Fastsatt ved kongelig resolusjon 19.12.1997. Endret av Barne- og familiedepartementet 25.10.2004, iht. 8.

Vedtekter for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) SIFOs Egenevaluering - Vedlegg 1 Fastsatt ved kongelig resolusjon 19.12.1997. Endret av Barne- og familiedepartementet 25.10.2004, iht. 8. 1 Instituttets formål Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skal være et ledende fagmiljø med formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. Instituttet vil ha ansvar for å utvikle og frembringe ny kunnskap på områder av relevans for forbrukerne. Instituttets arbeid skal videre ha et vitenskapelig og praktisk siktemål der nytteverdien for de aktuelle brukerne tillegges vekt. 2 Oppgaver Instituttet skal på sine områder både ta initiativ til forskning og testvirksomhet, og påta seg oppdrag fra ulike organisasjoner og offentlige myndigheter. Instituttet skal ha en aktiv rolle i å gjøre resultatene fra dette arbeidet kjent, blant annet gjennom nasjonal og internasjonal publisering. Instituttet skal søke samarbeid og kontakt med relevante brukermiljøer, bl.a. forbrukerinstitusjonene, og på den måten bidra til at resultatene fra SIFOs virksomhet kommer til nytte som beslutningsgrunnlag i ulike sammenhenger i samfunnet. Det skal legges stor vekt på samarbeid med ulike fagmiljøer, både i Norge og internasjonalt, for å sikre høy faglig kompetanse og et tverrfaglig perspektiv i instituttets virksomhet. 3 Status og organisasjon Statens institutt for forbruksforskning er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter tilknyttet Barne- og familiedepartementet. Instituttet har en fri og uavhengig stilling i forskningsfaglige og testfaglige spørsmål. Instituttets administrative fullmakter fremgår ellers av 7. Instituttets øverste organ er styret. Direktøren forestår den daglige ledelsen av instituttet, og er ansvarlig overfor styret. 4 Finansiering SIFO finansieres gjennom en grunnbevilgning over Barne- og familiedepartementets budsjett, samt gjennom inntekter fra deltakelse i forskningsprogrammer og fra prosjekter og oppdrag ellers. Det skal legges vekt på instituttets faglige uavhengighet vedrørende inntektsbringende prosjekter og eksterne oppdrag. 1

SIFOs Egenevaluering - Vedlegg 1 Den statlige finansieringen av instituttet utformes i samsvar med gjeldende retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, fastlagt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 5 Styret 5.1 Oppnevning og sammensetning Styrets leder, dets nestleder og øvrige medlemmer, alle med personlige vararepresentanter, oppnevnes av departementet for en periode av fire år av gangen. Oppnevningen foregår slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene tiltrer sine verv med to års mellomrom. Instituttets styre skal, i tillegg til leder og nestleder, bestå av fem til syv personer. Tre av styrets medlemmer oppnevnes etter forslag fra henholdsvis Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Norges forskningsråd. Ytterligere to medlemmer, som må være ansatt ved instituttet, oppnevnes etter forslag fra de ansatte. Det skal ved sammensetningen av styret legges vekt på at styret samlet skal ha både økonomisk/administrativ, forskningsfaglig og særlig forbrukerrelevant kompetanse. Departementet fastsetter en årlig godtgjørelse til styrets medlemmer og dets leder. 5.2 Ansvar og oppgaver Styret har det overordnede ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av instituttet, og skal påse at instituttet drives på en hensiktsmessig og effektiv måte i henhold til de målsetninger som er gitt for instituttet, jfr disse vedtektenes 1 og 2, og innenfor de rammene som er gitt for instituttets virksomhet, jfr særlig 3 og 7. Prinsipielle spørsmål vedrørende instituttets virksomhet eller organisasjon skal styret legge frem for departementet. Styrets hovedoppgaver er videre: gjennom utarbeidelse av langtidsprogram, årlige arbeidsplaner og personalplaner å trekke opp hovedlinjene for instituttets virksomhet påse at instituttet til enhver tid er organisert og disponerer sine ressurser på en hensiktsmessig måte å godkjenne budsjettforslag for instituttets virksomhet og fremme forslag til grunnbevilgning overfor departementet å ha ansvar for resultatoppfølging og føre kontroll med bruk av midler og inntektstilgang I forhold til budsjett å avgi regelmessige regnskapsrapporter etter nærmere retningslinjer gift av departementet å avgi årlig rapport fra virksomheten i form av en årsmelding å påse at den faglige virksomheten ved instituttet evalueres 2

5.3 Styrets forretningsorden SIFOs Egenevaluering - Vedlegg 1 Styret sammenkalles av lederen eller når minst tre medlemmer krever det. Det skal minst avholdes fire styremøter i året. Saksliste og dokumenter til møtet skal oversendes medlemmene i god tid og senest en uke før møtet avholdes, så sant dette lar seg gjøre. Styret er beslutningsdyktig når minst to tredjedeler av styret, hvorav leder eller nestleder, er tilstede. Lederens stemme teller dobbelt ved stemmelikhet. Ved forfall fra et medlem skal det personlige varamedlemmet innkalles, så sant dette er mulig. Instituttets direktør har talerett i styrets møter. Styret utpeker selv sin sekretær. Det skal føres protokoll fra styremøtene. Protokollene sendes departementet og de tillitsvalgte ved instituttet, sammen med underlagsmaterialet for styrets beslutninger slik dette ble presentert for styrets medlemmer. 6 Direktør Direktøren ansettes av instituttets styre. Tilsettingen finner sted på åremål for seks 1 år, med adgang til fornyet tilsetting én gang. Direktøren forestår den daglige administrative og faglige ledelsen av instituttet, og står ansvarlig overfor styret. Direktøren skal sørge for at instituttet drives i henhold til instituttets vedtekter, instruks gitt av overordnet myndighet og styrets vedtak, og har generell avgjørelsesmyndighet i saker som ikke avgjøres av styret eller overordnet myndighet. Direktøren har ellers følgende hovedoppgaver: å opprettholde og utvikle kontakten med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer å styrke kontakten med Norges Forskningsråd og andre forskningspolitiske organer å sørge for at instituttet drives i samsvar med gjeldende regler for statlig virksomhet å forberede saker til styrets møter og holde styret orientert og forhold av betydning for instituttets virksomhet på styrets oppdrag å forestå utarbeidelsen av planer og budsjetter å påse at instituttets virksomhet overholder vedtatt budsjett og rapportere avvik fra dette til styret. Styret kan gi nærmere instruks for direktørens oppgaver. 1 Endret 25.10.2004. 3

7 Fullmakter SIFOs Egenevaluering - Vedlegg 1 Statens institutt for forbruksforskning er gitt fritak fra det statlige bevilgningsreglementets 4. Instituttet omfattes dermed ikke av bruttobudsjetteringsprinsippet for statlig virksomhet og disponerer selv sine inntekter. Instituttet skal følge budsjettåret for statsregnskapet, og revideres av Riksrevisjonen. Instituttet oppretter selv de stillinger og foretar selv de ansettelser som anses nødvendig for å løse instituttets oppgaver, innenfor de gitte rammebetingelsene. Instituttets ansatte er statstjenestemenn og omfattes av lov om statens tjenestemenn og øvrig lovverk og avtaler på det statlige tariffområdet. 8 Vedtekter Vedtektene for Statens institutt for forbruksforskning fastsettes av Barne- og familiedepartementet. Forslag til endringer i vedtektene skal legges frem for styret til uttalelse. Instituttets styre kan overfor departementet fremme forslag til endringer i vedtektene. 9 Ikrafttredelse Disse vedtektene trer i kraft fra 1. januar 1998. 4

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 2 Doktorgrader ved SIFO 1995-2004 Navn tema Grad Finansiering Startår Disputas Marianne Lien Food Products in the making dr. politantropologi NORAS og SIFO 1992 1995 Sissel Sverdrup Eivind Jacobsen Aagot Storvik Evaluering av lovers tilsiktede virkninger Elektronisk betalingsformidling Private og offentlige legetjenester UiO dr.politgradsosiologi UiO dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi UiO Arne Dulsrud Tillit og transaksjoner dr.politsosiologi UiO Runar Døving Matvaner i endring (Mat som totalt sosialt fenomen) Tove Mordal Pål Strandbakken Christian Poppe Per Arne Tufte Annechen Bugge Marit Strand Ardis Storm- Mathisen Anita Borch Brukertilpasset tjenestekvalitet Produktlevetid og miljø Gjelds- og betalingsproblemer Levekår under gjeldsordning Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Forbrukerinformasjon og prisdannelse i matvaremarkedet Symbolsk forbruk og identitetsarbeid i overgangen fra barn til ungdom Consuming digital adventure dr.politantropologi UiB dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi UiT dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi NTNU dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi UiO dr.politsosiologi UiO SIFO 1997 SIFO 1989 avbrutt NFR/SIFO 1991 1996 NFR 1995 2002 NFR/SIFO 1997 2002 SIFO 1997 2003 NFR/SIFO 1998 avlevert vår 2004 SIFO/BFD/NMR ikke avsluttet NFR 2000 Sep 2005 NFR/SIFO Mai 2005 (formelt stipendiat ved Bygdeforsk) NFR/SIFO 2001 avbrutt NFR/SIFO 2000 avsluttes 2006 NFR 2003 avsluttes 2006

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 3 SIFO deltakelse i EUprosjekter, 2000-2004. Det femte og sjette rammeprogram og det forbrukerpolitiske rammeprogrammet ToolSust, the ivolvement of stakeholders to develop and implement tools for sustainable households in the city of tomoroow. (2001 2003) SIFO var her koordinator, med deltakere fra Nederland, Italia, Storbritannia og Sverige. Prosjektet er avsluttet. (5FP) Trust in food (2002-2004) SIFO er her koordinator, med deltakere fra Danmark, Storbritannia, Tyskland, Italia og Portugal. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i EU-Kommisjonen (5FP) TRUST (2002 2004) SIFO ble her trukket inn i prosjektet på bakgrunn av Trust in Food, for å skape en formell kontakt mellom to beslektede prosjekter. SIFO spiller her en mindre rolle. DEEP, development of effective and efficient environmental product information schemes (2000 2003). SIFO er her contractor i et prosjekt som er koordinert fra Heidelberg, men det var SIFO som tok initiativet til prosjektet. I tillegg kommer partnerne fra Italia og Spania. Prosjektet er avsluttet. Prosjektet er avsluttet, og bok vil bli publisert om kort tid. (5FP) OMIard, Organic Marketing Initiatives and Rural Development. (2001 2003). SIFO var her sub-contractor i et større prosjekt om markedsføring av økologiske matvarer. Mange land er med, og prosjektet koordineres fra Wales og vår contractor er fra Danmark. (5FP) Organic HACCP (2003 2004). Dette er et nettverksprosjekt om økologisk mat innenfor det femte rammeprogram. Det har mange deltakere, og har målsetninger om å bygge opp aktiviteter innen det sjette programmet.(5fp) Surface temperatur for small household appliences (2001) Innen EUs forbrukerpolitiske program koordinerte SIFO dette prosjektet sammen med partnere fra Spania og UK. Prosjektet er avsluttet. (SANCO) European Washing Habits. (2002-2003) Dette prosjektet innen det forbrukerpolitiske rammeprogrammet er avsluttet. SIFO var koordinator med partnere fra Spania, Hellas og Nederland. (SANCO) Brannfarlige tekstiler (2003). Prosjektet koordineres av SIFO, med deltakere fra Finland, Danmark, Portugal og Sveits, og er avsluttet. (SANCO) Welfare Quality/Animal Welfare (Tema 5:Food quality and safety, Integrated Project).. Koordinert fra University of Wageningen i Nederland og SIFO har ansvar for en forholdsvis stor forbrukerdel bestående av 8 land: universitetene i Pisa, Italia; Stockholm, Sverige; Wageningen, Nederland; Barcelona, Spania, Toulouse, Frankrike; Reading, UK og Food Institute i Irland. (2004 2007, 6FP)) EMUDE - EMerging Users DEmand for sustainable solutions En Specific Support Action om bærekraftige scenarier bygget opp omkring radikale sosiale innovasjoner, koordinert fra Politecnico di Milano. (2004 2005, 6FP).

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 4 FORSKNINGSLEDER Funksjonsinstruks 1. Organisasjonsmessig plassering Forskningslederfunksjonen er plassert i linjen og rapporter til forskningssjef. Forskningsleder er organisasjonsmessig tilknyttet SIFOs Fagavdeling og inngår sammen med forskningssjef og avdelingssjef i fagavdelingens ledelse. 2. Ansvar og myndighet Forskningsleder får sine oppgaver delegert fra forskningssjef spesielt knyttet til fagutviklingen av instituttet. Konkret skal forskningsleder: - ha ansvar for en definert faggruppe og drive fagutvikling sentralt for de mål, temaer og prosjekter som deltakerne i faggruppen representerer - ha ansvar for fagutviklingen til den enkelte gruppedeltaker med utgangspunkt i dennes ønsker, kvalifikasjoner og ambisjoner tilpasset instituttets mål og strategier og det gjeldende arbeidsprogram (prosjekter) - forvalte og ta ansvar for de økonomiske ressurser som forskningssjef stiller til disposisjon i tråd med gjeldende mål og strategier - planlegge og ta initiativ til medarbeidersamtaler for alle faggruppedeltakere - bidra til synergieffekt (i samarbeid med øvrige forskningsledere) på tvers av fagmiljøer og temaer. - delta i veiledning ved instituttet og ta prosjektlederansvar for en del av forskerrekruttenes prosjekter - delta i arbeidet med kvalitetssikring og gi prosjektledere i gruppen bistand ifm utarbeiding av rapporter og tidsskriftsartikler 3. Kontakt utad Forskningsleder skal bidra til å styrke instituttets kontakt utad og skal som del av fagavdelingens ledelse spesielt legge til rette for nye oppdrag og samarbeidsmuligheter. 4. Egen forskning Forskningsleder skal kombinere sin lederfunksjon med egen forskning. 5. Tilsetting og ansettelsesforhold for forskningslederfunksjonen: - forskningslederfunksjonen lyses ut internt - forskningsleder må minst ha forsker II eller tilsvarende fagkompetanse - forskningsleder oppnevnes normalt for en periode på fire år med muligheter for en forlengelse på fire år - forskningsleder oppnevnes av direktør etter innstilling fra forskningssjef

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 5 Kvalitetssikring av SIFO-forskningen - sluttproduktene Kvalitetssikring av SIFOs forskning dreier seg om 1. Langsiktige prosjekter 2. Kortvarige prosjekter og aktuelle henvendelser fra media Langsiktige prosjekter Her finnes det sted kvalitetssikring underveis. Dette gjelder testing i forhold til de kriteriene som er fastlagt i akkrediteringsprosessen, og det gjelder forskning hvor prosjektleder, forskningsledere og fagansvarlige står ansvarlig. Innen forskergruppa skal normalt alle prosjektene være diskutert mist en gang i gruppene under prosjektets utvikling. I sluttfasen kan det likevel oppstå problemer fordi tidsfristene ofte er knappe, selv om prosjektet går over lengre tid. Spesielt kan det være korte frister fra ferdigstilling til publisering. Her må det innskjerpes at ingen SIFO-publikasjoner ( SIFO-rapporter, SIFOoppdragsrapporter, SIFO-notater og SIFO-testrapporter) sendes til trykking uten faglig godkjenning av avdelingsleder-test eller forskningsledere. Ansvaret for dette ligger på forskningsledere og avdelingsleder-test. Informasjonssjefen må videre sjekke at en slik godkjenning har funnet sted. Det må utarbeides en plan for sluttføring av rapporter, en plan som bygger inn kvalitetssikring i siste ledd. Forskningsledere og prosjektledere har ansvaret for denne oppgaven. Informassjonssjefen har ansvaret for pressekontakt og utsendelse av pressemeldinger. Pressemelding må utarbeides i samarbeid mellom prosjektleder og informasjonsavdelingen. Både pressemelding og utspill ovenfor media må skje i samarbeid med forskningsledere/avdelingsleder-test. Kortere prosjekter og aktuelle henvendelser fra media Her er problemene noe større og omfatter følgende forhold; notater foredrag kronikker artikler intervjuer mm

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 5 Også her er det viktig med kvalitetssikring, selv om en beveger seg inn i grenselandet mellom hva instituttet har ansvar for, og hva som hviler på den enkeltes skuldre. Arbeidsnotater blir utgitt i SIFOs egne serier, og må godkjennes på vanlig måte. Ansvaret ligger hos forskningsledere/avdelingsleder-test og informasjonssjef. Pressemelding må utarbeides i samarbeid mellom prosjektleder og informasjonsavdeling. Både pressemelding òg utspill ovenfor media må godkjennes både av forskningssjef/avdelingsleder-test og informasjonssjef. Foredrag, kronikker og andre artikler er det vanskeligere, og kanskje ikke alltid ønskelig, å kontrollere? Vi må imidlertid sikre oss at eventuelle kontroversielle utspill blir diskutert med ansvarlige ved instituttet på forhånd. Den enkelte medarbeider forplikter seg til å gjøre dette. Kronikker skal kvalitetssikres på samme måte som SIFO-publikasjoner og her har informasjonssjef et ansvar for å koble forskningsledere inn, - dersom det er nødvendig. Det er utarbeidet egne retningslinjer for SIFOs kronikktjeneste. For intervjuer er tidsfristene ofte svært begrenset, og det kan være vanskelig å sikre seg mot feiltolkinger og liknende. Dersom det er kontroversielle spørsmål som blir tatt opp, må dette diskuteres med forskningssjef /forskningsledere/ avdelingsleder-test før en går ut med stoffet. Informasjonsavdelingen skal alltid kobles inn.

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 6 Hovedretningslinjer for SIFO - honorering av formidlingsaktiviteter Honorering av formidlingsaktivitetene skjer etter fast stykkpris og tilfaller forskerne ved årets slutt. SIFO -relevans avgjøres av SIFOs ledelse. Det gis flg. honorar for de ulike aktivitetene: Aktivitet Honorar i NOK Artikler i vitenskapelige 9000 tidsskrifter med referee Redaktøransvar i bøker 3000 Artikler i bøker 2000 Kronikker 2000 Populærvitenskapelig artikler uten 1000 referee Paper 1000 Foredrag (må være klarert på 1000 forhånd) For artikler foreslås honorering utbetalt når artikkelen er bekreftet antatt. Når SIFO-ansatte står som førsteforfatter av en artikkel skal honorarene utbetales til førsteforfatter som bestemmer hvordan beløpet deles med medforfattere fra SIFO. Når SIFO-medarbeidere opptrer som medforfattere på eksterne publikasjoner, honoreres aktiviteten med maksimalt halve bonusbeløpet, dvs. ma kr 4.500. Godkjenning av aktiviteter Aktiviteter som faller innenfor det interne formidlingsprosjektet skal avklares med prosjektleder for dette. Ansvaret for den faglige kvaliteten ligger hos forskningsledere.

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7a EGENEVALUERING Faggruppe: Forskningsleder: Forbruk og økonomi Lisbet Berg Gruppens prosjektportefølje per år (ca. kr ) (inkl. grunnbevilgning) Ca. 4,6 mill. kr Antall ansatte i gruppen Forskere uten dr.grad 3 Forskere med dr.grad 3 Antall forskere som er dr.gradsstudenter 3 1 deltidsengasjert Gruppens kompetanseprofil (fag og antall) Økonom og sosiolog 1 Sosiologer 6 Sosialantropologer 1+1 Ingeniør 1 Annet: En sosiolog og en ingeniør går av med pensjon i 2005 Faglig hovedfokus og kompetanse hva holder gruppen på med tematisk og metodisk Studerer forbruk på individnivå gjennom kvantitative og kvalitative studier av forbruksmønstre, forbrukerkompetanse og marginaliseringsprosesser: Vedlikehold og utvikling av Standardbudsjettet Levekår og velferd Forbrukeradferd Levekår og forbruk blant barn og unge Gjeldsproblematikk Fattigdomsproblematikk Forbrukerrollen i tjenestesamfunnet Forskningsmessige strategier og planer framover på kort sikt og på mellomlang sikt Gjøre Standardbudsjettet forskningsmessig operasjonabelt. Gi ut bok om Standardbudsjettet. Lage SIFOsurvey-tidsserie: Forbruksmønstre og forbrukerkompetanse (workshop for førsteutkast skjema i nov/des 2004). Vi vil videreføre en del spørsmål fra den gamle SIFO-hurtigstatistikken, men utvide med nye spørsmål for å lage tidsserier i form av forbruksbarometre knyttet til forbruksmønstre og forbrukerkompetanse. Søknadsprosessen overfor NFR, EU og NMR (og lignende), og resultater Gi en kort omtale av de mest sentrale søknadene nylig (inkl. pågående) og evt. bevilgningene, og en evaluering av evt. avslag NFR: Forbrukerrollen i funksjonshemmedes hverdagsliv: Søkt om: 7,1 mill. kr over fem år. NFR, FRISAM: Finansiell forbrukerkompetanse: Søkt om 2.185.000,- over tre år. KIM (Kommunikasjon, Internett, Media): Tilegnelse av digitale medier. RAMBU: Er det gode liv forenelig med bærekraftig utvikling? Helse og rehabilitering (tippemidler), Kreftforeningen: Levekår blant kreftpasienter: ca. 150.000,- (ikke kontraktfestet). Helse- og sosialdepartementet: Fase II av Minstestandardbudsjettet prøve ut empirisk: ca. 250.000,- (ikke kontraktsfestet). Forskningsgruppe Forbruk og økonomi 1

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7a Gi en kort omtale av de viktigste forskningsprosjektene (inkl. oppdragsforskning) som er utført i samarbeid med næringslivet andre oppdraggivere, og hvilke resultater disse har gitt. Vurder også betydningen for oppdragsgiver. Standardbudsjett - Minstestandardbudsjett: Brukes i fastsetting av sosiale stønader, kredittvurderinger, levekårsindikator. Selmer-Skanska: Bo-klokt -prosjekt. Kommersielt press mot barn og unge i Norden. NMR: Spørsmål om barn skal være økonomiske aktører og lære gjennom feil, eller om de er sårbare og må beskyttes. Og hvem har ansvar for å beskytte dem? Kosmetikkstudien: Tallfestet skadevirkninger av kosmetiske produkter og hvordan forbrukerne reagerer (f.eks. klage) for bruk i nytt meldesystem for kosmetikkrelaterte skader som skal drives av Mattilsynet. Dyrevelferdsstudien: Tallfestet forbrukernes forhold til dyrevelferd. Kunnskapsgrunnlag for Dyrehelsetilsynets strategier. Gjeldsordningen for BFD: Hva skyldes vekten i antall åpnede gjeldsordningssaker? Hvor stor andel av ordningene blir opphevet, og hva skyldes dette? Resultat: Innsikt i namsmannens rolle & skyldners rolle. Publisering (ca. antall) 2002 2003 2004 (+innsendt) Tidsskrifter med referee internasjonalt 0 0 3(+3) Tidsskrifter med referee nasjonalt 4 6 2 Intern. konferansepaper 4 5 7 Annet 3 bøker 2 (+1) dr.avhandlinger Kommer: Bok om Standardbudsjettet Internasjonalt Prosjektsamarbeid Publiseringssamarbeid Andre samarbeidsformer Sentralt samarbeid med andre grupper ved andre institutter nasjonalt og internasjonalt. Institusjon Tema Nasjonalt 1. Sosialforskningsinstitutt i Utsatthet København X 2. Universitetet i Lund Utsatthet X 3. Konsumentverket i Stockholm Standardbudsjettet X 4. Handelshøgskolen i København Ulike diskurser om barn som økonomiske aktører X 5. Universitetet i Helsingfors CFK Gøteborg - - X 6. CASA København Standardbudsjett/minstestandard Sent.for alt.samfunnsv.analy X 7. Høgskolen i Oslo GIV Fattigdom/minstestandard Gruppen for inkluderende velferd 1. Høgskolen i Oslo GIV Powerty in Norway X 1. NOSEB (Norsk senter for Barns oppvekst barneforskning) nettverk 2. Sifo-Fafo-Nova-Høgskolen i Fattigdomsforskning Oslo (nettverk) 3. Childwatch-nettverk Forbruk 4. SV-fakultetet UiO Dr.gradsprosjektene Kulturhistorisk museum UiO 5. Nasjonalt nettverk for barnehage- og barneomsorgsforskning. Trondheim Forskningsgruppe Forbruk og økonomi 2 X X X X

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7a Publiseringsprosessen Gi en kort omtale av hva som fremmer og hva som hemmer gruppens publiseringsvirksomhet, særlig i forhold til tidskrifter med referee. Fremmer: Gode ideer, gode prosjekter, samarbeid med andre, økonomiske insentiver, at det står på dagsordenen Hemmer: Påvirkes av tidligere praksis og forskningskultur preget av rapportskriving. Artikler tar tid. Artikler er et overskuddsfenomen. For mange papers slutter som papers i stedet for å videreutvikles til artikler, eller i det minste notater. Gruppens største utfordringer Være kunnskapsprodusent for BFD og den generelle samfunnsdebatten. Skissere mulige konsekvenser basert på våre studier av Forbruksmønstre, forbrukerkompetanse og marginaliseringsprosesser. Informere sentrale offentlige premissleverandører, samt bidra til at forbrukerne blir mer reflekterte i forbrukerrollen, gjennom formidling av studier som speiler forbrukernes forbrukeradferd, erfaringer og vurderinger. Finne og beskrive mekanismer som styrer forbrukeradferd og marginaliseringsprosesser. Hvordan kan styret bidra til gruppens utvikling og faglige posisjon? Gi synspunkter og kreative innspill til opprettelse av SIFO-surveyen. Bidra til å etablere kontakter med andre forskningsmiljøer. Forskningsgruppe Forbruk og økonomi studerer forbruksmønstre, forbrukerkompetanse og marginaliseringsprosesser på individnivå: Standardbudsjett Forbrukeradferd SIFO-survey Forbrukets mening Minstestandard Skolestart Ungdom, klær og identitet Fattigdomsgrensen målt i forbruk/ Forbruk og levekår Reklames makt Barn i utsatte familier Finansiell forbrukerkompetanse Uformell økonomi og nettverk Barn og kommersielt press Forbruker i tjenestesamfunnet Gjeldsproblematikk Forskningsgruppe Forbruk og økonomi 3

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7b EGENEVALUERING Faggruppe: Forskningsleder: Marked og politikk Eivind Jacobsen Gruppens prosjektportefølje per år (ca. kr ) (inkl. grunnbevilgning) Ca. 10,9 mill. kr Antall ansatte i gruppen Forskere uten dr.grad 5 Forskere med dr.grad 4 Antall forskere som er dr.gradsstudenter 1 (har levert) Gruppens kompetanseprofil (fag og antall) Sosiologer 6 Etnologi 1 Statsvitenskap 1 Ernæringsfag 3 Faglig hovedfokus og kompetanse hva holder gruppen på med tematisk og metodisk Hovedfokus: - Synliggjøre prosesser og interesser som bidrar til å regissere forbrukernes valg. - Synliggjøre maktforhold i varemarkedene og konsekvenser for forbrukerne. - Synliggjøre virkninger for forbrukerne av politiske reguleringer og valg Prosjektene har hatt et klart tyngdepunkt innenfor matfeltet. Utvalgte stikkord i så måte er matvarepriser, maktforhold, ny teknologi, valgmuligheter, tillit, økologisk mat, dyrevelferd, globalisering, internasjonalisering og helse- og velferdspolitiske følger av måten forbrukervalgene struktureres på. Vi har også et økende fokus på produktuavhengige temaer, for eksempel knyttet til ulike former for politisk/etisk forbruk og betingelsene for utformingen av en tidsriktig og effektiv forbrukerpolitikk. Metodisk har vi arbeidet med utgangspunkt i ulike tilnærminger, survey-undersøkelser, intervjuer og fokusgrupper, dokumentanalyser, diskursanalyser. Forskningsmessige strategier og planer framover på kort sikt og på mellomlang sikt På kort sikt ønsker vi å stabilisere vår nåværende kompetanse gjennom å sikre arbeidsoppgaver til de som i dag arbeider i gruppen. Vi ønsker dessuten å bygge ut kapasiteten for å kunne ta på oss eksterne oppdrag av forskjellig varighet. I den sammenheng arbeider vi i økende grad mot bransjeorganisasjoner innenfor næringslivet, der vi presenterer oss og vår kompetanse. Vi arbeider også for bedre å samordne innsatsen på tvers av ulike prosjekter, knyttet til for eksempel datainnsamling, litteraturstudier og publiseringer. Vi arbeider også kontinuerlig for å bedre og utvide det teoretiske og metodiske repertoaret i gruppen, samt for å skape en felles faglig arena for diskusjon og kritikk. Vi arbeider dessuten for å styrke de faglige forbindelsene til andre institutter og fagmiljøer i inn- og utland. Hovedtyngden av våre prosjekter kommer også de neste årene til å ha tilknytning til matvarer, matmarkeder og matforbruk. Vi har som målsetting å utvide fokuset til andre produktområder (enn mat), og da først og fremst områder der vi på SIFO allerede har sterk produktfaglig kompetanse, som for eksempel tekstil, boligrelatert forbruk og finansielle tjenester. Forbrukerpolitikk vil være et satsingsområde i årene som kommer. I en situasjon der forbrukernes valgmuligheter tilsynelatende er større enn noen sinne, er også behovet for forbrukerbeskyttelse og forbrukerinnflytelse stort. Vi ønsker å bidra til utviklingen av nye forbrukerpolitiske instrumenter, tilpasset endringer i forbruksmarkedene og nye reguleringspolitiske roller for staten. 1

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7b Randsonene er et satsingsområde i årene som kommer. Et fokus på randsonene i markedene er nødvendig for å få tak i dynamikken i stadig mer konsoliderte markeder. Slik sett er det også forbruker- og konkurransepolitisk interessant, og kan bidra til å synliggjøre hvorvidt og på hvilken måte ulike markeder kan utfordres. Internasjonalisering og globalisering av handelen med varer vil være et viktig satsingsområde for SIFO i årene som kommer. Vi vil arbeide for å øke forståelsen for de internasjonale økonomiske og politiske rammene omkring forbruket av varer og tjenester i Norge. Gi en kort omtale av de viktigste forskningsprosjektene (inkl. oppdragsforskning) som er utført i samarbeid med næringslivet andre oppdraggivere, og hvilke resultater disse har gitt. Vurder også betydningen for oppdragsgiver. - EU Trustinfood - komparativt forskningsprosjekt med fokus på institusjonelle forutsetninger for tillit til mat - EU Welfare Quality stort EU-prosjekt med sikte på å utvikle ens standarder for dyrevelferd I EU - EU Organic HACCP Kan HACCP metodikk egne seg for økologiske produkter - NFR Sette pris på hylleplassen bruk av hylleavgiftssystemer i norsk dagligvarehandel - NFR For mye eller for lite informasjon sporbarhet og forbrukeroppfatninger - NFR Grensehandel kvalitative intervjuer, observasjon og survey - NBL Grensehandel - survey - OFK Holdninger til kjøtt og kjøttforbruk forbrukersurvey - Matmerk konkurransefortrinn og ulemper for norske produkter litteratur og analyse - Mattilsynet Forbrukerrettingen av matpolitikken - NMR Nordicplate utvikling av undervisningsmateriell for videregående skole Søknadsprosessen overfor NFR, EU og NMR (og lignende), og resultater Gi en kort omtale av de mest sentrale søknadene nylig (inkl. pågående) og evt. bevilgningene, og en evaluering av evt. avslag. Avslag: - Who has the responsibility? Obesity prevention strategies and measures in the current international public and policy debate. (NFR - HELSAM). Litteraturstudie. - Anbud på evaluering av de Matpolitiske forbrukerpanelene. (Mattilsynet). Følgende søknader, sendt NFR i sommer, har vi ennå ikke fått svar på: - Etisk forbruk i Norge og Danmark (RAMBU) Samarbeide med KVL - Danmark - Det unike som vare (FRISAM) Dr. grads prosjekt UiO, Univ. Of Cardiff - Kitchen discource as governmentality (FRISAM) Samarbeide med Laboratoire d analyses des problémes sociau - Fornymat (MARKSAM) Samarbeide med Fiskeriforskning (FF), Nordlandsforskning (NF), Senter for bygdeforskning (SBF), og NILF. SFB står som søker. - Kvalitetsmerking og sertifisering i norsk matvaresektor (MARKSAM) Samarbeide med Fiskeriforskning og NILF. FF som står som søker. - Eksportorganisering i marin sektor (MARKSAM). Samaride med FF som står som søker. - Innovasjon og kunnskapsutvikling i matvaremarkedet kortreist mat og bærekraftig forbruk (RAMBU). Samarbeide med Norges landbrukshøyskole som står som søker. Følgende søknader er under utarbeidelse eller nettopp sendt: - NETCEE (EU 6. rammeprogram). EU nettverk som tenkes styrt fra SIFO. - HEALTHCAT (Nordic Innovation Centre). Nordisk nettverk som vil styres fra Matforsk. 2

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7b Publiseringsprosessen Gi en kort omtale av hva som fremmer og hva som hemmer gruppens publiseringsvirksomhet, særlig i forhold til tidskrifter med referee. Faktorer som fremmer: - EU-prosjekter og internasjonale nettverk - Stadig bedre engelskferdigheter - Stigende antall seniorer - Faktorer som hemmer: - Manglende tid pga. korte prosjekter - Fortsatt fokus på rapportskriving - Manglende trening på artikkelformatet - Sentralt samarbeid med andre grupper ved andre institutter nasjonalt og internasjonalt. Institusjon Tema Nasjonalt Internasjona lt Prosjektsamarbeid 1. Fiskeriforskning (FF) Sporbarhet m.m. 2. CRIC (Man. UK), KVL Tillit til mat og matsystemet (DK), m.fl. 3. KVL, Univ. of Newcastle Økologisk mat, standardisering (UK) 4. Univ. of Cardiff, Univ. of Dyrevelferd, politisk/etisk forbruk Pisa, Univ. i Karlstad, Univ. i Lund, m.fl. 5. Nordisk nettverk Økologisk storkjøkken 6. NILF, SBF, FF, NF Fornymat 7. Norges vel Andelslandbruk Publiseringssamarbeid Andre samarbeidsformer 8. Norges landbrukshøyskole Økologisk landbruk 1. Norges landbrukshøyskole Økologi 5. KVL, CRIC, Univ. of Cardiff m.fl. 2. KVL (Danmark) Mat, politisk forbruk 3. Univ. of Cardiff Dyrevelferd, dagligvarehandel 4. Senter for bygdeforskning Mat 5. CRIC Dagligvarehandel og mat 6. Univ. of Berkley, Dept. Of Political Science Bok om europeisk regulering av matsikkerhet (MIT-Press 2005) 1. NILF, SBF, FF, NF Uformell utveksling av forskingsstrategisk informasjon 2. Norges landbrukshøyskole Økologi 3. Matforsk Arrangering av konferanse, Utvikling av samarbeide omkring mat og helse 4. Forbrukerrådet Uformell utveksling av informasjon omkring matspørsmål og forbrukerpolitiske spørsmål Gjensidig utveksling av foredragsholdere osv. 3

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7b Publisering (ca. antall) 2002 2003 2004 (hittil) Tidsskrifter med referee internasjonalt 2 2 2 + 2 antatt og 3 avlevert Tidsskrifter med referee nasjonalt 2 2 1 + 2 avlevert Internasjonale konferanser - 8 13 Kapittel i redigerte bøker 1 9 3 Redigerte bøker - 1 0 Gruppens største utfordringer 1. Sikre at kompetansen som finnes i gruppa i dag forblir der. 2. Videreutvikle kompetansen og utvide kapasiteten, spesielt innenfor det økonomiske feltet. 3. Få til en kapasitetstilpasset prosjekttilgang. 4. Sørge for balanse mellom kortsiktige og langsiktige prosjekter. 5. Kombinere aktiv prosjektakkvisisjon og utadrettet virksomhet med arbeidsro i prosjektene. 6. Forsvare et forbrukerprespektiv i en sterkt marketingorientert sektor. Hvordan kan styret bidra til gruppens utvikling og faglige posisjon? Først og fremst ved å bidra til stabile økonomiske og administrative rammer omkring instituttet som helhet. Dernest gjennom dialog å bidra med erfaringer og råd som kan hjelpe på oppfyllelsen av instituttets og gruppas målsettinger. Endelig ved å komme med faglige innspill og ønsker om prioriteringer på gruppas faglige område. 4

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7c EGENEVALUERING Faggruppe: Forskningsleder: Teknologi og miljø Ingun Grimstad Klepp Gruppens prosjektportefølje per år (ca. kr ) (inkl. grunnbevilgning) Ca. 11,3 mill. kr Antall ansatte i gruppen Forskere uten dr.grad 8 Forskere med dr.grad 2 Antall forskere som er dr.gradsstudenter 2 Faglige medarbeidere (ikke forskere) 2 Gruppens kompetanseprofil (fag og antall) Etnolog 1 Samfunnsgeograf 1 Antropolog 1 Faglærere i husstell 2 Statsviter 1 Sosiolog 2 Sivilingeniør/cand.scient i Kjemi 3 Sivilingeniør i tekstil 1 Laborant 2 Faglig hovedfokus og kompetanse hva holder gruppen på med tematisk og metodisk Gruppen er et resultat av en sammenslåing av den tidligere Miljøgruppen, og forskere innen IKT-området fra den tidligere Forbrukskulturgruppen. Hovedområder Forbrukernes valg og vaner innenfor kjøp, bruk og avhending av varer. Forbrukets miljøbelastninger og mulige veier mot et mindre belastende forbruk. Testing og undersøkelser av varers kvalitet og bruksegenskaper. Fokuset er rettet mot produktene og hvordan de inngår i dagliglivets kultur. Arbeidet er konsentrert rundt produkter som brukes i hjemmet. For tiden arbeides det mest med klær og tekstiler, nyere informasjonsteknologi og ulike husholdningsapparater. Vi fokuserer både på hvordan ting brukes og forstås, og mer teknisk rettede spørsmål om kvalitet, energiforbruk og bruksegenskaper. En viktig innfallsvinkel er forbrukets miljøbelastninger og mulige veier mot et mindre miljøbelastende forbruk. Innenfor denne problemstillingen vil spørsmål som forhold mellom holdninger og handlinger, informasjon og tilrettelegging og ikke minst strategier som forlenget levetid eller ny miljøvennlig teknologi stå sentralt. Metodisk bører gruppen preg av den store bredden i kompetanse. Vi arbeider med alt fra naturvitenskalige testmetoder til kvalitative metoder. Forskningsmessige strategier og planer framover på kort sikt og på mellomlang sikt Gjennom vår deltagelse i EU-prosjekter, har vi opparbeidet oss en god og internasjonal kompetanse på miljøfeltet. Det blir i årene fremover viktig å overføre og benytte denne kompetansen i norske og nordiske prosjekter. Både innen husholdningsapparater, og kanskje spesielt innen IKT er det en rask utvikling av nye produktområder. Et sentralt område for gruppen er å følge utviklingen og fange opp muligheter og problemer knyttet til disse. På mange områder knyttet til husholdingene ser vi en tydelig overgang fra (fysiske) produkter til tjenester. Denne overgangen er viktig både for organiseringen av husholdet, men har også interessante miljømessige aspekter. Gruppen vil følge overgangen nøye, og arbeide for prosjektakkvisisjon på feltet.

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7c Innen laboratoriet står vi overfør store og spennende utfordringer. For å møte disse er det viktig og arbeide frem nye metoder innen tekstil og tekstilvask. For å sikre videre finansiering og få inn flere typer oppdrag vil vi fremover fokusere på å hente inn flere oppdrag fra industri, handel og mediebedrifter. For å sikre kvaliteten på arbeidet vi gjør, og gjøre oss til foretrukne leverandører som er kjent for dette, vil vi intensivere arbeidet med å akkreditere nye metoder på nye områder. Det har i lang tid vært ønske om å integrere laboratoriet og kompetansen som finnes der i den øvrige forskningen. Dette arbeidet har skutt fart de senere år, og vi håper å få på plass et nytt, større laboratorierelatert forskningsprosjekt ide nærmeste årene. Doktorgrader er viktig for å jobbe frem kompetanse internt, og synliggjøre den eksternt. Vi vil derfor prioritere arbeidet med finansiering av dr. grad for en eller flere av gruppens forskere. Det er stor interesse innen feltet kropp, klær og klesvaner. Her vi gruppen fortsette med utviklingen av nye prosjekter. Gi en kort omtale av de viktigste forskningsprosjektene (inkl. oppdragsforskning) som er utført i samarbeid med næringslivet andre oppdraggivere, og hvilke resultater disse har gitt. Vurder også betydningen for oppdragsgiver. EU EU ToolSust: utvikler, tester, forbedrer og implementerer verktøy for alle relevante stakeholdere slik at de kan påvirke forbrukerenes valg i en mer bærekraftig retning. På lang sikt ønsker vi at verktøyene kan bidra til å etablere et bærekraftig forbruk i moderne industrialiserte samfunn. Emude studerer hvordan ulike former for sosiale eksperimenter og initiativer skaper etterspørsel etter nye typer tjernester og produkter. NVE Energimerking. Test av vaskemaskiner i forhold til merking, samt undersøkelse av merkingen i butikk. Forsvaret Test av diverse tekstiler i forbindelse med anbud og innkjøp. EU Undersøkelser av tekstilers brannegenskaper, samt av ulykker og lovgivning knyttet til brann og klær i flere europeiske land. DBS Kontroll med salg av klær i forhold til norsk regelverk om lett brennbart barnetøy. NFR DIGIAVENT Bruk av digitale medier i hjemmet. NFR Husarbeid som ideologi og praksis, Hvorfor vasker kvinner klær? SIFO Revidering av grønt husholdningsbudsjett. SIFO Produktlevetid og produktkultur avslutning av dr.gradsarbeid. Publiseringsprosessen Gi en kort omtale av hva som fremmer og hva som hemmer gruppens publiseringsvirksomhet, særlig i forhold til tidskrifter med referee. Fremmer: Tidsskriftartikler som en integrert del av prosjektplanleggingen og ikke noe som kommer til slutt, i tillegg. Systematisk arbeid med kompetansen som eks. skrivekurs med vekt på tidskriftspublisering. Gode biblioteksressurser. Tid til konsentrert arbeid (minimere antall og mengde forstyrrelser). Hemmer: Våre tverrfaglige innfallsvinkler er i mange sammenhenger en ulempe fordi forskningen ikke passer inn i gjeldende kategorier, eller at innsendte artikler blir vurdert ut andre vitenskapelige paradigmer enn de er skrevet innen. Mangel på relevante publiseringstidskrifter på vårt bibliotek (mye er kjøpt inn med tanke på hva som kan være relevant for oss å lese og mindre med tanke på hvor vi kan skrive). Mye avbrytelser i arbeidet.

Publisering (ca. antall) 2002 2003 2004 (estimat) Tidsskrifter med referee internasjonalt 3 2 2 Tidsskrifter med referee nasjonalt 0 1 Internasjonale konferanser 2 2 9 SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7c Søknadsprosessen overfor NFR, EU og NMR (og lignende), og resultater Gi en kort omtale av de mest sentrale søknadene nylig (inkl. pågående) og evt. bevilgningene, og en evaluering av evt. avslag. Husarbeid/klær Klesforbrukets mekanismer i samarbeid med Norsk Folkemuseum, sent NFR/RAMBU Avslag. Husarbeidets grenser Sent Kjønnsforskning/NFR. Avslag. Husarbeidets dannelse sene KULFO/NFR. Avslag. A comparative study of teen shopping as gendered and gendering practices sent NFR/Kjønnsforskning. Avslag. Planer: Ny versjon av søknaden om husarbeid. Sendes NFR med søknadsfrist april under Kjønnsforskningsprogrammet. Miljø Miljømessige aspekter ved forbrukernes fritidsforbruk, sent NFR/RAMBU. Tilslag. personlig doktorgradstipend i RAMBU-programmet i juni. Prosjektet het The race between growth in consumption and eco-efficienct products. Avslag. Bruk av energi i et bærekraftig perspektiv, sent NFR/RAMBU. Avslag. Vi søkte også innen det 6. RP til EU om en Co-ordination Action : Sustainable Consumption Research Echanges (SCORE). Det gikk igjennom, og starter opp i mars/april 2005. Planer: Under arbeid: Søknad til Nordic Innovation Centre om støtte til et nordisk nettverk. Network for Nordic Ecellence in sustainable and healthy catering. Søknaden behandles 16. mars. IKT "Lokal Markedsplass". NFR-søknad 15. februar 2004 til KIM (Kommunikasjon, IKT og medier). Avslag. "PKI-forbrukerundersøkelse". Oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. (April-november 2004). Tilslag. "Forbrukerrollen i funksjonshemmedes hverdagsliv bruk av IKT som mestringsstrategi". NFR-søknad 15. juni 2004 til VELFERD (Velferdsprogrammet). Avslag. "Personvern i informasjonssamfunnet kunnskaper, atferd, holdninger". Konkurranse med forhandling, Moderniseringsdepartementet. Frist forespørsel: 18. oktober 2004 fikk invitasjon om å tilbud, så forespørsel om deltakelse (forhandling) med 3 andre. Avslag (kom som nummer 2). Planer: "Private Gateway integrating physical and virtual market places". Prosjektutarbidelse med Pathway Concept, XXL-kjeden, Bærum kommune, og evt. andre Idé om EU-søknad under IST-programmet (einclusion). "Matvaresikkerhet i hele verdikjeden - rammeverk for samarbeid og bruk av sporingsteknologi relatert til økologisk mat: et forbrukersentrert system". Prosjektidé sammen med bl.a. IKT-Norge, Norsk Regnesentral og andre relevante aktører. Norsk eller EU-søknad som mål, men først forprosjekt søker først om midler fra departement el. andre interessenter.

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7c Sentralt samarbeid med andre grupper ved andre institutter nasjonalt og internasjonalt. Institusjon Tema Nasjonalt Internasjonalt Prosjektsamarbeid NVE (Norges vassdrags- og Energimerking av energidirektorat) TNO (Delft, Nederland) The Centre for Sustainable Design (Farnham, UK) Polytechnico di Milano (Milano, Italy) Riso (Roskilde, DK) Vito (Mol, Belgium) husholdningsapparater Bærekraftig forbruk; SCORE Forsvaret Tekstiltesting Telenor, SNF, NRK, Norsk Tipping, CRIC (Manchester), CFK (Göteborg) Digitale medier i hjemmet NTNU (Kunst og medier) UIO (Historie) Husarbeid Publiseringssamarbeid Forbrukerrapporten Produkttesting SNF Digitale medier i hjemmet Andre samarbeidsformer Nettverk, søknad Nettverk, søknad Pathway Concept, XXL, Bærum kommune, (andre norske og internasjonale aktører etter hvert) IKT-Norge, Karde AS Norsk Regnesentral, (myndigheter, Lokal Markedsplass Sporingsteknologi for økologisk mat relevante aktører etter hvert) Nettverkssamarbeid PKI-forum Digitale signaturer og elektronisk ID i forbrukermarkedet NEK, Norsk Elektroteknisk Komite IEC, International Electrotechnical Committee CEN ANEC, European Association for the Co-ordination of Consumer Representation in Standardisation KOV, Konsumentverket (Sverige) TTS, Arbeidseffektivitetsforeningen (Finland) Standardisering, husholdsapparater Standardisering, husholdsapparater Standardisering, husholdsapparater Standardisering husholdsapparater Husholdsprodukter, standardisering og testing Husholdsprodukter, standardisering og testing ()

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 7c Gruppens største utfordringer Finansiering: Finne kunder/oppdragsgivere til produkttesting med tilstrekkelig finansiering for større oppdrag. Utvikle prosjekter i samarbeid med næringslivet på produktområdet med større faglig dybde Innhente forskningsmidler på miljøområdet. Kompetanse: Vi har per i dag stor faglig bredde, men få med dr. grad. Vi trenger spesielt en (eller flere) med toppkompetanse innen naturvitenskaplige fagområdet. Hvordan kan styret bidra til gruppens utvikling og faglige posisjon? Gruppen har stor kunnskap innen områdene tekstil, klesvaner, klesvask, miljøadferd, IKT i dagliglivet, produkttesting, miljømerking og økologisk mat. På noen av disse områdene har vårt gjennomslag og suksess vært større internasjonalt enn nasjonalt. Styret kunne her være aktive som markedsfører mot norske forskningsmiljøer og brukere av kunnskap. Innen alle feltene er gruppen svært interessert i hva styret mener kunne være relevante nye forskningsemner.

SIFOs Egenevaluering Vedlegg 8 Kriterier for bruk av kompetanseutviklingsfond på SIFO 1. Fondets etablering og størrelse Kompetanseutviklingsfondet på SIFO ble etablert med virkning fra 1.1.2001. Tilførsel av midler til fondsavsetninger muliggjøres på bakgrunn av instituttets tilknytningsform og har sin legale basis i regelverket for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Fondet tilføres midler på bakgrunn av instituttets økonomiske resultat de ulike driftsår, med maksimum 1/3 av årsresultatet. De årlige utbetalinger fra fondet skal ikke overstige kr. 500 000,-. 2. Fondets formål og ytelser Fondets formål er i vid forstand å yte støtte til kompetanseutvikling for instituttets ansatte. 2.1. Hensikt Fondet har særskilt til hensikt å: a) Yte støtte til etter- og videreutdanning som kan bidra til å kvalifisere arbeidstakeren til opprykk i instituttets opprykkssystem. b) Yte arbeidsstipend eller forskningsstipend til spesifikke satsingsområder eller personlig kompetanseutvikling. 2.2. Spesielle kriterier ved anvendelse av fondet a) Alle ytelser som gis skal være i samsvar med og understøtte instituttes strategiske satsinger. b) Fondet skal ikke nyttes som tilskudd til det årlige driftsbudsjett. 3. Administrasjon av fondet Ytelser fra fondet skjer etter søknad. Den som søker om tilskudd må fremlegge en faglig beskrivelse av, samt budsjett, for det tiltaket det søkes støtte til. Søknadsfristen er 1. mai og 1. november hvert år. Søknad fremmes ledergruppen som vurderer og utarbeider forslag til innstilling, totalforslaget fremmes de tillitsvalgte for drøfting i tråd med gjeldende avtaleverk. 4. Utbetalinger fra fondet Administrasjonen utbetaler støtte i henhold til vedtak. Mottaker plikter å avgi rapport om de tiltak som midlene anvendes til, samt regnskap for anvendelsen av de bevilgede midler.