Meld.St. 15 ( ) en kvalitetsreform for eldre

Like dokumenter
Medverknad og samskaping i lys av universell utforming. Leve hele livet

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo Møte med eldrerådene

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

Kvalitetsreforma for eldre. «Leve hele livet»

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. 13. Juni 2018

LEVE HELE LIVET. Kommuneøkonomidagen Ass. Direktør Rigmor Kvia de Waard

Meld.St.15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»

Velkomen Leve hele livet ei kvalitetsreform for eldre Grete Teigland, direktør KS si rolle i Leve hele livet Hilde Nauste

Velkomen Leve hele livet ei kvalitetsreform for eldre Grete Teigland, direktør KS si rolle i Leve hele livet Gunnar Bendixen,

Velkomen Leve hele livet ei kvalitetsreform for eldre Grete Teigland, direktør KS si rolle i Leve hele livet Hilde Nauste

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging

Velkomen Leve hele livet ei kvalitetsreform for eldre Grete Teigland, direktør KS si rolle i Leve hele livet Gunnar Bendixen,

Folkehelsedagane

Leve hele livet Kartleggingsskjema

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Samling for kommunekontakter USHT

Aldersvennlig stedsutvikling. Ingrid Køhler Knutsen, Program for et aldersvennlig Norge

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Tillegg nr. 40 til tildelingsbrev til Helsedirektoratet 2018 Oppdrag om gjennomføring av Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre

Et aldersvennlig Norge Et ansvar på tvers

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Regional og kommunal planstrategi

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida

Regionalplan for folkehelse

Hvordan skape meir folkehelse?

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Aldersvennlig - et ansvar på tvers

Eldrereformen «Leve hele livet» Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben. 3. Oktober 2019 Elisabeth Haugen

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Noen perspektiver på reformens fundament Vrådal Per Gunnar Disch

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Strategi Forord

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Evaluering av folkehelsetiltak Arnfinn Helleve Senter for evaluering av folkehelsetiltak

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelse i byplanlegging

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Frivilligpolitisk plattform

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Gruppeoppgåve Gruppe 1

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript:

Reformen skal bidra til at : eldre kan meistre livet lenger, og ha tryggleik for god hjelp når dei har behov for det pårørande kan bidra utan at dei blir utslitne tilsette kan bruke sin kompetanse i tenestene Meld.St. 15 (2017-2018) en kvalitetsreform for eldre Eli Mette Finnøy, 29.11.18 Samling for Frisklivssentraler 2018

Reformen bygger på Tidlegare meldingar Strategiar Handlingsplanar Dialogmøte Lokale døme Kunnskapsoppsummeringar

Strategien rettar seg særleg mot desse områda: Lengre arbeidsliv Aldersvenleg lokalsamfunn Frivillig sektor og sivilsamfunn Nyskaping, nytte og næring Helse- og omsorgssektoren Forskning om aldring og betingelsar for aktive eldre

Hovudområder Eit aldersvenleg Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltid Helsehjelp Samanheng

Eit aldersvenleg Norge 1. Planlegg eigen alderdom 2. Eldrestyrt planlegging 3. Nettverk for aldersvenleg lokalsamfunn globalt (WHO) og nasjonalt 4. Planprosessar på tvers av sektorar og bransjar 5. Seniorressurs

1. Ta ansvar 1. Tilrettelegge eigen bustad 2. Investere i vener/sosialt nettverk 3. Oppretthalde best mogleg funksjonsevne gjennom eit aktivt liv

2. Involvering Det er ein føresetnad at alle kommunar set eit aldersvenleg samfunn på dagsorden i kommunal planlegging definerer kva det inneber i eigen kommune etter dialogprosessar med dei eldre i eigen kommune

Verdens Helseorganisasjons (WHO) sine målbare indikatorar for å vurdere aldersvenlegheit 1. Utandørs område og busetnad 2. Transport 3. Bustad 4. Sosial deltaking 5. Respekt og sosial inkludering 6. Deltaking i samfunns- og arbeidslivet 7. Kommunikasjon og informasjon 8. Helse- og sosialtenester

3. Arbeid i nettverk Bygge opp eit nasjonalt nettverk av aldersvenlege kommunar, institusjonar, bedrifter og organisasjonar Stå for kontakten med WHO, innhente og spreie kunnskap og gjennomføre dei fem tiltaka som er beskrive i program for eit aldersvennleg Norge.

4. Seniorressursen For å ta i bruk seniorressursen betyr det for kommunen å: støtte organisering av frivillige seniortiltak vurdere seniorkompetanse og seniorbedrifter i sitt næringsutviklingsarbeid rekruttere seniorar som frivillige ressursar på ulike kommunale fagområde ha ein god seniorpolitikk som legg til rette for at eigne tilsette kan stå lenge i arbeid

Mat og måltid 1. Det gode måltidet - spisevenar 2. Måltidstider maks 11 timer mellom kvelds og frukost 3. Valfridom og variasjon 4. Systematisk ernæringsarbeid 5. Kjøkken og kompetanse lokalt

Helsehjelp 1. Kvardagsmeistring 2. Proaktive tenester 3. Målretta bruk av fysisk trening 4. Miljøbehandling 5. Systematisk kartlegging og oppfølging

Sammanheng 1. Den enkelte sitt behov 2. Avlasting og støtte til pårørande 3. Færre å forhalde seg til og auka kontinuitet 4. Mjukare overgang mellom heim og sjukeheim 5. Planlagte overganger mellom kommunar og sjukehus

Plan og virkemidler «Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Nasjonalt og regionalt støtteapparat skal gi tilbud om støtte og bistand til kommunene i arbeidet med å planlegge, utforme og gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene blir invitert til å delta i læringsnettverk.» Helse- og omsorgsdepartementet

Forankring 4 At befolkningen og målgruppene er involvert både i forarbeid og gjennomføring 3 At de fagfolkene som skal gjennomføre tiltakene oppfatter verdien av definerte mål og ambisjoner 2 At overordnede ledere som har ansvar for gjennomføring, oppfatter vedtak og mål som viktige 1 At de som har ambisjoner og ansvar for kvalitet og penger, beslutter og vedtar

Plan og handlingsplan Formål i plan og bygningsloven og formål i folkehelseloven utdrag Folkehelseloven 1.Formål bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Plan- og bygningsloven 1-1.Formål..fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner..sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Felles løft

Regionalt støtteapparat: Fylkesmannen i samarbeid med KS og Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenestar Spreie kunnskap om reforma innhald og verkemidlar Mobilisere og engasjere alle kommunane i fylket Bidra til at alle kommunane og fylkeskommunen tek stilling til innhaldet i reforma og korleis den kan utformast lokalt. Gi tilbod om støtte og rettleiing aktiv oppsøkande verksemd Invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunane Fylkesmannen skal rapportere til sentrale myndigheiter om framdrift og resultatet

Reformperiode 2019-2023

Takk for meg!