Kulturminner i Nordland Arkivsak nr.: 12/5696 Befaringsdato: 21.24.5., 27.29.5., 30.5. og 4.6.2013 Kommune: Meløy Gård: Sørfore Øvre og Dalen Gnr. 67 og 70 Formål: Områderegulering gang og sykkelveg FV17 Høgseth Dalen Rapport skrevet av: Gudrun Mjaaland Kokegrop id 170125-5. Ble påvist lengst vest i sjakt 4. Bilde tatt mot VNV. 1
Bakgrunn Sweco Norge har på vegne av Meløy kommune varslet oppstart av områderegulering for gang- og sykkelvei på strekningen Høgseth Dalen i Meløy kommune. Reguleringsplanen vil bestå av to delstrekninger: Høgseth Reipå sentrum (ca. 542 meter) og Reipå sentrum - Dalen (ca. 2300 meter). Reguleringsarbeidet legger opp til at gang- og sykkelvegen vil ligge på vestsiden av Fv17 og koble seg på eksisterende gang- og sykkelveisystem i sentrumsområdet. Planforslaget vil også inneholde Fv17, samt avkjørsler langs vegen og en mulig endring av krysset Fv17/kommunal vei ved Stormoen. Plangrensen for gang- og sykkelvegen vil omfatte et område som måler 9,5 meter fra veiskulder (breddeutvidelse av dagens Fv17 på 1 m, grøft/skille mellom veien og gang- og sykkelstien er 3 m, gang- og sykkelvei 3,5 m og grøft på 2 m). Med disse målene som utgangspunkt ble det avtalt at et område på 15 meter fra veiskulder kunne undersøkes Den planlagte gang- og sykkelvegen går gjennom et landskap som fra før hadde mange kjente kulturminner. Til høyre vises et kartutsnitt fra den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden med avmerkete automatisk fredete kulturminner. Det var i hovedsak i områdene i nordlig del av planområdet, ved Dalen og Stormoen, og område lengst sør, ved Høgseth, at det var mest sannsynlig at det kunne oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner. Kartutsnitt fra Askeladden per 10.06.13 Det var derfor nødvendig å gjennomføre en arkeologisk registrering i deler av områdene som i dag består av dyrka mark. Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført av Gudrun Mjaaland. 2
Arkeologisk metode Det ble utført maskinell flateavdekking (sjakting) på de mest aktuelle delene av strekningen. Dette gjelder strekningen mellom busslommen på Høgseth og Reipå sentrum, samt en strekning like ved Reipå Bygdemuseet. Det ble også sjaktet på strekningen Stormoen og nord til siste avkjørsel i Dalen. Det var på den sistnevnte strekningen at det ble gjort arkeologiske funn (se vedlagt kart). Sjakting er en arkeologisk metode som gjennomføres ved at en gravemaskin fjerner matjordlaget slik at den sterile undergrunnen blir synlig i søkesjaktene. Disse sjaktene blir gravd i en bredde på 3 meter og har varierende lengde. Metoden blir brukt for å påvise forhistorisk aktivitet som i dag ligger godt gjemt under eksisterende torv- og jordlag. Eksempel på slike spor er stolpehull (rester etter hus), kokegroper, overpløyde graver, samt forhistoriske dyrkingsspor. Sjakting De fleste sjaktene ble lagt skråstilt ut fra veiskuldra, og i de tilfeller dette ikke var mulig på grunn av kabler i bakken, ble sjaktene lagt parallelt med veien. På grunn av de nevnte kablene ble sjaktene i tillegg lagt noen meter fra veiskulder. I området Reipå sentrum og sørover til Høgseth bestod undergrunnen for det meste av stein. Enkelte av sjaktene bestod av fin rødbrun sandundergrunn. I området fra Meløy Bygdemuseum og nordover i Dalen var undergrunnen svært fin og bestod av rødbrun sand. Sjakter like vest for Meløy Bygdemuseum. Det ble til sammen gravd 40 sjakter innenfor planområdet (se vedlegg 2-4). Sjaktene har en lengde på 8-15 meter, og avstanden mellom hver sjakt kunne variere fra 8-10 meter. I tillegg til topografiske variasjoner i terrenget er både kabler og andre forhold ute i felt med på å avgjøre sjaktenes plassering. Sjaktene ble lagt noe tettere i område hvor det ble påvist forhistorisk aktivitet. Dybden på matjordlaget kunne variere fra ca 20-60 cm. 3
På Stormoen i området rundt trafostasjon ble det påvist en rekke strøm- og fiberkabler. Området ble derfor vurdert til å være for komplisert til å grave i med maskin. I tillegg var deler av dette område noe fuktig og lavtliggende i terrenget. En gravrøys (id 38787) er delvis synlig ca 20 meter vest for vei. Gravrøysa er svært ødelagt. På motsatt side av veien, og utenfor område avsatt til gang- og sykkelveg, ligger en annen gravhaug (id 19198). Denne ligger tett inntil dagens vei og er godt markert. Gravhaugen har en oppreist bauta midt i haugen. En mer utfyllende beskrivelse av disse to gravminnene blir gitt under kapitlet «automatisk fredete kulturminner». Gravrøys id 38787. Delvis ødelagt gravrøys. Bilde tatt mot sørøst. Gravhaug id 19198 (Pila). Denne ligger tett inntil vei. Bilde tatt mot nord. 4
I området hvor det ble gjort arkeologiske funn, er sjaktene lagt relativt tett. Området avgrenses av to avkjørselsveier og ligger like øst for en tidligere registrert gårdshaug (id 59408). Det ble her gravd 6 sjakter. Sjaktene i funnområdet er nummerert sjakt 1-6 (se kartutsnitt). De resterende sjaktene i undersøkelsen er ikke nummerert. 5
Automatisk freda kulturminner Det ble ved denne undersøkelsen påvist forhistoriske bosetningsspor (id 170125). Funnområdet ligger like øst for en tidligere registrert gårdshaug (id 59408). Funnene består av 6-7 kokegroper og minst 17 stolpehull. Av disse kokegropene er 3 svært tydelig markert i undergrunnen. To av de tre andre kokegropene består av mer utflytende strukturer med kull og skjørbrent stein. Den siste strukturen som er tolket som kokegrop, er noe diffus. Det samme er også en svært liten, mulig kokegrop. Alle de fire sistnevnte kokegropene vurderes til å være svært ødelagt av pløying. De fleste stolpehullene ble påvist i tre forskjellige sjakter, hvor hovedvekten ble funnet i sjakt 2 (se vedlagte skisser og kart). To av stolpehullene består dessuten av doble stolpehullpar. For ikke å gå utover det avtalte undersøkelsesområdet, som var 15 meter fra veiskulder, ble det ikke åpnet opp større området rundt kokegropene eller de andre strukturene. Derfor ligger noen av kokegropene tett inntil sjaktens sidekant. Funnene er lagt inn i Askeladden og har fått id 170125. Nedenfor vil de enkelte kulturminnene bli beskrevet og illustrert med bilder. Alle kokegropene er lagt inn som enkeltminner, mens stolpehullområdet er lagt inn som et samlet enkeltminne i Askeladden. Id 170125-1-7 Kokegrop 1 (id 170125-1) med rund form, diameter 80 cm. En del kull og skjørbrent stein i toppflaten. Kokegropa ble påvist i østre ende av sjakt 2 og ligger tett inntil fiberkabel og hovedvei i nordøst. Kokegrop id 170125-1. Bilde er tatt mot NØ. Oversiktsbilde av sjakt 2 innfelt øverst. 6
Kokegrop 2 (id 170125-2) som er oval i form og ligger sør i sjakt 2. Den har en del kull og skjørbrent stein i toppflaten og måler 90 x 50 cm. Flere stolpehull ble påvist øst for kokegropa. Kokegrop id 170125-2. Bilde er tatt mot vest. Oversiktsbilde av sjakt 2 er innfelt øverst. Bilde tatt mot øst. Kokegrop 3 (id 170125-3) i sjakt 3 er svært utflytende og diffus i avgrensing. Noe kull og skjørbrent stein er påvist. Det ser ut til at det går et mørkere parti på tvers av sjakta i dette område. Kokegropa er da mest sannsynlig blitt dratt utover. Dette sees som et mørkere belte av humus midt i bilde. Det ble i denne sjakta også påvist to vannledningsgrøfter (de lyse grøftene i bilde nedenfor). Kokegrop id 170125-3 vises som et utflytende mørkere parti. Bilde tatt mot vest. 7 Bilde viser nærbilde av kokegropa.
Kokegrop 4 (id 170125-4) er diffus og vanskelig å avgrense. Funn av kull og skjørbrent stein i et lite konsentrert område. Det ser ut til at denne massen er dratt utover og består av et 1 meter bredt band av et mørkere humuslag som går nord-sør på tvers av sjakt 3. I humuslaget ligger det spredt med små kullbiter. Området måler ca. 3 x 1 meter. Kokegrop id 170125-4. Et stolpehull ligger her tett inntil den utflytende kokegropa. Et oversiktsbilde av sjakta er innfelt øverst. Kokegrop 5 (id 170125-5) med rund form, samt et område med utkastet stein og kull like i øst. Kokegropa måler 90 cm og utkastområdet 60 x 30 cm. Kull og skjørbrent stein ligger spredt både i selve kokegropa og utkastområdet. Kokegropa ligger i vestre del av sjakt 4. Kokegrop id 170125-5. Bilde tatt mot sørvest. Innfelt bilde viser vestlig del av sjakt 4. 8
Kokegrop 6 (id 170125-6) med diffus avgrensing. Kokegropa ligger i østre del av sjakt 4, tett inntil en eksisterende fiberkabel. Den består av kull og rødbrent sand, lite skjørbrent stein ble funnet i strukturen. Den måler ca 130 cm i diameter. Matjordlaget i dette område er relativt grunt. Dette kan sikkert være grunnen til at det ikke er så mye igjen av selve kokegropa. Kokegrop id 170125-6. Bilde tatt mot sørøst. Nærbilde av strukturen innfelt øverst. Mulig kokegrop (id 170125-7). En rest av en mulig kokegrop ble påvist i sjakt 5. Strukturen består av en rund flekk av kull. Kullflekken måler 40 cm i diameter. Ingen skjørbrente stein ble påvist. Rest av mulig kokegrop id 170125-7. Bilde tatt mot nordvest. Innfelt bilde øverst viser nærbilde av kullflekken. 9
Stolpehull (id 170125-8). Det ble påvist ca 17 stolpehull i 3 ulike sjakter, hvorav flesteparten ble funnet i sjakt 2 (se vedlagt kart og skisser). To av stolpehullene så ut til å være doble. Diameter på stolpehullene varierte fra 15-35 cm. Minst to stolpehull består av stein, som sannsynligvis er steinskoning til stolpen. I ett av stolpehullene ble det påvist en del kull, samt en bit brent bein. Ingen av stolpehullene ble snittet. Stolpehull i sjakt 2. Bilde viser 2 kokegroper, samt flere stolpehull (litt vanskelig å se stolpehullene på bilde). Det er flere stolpehull enn antall piler anvist på bilde. To doble stolpehullpar påvist lengst nordvest i sjakt 2. Til sammen måler hvert av disse stolpehullparene 50 x 25 cm. 10
I sjakt 3 ble det som nevnt påvist rester etter to kokegroper (id 170125-3 og 4), samt at det i tillegg ble funnet rester etter to grøfter med lysere humusmasse. For ikke ytterligere å ødelegge de to førstnevnte strukturene ble det renset svært lite med krafse over disse feltene. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet om disse to områdene i tillegg kan omfatte deler av en veggvollstruktur. Dette gjelder områdene midterst og nærmest i bildet nedenfor (markert med piler). På bilde vises også to lyse grøfter med humus, men disse tolkes som grøfter til to ulike vannledninger. Oversiktsbilde av sjakt 3 med to kokegroper, samt to områder med grøfter av nyere dato (vannledning). I den ene av de to grøftene med lysere humus ble det tatt et snitt i nordlig sidekant av sjakten. Det ble i dette snittet funnet nyere tids gjenstander som glass og teglstein. I snittet synes det tydelig at strukturen går videre ned i undergrunnen. Disse blir tolket som to gamle vannledningsgrøfter. I overgangen mellom rødlig sand og matjordlaget ble det i tillegg funnet en liten jerngjenstand og en bit brent bein (funnstedet er vist med pil på bildet under til venstre). De sistnevnte funnene har sannsynlig ikke noen sammenheng med selve nedgravingen til grøften, men er heller tolket som tilfeldig løsfunn i pløyelaget over. Snitt av vannledningsgrøft bilde tatt mot nord. En jerngjenstand og et brent bein funnet i sjaktens sidekant ved snitting. 11
Id 38787 Id 38787 rester etter en gravrøys I 1979 er denne gravrøysa i Askeladden registrert med følgene beskrivelse: «Gravhaug, det meste av den fjernet alt i 1880-årene. Noen få stein i dagen, men ellers ingen markering. Et N-S gående skillegjerde går tvers over haugen». Bare noen enkelte stein og en mulig vekstforskjell i vegetasjonen kunne sees i dag. Det ble også bekreftet at en strømkabel er gravd tvers gjennom restene av gravrøysa. I tillegg til denne kabelgrøfta går det i dag også et strømgjerde/grensegjerde som krysser over restene av gravrøysa. Det antas derfor at gravrøysa er svært ødelagt av disse aktivitetene. Rest av gravrøys (id 38787). Bilde tatt mot sørøst. Utsnitt av kartfestingen i «Askeladden». Id 19198 gravhaug med bauta (Pila) I 1979 er denne gravrøysa i Askeladden registrert med følgene beskrivelse: «Gravhaug, uregelmessig form, diameter ca. 6.5 m, høyde ca. 0,5 m. Bygd av jord og stein. Skadd i kantene - trolig helt utgravd, men restaurert ved oppretting av bautasteinen. Bautaen er 3.6 m høy. Ved rota er bredden 0,8 m, tykkelse 0,14 m. Den smalner noe av oppover mot toppen». Kartfestingen til denne gravhaugen er endret og flyttet ca. 20 meter lengre mot nord. Gravhaugen ligger i dag tett inntil Fv17 i vest. Gravhaug (id 19198 - Pila) ligger tett inntil dagens hovedvei. Bilde tatt mot øst. 12 Utsnitt av kartfestingen i «Askeladden»
Kulturminner og kulturmiljø Den tidligere registrerte gårdshaugen «Tofta» (id 59408) som ligger like ved funnet av de nyregistrerte bosetningssporene, er en tydelig indikator på at området har en lang bosetningskontinuitet. Det store gravfeltet på Kunna (id 9373) og gravminnene ved Meløy bygdemuseet (id 19198 og id 38787) er i tillegg med på å belyse den forhistoriske aktiviteten i området. Jordbruksområdene i Dalen er ifølge grunneierne svært selvdrenerende, samt at jordene består av lite stein. Dette er noe som sikkert også hadde en stor betydning som bosetningsfaktor i jernalder og middelalder. Konklusjon Det ble innenfor planområdet for gang- og sykkelvei Fv17, Høgseth - Dalen påvist automatisk fredete kulturminner (id 170125). Dette gjelder en strekning i dyrka mark på ca. 75 meter parallelt med Fv17 mellom to tilkomstveier til gårdsbruk. Funnområdet strekker seg ca. 15 meter fra veiskulder og fordeler seg i sjaktene 2, 3 og 4, jfr. vedlegg 5. Til sammen 6 sikre kokegroper kunne påvises, hvorav 3 av disse er noe utflytende i form. I områdene hvor kokegropene er mest utflytende er også matjordlaget svært grunt. Dette kan mest sannsynlig være årsaken til at disse over tid er blitt ødelagt av pløying og bruk av jordet. I tillegg ble det til sammen funnet minst 17 sannsynlige stolpehull, hvorav to av disse var doble stolpehullpar. Enkelte av stolpehullene hadde mulige steinskoninger. Ingen av stolpehullene er snittet. Det antas at funnområdet forsetter sørvestover mot den tidligere registrerte gårdshaugen (Id 59408), men dette ligger utenfor plangrensen for gang- og sykkelvegen. Bodø 17.06.13 Gudrun Mjaaland Vedleggliste Vedlegg 1: KART OVER OMRÅDET SOM INNGÅR I PLANEN. Vedlegg 2: FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - DALEN. Vedlegg 3: FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - STORMOEN Vedlegg 4: FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - REIPÅ-HØGSETH Vedlegg 5: KART MED INNMÅLINGER AV KOKEGROPER OG STOLPEHULL Vedlegg 6: SKISSE OVER SJAKT 2 Vedlegg 7: SKISSE OVER SJAKT 3 Vedlegg 8: SKISSE OVER SJAKT 4 Vedlegg 9: KART OVER OMRÅDE MED TO GRAVRØYSER VED STORMOEN 13
VEDLEGG 1: KART OVER OMRÅDET SOM INNGÅR I PLANEN. 14
VEDLEGG 2 : FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - DALEN. 15
VEDLEGG 3: FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - STORMOEN 16
VEDLEGG 4: FLYFOTO OVER SJAKTER OG KULTURMINNER - REIPÅ-HØGSETH 17
VEDLEGG 5: KART MED INNMÅLINGER AV KOKEGROPER OG STOLPEHULL 18
VEDLEGG 6: SKISSE OVER SJAKT 2 Dalen gnr. 70, bnr. 13, 83, 98 Meløy kommune 19
VEDLEGG 7: SKISSE OVER SJAKT 3 Dalen gnr. 70, bnr. 13, 83, 98 Meløy kommune 20
VEDLEGG 8: SKISSE OVER SJAKT 4 13, 83, 98 Dalen gnr. 70, bnr. 13, 83, 98 Meløy kommune 21
VEDLEGG 9: KART OVER OMRÅDE MED TO GRAVRØYSER VED STORMO 22