Test, 2 Statistikk Innhold 1.1 Statistisk undersøkelse... 2 2.2 Presentasjon av tallmateriale... 2 2.3 Sentralmål... 8 2.4 Spredningsmål... 11 2.5 Gruppert datamateriale... 14 Grete Larsen 1
1.1 Statistisk undersøkelse Foreslår at vi ikke har Quiz til dette avsnittet 2.2 Presentasjon av tallmateriale 1) Et linjediagram egner seg godt til å vise utvikling over tid 2) Et sektordiagram egner seg godt til å vise utvikling over tid 3) Et søylediagram egner seg godt til å vise utvikling over tid 4) Et sektordiagram egner seg godt til å vise hvor stor andel en verdi i et tallmateriale utgjør i forhold til helheten. For eksempel fordelingen av en families utgifter til mat, husleie, reiser og så videre. 5) Et søylediagram består av rektangler som har like stor bredde og er tegnet i jevn avstand fra hverandre. Høydene på rektanglene angir antall eller mengde. 2
6) Søylediagram er en grafisk framstilling av en fordeling der hver verdi representeres av en søyle, og der lengden av søylen illustrerer antallet som har den bestemte verdien. 7) Et søylediagram egner seg godt til å presentere et tallmateriale der dataene fordeler seg på et begrenset antall verdier eller kategorier. 8) Diagrammet over kalles et Sirkeldiagram Kakediagram Sektordiagram 3
9) Diagrammet ovenfor viser hvor mange pakker eventyrkjeks som ble solgt i årets tre første måneder 10) Diagrammet ovenfor viser hvordan salget av eventyrkjeks i første kvartal fordelte seg på de tre månedene januar, februar og mars 4
11) Diagrammet over kalles et Stripediagram Søylediagram Stablet stolpediagram 12) Per, Pål og Espen selger pakker med Eventyrkjeks. Fra diagrammet kan vi finne hvor stor del av det totale salget i første kvartal som var i januar, februar og mars 5
13) Per, Pål og Espen selger pakker med Eventyrkjeks. Fra diagrammet ovenfor kan vi lese hvor stor del av det totale salget i januar, februar og mars Per, Pål og Espen sto for. 14) Per, Pål og Espen selger pakker med Eventyrkjeks. Fra diagrammet ovenfor kan vi lese hvor mange pakker hver av dem solgte i april, mai og juni. 6
15) Per, Pål og Espen selger pakker med Eventyrkjeks. Diagrammet ovenfor egner seg godt til å vise hvor stor del av salget i andre kvartal som foregikk i april, mai og juni. 7
2.3 Sentralmål 1) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Typetallet er 72 kg 84 kg 72 kg og 84 kg 2) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Dersom en av elevene som veier 56 kg legger på seg 3 kg, vil typetallet bli uforandret 3) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg. Dersom eleven som veier 94 kg tar av seg 2 kg, går gjennomsnittet ned er gjennomsnittet uforandret går gjennomsnittet opp 4) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg. Dersom en av elevene som veier 71 kg legger på seg 2 kg, går gjennomsnittet ned er gjennomsnittet uforandret går gjennomsnittet opp 5) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg. Medianen er 72 kg 73 kg 84 kg 8
6) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom den eleven som veier 51 kg legger på seg 2 kg, vil medianen bli uforandret 7) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 72 kg legger på seg 2 kg, vil medianen 8) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 72 kg tar av seg 2 kg, vil medianen 9) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 71 kg legger på seg 2 kg, vil medianen 10) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 84 kg tar av seg 12 kg, vil medianen 9
11) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 84 kg tar av seg 12 kg, vil gjennomsnittet 12) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 84 kg tar av seg 12 kg, vil typetallet bli uforandret 13) I hvilket tallmateriale er median og typetall like? 2,5,3,2,4,5,2,3,3,2 2,5,3,1,3,5,2,4,3,2 2,5,3,1,3,5,1,4,3,2 14) I hvilket tallmateriale er gjennomsnitt og median like? 2,5,3,1,4,5,2,4,3,2 2,5,3,1,3,4,2,4,3,2 2,5,3,1,3,5,2,4,3,2 15) I hvilket tallmateriale er gjennomsnitt og typetall like? 2,5,3,1,3,5,2,3,3,2 2,5,3,2,3,5,2,4,3,2 1,5,3,1,3,6,2,4,3,2 10
2.4 Spredningsmål 1) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Variasjonsbredden er 48 kg 50 kg 98 kg 2) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Dersom den eleven som veier 51 kg legger på seg 3 kg, vil variasjonsbredden 3) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Dersom eleven som veier 98 kg tar av seg 2 kg, vil variasjonsbredden 4) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 71 kg legger på seg 2 kg, vil kvartilbredden 5) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 84 kg legger på seg 2 kg, vil kvartilbredden 11
6) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom den eleven som veier 64 kg tar av seg 2 kg, vil kvartilbredden 7) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 72 kg legger på seg 2 kg, vil medianen 8) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Medianen er 72 kg. Dersom en av elevene som veier 56 kg legger på seg 2 kg, vil kvartilbredden 9) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg og standardavviket er 15,8 kg. Dersom en av elevene som veier 71 kg legger på seg 2 kg, vil standardavviket 10) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg og standardavviket er 15,8 kg. Dersom en av elevene som veier 71 kg tar av seg 2 kg, vil standardavviket 12
11) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg og standardavviket er 15,8 kg. Dersom den eleven som veier 98 kg tar av seg 2 kg, vil standardavviket 12) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg og standardavviket er 15,8 kg. Dersom den eleven som veier 48 kg tar av seg 2 kg, vil standardavviket 13) En klasse på 15 elever noterte vekta si. Resultatene målt i kg var: Gjennomsnittet er 73 kg og standardavviket er 15,8 kg. Dersom en av elevene som veier 72 kg legger på seg 2 kg, vil standardavviket 14) I hvilket tallmateriale er variasjonsbredden størst? 2,3,3,1,2,6,2,3,3,2 1,5,5,1,3,5,2,4,5,1 2,4,2,1,3,4,1,4,4,2 15) I hvilket tallmateriale er kvartilbredden størst? 2,3,3,1,2,6,2,3,3,2 1,5,5,1,3,5,2,4,5,1 1,4,2,1,3,4,1,4,4,2 13
2.5 Gruppert datamateriale 1) Klassemidtpunktet i klassen 180,185 er 182 182,5 183 2) Histogrammet viser fordelingen av rekrutter etter høyde. Hvor mange rekrutter er det per centimeter i klassen 155,165? ca 12 ca 60 ca 120 14
3) Histogrammet viser fordelingen av rekrutter etter høyde. Hvor mange rekrutter er det i klassen 155,165? ca 12 ca 60 ca 120 3) Et histogram er en grafisk fremstilling av data der det er fornuftig å samle svarene i forskjellige grupper. Et histogram skiller seg fra et søylediagram ved at det er arealet, og ikke høyden på søylene som angir mengden 15
4) Histogrammet viser fordelingen av rekrutter etter høyde. Hvor mange rekrutter er det per centimeter i klassen 170,175? ca 64 ca 320 ca 640 5) Histogrammet viser fordelingen av rekrutter etter høyde. Hvor mange rekrutter er det i klassen 170,175? ca 64 ca 320 ca 640 16
6) Rekrutthøyder 1910 Høyde i cm 155,165 165,170 170,175 175,180 180,185 185,190 190,200 Frekvens Kumulativ frekvens 128 128 260 388 323 711 204 915 68 983 17 1000 0 1000 Tabellen viser frekvens og kumulativ frekvens for rekrutthøyder i 1910. I hvilken klasse ligger medianen? 165,170 170,175 175,180 17
7) Rekrutthøyder 1910 Høyde i cm 155,165 165,170 170,175 175,180 180,185 185,190 190,200 Frekvens Kumulativ frekvens 128 128 260 388 323 711 204 915 68 983 17 1000 0 1000 Tabellen viser frekvens og kumulativ frekvens for rekrutthøyder i 1910. Hvilket regnestykke er riktig for å beregne gjennomsnittet? 160 167,5 172,5 177,5 182,5 187,5 195 7 160 128 167,5260 172,5323 177,5204 182,568 187,517 6 160 128 167,5260 172,5323 177,5204 182,568 187,517 1000 18
8) I en 2P-gruppe er det 10 elever. Læreren har undersøkt hvor mye tid elevene bruker på matematikkleksene i løpet av en uke. Resultatene er gitt i tabellen nedenfor. Antall minutter Antall elever 0,30 1 30,60 3 60,120 5 120,240 1 I hvilken klasse ligger medianen? 30,60 60,120 120,240 9) I en 2P-gruppe er det 10 elever. Læreren har undersøkt hvor mye tid elevene bruker på matematikkleksene i løpet av en uke. Resultatene er gitt i tabellen nedenfor. Antall minutter Antall elever 0,30 1 30,60 3 60,120 5 120,240 1 Hva blir medianen? 60 70 72 19
10) I en 2P-gruppe er det 10 elever. Læreren har undersøkt hvor mye tid elevene bruker på matematikkleksene i løpet av en uke. Resultatene er gitt i tabellen nedenfor. Antall minutter Antall elever 0,30 1 30,60 3 60,120 5 120,240 1 Hvilket regnestykke er riktig for å beregne gjennomsnittet?? 15 45 90 180 4 151 453 905 180 1 4 151 453 905 180 1 10 20
11) Politiet har gjennomført fartskontroll på en veistrekning med fartsgrense 50 km/h. De har kontrollert 80 biler Fartsgrense 50 km/h Fart Antall biler 45,50 25 50,55 26 55,60 23 60,65 3 65,70 2 70,75 1 I hvilken klasse ligger medianen? 50,55 55,60 60,65 21
12) Politiet har gjennomført fartskontroll på en veistrekning med fartsgrense 80 km/h. De har kontrollert 80 biler. Fartsgrense 80 km/h Fart Antall biler 70,75 7 75,80 43 80,85 17 85,90 8 90,95 0 95,125 5 I hvilken klasse ligger medianen? 75,80 80,85 85,90 22
13) Politiet har gjennomført fartskontroll på en veistrekning med fartsgrense 50 km/h. De har kontrollert 80 biler Fartsgrense 50 km/h Fart Antall biler 45,50 25 50,55 26 55,60 23 60,65 3 65,70 2 70,75 1 Hva er kumulativ frekvens for klassen 70,75? 1 80 100 23
14) Politiet har gjennomført fartskontroll på en veistrekning med fartsgrense 80 km/h. De har kontrollert 80 biler. Fartsgrense 80 km/h Fart Antall biler 70,75 7 75,80 43 80,85 17 85,90 8 90,95 0 95,125 5 Hva er kumulativ frekvens for klassen 75,80? 43 50 67 24
15) Politiet har gjennomført fartskontroll på en veistrekning med fartsgrense 80 km/h. De har kontrollert 80 biler. Fartsgrense 80 km/h Fart Antall biler 70,75 7 75,80 43 80,85 17 85,90 8 90,95 0 95,125 5 Hva er relativ kumulativ frekvens for klassen 95,125? 1 5 80 25