Om antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim



Like dokumenter
Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Om antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Om antibiotika i allmennpraksis

Praktisk bruk av antibiotika i allmennpraksis. Kan man KUPP es til riktig bruk?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

PK/PD hva må en kunne?

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Resistensrapport for Ahus

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem?

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

Antibiotikastyring i hus og heim

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal ikke brukes ved alvorlig nyresvikt. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for cefalosporiner eller andre substanser fra β-laktamgruppen.

Antibiotikabruk på sjukeheim

Tabletter. Runde, rosa bikonvekse tabletter med delestrek og 250 preget på motsatt side.

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge


Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Transkript:

Om antibiotika I allmennpraksis Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim

Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling Virkningsmekanismer Den Nasjonale Antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten Valg av antibiotika ved de forskjellige infeksjoner Interaksjoner

Hva er resistens? En mye brukt klinisk definisjon er å anse en bakteriestamme som resistent når den tolererer en antibiotikakonsentrasjon som er høyere enn det som er oppnåelig på infeksjonsstedet og med stor risiko for terapisvikt.

Resistens mot bakterier DREPER!! I følge: European Centre for Disease Control and Prevention/European Medicines Agency. The bacterial challenge: time to react. Technical report. 2009. www.ecdc.europa.eu/en/publications/publications/0909_ter_the_bacterial_challenge_ 25.000 mennesker død hvert år bare i Europa som en direkte konsekvens av resistens utvikling! Time to react?

Fra video: Antibiotikadagen 18.11.2014

Resistensmekanismer Produksjon av enzymer som inaktiverer legemidlet Betalaktamaser, karbapenemaser Acetyltransferaser Kinaser Endring av bindingssetet Aminoglykosider, makrolider, penicilliner Nedsatt opptak inn i cellen Tetracykliner Endring av enzym Dihydrofolatreduktase (trimetoprim) Transposons og/eller plasmider Multiresistens New Dehli NMD-1

Hva er viktig for resistensutvikling? Holde et lavt totalforbruk av antibiotika Så stor andel av smalspektret antibiotika som mulig, dvs Penicillin V for luftveisinfeksjoner Selexid, trimetoprim, Furadantin for uvi Diclocil for hudinfeksjoner Unngå makrolider og ciprofloxacin Legevaktene anslås å stå for ca 20% av all antibiotikaforskrivning utenfor sykehus, altså av stor betydning for totalforbruk

Hva kan pk/pd/mic-konseptet lære oss? Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

Farmakokinetikk: Hva kroppen gjør med legemiddelet. Farmakodynamikk: Hva legemiddelet gjør med kroppen

Farmakokinetikk/dynamikk Forutsetning: Antibiotikakonsentrasjonen på infeksjonsstedet må være tilstrekkelig høy og/eller vedvarende slik at bakteriene drepes eller hemmes i sin vekst. DOSE DOSEINTERVALL ELIMINASJONEN (Halveringstid) MiC (Minste hemmende kons.; SIRsystemet) Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital..

26.05.2015 3

Farmakodynamiske poeng 8 Post-Antibiotisk Effekt (PAE) BAKTERIEDRAP * Tidsavhengig * Konsentrasjonsavhengig Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

Hva menes med tidsavhengig bakteriedrap? Log kons C max C max /MIC AUC/MIC MIC T>MIC C min D D Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

Post-Antibiotisk Effekt (PAE) 9 Aminoglycosider: LANG Beta-lactamer: KORT Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

Drapshastighet: Konsentrasjonsavhengig 10 Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

Drapshastighet: Tidsavhengig 12 Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital

OPPSUMMERING EFFEKT 21 Konsentrasjonsavhengig bakteriedrap: Aminoglykosider: C max/mic>10 Kinoloner: Ciprofloxacin Cmax/MIC>10 Tidsavhengig bakteriedrap: Penicilliner Cefalosporiner Makrolider Tetracykliner/Doxycyklin Kritisk verdi: T>MIC> 50% av doseintervallet

Virkningsmekanismer Baktericide midler Forårsaker bakteriell celledød Eks. beta-laktamer Bakteriostatiske midler Interferer med bakteriens evne til replikasjon uten å drepe Eks. makrolider og tetracykliner

Utvidet spekter Ampicillin Amoxicillin Pivmecillinam Β-laktamaseømfindtlige Benzylpenicillin Fenoxymetylpenicillin Β-laktamaseresistente Dikloksacillin Kloksacillin Hemmer celleveggsyntese Penicillin Bakteriene vil ha svekket cellevegg, cellen vil svelle og sprekke fra det osmotiske trykket inni cellen http://www.youtube.com/watch?v=qbdynrhdwcq

Virkningsmekanisme makrolider Hemmer translokasjon http://www.youtube.com/watch?v=oc21vlftsjo

Hemming av protein-syntese Aminoglykosider Makrolider/klindamycin Tetracykliner Kloramfenikol Linezolid Hemming av cellemembransyntese Konazoler soppmidler Virkningsmekanismer av antibiotika Hemming av nukleinsyresyntese Sulfonamider Trimetoprim Kinoloner Hemming av celleveggsyntese Betalaktamer(Penicilliner) Glykopeptider (Vankomycin) Med tillatelse Merethe Brevik-Andersen, SLV

Penicillin eller makrolider????? Clin. Microbiol. Rev. October 2004 vol. 17 no. 4 697-728 Transmission electron micrograph of M. pneumoniae-infected hamster tracheal ring, demonstrating the close association of the attachment structure to the epithelium (arrow). Chlamydia trachomatis is an obligate intracellular pathogen that resides within a specialized vacuole and has a biphasic developmental cycle. An infectious, but metabolically inactive, elementary body (EB) is taken up by mucosal epithelial cells. 48-72 hours www.nature.com Mykoplasmer er bakterier uten cellevegg og flere typer av bakterien er kjent for å gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Mycoplasma pneumoniae som gir øvre og nedre luftveisinfeksjoner, men kan i sjeldne tilfeller forårsake meningoencefalitt. www.fhi.no

Hovedbudskap: Når skal man ta sin penicillin?? Andreas Westin et al. Nr. 24 17. desember 2009 Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2610-2 Penicillin dreper bakterier selv ved lave konsentrasjoner Den reduserte absorpsjonen ved inntak av penicillin sammen med mat har liten klinisk relevans Man bør gå bort fra anbefalingen om å ta penicillin utenom måltider og heller legge vekt på god etterlevelse og gjennomføring av kurer *************** DVS ta den når det passer, med eller uten mat, men med jevne mellomrom og 4 ganger pr døgn, pga halveringstid og tidsavhengig bakteridrap

Antibiotikabruk i Europa 2010

Andel av smalspektret penicillin i ulike land i verden

Sammenheng mellom penicillinbruk og resistens 29

Aftenposten 12. mars 2013 - Antibiotikaresistens like stor trussel som terrorisme Det skriver britenes helsedirektør i sin nyeste rapport. Helsedirektør Sally Davies i Storbritannia mener at dagens store bruk av antibiotika er en «tikkende bombe» og bør oppføres i det nasjonale risikoregisteret på lik linje med terrorisme og klimatrusselen, skriver Independent. Unngå infeksjoner Det britiske helsevesenet risikerer å ta et stort skritt tilbake dersom ikke den «katastrofale trusselen» med antibiotikaresistens blir tatt hånd om på en ordentlig måte, mener hun. I en rapport forfattet av helsedirektøren, skriver hun at problemet bør likestilles med terrorisme og klimaendringer på listen over de største truslene mot nasjonen. I rapporten understreker hun også viktigheten av å unngå infeksjoner og at man kun bør skrive ut antibiotika når dette er høyst nødvendig. 20 år tilbake i tid Davies etterlyser blant annet økte restriksjoner for fastlegene for å skrive ut medisinen. - Rutineoperasjoner som for eksempel en hofteoperasjon kan bli fatale om under bare 20 år, hvis vi mister evnen til å kjempe i kampen mot infeksjonene, sier hun til Telegraph.

Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker blodkulturer i Norge 2000-2006 NORM 2006

FRA NORM 2009

Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker i blodkulturer i Norge 2000-2009 Fra NORM 2009

Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker i blodkulturer i Norge 2000-2012

Veilederen omtaler alle mest aktuelle infeksjoner i primærhelsetjenesten Samt egne kapitler om barn, gravide, ammende og sykehjem

Antibiotikaforskrivning i norsk allmennpraksis 92% av all antibiotika forskrives utenfor sykehus (allmennpraksis, legevakt, sykehjem, tannleger etc) 60% forskrives ved luftveisinfeksjoner i Norge, disse behandles nesten totalt i allmennpraksis.

Hva er en vent-og-se resept? Vent-og-se resept er et middel som kan brukes dersom det er tvil om pasienten bør ha antibiotika eller ikke Pasienten skal vente et bestemt antall dager med å hente medisin på apoteket for å se om tilstanden bedres spontant Overlater deler av ansvaret for å utløse resepten til pasienten selv. Bør en slik resept ha begrensning på 2 uker?

Luftveisinfeksjoner

Urinveisinfeksjoner

Ukomplisert akutt cystitt er en cystitt av under en ukes varighet hos en ellers frisk, ikke-gravid kvinne uten kompliserende forhold i urinveiene. Disse kvinnene utgjør 95 % av alle pasienter med urinveisinfeksjon i allmennpraksis. Smertefull, hyppig vannlating, press over blæra gir 90-95 % sannsynlighet for UVI, iflg Guay DR, Drugs 2008, 68 Telemarkstudien,Grude et al.,scand J Prim. H.C. 2005: 184 urinprøver, 140 hadde oppvekst, 112 E.coli, 94 % sensitive for Mecillinam/Selexid 97 % sensitive for nitrofurantoin/furadantin 88% sensitive for trimetoprim 5-15% Staf. Saprofyticus, som også er sensitiv for overforstående AB Pseudomonas, Klebsiella og Proteus sjeldne i allmennpraksis!

Ukomplisert akutt cystitt Uristix (Telemarkstudien av Grude et al.) Leukocytter var til liten hjelp Positiv nitritt stor prediktiv verdi. HUSK: Minst 4 timer i blæra kreves! Empirisk behandling kan i gangsettes ved de 3 kjernesymptomer; Smertefull, hyppig vannlating, press over blæra egentlig er ikke urinstix nødvendig heller. (Guay et al., Drugs 2005) (Stamm WE,NEJM,1993) Urindyrkning er kun nødvendig hvis man ikke blir bra Dette vil spare mange ressurser i mange ledd!

Genitale infeksjoner Gravide og ammende Azitromycin 1 g som engangsdose A eller Amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager A Gastrointestinale infeksjoner

Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2146 8

BMJ. 2013 Oct 4;347:f5762. doi: 10.1136/bmj.f5762. Efficacy of anti-inflammatory or antibiotic treatment in patients with noncomplicated acute bronchitis and discoloured sputum: randomised placebo controlled trial. Llor C, Moragas A, Bayona C, Morros R, Pera H, Plana-Ripoll O, Cots JM, Miravitlles M. Department of General Pathology. University Rovira i Virgili, Primary Care Centre Jaume I, c Felip Pedrell, 45-47 43005 Tarragona, Spain. OBJECTIVE: To evaluate the efficacy of oral anti-inflammatory or antibiotic treatment compared with placebo in the resolution of cough in patients with uncomplicated acute bronchitis and discoloured sputum. RESULTS: 416 participants were randomised (136 to ibuprofen, 137 to antibiotic, and 143 to placebo)

Hvor lenge varer hoste?? Signe Flottorp, kommentar i Tidsskriftet: angående hoste: En artig studie fra Annals of Family Medicine (2013) viser at det er dårlig samsvar mellom folks forventninger om hvor lenge hoste vil vare ved akutt sykdom, og den faktiske varigheten av hosten i et naturlig forløp. Forfatterne mener at dette kan føre til overforbruk av helsetjenester og av antibiotika. http://annfammed.org/content/11/1/5.full I litteraturen varte hosten i gjennomsnitt 18 dager, mens pasientene forventet at akutt hoste varer 5-7 dager eller 7-9 dager avhengig av scenario. Studien er gjort i USA, men min erfaring er at også mange norske pasienter har urealistiske forventninger mht hvor raskt man bør bli kvitt plagsomme symptomer ved luftveisinfeksjoner. Dokumentasjon av naturlig forløp av sykdom er viktig kunnskap som kan bidra til å justere våre forventninger. Virus angrep: http://www.youtube.com/watch?v=rpj0emegshq

Hvem forskriver mest antibiotika? (JAC 2012) Svein Gjelstads studie på 450 fastleger med ½ million pasienter: Travle leger med flest konsultasjoner Forskriver nesten dobbelt så hyppig antibiotika ved luftveisinfeksjoner Forskriver mer enn dobbelt så ofte bredspektret antibiotika Mulig å redusere mye på infeksjoner i øre, bihuler, hals og bronkier Leger på LV forskriver mer antibiotika enn fastleger 40% vs 33%. 47

Makrolider og interaksjoner via CYP3A4

ABC transporters Efflukspumpen P-glycoprotein Hva er P-gp? P-glycoprotein 1 (P-gp) er en transmembran efflukspumpe som blant annet finnes i enterocytter i tynntarmen, hepatocytter, i de proksimale tubulære cellene i nyrene og i blod/hjernebarrieren. P-gp vil alltid pumpe kroppsfremmede substanser i den retning som beskytter kroppen, dvs ut til tarm, ut i urin og tilbake til blodet i blod/hjernebarrieren http://images.medscape.com/

Probenecid

Hva gjør vi: NORA Norsk Organisasjon for Rasjonell Antibiotikabruk Målsetning 30% reduksjon fram til 2020. Mål og handlingsplan fram til jul 2015 Omfattende arbeid i gang via HOD, FHI, involverer smittevern, fylkesleger, ASP, KAS etc Organisere lokale grupper som i Sverige utredning av aktuell modell Aktuelle indikatorer for Norge

Konklusion Total antibiotika i Norge øker Bredspektrede antibiotika øker mest Resistens øker, men er foreløpig liten Kjenn lokale resistensforhold Bruk gammeldagse antibiotika Overvåking av antibiotikabruk og antibiotikaresistens er nødvendig Hold fast på den Skandinaviske terapitradisjon og, vi bør forbedre oss Berild D, Haug JB. Tidsskr Nor Legeforen. 2008; 128:2335-9. Berild D, Lindbæk M. Tidsskr Nor Legeforen. 2010; 130:2010. 52

Mangler vi retningslinjer? - eller er det etterlevelsen som er problemet? Statens helsetilsyn 2001 Helse Vest 2005 Aker/SAB-2006 Helse Nord 2009 St. Olav 2009 Primærhelsetjenesten -2008/2012 53

Never give up 26.05.2015 Avd. for klinisk farmakologi www.stolav.no/farma