Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø
Erfaringer fra tiltakskartlegging De siste årene har Bioforsk gjort tiltakskartlegging i: - Nedbørfeltet til Nitelva - Nedbørfeltet til Leira - Deler av Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad, Marker, Aurskog-Høland - Nedbørfeltet til Kransalgsjøene på Hadeland - Erosjonsproblemene er spesielt store i marine leirområder med utstakt bakkeplanering - Få problemer f.eks på Hadeland
Lukking av bekker i ravine før planering. Vanlig metode i 60-70-årene.
Lukking og bakkeplanering Store lukkingsanlegg i marin leire kombinert med bakkeplanering 400000 dekar er bakkeplanert i Norge Ca 40000 søknader om lukking- og senkingsanlegg.
Inndeling Areal i dekar Planert med statstilskott 1971-1986 Planert fra 1950 til 1971, anslag Planert ved nydyrking, anslag Sum planerte arealer før 1986, anslag 269 120 50 000 80 000 399 120 Statistikk - hele landet (Njøs)
Østfold før og etter lukking
Landskapet etter bakkeplanering og lukking.
Hvilke store erosjonsproblemer finner vi? Erosjon i dråg Erosjon i utløp av lukkingsanlegg Erosjon over rørgater Erosjon rundt nedløpskummer Erosjon på grunn av underdimensjonering eller anlegg med redusert kapasitet pga skader/vedlikehold Erosjon i kanalkanter/bekkekanter Overflateerosjon/rillerosjon
Erosjon i dråg Høstkorn gir ikke nok beskyttelse for erosjon i dråg
Hvis det er bratt og mye vann gir heller ikke stubb nok beskyttelse En må ha permanent plantedekke som en vegetasjonssone
Grasdekt vannvei og kum
Identifikasjon av erosjonsfarlige dråg med høydedata.
Dråg med 20 dekar nedbørfelt
Dråg med 10 dekar nedbørfelt
Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.
Gjenåpnet bekk etter naturmetoden la erosjonen gjøre jobben
Ofte begynner problemene nær utløpet av lukkingen. Rørene skyves ut av erosjon og frostbevegelser, og bekken eter seg innover.
Lukkingsanlegg som ligger dypt i gamle ravinedaler kan bli kjempeproblem
Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er ødelagt som hull i jordoverflata
Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas utbedringer
I dette tilfellet er skadene så store at lukkingen er helt ødelagt, og rørene fører ikke lenger vann
Overflate Jordhule Erosjon rundt forskjøvet rør
Hvilke anlegg har problemer? Grunne anlegg har (heldigvis) større problemer enn dype anlegg, fordi overflatevann har en større mulighet til å renne direkte ned til utettheter gjennom jorda. Hvis det skjer noe i dype systemer blir konsekvensene mye verre. Gjenåpning er oftest uaktuelt i anlegg som ligger >5 meter nede.
Når planeringen har lagt en fyllingskant mot en bekk, er det stor fare for utglidning, dette kan over tid gi store erosjonsskader. Særlig utsatt er steder der vannet fra dråg renner ut over kanalkanten. Dersom dette vannet ikke kan tas ned i en kum, må det erosjonssikres helt ned til bekken.
Ofte er erosjonen nederst en kombinasjon av overflateerosjon og erosjon rundt rørene i lukkingsanlegget.
Mislykket reparasjon Ledning og kum må være tett
Underdimensjonert system. Vannet kommer opp av kum ved flom (til venstre), renner over jordet, og ned i kum lenger nede (til høyre).
Skader på lukking eller samleledning for drenering Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en større skade i systemet
Problemer med erosjon rundt nedløpskummer Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet. Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men det skaper også erosjonsproblemer
Rørene som føres inn i kummen forskyver seg lett, og en får vanninntrenging i første skjøt fra kummen
Over tid kan kummene gi store erosjonssår
Løsninger for renovering: Gjenåpning av bekk Ny ledning som ikke ligger så dypt Avlastningsledning Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen eget system for drensvann Reparere kummer Stopp problemene før de kommer for langt! Erosjonssikring og vegetasjonssoner på utsatte steder
Løsning: Gjenåpning av lukket bekk
Problemer med lukkinger
Løsninger for dype ledninger
Hvordan kan en reparere dårlige kummer?
Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt
Kumdam - forsøksanlegg dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum
Bygging av kumdam
Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider
Hvordan kan en reparere dårlige kummer?
Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt
Kumdam - forsøksanlegg dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum
Bygging av kumdam
Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider
Hva gjør en dersom ledningen går tett i dype anlegg?
Renovering av dype lukkinger La gammel ledning ligge, men lag en avlastning. Avlastning kan være som åpen bekk eller ny ledning høyt i profilet. Dersom det bygger seg opp en dam i en ravine på grunn av tett anlegg, kan denne kanskje bare være der. En må sikre at ledningen virkelig er tett.
Hvordan ser disse anleggene ut i dag innvendig? Resultat av rørkameraundersøkelser 2010-2013
Video 4 viser: Utetthet i rørskjøt eller ved påkobling av drensledning har før inn mye leire, som delvis blokkerer røret.
Video 1 viser: Kameraet går nedover en bratt rørledning, som har glidd fra hverandre og jord har fylt ledningen slim at den er tett.
Video 4 viser: Store mengder rust har nesten blokkert røret
Video viser: Innløpsåpning nesten tett. Første rør ute av stilling.