og andel økologisk av total kraftfôromsetning Kilde: Landbruksdirektoratet Figur 8 viser økologisk kraftfôromsetning i 2013 2014 fordelt på fylker, samt andelen økologisk fôr av fylkets totale fôromsetning. Østfold hadde landets største omsetning av økologisk kraftfôr, tett etterfulgt av Nord-Trøndelag. Østfold toppet også fylkenes omsetning av økologisk fjørfefôr, som nærmer seg 40 prosent av salget på landsbasis. Til gjengjeld var det andre fylker som i større grad enn Østfold svarte for økningen i omsetningen av økologisk fjørfefôr. I 2013 befant 40 prosent av de økologiske verpehønene seg i Østfold. I Trøndelagsfylkene var den økologiske kraftfôromsetningen fullstendig dominert av drøvtyggerfôr, som tidligere. Tall for 2013 viser at i overkant av 30 prosent av landets økologiske melke- og ammekyr befinner seg i Trøndelagsfylkene. Sammen med Møre og Romsdal og Nordland brukte Trøndelag nær halvparten av landets økologiske kraftfôr til drøvtyggere. Likevel var det Østfold, Vestfold og Telemark som hadde den betydeligste økningen av denne fôrtypen sammenliknet med 2012 2013. Salget av økologisk drøvtyggerfôr i Østfold nærmet seg dermed nivået i Hedmark. Noen få fylker står for salget av økologisk svinefôr, som utgjør kun 5 prosent av det totale salget av økologisk fôr. Hedmark utpekte seg med størst omsatt mengde, i tillegg til en stor oppgang fra forrige avtaleår. Vestfold, Telemark, Oppland og Sør-Trøndelag svarte i grove trekk for resten av omsetningen av økologisk svinefôr. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

Figur 8: Fylkesvis omsetning av økologisk kraftfôr i 2013 2014, samt andel økologisk av fylkets totale kraftfôromsetning Kilde: Landbruksdirektoratet Det er ingen tydelig sammenheng mellom størrelsen på omsetningen av økologisk fôr i det enkelte fylket og andelen dette utgjør av den totale fôromsetningen i samme fylket. Høyest andel økologisk fôr hadde Østfold, som også hadde stor omsetning av økologisk kraftfôr. I Vestfold, Telemark og Akershus ble det omsatt under halvparten så mye økologisk fôr, men andelen økologisk av totalt salg var nesten like høy som i Østfold. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 21

3 Melk Dette kapitlet presenterer produksjon og omsetning av økologisk melk basert på informasjon fra Tine SA. Alt mottak av økologisk melk, med unntak av gårdsproduksjon, går gjennom dette meieriselskapet. Produksjonen av økologisk melk gikk noe ned i 2014 sammenlignet med 2013. Andelen økologisk av total produksjon har dermed gått noe ned. I 2014 mottok Tine Råvare 27,2 mill. liter økologisk melk. Dette var en nedgang fra 2013 på 0,9 mill. liter. Mengden melk anvendt til økologiske meieriprodukter har derimot gått opp. Tines anvendte mengde økologisk melk har gått noe ned, men Rørosmeieriets mengde har økt slik at den mer enn veier opp for nedgangen hos Tine. Tine er fremdeles største foredleren av økologiske meieriprodukter, med Rørosmeieriet som nummer to. 3.1 Lavere mengde innmålt økologisk melk Produksjonen av økologisk melk gikk noe ned i 2014 sammenlignet med samme periode året før. Tine Råvare mottok 27,2 mill. liter økologisk melk i 2014, mot 28,1 mill. liter økologisk melk i 2013. Dette er en reduksjon på 0,9 mill. liter. Dette er første gang på flere år at innmålt volum går ned. De tre siste årene har anvendt volum økologisk melk økt. For 2014 har volumet anvendt økologisk melk økt med 4 prosent. I 2014 ble 46 prosent av den økologisk produserte melken videresolgt som økologisk mot 42 prosent året før. Dette er en økning med fire prosentpoeng. Tabell 7: Innmålt og anvendte mengder økologisk melk per 2012-2014 (volumtall i mill. liter) Innmålt økologisk kumelk Andel økologisk av total kumelk produksjon Anvendt økologisk melk Anvendelsesgrad 2014 27,2 3,46 % 12,4 46 % 2013 28,1 3,49 % 11,9 42 % 2012 26,7 3,37 % 10,2 38 % 3.2 Salgsvekst for økologisk melk Tine og Rørosmeieriet er de største foredlerne av økologisk melk i Norge. Samlet har anvendelsen av økologisk melk til økologiske meieriprodukter økt med 0,5 mill. liter. Anvendelsen hos Tine har gått noe ned, mens hos Rørosmeieriet har den økt relativt kraftig. Tine er den største foredleren av økologisk melk i det norske markedet. Mindre anvendt melk til økologiske produkter tyder på at Tines salg har gått noe ned. I srapporten fra i fjor påpekte Tine at etterspørselen etter økologiske meieriprodukter først og fremst var drevet av hvordan prisen var satt, sammenlignet med et konvensjonelt alternativ. Fremgangen for økologiske produkter var størst i de kjedene som kuttet prisen på økologiske produkter i 2013. Prisen fra Tine er høyere på økologiske produkter enn på konvensjonelle, og dette gir enten høyere pris i butikk eller lavere fortjeneste for 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

kjøpmannen. Dette har påvirket plasseringen av økologiske produkter i butikkene. Spesielt har Tine merket dette for økologisk skummet melk 2 og økologisk lettrømme. Tine fremhever at idealistiske verdier fortsatt er en viktig faktor hos norske forbrukere. Forbrukerne er opptatte av hvor produktet kommer fra og hvordan det er produsert. Kortreist og naturlig er viktigere enn at produktet er økologisk. Tine har følgende produkter i sitt økologiske sortiment: Hel, lett og ekstra lett melk Kefir Cultura naturell Lettrømme Norvegia Brie Dovreost Tine ekte smør økologisk Rørosmeieriet er Norges nest største produsent av økologiske meierivarer. I 2014 kjøpte Rørosmeieriet 2,5 mill. liter økologisk melk fra Tine råvare. Dette er en solid økning i volumet fra 2013, da det var 1,7 mill. liter melk. Ifølge tall fra Prisutjevningsordningen for melk er det i prisgruppen "ikke smakstilsatte flytende produkter til dagligvare" at det har skjedd en spesielt stor økning i mengde anvendt melk som råvare. Rørosmeieriets egne produkter er: Hel, lett og ekstra lett melk Skjørost Tjukkmjølk Tjukkmjølk med smak Smør Rømme Cottage cheese Fløte Yoghurt Rørosmeieriet tapper også økologisk melk for Coop under merkevaren Änglamark. Melken Rørosmeieriet bruker i sin produksjon kommer fra økologiske gårdsbruk i "fjellregionen" rundt Røros. Rørosmeieriet kjøper melken fra Tine råvare, som står for innhentingen. Omsetning av økologiske meieriprodukter i dagligvarehandelen blir presentert i avsnitt 7. Denne statistikken viser en økning på 20 prosent fra 2013 til 2014 for den totale omsetningsverdien av økologiske meierivarer i dagligvarehandelen. Omsetning av økologisk melk har økt, men samtidig har det vært noe nedgang i salg av økologisk rømme. 2 Tine produserer ikke lenger økologisk skummet melk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 23

4 Kjøtt Dette kapitlet presenterer utviklingen i økologisk produksjon av to- og firbeinte dyr i 2014, samt salgsutviklingen for økologisk kjøtt i denne perioden. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for storfe, gris og småfe, mens utviklingen for fjørfe omtales i avsnitt 4. Foreløpige tall viser at i 2014 har produksjon (slakting) av økologisk lam og sau gått opp, mens den har gått ned for storfe og gris sammenlignet med 2013. Foredlingsaktørene melder om stabil til god etterspørsel etter sine varer. Økologisk fjørfeproduksjon er fremdeles svært lav sammenlignet med konvensjonell produksjon. Produksjonen av økologisk kylling er svakt økende, mens produksjonen av økologisk kalkun ser ut til å gå litt tilbake. 4.1 Kjøtt fra firbeinte Beskrivelsene og vurderingene av produksjons- og salgsutviklingen for økologisk kjøtt i 2014 er basert på opplysninger fra Nortura SA, Grøstadgris AS og Fatland AS. Tall for produksjonsutviklingen er hentet fra Landbruksdirektoratets slaktestatistikk. Det er ikke innhentet tall for produksjon og salg fra markedsaktørene til srapporten, slik som i den mer omfattende helårsrapporten. Nortura SA var per 2013 den største enkeltaktøren som driver slakt og videreforedling av økologiske dyr. Utenom Nortura var Fatland AS den største slakteriaktøren for økologisk kjøtt i 2013. Fatland har størst produksjon av sau og lam, innen økologisk. Grøstadgris AS er en sentral aktør innen salg av økologisk gris, og samarbeider med flere produsenter av økologisk gris i Vestfold. Ettersom Nortura, Fatland og Grøstadgris er blant de største og viktigste aktørene innen slakt og omsetning av økologisk kjøtt, gir deres opplysninger om produksjon og salg i 2014 et relativt representativt bilde av utviklingen i denne perioden. 4.1 Varierende utvikling i produksjon Landbruksdirektoratet har per september 2014 ikke oppdaterte tall for produksjon av økologisk kjøtt, men tall for 2013 viser en økning i produksjonen av både storfe og lam. Produksjonen av økologisk svinekjøtt holdt seg relativt stabilt. Storfe Målt i kvantum er storfe den største produksjonen blant de økologiske dyrene. I 2013 ble det slaktet 1 237 tonn økologisk storfe. Dette var en økning fra året før på 133 tonn. Så langt i 2014 har vi sett tegn til at produksjonen har blitt mindre enn i samme periode i fjor. Dette kan delvis komme av økningen i produksjonen fra 2012 til 2013. Produksjonen av økologisk storfe er også sterkt knyttet til den økologiske melkeproduksjonen. Som nevnt i kapittel 3 gikk melkeproduksjonen ned i i år. Lam Den økologiske produksjonen av lam er vesentlig mindre enn storfe, målt i kvantum. I 2013 ble det slaktet 546 tonn økologisk sau/lam. I 2011 og 2012 sank den økologiske produksjonen av lam, etter å ha gått oppover siden 2006. I 2013 var det igjen en økning, og det ser det ut til at denne trenden fortsetter i 2014. Imidlertid er det vanskelig å slå fast allerede etter hvilken retning produksjonen beveger seg. Dette fordi produksjonen av lam er sesongavhengig og hoveddelen av 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

lammeslaktinga skjer på høsten. Beiteforholdene gjennom sommeren påvirker i stor grad den totale årlige produksjonen. Informasjon fra aktørene tyder på at det per 2014 ikke er store endringer i antallet produsenter av økologisk sau/lam. En aktør forteller om utfordringer som følge av at de ikke har økologisk kjøtt når de har stor etterspørsel, og når de har kjøtt er det vanskelig å få avsetning på alt. Noe av årsaken til dette er at produksjonen er så liten at det er vanskelig å justere tilbudet ut ifra etterspørselen. Aktøren beskriver markedet som stabilt de eksisterende produsentene holder ut, men det er liten ny giv. Gris Per 2014 tyder opplysninger fra aktørene på at antallet produsenter av økologisk gris nå er omtrent på samme nivå som i 2013. Produksjonen av økologisk gris i 2014 ser dermed ut til å følge utviklingen fra 2013, og kan beskrives som stabilt til økende. Ved slutten av 2014 er det ventet at det vil komme til et par nye produsenter, slik at antall produsenter vil være litt flere i 2015. I 2013 ble det slaktet 381 tonn økologisk gris. Dette var en økning på nesten 30 tonn fra året før. Svinekjøttforedlerne har meldt om at det har vært en litt mindre produksjon i 2014 enn 2013, men det har vært en litt bedre utnyttelse av dyret i år, hvilket har bidratt til at økt salg har vært mulig. 4.2 Salgsvekst for økologisk kjøtt Som det går frem av kapittel 7.4 har omsetningen av økologisk kjøtt økt med 14 prosent i 2014, sammenlignet med 2013. Dette er en lavere prosentvis økning enn fra 2012 til 2013 (24 prosent). Ut ifra dette ser det ut til at salgsveksten på økologisk kjøtt dabber av. I 2013 økte salget av økologisk kjøtt sammenlignet med samme periode i 201 Den oppadgående trenden ser ut til å fortsette i 2014, men med lavere veksttakt. I hovedsak er det salg av spekemat, karbonader, kjøttboller og pølser, samt pålegg som utgjør veksten. Dette er produkter hvor det brukes mye økologisk kjøtt av storfe og svin. Sau og lam, som normalt i hovedsak omsettes på høsten, har hatt en økning 2014 sammenlignet med samme periode i 2013. Salget av storfe har gått ned i 2014 sammenlignet med i 2013, mens salget av svin har gått noe opp. Markedet for økologisk kjøtt fra firbeinte dyr har i flere år vært preget av at salget er mindre enn tilførslene. De ulike aktørene innenfor slakting og videreforedling av økologisk husdyr har ofte ulik oppfatning av etterspørselen og utfordringene i markedet. Forbruket av økologiske produkter av svinekjøtt er ifølge en aktør økende, og de har opplevd vekst i salget. Hovedforklaringen på salgsøkningen er at de klarer å utnytte større deler av dyret i foredlingen av produkter. De opplever at nordmenn har høy betalingsvilje for disse produktene, og de ser en tett sammenheng mellom økologi og dyrevelferd. Aktøren mener sistnevnte har like mye å si for salget som økologi. Det er dermed ikke gitt at den høye betalingsviljen kommer som følge av preferanse for økologisk, men like gjerne preferanse for god dyrevelferd, og sannsynlig en kombinasjon av de to. Det er få eller ingen av aktørene som har lansert nye produkter til salg i dagligvarehandelen i løpet av 2014. Imidlertid vises det til planer og strategier på produktutvikling i 2015. Dette sammen med et par nye svineprodusenter, kan bidra positivt på utviklingen i markedet til neste år. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 25

4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra de viktigste aktørene innen slakt og foredling av økologisk kalkun og slaktekylling i Norge. Opplysningene om produksjon, marked og omsetning gir dermed et godt bilde av utviklingen for økologisk fjørfekjøtt i 2014. 4.1 Svak vekst i produksjon av økologiske fjørfe Produksjonen av økologisk kylling og kalkun er svært liten. I 2013 utgjorde den økologiske produksjonen kun 1,32 prosent av den totale norske kalkunkjøttproduksjonen, mens andelen økologisk kylling av total kyllingkjøttproduksjon kun utgjorde 0,1 prosent. Videre inn i 2014 ser vi at det har vært en svak vekst i kyllingkjøttproduksjonen i sammenlignet med samme periode i 2013. Produksjonen av økologisk kalkun vil sannsynligvis gå litt ned i 2014 som følge av at noen ressurser har gått fra å produsere økologisk kalkun til også å fokusere på produksjon av økologisk kylling. Det er optimisme i markedet, og det man ser er at det er muligheter for vekst i tiden framover. 4.2 Kyllingsalget begrenses av produksjonskapasitet. Det er vanskelig å si mye om utviklingen i etterspørselen etter økologisk kyllingkjøtt ettersom det er begrensninger for hvor mye økologisk kylling man klarer å produsere innen for den kapasiteten som foreligger. Det er etterspørsel etter det som produseres, men det er vanskelig å produsere mye mer enn det som produseres i dag. Innenfor omsetning av kalkunkjøtt er det lite endring i størrelsen på omsetning til de store dagligvarekjedene, men etterspørselen fra andre salgskanaler som småforretninger, cateringbedrifter, restauranter og hoteller var omtrent dobbelt så stor i 2014 som i 2013. Dagligvaremarkedet og spesialforretninger er de viktigste salgskanalene for økologiske produkter av fjørfekjøtt, men aktørene omsetter også varer til restauranter og storkjøkken. I avsnitt 7.4 presenteres statistikk over salg av hvitt kjøtt gjennom dagligvarehandelen. Statistikken viser at det har vært en økning i salget fra 2013 til 2014. Siden kalkunkjøtt i større grad omsettes rundt juletider, er det vanskelig å si mye om salgsutviklingen for kalkun før det foreligger tall for. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014

5 Egg Dette kapitlet omhandler utviklingen i produksjon og omsetning av økologiske egg 2014 basert på innhentede opplysninger fra eggpakkeriene. Etter noen år med ubalanse mellom produksjon og salg av økologiske egg har det de siste årene blitt en bedre balanse i markedet. Salgsveksten fortsetter i 2014, og markedsaktørene har tro på at den positive utviklingen vil fortsette. Nortura SA er den største aktøren innen mottak og omsetning av egg (eggpakkeri) med en markedsandel på 67 prosent i 2013. Flesteparten av eggpakkeriene håndterer også økologiske egg. Nortura har tidligere vært ledende også innen økologiske egg, men det har skjedd endringer i konkurransesituasjonen de siste årene. Fra slutten av 2012 økte Cardinal Foods Ski AS sitt mottak av økologiske egg og ble den største aktøren i markedet. Firmaet Cardinal Foods AS (både kylling og egg) har siden blitt en del av et skandinavisk konsern Scandic Standard. Den norske driften med eggpakking og omsetning heter fra 2014 Den Stolte Hane Egg AS. Nortura er fortsatt en stor aktør, og i tillegg er det noen mindre eggpakkerier med økologiske egg. 5.1 Produksjon og salg i balanse Produksjonen ble dempet noen år grunnet stor avstand mellom produksjon og salg. Etter noen år med tregt salg, tok salget av økologisk egg seg opp i 2012 og 2013. Salgsveksten ga grunnlag for å øke produksjonen igjen i 2013. Alle eggpakkeriene har igjen merket den positive salgsutviklingen for økologiske egg de siste årene, og andelen økologiske egg som blir solgt videre med økologisk merking har økt. Av økologiske egg i str. M og L, som er de vanlige forbrukerpakningsstørrelsene, ble hele 96 prosent omsatt som økologisk merkede egg i 2013, mot 81 prosent i 201 Noen av aktørene opplevde at de ikke klarte å dekke etterspørselen i perioder i 2013. De tre største aktørene opplever en videre positiv trend i markedet for økologiske egg i 2014. Salget i dagligvarekjedene har økt i verdi med nærmere 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. En av dagligvarekjedene har byttet leverandør av egg på vårparten, men det har ikke endret totalbildet for markedssituasjonen. Det virker som det for tiden er en relativ god balanse i tilførsler og salg av økologiske egg. Aktøren som mistet en kunde og opplevde redusert salg på våren, sier at de nå har en bedre balanse mellom tilførsler og salg, da de tidligere slet med å levere nok. 5.2 Tro på videre positiv salgsutvikling Det er positive forventinger til den videre markedsutviklingen. Den ene store aktøren skal fase inn flere økologiske eggprodusenter nå, og dette vil gi økt produksjon i 2014. En av aktørene mener at det gode salget de siste par årene skyldes press på prisen på økologiske egg i butikk, og frykter at salgsvolumet vil falle hvis dagligvarekjedene setter opp prisen igjen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014 27