Overvannshåndtering Plan 2014124 - B3.1

Austrått utvikling AS Detaljregulering for delfelt B3.1 i tilknytning til områderegulering for HA07 og HA08 2015-01-19 Oppdragsnr.: 5131497

C01 2015-01-19 For gjennomgang i Sandnes kommune OSi TrK OSi Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 130, NO-4065 Stavanger Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 2 av 20

Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlagsmateriale 6 3 Forutsetninger og målsetting 7 4 Eksisterende forhold og planer 8 4.1 Grunnforhold/løsmasser 8 4.2 Overordnet VA plan for HA07/08 9 4.3 Rekkefølge av tiltak 10 5 Prinsipper og normerte krav 11 5.1 Normkrav for nye overvannsanlegg 11 5.2 Aktuelle Lokale løsninger 13 6 Utbygging og overvannsmengder 15 6.1 Arealdisponering 15 6.2 Nedbørdata 16 6.3 Valg av beregningsforutsetninger 17 6.4 Beregning av overvannsmengder fra området 17 6.5 Tilknytningspunkt til kommunalt nett 17 6.6 Fordrøyningsanlegg 17 6.7 Lokal infiltrasjon 18 6.8 Forhold mellom utbygging/tette flater og arealer i grønnstrukturen 18 6.9 Flomsituasjoner og vurdering av nødvendige tiltak i området 19 7 Oppsummering 20 7.1 Fordrøyningsmagasin 20 7.2 Flomveier 20 7.3 Lokal overvannsdisponering (LOD) 20 n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 3 av 20

Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for felt B3.1 er det stilt krav om tilrettelegging og tiltak for overvannshåndtering. Konkrete løsninger for overvannsdisponeringen skal sikres i reguleringsbestemmelsene. B3.1 en del av områderegulering Ha07 og Ha08. Overordnet VA-plan for Ha07 og Ha08 beskriver felles løsninger for området der det for overvannshåndtering legges opp til en kombinasjon av LOD- tiltak og konvensjonelle anlegg med utløp til eksisterende kanal øst for Rv 13. Felles fordrøyning, nye ledninger og flomveier tilrettelegges primært i den sentrale gjennomgående grønnstrukturen i områdeplanen. Planområdet B3.1 utgjør om lag 20 daa, 10-11 % av hele Ha07/08. Arealet er i drift som jordbruksareal. LOD i felt B3.1 kan bidra til å redusere belastning på lednings- og fordrøyningsanleggene. LOD frigjør kapasitet til å redusere noen flomsituasjoner og gir generelt en buffer for uforutsette hendelser. Området har godt fall mot sør-øst. Flere veianlegg og fellesareal i fallretningen kan tilrettelegges som flomvei. Flomveier nedstrøms tilrettelegges i grøntstrukturen. Ved o_a1 har nedstrøms grøntareal svært begrenset bredde og bør ha en voll mot o_a1 for å gi en kontrollert flomvei. Følgende LOD-prinsipper/tiltak anbefales primært: - Drensvann, takvann og avrenning fra tomt føres til terreng, infiltrasjon eller åpen overvannsgrøft (AVG-annen veggrunn). - Om mulig og spesielt langs tette flater anlegges grøfter, nedsenkede gressarealer og/eller infiltrasjonsflater for infiltrasjon og fordrøyning. - Atkomstveier, parkeringsplasser og gangareal utformes med minst mulig andel tette flater. For overvannsberegninger benyttes IVF-kurver for Rovik. For 10 min varighet, returperiode 20 år og klimafaktor 1,2 er dimensjonerende nedbørintensitet ca 232 l/s/ha og for returperiode 100 år ca 296 l/s/ha. Overvannshåndtering og flomveier må avklares parallelt med andre offentlige etater i den videre reguleringen og ved behandling/utarbeiding av tekniske planer. Dispensasjon fra kommunaltekniske normer for veg vil være nødvendig for å gjennomføre skisserte infiltrasjonsløsninger. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 4 av 20

1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for felt B3.1 er det stilt krav om tilrettelegging og tiltak for overvannshåndtering. Det er et spesifikt krav at konkrete løsninger for overvannsdisponeringen skal sikres i reguleringsbestemmelsene. Denne rapport vurderer lokale tiltak i det aktuelle feltet, som er en del av områderegulering Ha07 og Ha08. Det foreligger en overordnet VA-plan for Ha07 og Ha08 som beskriver felles løsninger for hele området. Figur 1.1. Områderegulering Ha07 og Ha08 (utsnitt) Overordnet VA-plan for Ha07 og Ha08 legger opp til - Overvannshåndtering basert på en kombinasjon av LOD- tiltak og konvensjonelle anlegg med utløp til eksisterende kanal øst for Rv 13. - Tilrettelegging av fordrøyning, ledningstraseer, lokal overvannshåndtering (LOD) og flomveier primært i den sentrale gjennomgående grønnstrukturen i områdeplanen. - Bruk av infiltrasjonssoner for eventuelt forurenset overvann dersom forurensning i overvannet anses uheldig for Ims-vassdraget (Området ligger i nedbørfeltet til verneplan for Imselva). - Bestemmelser for delfeltenes reguleringsplaner må ivareta krav til overvannshåndtering. Planområdet B3.1 utgjør om lag 20 daa, 10-11 % av hele Ha07/08. Arealet er i drift som jordbruksareal. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 5 av 20

2 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet: Foreløpig reguleringsplan (Plan 2014124), med planbeskrivelse. Kommunalteknisk norm, spesielt Vedlegg 9 "Overvannshåndtering". Områdeplan for HA07 og 08 med tilhørende overordnet VA-plan og underlag Grunnundersøkelse utført av Multiconsult (216843-ROG-RAP-001_rev00) "Rogaland Fylkeskommune/Jæren vannområde. På lag med regnet. Veileder for lokal overvannshåndtering. September 2013" n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 6 av 20

3 Forutsetninger og målsetting Plan for overvann med føringer for lokal overvannshåndtering skal utarbeides som en del av reguleringsplanen. Følgende er forutsatt og vektlagt: Rapporten omhandler primært lokale tiltak i B3.1 og i liten grad fordrøyning som er forutsatt å være et felles tiltak for hele Ha07 og 08 i felles grønnstruktur. Mht fordrøyning er kun dimensjonering vurdert. Beregning av overvannsmengder fra området i dag og fremtidig er basert på forslag til reguleringsplan og kommunalteknisk norm inklusive anbefalte klimafaktorer. Vannmengden etter utbygging skal ikke overstige dagens avrenning ved dimensjonerende nedbør. Mulighet for lokal infiltrasjon. Lokal infiltrasjonsevne vil være noe usikker uten nærmere undersøkelse av hydraulisk ledningsevne og grunnvannsstand over året. Grunnundersøkelsene som er utført viser leire og silt. Det er i utgangspunktet beregnet nødvendige volum for fordrøyning uten infiltrasjon. Volumene kan reduseres avhengig av infiltrasjonskapasitet og konkrete løsninger for infiltrasjon i feltet. (Volumreduserende tiltak skal avklares særskilt med VA-ansvarlig i kommunen.) Planen viser hvor vannet naturlig vil gå i planområdet i flomsituasjoner og vurderer nødvendige tiltak i området. Feltet har ikke direkte kontakt med resipient, og nedstrøms må grønnstrukturen tilpasses flomvann fra B3.1. Det er forutsatt at løsninger for fordrøyning velges endelig som en del av de tekniske planene, og at denne rapporten i hovedsak blir en vurdering av vannmengder og fordrøynings- /infiltrasjonsvolumer. Sandnes kommune ønsker at det benyttes åpne løsninger fremfor lukkede systemer. Det er for B3.1 ikke forutsatt krav om rensing av overvann, men redusert bruk av tette flater og tilrettelegging for infiltrasjon vil kunne gi noe reduksjon av eventuell partikulært bunden forurensing. Det foreligger en Masterplan for Sandnes øst. Masterplanen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for arbeidene i området. Overordnet VA-plan for Ha07 og 08 der for en stor del basert på målsettingen i Masterplanen, der følgende anses mest sentralt også for delfeltene: Grøntområdene skal ha en viktig rolle i forhold til håndtering av overvann, i forhold til fordrøyning, renseparker, overvannsavløp i dagen og annet. Det skal også kartlegges områder som egner seg for lokal overvannshåndtering. LOD i urbane områder kan tilrettelegges i 3 trinn; infiltrere den minste nedbøren, forsinke den større nedbøren, trygg bortledning av den store nedbøren. Ulike former for LOD er grønne tak, regnbed og permeabelt vegdekke. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 7 av 20

4 Eksisterende forhold og planer Mot nordvest grenser området mot eksisterende landbrukseiendom, B3.2, og adkomstvei. Mot sørøst grenser planområde mot grøntarealer og kvartalslekearealer, mot sørvest eksisterende boligeiendommer B3.3 og landbrukseiendom B3.4, adskilt med gangsti/vei ned gjennom friareal. Mot vest ligger området inn til Kyrkjevegen. Området har godt fall mot sør-øst, og har avrenning via landbruksjord til kanalen og myrområdet nedstrøms (på andre siden av Rv13). Hele arealet ligger i nedbørfeltet til verneplan for Imselva. Kyrkjeveien er på det aktuelle partiet et vannskille, og det er bare i sør-vest det vil være et lite nedbørfelt oppstrøms området. Det antas ikke å være nevneverdig tilførsel av overvann fra omkringliggende områder, men tilførsel fra B3.4 og spesielt B3.2 bør håndteres ved etablering av tilgrensende veier. Det henvises til øvrig materiell som følger reguleringssaken for detaljert informasjon om eksisterende forhold og planforslaget. Det antas at dagens jordbruksareal gir mer avrenning av næringssalter enn fremtidig utbygde områder. Uten at det er lagt opp til noen registrering av dette "bakgrunnsnivået" anses det lite sannsynlig at utbyggingen vil medføre økt næringstilførsel til nedstrøms vassdrag, og det er vanskelig å velge noe nivå for tiltak mot dette. Ved flomsituasjoner før utbygging vil overvann bli ledet via landbruksjord til myrområdet nedstrøms (på andre siden av Rv13). Helling på terreng (retning og gradient) er illustrert i planbeskrivelsen. I prinsippet beholdes samme avrennings-/dreneringsretning for planområdet etter utbygging. 4.1 GRUNNFORHOLD/LØSMASSER Det henvises til egen rapport utarbeidet av Multiconsult. Bortsett fra et øvre lag med noe vekstjord og grus er det i hovedsak registrert tykke lag med leire med noe innslag av silt. Korngraderinger er gjengitt i tabell, der SK 9,10 er innenfor området og SK 12 nedstrøms. Veiledende litteraturverdier for permeabilitet i siltmasser er i størrelsesorden 10-9 til 10-6 m/sek. Dimensjonerende nedbør ved dimensjonering av fordrøyningsbasseng er ca. 73/l*s*ha (60 minutt). Dette tilsvarer nedbør på ca. 26 mm i nedbørsperioden på 60 minutt. Dersom en fjerdedel av arealene innenfor planområdet kan benyttes som infiltrasjonsareal og en setter som krav at overvannet skal være infiltrert på 5 timer kan behovet for fordrøyningsvolum reduseres med ca. 8 %. Det bør foretas infiltrasjonstester på stedet for å komme frem til mer nøyaktige verdier. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 8 av 20

Figur 4.1.1 Korngraderingskurver 4.2 OVERORDNET VA PLAN FOR HA07/08 Overordnet VA-plan forutsetter betydelig tilrettelegging for delfeltene i grønnstrukturen. Aktuelle forutsetninger for B3.1 er gjengitt under. Det forutsettes en kombinasjon av konvensjonelle overvannsanlegg, med oppsamling og bortleding av overflatevann og store deler av drensvann fra veianlegg o.l. samtidig som det legges opp til fordrøyning med rensing der dette er naturlig. Målsetningen foruten å tilrettelegge for fordrøyning må være å få en optimal vannføring videreført til eksisterende kanalsystem. Det er lagt opp til traseer for overvannsledninger i grønnstrukturen siden dette er de mest tilgjengelige arealer, vil kunne kombineres med fordrøyning og best kan tilpasses mht flomveier. Flomvann fra eksisterende boligområde oppstrøms Ha07 vil i hovedsak gå mot vest da området har fall mot Skippergaten. Bare en liten del vil kunne påvirke Ha07 og det anses ikke behov for tiltak. Gjennomgående infrastruktur må utformes for å kunne håndtere avrenning med gjentaksintervall minst 20 år, men må i tillegg sammen med tilliggende arealer ha kapasitet til å avlede 100 års flom. Det er regnet på felles fordrøyning for hele området som reduserer videreført vannmengde tilsvarende forskjellen mellom avrenningsfaktor 0,2 og 0,6 som representerer endringen ved utbyggingen. Det er foreslått 3 fordrøyningsbasseng nede ved Rv 13. Som hovedalternativ er det forutsatt en kombinasjon av åpne basseng som vil gi god tilgjengelighet for drift og god rensegrad for moderat nedbør og rørmagasin som kan gi tilstrekkelig volum for større nedbør. I tillegg forutsettes arealer langs Rv 13 som tillates oversvømmet ved større flomhendelser. I tillegg til fordrøyning i sentrale fellesområder bør det tilrettelegges for lokal overvannsdisponering i de enkelte delfelt. Det er forutsatt redusert bruk av kantstein og kun tilførsel av godt drenerbare masser så n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 9 av 20

det kan etableres langsgående drens- og infiltrasjonsgrøfter/ soner. Dette vil gi forsinkelse og noe infiltrasjon avhengig av eksisterende masser. Tilførsel til disse grøftene må vurderes litt ut fra forventet kapasitet. Det vil være aktuelt med overflatevann fra veier og eventuelt tak, avhengig av hvordan behov for rensing vurderes. Det er i tillegg foreslått infiltrasjonssoner og regnbed i grønnstrukturen. På grunn av begrenset infiltrasjonsevne i området må disse arealene være drenert og vannmengdene vil inngå i dimensjoneringsgrunnlaget for fordrøyningsanlegget, men LOD-tiltakene vil gi større sikkerhet for en redusert avrenningsfaktor. I forhold til regelverket for veianlegg er det ikke behov for rensing av overflatevann fra veiene. ÅDT vil være under 8000 på alle veiene i og oppstrøms området. Før det velges andre tiltak med ønske om renseeffekt må det vurderes hvilke stoffer som ønskes redusert. Dersom det ønskes minst mulig næringsstoffer videreført bør alle grønne areal ha avrenning til infiltrasjonssoner. Forslag til fordrøyning og LOD-tiltak tilrettelegger for rensing av overvann i to hovedprosesser: - Sedimentasjon av partikkelbundne forurensninger i dammer - Filtrering, binding og nedbrytning av forurensninger i jord/filtermasser Spesielt forurenset overvann kan ledes til overvannsnettet i Skippergaten. 4.3 REKKEFØLGE AV TILTAK Følgende rekkefølgekrav fra bestemmelsene anses relevante: Før boligbygging kan starte skal følgende være sikret opparbeidet: Overordnet VA Ny spillvannsledning fra byggeområde HA07/HA08 til kryss Øygardstunet/Kyrkjevegen Erstatte eksisterende spillvannledning fra kryss Øygardstunet/Kyrkjevegen til gang- og sykkelbro over Fv332 Skippergata Oppgradere eksisterende spillvannsledning fra gang- og sykkelbro over Fv332 Skippergata til kryss Skippergata/Sletteveien Før innflytting i B3.1 må VA, kjørevei med tilhørende fortau, gang- og sykkelvei, felles gatetun, felles og privat parkering med adkomst være ferdigstilt. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 10 av 20

5 Prinsipper og normerte krav Funksjonskrav i Sandnes kommunes norm har generelle mål for overvannshåndteringen: "Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger." Det er imidlertid også i normene generelle bestemmelser for overvannsystem som har et høyere ambisjonsnivå mht lokal håndtering: "Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. " 5.1 NORMKRAV FOR NYE OVERVANNSANLEGG Vedlegg 9 Overvannshåndtering i Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg er revidert 9.5.2012. Vedlegget har som formål å fastslå krav i forbindelse med håndtering av overvann knyttet til kommunalt avløpsnett og konkretisere aktuelle løsninger, både med hensyn på valg av nedbørsdata og tilpassing til klimaendringer, avrenningskoeffisienter, beregningsmetoder samt løsninger for lokal overvannshåndtering. Når belastningen på eksisterende nett skal beregnes skal ikke nye dimensjoneringskriterier legges til grunn, men de som gjaldt den gang systemet ble bygget. Aktuelle krav, metoder og løsninger er gjengitt under. 5.1.1 Dimensjonering For felt med areal < 20 ha kan det benyttes manuelle beregningsmetoder ved dimensjonering av overvannsystemer. Dimensjonerende vannføring (Qdim) kan beregnes med den rasjonelle metode benyttes: Qdim = c*i*a, der c = avrenningskoeffisienten, i = nedbørsintensiteten, A = nedslagsfeltets areal Nedbørintensitet finnes i gjeldende IVFkurve. Avrenningskoeffisienten framgår av tabell under. Type areal Koeffisient (c) Tette flate 0,85-0,95 Bykjerne 0,70-0,90 Rekkehus-/ leilighetsområde 0,60-0,80 Eneboligområde 0,50-0,70 Grusvei/ - plasser 0,70-0,80 n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 11 av 20

Industriområde 0,70-0,90 Plen, park, eng, skog, dyrket mark etc. 0,30-0,50 For flate og permeable overflater med stor avstand ned til grunnvannsnivå benyttes de laveste verdiene. For mer bratte og tette overflater eller der grunnvannsspeilet ofte går opp til overflaten benyttes de høyeste verdiene. Tabell 5.2.1.1 Avrenningskoeffisienter I tilfeller der store jordbruksområder heller ned mot bebyggelse eller viktig infrastruktur, er det krav om at andre avrenningskoeffisienter vurderes i samråd med kommunen. 5.1.2 Dimensjonerende nedbør Overvannsystemene dimensjoneres slik at oversvømmelser og tilbakeslag unngås ved dimensjonerende nedbør, og den alternative flomveien skal være kjent. Dimensjonerende nedbør er gitt av tabell 3.1. Gruppe Plassering Frekvens 1 Landbruksområder og utmark med svært liten fare for skader ved eventuelle oversvømmelser. 10 år 2 Alle områder som ikke omfattes av gruppe 1 eller 3. 20 år 3 Områder der oversvømmelse gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper. 50 år Tabell 5.1.2.1 Dimensjonerende nedbør (Tabell 3.1 i normen) I spesielle områder der konsekvensene av oversvømmelser blir særs store skal gjentaksintervall utover det som framkommer av tabellen vurderes i samråd med kommunen. For å ta høyde for ventede klimaendringer skal nedbørsintensiteten fra IVF-kurvene multipliseres med en faktor på 1,2. 5.1.3 Ledningsanlegg Minstedimensjonene gitt i normen skal overholdes uavhengig av dimensjoneringen. Ved dimensjonering av overvannsledninger skal ledningen ikke stå under trykk ved dimensjonerende nedbør. I prinsippet skal den varigheten på regnet som gir størst dimensjonerende vannmengde benyttes. Dette vil normalt være feltets konsentrasjonstid. For forholdsvis små felt kan varigheten settes til 10 minutter. 5.1.4 Lokal håndtering All form for lokal håndtering skal avklares særskilt og godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Fordrøyningsanlegg skal dimensjoneres slik at volumet ikke overskrides ved dimensjonerende nedbør, uavhengig av varigheten. Overløpet fra et fordrøyningsanlegg skal fortrinnsvis gå til en uavhengig flomvei. Inn- og utløp skal utformes slik at fare for tilstopping og frysing forhindres. Rørmagasin og åpne basseng er de mest aktuelle innretningene for fordrøyning. Rørmagasin er overdimensjonerte rør med strupet utløp. Åpne basseng kan ha permanent vannspeil eller de kan være tørre i tørrværsperioder. Åpne overvannsystemer (grøfter og renner) skal ha alternative flomveier som trer i kraft om det normale løpet tettes til eller om kapasiteten overskrides. Der det benyttes infiltrasjonsanlegg som volumreduserende tiltak, skal dette avklares særskilt med VAansvarlig i kommunen. Anleggene skal tilrettelegges for inspeksjon, drift og vedlikehold. Fordrøyningsmagasin og basseng skal dimensjoneres i henhold til VA/miljøblad nr. 69. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 12 av 20

Infiltrasjonsanlegg skal utføres i henhold til VA/miljøblad nr. 92 der dette tillates brukt. Overvannsdammer skal utformes i henhold til VA/miljøblad nr. 69 og 75. 5.1.5 Flomveier Dersom overvannsystemet blir overbelastet, tiltettet eller ødelagt skal det finnes et avrenningssystem på overflaten som vannet kan renne bort på uten uakseptable skadevirkninger. Disse flomveiene skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørsfeltet, og skal minst analyseres for et 100 årsregn. Kapasiteten til flomveien skal angis, og det må kontrolleres at nedenforliggende områder kan håndtere de tilførte vannmengdene fra flomveien. 5.2 AKTUELLE LOKALE LØSNINGER Det legges opp til lokale løsninger i feltene. Følgende generelle prinsipper vil være utgangspunkt ved vurdering av lokale overvanns løsninger: Avrenningskoeffisient bør om mulig reduseres. Kan blant annet oppnås ved å tilrettelegge for mest mulig permeable flater og lede avrenning fra tette flater mot permeable flater. Punkttilførsler unngås. Tilrenningstid bør om mulig økes. Kan blant annet oppnås ved anlegging av grov overflatestruktur på terreng/grøfter, liten terrenghelling, bruk av dammer/terskler, forlenging av tilrenningsvei, tilknytning av permeable flater og bortkobling av tette flater. Bevar mest mulig av opprinnelig infiltrasjonsgrunn og vegetasjon på tomten. Etabler buffere mellom tette flater/urbanisert område og vassdrag (filterstriper, vegetasjonsområder) Tette flater bør skilles med permeable rabatter og bør i størst mulig grad være omsluttet av permeable flater. Slike permeable flater/rabatter utformes som konkave flater slik at vann fra tette flater renner ned i disse, og vil kunne ha god rense-/infiltrasjons-/ fordrøyningseffekt. En aktuell løsning for LOD er vist på tegningen nedenfor, og er en løsning som blant annet ble benyttet i forbindelse med utbygging av Sandsli-området i Bergen på 1980-tallet. Figur 5.2.1 Sandsli-systemet n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 13 av 20

Overvannsanlegg må generelt utformes slik at det ikke oppstår driftsproblem også under vinterforhold. Dette kan oppnås ved å bruke robuste grøftesystemer. På alle tilførsler til magasiner, infiltrasjonsflater m.m. må det etableres sandfang eller tilsvarende for å redusere eller hindre tilførsel av sand, søppel o.l. Det må være enkel tilkomst til slike punkter for inspeksjon og slamtømming. Rutiner for inspeksjon og vedlikehold må etableres. Tilførsel til grøft eller infiltrasjonsanlegg kan også være lukket. Figur 5.2.2 Takvann føres ut til gresskledd grøft For B3.1 forutsettes bruk av permeable dekker i lite trafikkerte areal og på parkeringsplasser, og for øvrig fortsettes redusert bruk av kantstein (dispensasjon fra dagens vegnorm) for å redusere punkttilførsler. Det synes lite aktuelt å bevare opprinnelig vegetasjon. All tilført masse må være drenerende for å få effekt av infiltrasjon i de øvre lag. For øvrig bør det utføres supplerende grunn undersøkelser eller vurderinger før en kan velge endelige løsninger, spesielt med tanke på infiltrasjon. Med avrenning mot grøntområde i sør er det sikret en buffersone mellom tette flater/urbanisert område og vassdraget. Deler av veianleggene har langsgående rabatter som bør søkes utnyttet for rensing og infiltrasjon ved en diffus avrenning fra vegen til infiltrasjonsflaten. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 14 av 20

6 Utbygging og overvannsmengder 6.1 AREALDISPONERING B3.1 ligger nordøst i utbyggingsområdet Ha07 og Ha08. Av 20.4 daa er 19.5 daa byggeområde. Det er en langsgående kjøreveg i nord-øst og nordvest, samt en del gangveier og gatetun. Vegene leder frem til felles parkeringsanlegg (anlegg under BK7 og BB1 og noe begrenset overflateparkering). Det er felles områder på fire lekeplasser (ca 0.95 daa) og flere felles private gardsplasser/ hager. Gatetun utgjør ca. 1.5 daa. B3.1 legger til rette for mellom 102 og 132 boliger fordelt på 9 delfelt. Antall rekkehus med parkering på egen tomt er fastlagt mens øvrig bebyggelse kan inneholde varierende antall boliger, antallet her kan variere fra 88 til 118 boliger. Boligtettheten blir ca 6 bolig/daa. Figur 6.1.1 Reguleringsplan 2014124 n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 15 av 20

B3.1 ligger delvis opp mot Kyrkjevegen på kote 60 helt i vest, og faller ned mot øst og sørøst til kote 47. Øst vest er det en jevn stigning på 1:10. Fra adkomstveien i nordøst er det ubetydelig stigning inn i området. Planforslaget legger til rette for minimal biltrafikk i B3.1. Bilfrie gatetun blir tilrettelagt slik at man kan komme fram med brannbil, sykebil o.l. De bilfrie gatetunene vil bli naturlig leke- og oppholdsareal sammen med sandlekeplassene (3 stk). f_lek 4 er en ekstra lekeplass som ligger på parkeringsdekket. Høy utnyttelse krever høy bearbeiding av utearealene. Eksisterende dyrkingslag vil bli fjernet. De nedgravde parkeringsanleggene vil kreve store utgravinger i terrenget. Ved tilbake fylling av massene, vil terreng justeres for å sikre universell utforming av terrenget i boligområdet. Det er ca 5,6 daa vegareal, hvorav ca 3,5 daa anslås å være tette flater. Ca 13 daa er disponert for bebyggelse. Noe av dette vil være hager eller andre areal uten tette flater. Området ligger inntil og delvis oppstrøms friarealene (ca. 18daa) i områdeplanen. I sør grenser B3.1 til det overordnede grønndraget også kalt naturaksen. Dette grøntdraget forbinder de store friområdene i øst og vest. Hovedledninger er planlagt i grønndraget. Figur 6.1.2 Utdrag overordnet VA-plan med tilknytningsmuligheter. 6.2 NEDBØRDATA Overvannsanlegg dimensjoneres for nedbørhendelse med 20 års gjentaksintervall. Felles fordrøyningsbasseng er i overordnet VA-rapport dimensjonert for gjentaksintervall 20 år. For planområdet benyttes IVF-kurver for Rovik (sist oppdatert 2009-periode 1974-2008). For 10 min varighet og returperiode 20 år er dimensjonerende nedbørintensitet ca 194 l/s/ha og returperiode 100 år ca 247 l/s/ha. Med klimafaktor 1,2 blir det tilsvarende for 10 min varighet og returperiode 20 år ca 232 l/s/ha og returperiode 100 år ca 296 l/s/ha. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 16 av 20

6.3 VALG AV BEREGNINGSFORUTSETNINGER Felles anlegg som forutsatt i overordnet VA-rapport anses å gi best kontroll med ønsket fordrøyning og best effekt av foreslåtte tiltak. I delområdene vurderes tiltak for LOD, dvs. lokal håndtering av overvannet på enkelttomter og/eller innenfor avgrensede areal (avrenning fra tak/plasser/veger til terreng eller til infiltrasjonsgrøfter/ gressgrøfter, diffus tilrenning til infiltrasjonsflater og bruk av åpne renner/ kanaler/ grøfter for infiltrasjon/ fordrøyning). Hvor mye avrenningsfaktorer og maksimalvannføring endres etter utbygging er avhengig av omfang av utbygging, hvilke overvannsløsninger som benyttes m.m. Det er i normen forutsatt at belastningen på eksisterende nett skal beregnes med dimensjoneringskriterier som gjaldt den gang systemet ble bygget og ikke nye dimensjoneringskriterier. Det er benyttet en avrenningsfaktor på 0,7 på det nye området, mens det er benyttet en avrenningskoeffisient for opprinnelig situasjon på 0,1. Det er generelt regnet med 10 min varighet og returperiode på 20 ved beregning av vannmengder i nytt ledningsnett. Det er regnet med en returperiode på 20 år ved beregning av fordrøyningsbasseng, mens det er regnet med returperiode 100 år for stipulering av flomvannsmengder. 6.4 BEREGNING AV OVERVANNSMENGDER FRA OMRÅDET Tilførsel mot grønnstrukturen i sør fra B3.1 (20,4 daa): Felt Periode Avrenningsfaktor Vannmengde (l/s) B3.1 I dag 0,1 47 B3.1 Fremtidig 0,7 330 Tabell 6.4.1 Dagens og fremtidig overvannsmengde (uten lokale tiltak) 6.5 TILKNYTNINGSPUNKT TIL KOMMUNALT NETT Tilknytningspunkt blir i nytt nett som etableres i grønnstrukturen sør for feltet. Det tilrettelegges et nett med avløp mot ny vei i øst og et mot grønnstrukturen i vest. Fordeling av overvann til de to systemene tilpasses rekkefølgebestemmelsene og diskuteres videre med Sandnes kommune i forbindelse med utarbeiding av tekniske planer. Det vil ikke være begrensninger i det nye ledningsnettet ift beregnet vannmengde fra feltet. Det er av den grunn ikke behov for tiltak i B3.1, men LOD-tiltak vil redusere overflatevannmengdene, øke sikkerheten og bidra til redusert avløp for hele området. 6.6 FORDRØYNINGSANLEGG Generelt blir all fordrøyning felles for hele Ha07/08. Tiltak i B3.1 regnes ikke som fordrøyningsanlegg, selv om ulike LOD-tiltak gir noe forsinkelse og noe reduserte vannmengder. Isolert sett er behovet for fordrøyning for B3.1 lik ca 200 m3. Dette er en del av volumet som forutsettes tilrettelagt nede ved Rv13 iht overordnet VA-plan. Det er forutsatt basseng (åpent eller lukket) som i tillegg har arealer som kan oversvømmes når dimensjonerende situasjon overskrides. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 17 av 20

6.7 LOKAL INFILTRASJON Lokal infiltrasjonsevne vil være noe usikker uten nærmere undersøkelse av grunnforhold. Det er i VAmiljøblad nr 92 beskrevet krav til forundersøkelser og muligheter ved infiltrasjon både på den enkelte eiendom og i sentrale felles anlegg. Rapport fra grunnundersøkelsene beskriver så tette masser at det vil være umulig å unngå avløp ut av feltet. Normens avrenningsfaktorer tar ikke hensyn til infiltrasjon. For konsekvenser av en flom f.eks. på frostdekket mark vil nok dette være riktig, men med hensyn til sannsynlighet for større flommer vil infiltrasjon kunne bidra positivt ift konservative avrenningsfaktorer. Når all tilført masse er godt drenerende masser vil det være mulighet for noe infiltrasjon i de øvre lag. Dette gjelder både der dekker er permeable og der overflatevann føres via permeable dekker. Lekeplassene kan utformes med deler av arealene forsenket. For de aktuelle områder anses dette mer som en mulighet for å tillate noe oversvømmelse ved ekstremnedbør, og må ikke bli et areal som jevnlig oppfattes som fuktig. Figur 6.7.1 Fordrøynings- og infiltrasjonsbasseng på skoleplass. Malmø. 6.8 FORHOLD MELLOM UTBYGGING/TETTE FLATER OG AREALER I GRØNNSTRUKTUREN Avrenningskoeffisienten angir hvor stor del av den nedbør som tilføres arealet som videreføres som avrenning/ vannmengde ut av området. Koeffisientene i normen gjelder for områder utbygd med tradisjonelle overvannsløsninger. Felt B3.1 har ikke arealer som kan benyttes til åpen fordrøyning, men det vil være betydelig andel flater som ikke er tette og åpner for en delvis infiltrasjon og forsinkelse. Det er bla. 1 daa med lekeareal, ca 0,5 daa felles uteoppholdsplasser bilfrie gatetun og felles/ private hager. Det finnes lite tilgjengelige erfaringsdata med hensyn til hvor mye avrenningsfaktorer og maksimalvannføring endres etter utbygging. Dette er avhengig av omfang av utbygging, hvilke overvannsløsninger som benyttes m.m. Det er regnet med en avrenningsfaktor på 0,7 for det nye planområdet, men med bruk av LODløsninger kan det antas en reduksjon av avrenningsfaktor til 0,5-0,6, og tilsvarende reduksjon av fordrøyningsvolum i fellesanlegg. Det er for Ha07/08 beregnet behov for total fordrøyning på ca. 1500 m3. Tilførsel fra B3.1 er 13 % av dette. En stor andel av nedstrøms anlegg må etableres ifm utbyggingen av B3.1, og det vil dermed bli mulig å n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 18 av 20

etablere en del av fordrøyningsanleggene samtidig, f.eks. et basseng på 500 m3. Områdeplanen har grønnstruktur nok til å kunne ivareta felles sentral overvannshåndtering. 6.9 FLOMSITUASJONER OG VURDERING AV NØDVENDIGE TILTAK I OMRÅDET Flomveier ivaretas for det primære overvannssystemet og for alle sekundære systemer. Bebyggelsen planlegges slik at vannets vei ikke hindres, også om det etablerte overvannssystemet skulle svikte. Det er i figuren under vist hvor vannet naturlig vil gå i planområdet i flomsituasjoner. Det må i tekniske planer legges opp til arrondering som gjør at det etableres korridorer for flomvann som ikke medfører kostbar reetablering ved flomsituasjoner. Figur 6.9.1 Flomveier. Feltet har ikke direkte kontakt med resipient, men det er gode muligheter for en kontrollert flomvei gjennom grønnstrukturen i områdeplanen. Flomvannsmengder bør uansett vurderes begrenset ved at oppsamling og bortleding av overflatevann forsinkes. Flomveier skal generelt planlegges med kapasitet minst lik avrenning med 100-års returperiode. Dette utgjør ca 0,4 m3/s for B3.1. Vannet fordeles som vist i figur over. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 19 av 20

7 Oppsummering 7.1 FORDRØYNINGSMAGASIN Det er for HA07 og 08 forutsatt felles fordrøyningsanlegg i friområdene/ grønnstrukturen. Fordrøyningsanleggene er ikke detaljert, men det er regnet på anlegg som reduserer videreført vannmengde tilsvarende forskjellen mellom avrenningsfaktor 0,2 og 0,6 som representerer endringen ved utbyggingen. LOD i felt B3.1 kan bidra til å redusere belastning på lednings- og fordrøyningsanleggene. LOD frigjør kapasitet til å redusere noen flomsituasjoner og gir generelt en buffer for uforutsette hendelser. 7.2 FLOMVEIER Det er flere veianlegg og fellesareal i fallretningen som kan tilrettelegges som flomvei og flomvann anes å kunne ivaretas med foreslått grønnstruktur og normal infrastruktur. Ved o_a1 har nedstrøms grøntareal svært begrenset bredde og bør ha en voll mot o_a1 for å gi en kontrollert flomvei. 7.3 LOKAL OVERVANNSDISPONERING (LOD) Det anbefales primært benyttet følgende prinsipper/tiltak: Drensvann, takvann og avrenning fra tomt føres til terreng, infiltrasjon eller åpen overvannsgrøft. Der det er mulig og spesielt langs tette flater anlegges overvannsgrøfter, nedsenkede gressarealer og/eller infiltrasjonsflater for infiltrasjon og fordrøyning. Figur 7.3.1 Gresskledd overvannsgrøft for bortledning/infiltrasjon Atkomstveier, parkeringsplasser og gangareal utformes med minst mulig andel tette flater og med diffus avrenning til sideareal/grøft (AVG annen veggrunn, forutsetter at det dispenseres fra gjeldende vegnormer). Alle overvannsanlegg må ha robust utforming, der dimensjonering og utforming tar hensyn til både flomsituasjoner og vinterforhold, og slik at muligheter for tilstoppinger unngås/minimaliseres. Enkel drift og vedlikehold må vektlegges for å få sikre anlegg. n:\513\14\5131497\5 arbeidsdokumenter\55 va\5131497-rapport overvannshåndtering plan 2014124 b3-1.docx 2015-01-19 Side 20 av 20