Martin Lindal 10.01.2018 Bråtan11 3022 Drammen e-post:martinlindal@hotmail.com Fylkesmannen i Buskerud fmbupost@fylkesmannen.no Verneplan for skog-høring av verneforslag for: Laksejuv i Krødsherad kommune Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner Utvidelse av Finnemarka naturreservat i Lier og Modum kommuner Vi viser til høringsdokumentene og vi har følgende uttalelse: Alle aktuelle områder har viktige naturverdier som kvalifiserer til vern, og vi er glade for at områdene nå har kommet i verneprosess takket være tilbud fra private grunneiere og myndighetsstyrt prosess tilknyttet arealer som eies av Statskog. Vi har følgende merknader til de enkelte områdene Hestgjuvnatten Dette er et meget verdifullt område som har store naturverdier. Derfor er det viktig med optimal avgrensning, som fanger opp maksimalt av naturverdiene. Vi er i hovedsak enige i grensene for verneområdet ut fra de mulighetene som synes å foreligge (dvs. de eiendommene som deltar i tilbudet), og ikke minst er det klart positivt at det har kommet til en del utvidelser sammenliknet med skissen i oppstartsmeldingen. Vi vil imidlertid sterkt understreke det som registreringsrapporten sier om avgrensning, oppsummert i: Avgrensningen har imidlertid fortsatt mangler, siden relativt mye tilgrensende naturskog ikke inngår (Brennåsen, Snedfjell, Dansebakkan-Lauvåsen, Hestgjuvet-Puttåsen og sammenhengende til Laksejuv). Vi håper at det etter hvert vil være mulig å bygge et enda større område her, som følger opp de

naturfaglige avgrensningsmanglene og mulighetene for seinere utvidelser i så stor grad som mulig ikke minst ved å få til ett sammenhengende område som inkluderer Laksejuv. Vi går ikke grundigere inn i denne større materien nå, og vil begrense oss til å behandle detaljene rundt det området som nå er foreslått: Kosaåsen-Buøynelvi (nordøst) Det er i utgangspunktet svært positivt at dette arealet er lagt til. Bl.a. får man her med lavereliggende skog og ei markert bekkekløft, dvs. skogtyper som mangler ellers i området. Vi er imidlertid kritiske til at det her er lagt til et temmelig stort område som det (etter det vi har klart å finne ut av) ikke foreligger naturfaglige dokumentasjon/kartlegging. Vi vil minne om at Naturmangfoldloven stiller noen minstekrav mht. verneverdier for at et område tilfredsstiller å bli naturreservat. Det er ikke mulig å vite noe om dette når det ikke er gjort naturfaglig kartlegging. Vi tar forbehold for denne kritikken om Fylkesmannen evt. sitter på dokumentasjon som vi ikke kjenner til. I så fall ønsker vi å få tilsendt dette. Uansett er det viktig at slik dokumentasjon er skriftlig, åpent og offentlig tilgjengelig. Vi har tidligere sett at Fylkesmannen har inkludert relativt store arealer også bl.a. på Veikulåsen i Gol uten at det har foreligget naturfaglig dokumentasjon. Middagsnatten (nord): Etter det vi kan se fra flyfoto har nå i praksis alt av gammelskog i disse liene kommet med, dvs. at området er avgrenset mot ungskog og hogstflater nedenfor. Dette er meget positivt. Om vi skulle ha feiltolket dette, vil vi understreke at det er viktig at all gammelskog her kommer med (inkludert alt kjerneområdeareal). Gulsvikelvis øvre del (nordvest): Vi håper det vil være mulig med en mindre utvidelse her (skissert som utvidelse 1) for å ta med et mindre område med eldre naturskog som vil gi en bedre buffer mot forekomster av huldrestry samt at huldrestry kan finnes innenfor områdets østre del (jf. prikk på artskart). Dette vil samtidig gi en økologisk sett bedre avgrensning av bekkekløfta her (i bekkekløfter er det som kjent viktig at begge sider av elva kommer med). I tillegg til markert avgrensning på kartet, vil vi anbefale at det også langs resten av kløftepartiet forsøkes å inkludere begge sider av elva dvs. en liten utvidelse som tar med seg kantskogen på nordsiden av elva.

Vindnor-området (vest): Vi vil påpeke at disse områdene har meget store naturverdier, og vi vil på det sterkeste gå inn for at dette arealet vernes og at atkomstvei til hyttebygging her må vike. Dvs. at når man veier nasjonale naturverdier opp mot en hyttevei, er det opplagt at det er de store naturverdiene som må tillegges klart størst vekt. Dette også da det er store uutbygde hyttearealer på Gulsvikfjellet (store tomtereserver, slik at det har nesten ingen negative økonomiske konsekvenser å verne Vindnor-omårdet). En utbygging i og sør for det foreslåtte reservatet bør derfor ha langt lavere prioritet enn et vern. Et reservat her vil også være verdifullt for hytteeierne i disse traktene, og også være økonomisk fordelaktig ved salg av hytter og tomter. For sammenlikningens skyld vil vi her vise til den markedsføringen av nærheten til Trillemarka-Rollagsfjell som svært mange av hyttene og tomtene rundt det reservatet bruker aktivt, og profiterer økonomisk på. Om ikke alternativ veiføring kan finnes må hyttefeltet HV19 etter vår mening frafalles. Som minimum må i alle fall all barskog komme innenfor reservatet i dette området da denne består av urskog(snær) skog og en vei vil være ødeleggende her. Vi vil også påpeke at det er en god del mer gammel naturskog langs veien gjennom Brennåsen, dvs. rett nord for verneforslaget. Det ville klart vært positivt om også dette kom med. Tverrhogget-Gråkollen Langs vestkanten av dette området er det større arealer med naturskog i KO 13 utenfor avgrensningen. Dette er trolig det mest kritiske ankepunktet mht avgrensning av hele området (i hvert fall på de eiendommene som er deltakere i tilbudet). Særlig uheldig er dette fordi det i fagrapporten slås fast at det er arealer med urskog og urskogsnær skog (altså svært store naturverdier). Det er vesentlig at dette arealet også kommer med i verneområdet. Vi har grovt skissert muligheter for utvidelser her med stiplet strek (vi har også skissert en mulig snever grense, men det er helt klart stiplet strek man bør gå for). Det kan synes naturlig å legge grensa her langs kraftlinja i vest og den gjengroende traktorveien på sørsida, som kan anes langsmed stiplet strek på flyfoto under. For øvrig vil vi påpeke at dette partiet også synes å være vanskelig tilgjengelig for

skogsdrift (bratt skrent mot traktorveien), og derfor vil være økonomisk fordelaktig for grunneier å få verne-erstatning for. Krødsherad-siden (sør) Her synes det bare å vært gjort en liten justering nordøst for Jentås siden oppstartsmeldingen, dvs. at anbefalingene i registreringsrapporten i liten grad er fulgt opp. Vi anbefaler å se nærmere på dette. Etter det vi kan se, er det vesentlig mer gammelskog tilgrensende her som trolig ville vært klart fordelaktig å få med: Stinttoppkollen, lavere nedover langs bekken sørøst for Brennkollen, og ikke minst store deler av liene rundt Lauvåsen. Bl.a. ser vi at ganske mye av KO 16 og 18 ikke er med. Laksejuv Det er klart positivt at forslaget er utvidet vestover slik at mer av bekkekløfta kan bli inkludert i verneområdet. Imidlertid er det fortsatt betydelige naturfaglige mangler i avgrensningen. I bekkekløfter er det særlig viktig at hele kløfteformasjonen inkluderes, og det mangler fortsatt en god del areal både i indre og ytterste del av kløfta. Innerst er det nokså lite skog, men det er likevel viktige naturverdier i fjellbjørkeskogen og skrentene her (den kanskje rikeste fjellfloraen i Norefjell). Det er ei eldre hogstflate nederst i kløfta, men vi mener denne bør inkluderes for at dette partiet gis mulighet til å selvrestaureres. Vi vil minne om at dette kanskje er den mest produktive delen av kløfta. På sørsida er det relativt mye mer naturskog som absolutt burde inkluderes. Dette gjelder liene sørover mot under Høgenatten. Her bør grensa trekkes mot ungskog og nyere hogstflater nede i liene, slik at all gammelskog i midtre og øvre lisone kommer med.

Finnemarka Vi mener at hele arealet som er på høring bør vernes. Vi går ikke grundigere inn i dette her, men viser til merknader fra Naturvernforbundet i Lier som vi slutter oss fullt ut til. Vennlig hilsen Martin Lindal - leder Naturvernforbundet i Buskerud.