KANDIDAT 8801 PRØVE REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Emnekode REL107 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 16.12.2016 09:00 Sluttid 16.12.2016 15:00 Sensurfrist 10.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018 09:09 Opprettet av Digital Eksamen 1/6
1 Generell informasjon REL107 16.12.2016 Emnekode: REL107 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Dato: 16.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplan for KRLE-faget Merknader: Både del 1 og del 2 må være bestått for at eksamen skal kunne godkjennes. Under del 1 skal studenten velge oppgave 1 eller oppgave 2. Del 2 teller 20%. Hver av oppgavene under del 2 skal kunne besvares med få setninger. 5 av 10 oppgaver må ha godkjent svar for at denne delen skal være bestått. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 REL107 16/12-2016 Del 1 (teller 80%) Velg enten oppgave 1 eller 2: Oppgave 1 a. (Teller 2/3) Gjør rede for et av evangeliene i Det nye testamentet (blant annet datering, forfatter, forhold til de andre evangeliene og særtrekk). Gjør rede for hovedtrekk i Jesu liv og lære i følge evangeliene. b. (Teller 1/3) Et av læreplanens kompetansemål etter 7. årstrinn er: at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus. Ta utgangspunkt i dette kompetansemålet og lag en skisse til et undervisningsopplegg om minst en fortelling. Du må begrunne de didaktiske og faglige valgene du gjør. Oppgave 2 a. (Teller 1/2) Gjør kort rede for hovedinnholdet i pliktetikken og konsekvensetikken. Bruk modellene i analysen av følgende påstand: «En lærer skal alltid sende bekymringsmelding hvis hun har mistanke om at en elev blir utsatt for vold hjemme.» b. (Teller 1/2) Gi en oversikt over ulike arbeidsmåter en kan gjøre seg nytte av ved undervisning i KRLE i grunnskolen. Drøft fordeler og ulemper ved noen av disse og hva en i spesiell grad bør være oppmerksom på når en planlegger et undervisningsopplegg i KRLE. Skriv ditt svar her... Oppgave 1. 2/6
A. I denne oppgaven skal jeg ta for meg evangeliet etter Lukas. Det skal gjøres rede for innholdet, likheter og særtrekk i forhold til de andre evangeliene. Det skal også gjøres rede for hovedtrekk i Jesu liv og lære i følge evangeliene. Evangeliene etter Lukas ble skrevet ca. 75-80 e.kr. Det er uenigheter om eksakt år og det er krevende for bibelforskere å finne ut. Det er en vanlig tanke at evangeliet etter Lukas ble skrevet av legen Lukas, men man kan ikke være helt sikre. Man kaller dette evangeliet for Lukas fordi det er en kobling mellom personen og evangeliet. Alle evangeliene omhandler Jesus liv og gjerninger. Da det ble valgt ut hvilke tekster som skulle være med i Det nye testamentet i Bibelen, kanoniserte de tekster. Det betyr at de tekstene som står i Det nye testamentet har fått apostel autoriet som øyenvitne, teksten ble allmenn godtatt og brukt av menigheter, at den omtaler veien til frelse i Jesus og at den samsvarer med med de andre tekstene. Alt dette har Lukas evangeliet. Dette evangeliet har flere likheter med Markus- og Matteus evangeliet. Disse tre evangeliene kalles derfor synoptiske. En tysk bibelforsker har kommet med en to-kilde teori om akkuratt dette. Han mente at Lukas og Matteus har brukt Markus evangeliet som kilde. Forskning viser til at Markus evangeliet er eldst, noe som passer teorien. Det finnes likevel forskjeller. Lukas- og Matteus evangeliet har stoff som ikke står i Markus evangeliet. Teorien går derfor utpå at det har vært to kilder, Markus og kilden Q. Bibelforskere har ikke funnet denne kilden Q, og mener den har forsvunnet. Av den grunn kalles dette det synoptiske problem. Selv om Lukas evangeliet har mye til felles med Markus og Matteus, har det et spesielt særpreg. Nemlig lignelser og omsnuingsprinsippet. Han har fokus på de utstøtte fra datidens samfunn, blant annet de fattige og syke. Dette evangeliet blir derfor kalt de fattiges evangelium. Han setter fokus på at man ikke trenger å være rik som å få frelse i Jesus. En av fortellingene i dette evangeliet handler om noen som gir penger i tempelet i Jerusalem. Det var noen rike og en fattig. De rike hadde gitt mye penger, og den fattige ga mindre. Jesus formulerte seg slik at det betydde mer at den fattige som ikke hadde noe særlig ga det lille den hadde. Ved at Lukas har med slike fortellinger setter han fokus på de svake i samfunnet. Lukas evangeliet har også en av de mest kjente fortellingene fra Det nye testemenet med, nemlig om Jesu fødsel, også kalt juleevangeliet. Det er bare Lukas og Matteus som har med denne fortellingen,noe som kan ha hentes fra kilden Q. I denne fortellingen blir det også vektlagt fattigdom. Jomfru Maria og Josef måtte lete etter et sted å bo, og at Jesus ble lagt i en krybbe i en stall. Slike beskrivelser symbolisere særpreget i dette evangeliet. En annen kjent fortelling er den barmhjertige samaritan. Denne fortellingen handler om en jøde som blir ranet og banket opp. Mannen ligger nede på bakken og klarer ikke å komme seg på beina. Etter en stund kommer en prest, han går rett forbi. Like etter kommer en leviitt, som også går forbi. Til slutt kommer en samaritan, han stopper opp for å hjelpe. Han pleiet og fikk han på beina igjen. Denne fortellingen fortalte Jesus videre for å spre budskapet om at man skal elske vår fiende og din neste. Som vi har sett i evangeliet etter Lukas, var Jesus opptatt av de fattige og svake i samfunnet. Jesus blir i dag sett som et forbildet av veldig mange. Han behandlet mennesker med respekt og kjærlighet. Han endret også på et av buskapene fra Det gamle testamentet "... øye for øye, tann for tann..." til at man skal vende kinnet til det andre dersom man blir slått. Jesus endret noe av det voldlige fra Det gamle testamentet til kjærlighet i Det nye testamentet. Jesus var aktiv i å formidle lære og tro. Han lot seg døpes av døperen Johannes, og sa til folket "vend om, Guds rike er nær". Flere kan tolke dette som om han snakker om seg selv som Gud. Det blir likevel ikke direkte sagt at han er Guds sønn. Det at Jesus ble døpt er grunnen til at dåp er et kristent sakrament. Da Jesus var barn dro han med Maria, Josef og flere andre til Jerusalem. Da de var på vei hjem igjen, oppdragte Maria at Jesus ikke var med. Den vendte tilbake for å lete. De fant ham i tempelet. Maria spurte hvorfor og hvordan han var der. Da svarte Jesus "Jeg er i mitt fars hus". Ut i fra dette svaret kan men si at han har sagt at han er Guds sønn. Han snakket da indirekte om inkarnasjonen, at Gud ble et mennesket i Jesus. Troen på inkarnasjonen er grunnleggende i troen på treenigheten. Da Jesus ble eldre begynte han å helbrede syke og svake. Han gjore blant annet slik en blind mann fikk syn. Slike helbredelser var vanlige på denne tiden, men hvis man ser tilbake viser dette det guddommelige i Jesus. Han brukte også sine krefter blant annet på å mette mange med lite. Under hans siste måltid før hans død gjorde han vann om til vin og sa "dette er mitt blod", og ga litt brød til disiplene og sa "dette er mitt legeme". Ut fra dette har nattverden blitt et sakrament innen kristendommen. Slike hendelser understreker hans guddommelighet. 3/6
Mot slutten av hans liv skjedde det mye som er grunnleggende for den kristne læren. Påsken er den viktigste høytiden innen kristendommen. Jesus død er grunnlaget for kristendommen. Fortellingen om hans død og oppstandelse står i alle evangaliene. Tiden før korsfestelsen var preget av budskap, symbolikk og lære. Det at Jesus red på et esel på palmesøndag, er enda et symbol som er lik Lukas sin vinkling av Jesus. Han red på et esel i motsetning til konger som red på hester. Han vasket også føttene til sine disiplene, noe som den dag i dag er sentralt i den katolske påskefeiringen. Kristen lære er at Jesus døde på korset for menneskenes frelse. Dette var også grunnleggende i hans lære. Han hadde tidligere fortalt at han ville komme tilbake etter hans død. Det var ingen som trodde han. Etter korsfestelsen, ble han lagt i en slags hule. Da noen damer skulle komme å salve ham (noe som var vanlig), var han der ikke. Han hadde stått opp den tredje dag. Det var etter hans død folkene rund begynte å tro på hva han hadde sagt. Noen av hovedbudskapene til Jesus er etikk, kjærlighet og gudstroen. I Markus evangeliet ser vi at det er fokus på etikken og kjærligheten. Omsnuingsprinippet er helt sentralt i testene i evangeliet hans. Man har også sett at det er flere likhetstrekk og særpreg ved alle evangeliene, hvor hovedskalig Lukas evangeliet har mye til felles med Markus evangeliet og Matteus evangeliet. B. I denne deloppgaven skal jeg lage et undervisningsopplegg om fortellingen fra evangeliet etter Lukas, den barhjertige samaritan. Ved planleggingen av undervisningsopplegget tas det i bruk den fagdidaktiske modellen. Denne modellen tar til grunne at dersom en av faktorene endrer seg, vil de andre faktorene også endres. Jeg skal laget et undervisningsopplegg for en 7. klasse på 24 elever. Opplegget skal vare i en skoletime som er på 45 minutter. Plan for timen: - Start 5 min - Gruppearbeid 25-(30) min - Oppgaver individuelt 5 min (for de som blir ferdige med gruppearbeid) - Felles diskusjon og avsluttning 10 min De fleste av elevene er ikke religiøse eller aktive i andre typer livssyn. Tre av elevene er aktiv kristen, og to elever er muslimer. Dette er noe man må ha i tankene når man planlegger religionsundervisning. Elevforutsetningene er mange. Forkunnskapene til elevene varierer. De har forskellig bakgunn, og noen til og med forskjellige kulturer. Fortellingen om den barhjertige samaritan kan være kjent for noen av elevene, de kan derfor synes at teksten er kjedelig. Det må også tas hensyn til tilpasset opplæring. Elevene har ulike læringsforutsetninger, noen lærer best av å høre og snakke, andre av å skrive og jobbe selv. Det er derfor viktig at læreren legget stoffet frem på en måte at alle elevene får noe ut av undervisningen. Læreren har en stor betydning for undervisningen. Det er lærerens avsvar at elevene får noe ut av undervisningen. For at dette skal skje er det viktig at læreren kjenner elevenes nivå og har en god klasseledelse. Kompetansemålet kan gi læreren en utfordring. "Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamentet fra Jesus til Paulus", det vil si at det er lærerens valg hvilken fortelling(er) man skal undervise i. Læreren har observert og hørt om litt konflikter i klassen, og mener at den barmhjertige samaritan fra Lukas evangeliet har et budskap som kan lette litt på stemningen i klasse. Læreren knytter altså fagstoffet til aktuelle situasjoner i skolen. Selv om det har vært litt problemer i klassen, tar læreren utgangspunkt i at elevene føler seg trygge på hverandre. Faget er KRLE og emnet er fortellinger fra Det nye testamentete. I denne undervisningstimen er det den barmhjertige samaritan som skal jobbes med. I alle fag skal de grunnleggende ferdighetene trekkes inn. I dette undervisningsopplegget vil det bli tatt i bruk "å kunne uttrykke seg muntlig", "å kunne lese", og "å kunne uttrykke seg skriftlig". Læreren har valget en arbeidsmetode som alle kan være med på. Det vil ikke være noe grunnlag for elever å be om fritak på grunn av arbeidsmåten. I denne timen skal elevene jobbe i grupper. Gruppene er på fire. Elevene får utdelt et ark hvor fortellingen og noen oppgaver står. Elevene skal lese teksten høyt for hverandre. Deretter skal de diskutere hva budskapet i teksten var. Læreren har hatt en mistanke om at noen av gruppene vil bli ferdige før de andre, og har derfor laget noen oppgaver til fortellingen. De skal gjøres skriftlig individuelt. Begrunnelsen for at oppgavene skal 4/6
gjøres skriftlig individuelt er fordi klassen har en tendens til å begynne å snakke høyt og forstyrre sine medelever. Læreren har altså en situasjonsbestemt og strategisk klasseledelse, og elevene vil forhåpentligvis jobbe effektiv i hele timen. For at en slik type undervisning skal fungere er det ulike forutsetninger som må være på plass. Læreren må ha en tydlig klasseledelse, hvor elevene vet hva de skal gjøre og at læreren har kontroll dersom det skulle skje noe uventet. Det er også en forutsetning at klassemiljøet er bra. Elevene må være trygge på hverandre. Noen elever liker ikke å lese høyt for andre eller diskutere. Gruppesammensettningen må derfor være gjennomtenkt slik at alle elevene vil få læringsutbytte av timen. En slik type undervisning bygger blant annet på Vygotskys syn på sammarbeid og læring. Timen vil starte med et mål for timen, "Elevene skal kunne samtale om den barmhjertige samaritan". Ved å ha et slikt konkret mål er det tydlig for elevene å vite hva en skal kunne. Med tanke på tilpasset opplæring har de aller fleste elevene individuelle mål, det kan blant annet være å tørre å snakke mer, og uttrykke sine meninger, noe elevene vil å sjanse til i denne undervisninger. Man har også langsiktige mål og kompetansemål. I denne timen tas det i bruk dette kompetansemålet, "Eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testementet fra Jesus til Paulus". For å sjekke at noen av disse målene er nådd, vil det skje en diskusjon om fortellingen i plenum. På den måten vil læreren få informasjon om elevene har forstått fortellingens budskap, og får blant annet også hørt om noen av de individuelle målene utvikles. Læreren vil da vurdere elevenes læringsutbytte. Han vil også evaluere timen, hva var bra, hva kunne blitt gjort bedre, og hva fungerte ikke. Ved en slik evaluering på slutten blir undervisningen vil den stadig forbedres. For at et slikt undervisningsopplegg skal kunne skje er det noen forutsetninger som må være på plass. Rammefaktoene, er det som muliggjør og begrenser undervisningen. I denne undervisningen er det nødvendig at alle elevene får arket med fortellingen og oppgavene. Det er også nødvendig at man har et klasserom hvor det er mulighet til å sitte i grupper. Læreren og hans planlegging er kanskje den viktigste rammefaktoren. Uten dette ville det ikke blitt en lærerik time. I denne fagdidaktiske modellen er kulturen med å påvirker undervisningen. Kulturen påvirker elevene, lærerene og skolen. Det er derfor naturlig å trekke inn kulturen inn i undervisningen. Et slik undervisningsopplegg er en kjekk måte for elevene å jobbe på. Det at de får jobbe i grupper er ofte noe elevene liker. Stoffet de jobber med passer godt til en slik arbeidsmetode. Men det kreves at læreren er forberedt og har en god klasseledelse. Besvart. 3 REL107 16/12-2016 Del 2 (teller 20%) 1. Gjør kort rede for jødisk tidsregning og kalender. 2. Hva betyr «moksa»? Nevn et par andre av hinduismens kjernebegrep som hører sammen med forestillingen om moksa. 3. Hva er nirvana? 4. Gjør kort rede for innholdet i islams to store høytider. 5. Hva betyr det å undervise ut fra et faglig utenfraperspektiv? 6. Hva er inkarnasjonen? 7. Gjør kort rede for muslimers ritualer knyttet til fødsel. 8. Gjør kort rede for jødenes riter ved overgang fra barn til voksen. 9. Hva er agnostisisme? 10. Hvilke skriftgrupper finner vi i Det nye testamentet? Skriv ditt svar her... 5/6
Skriv ditt svar her... 1. Jødene har en ulik tidsregning enn den man bruker i Norge. Det er 30 dager i hver måned. Det vil tilsammen bli 360 dager i året. 2. Moksa betyr frelse/frigjøring innen hinduismen. Når en hinduist oppnår moksa blir en ferdig med den evige gjenfødelsen samsara, og atman(sjelen) tar en del i den guddommelige kraften Brahman. 3. Nirvana er frelsen innen buddhismen. En buddist kan oppnå nirvana gjennom blant annet meditasjon. 4. De to store høytidene i islam er id al-fitr og id al-adha. Id al-fitr er en feiring under måneden Ramadan. Muslimene mener at Muhammad fikk sin første åpenbaring fra Gud i denne måneden. De makerer dette med å faste fra soloppgang til solnedgang i en hel måned. På slutten feirer de med god mat, pene klær, gaver og id-kort hvor det ofte står eid mubarak. Id al-adha er knyttet til pilgrimsferden i Mekka. Det er ikke alle muslimer som har mulighet til å reise, og derfor har de en feiring hjemme. De kjøper og ofrer et dyr. Dette gjør muslimene til minne om Abraham som ofret sin egen sønn for Allahs lydighet. I Norge er en slik ofring problematisk, så de kjøper og slakter dyr utenlands. 5. Å undervise fra et faglig utenfraperspektiv betyr at læreren ser religionen utenfra religionenes egen lære. Læreren tar utgangspukt i forskning og kunnskap om religionen. Det kan være at forskning viser at islam er en yngre religion enn jødedommmen, men muslimene ikke er enige. De mener islam er en evig religion og har alltid vært tilstede. 6. Inkarnasjon er at gud blir menneske. Innen kristendommen ble Gud til Jesus som kjøtt og blod. Gud ble altså til Jesus. Denne tanken er dogmatisk og grunnleggende for kristendommen og dens treenighet. 7. Når et barn er født innen islam skal det viskes trosbekjennelsen, "Det finnen ingen gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet". Som oftest er det faren som gjør dette. Islam mener at barn er født muslimer, det er ikke noe de velger. Guttene blir omskjært ca. dag 8. Dette er et symbol på lydighet til Allah. 8. Innen jødedommen er det ritualer som markerer overgangen fra barn til voksen. Jentene har noe som kalles bat mizva. Og guttene har bar mizva. Guttene har en mer krevende oppgave enn jentene. De skal i likhet med jentene studere de hellige skriftene. Men under en gudstjeneste skal guttene lese opp tekst(er). Etter dette er det en stor feiring. 9. Agnositisme er tanken om at man ikke kan erkjenne noe som går over menneskets erfaring. Man kan verken bevise eller motbevise om det finnes noen Gud. En agnostiker kan ha en tanke om at det finnes noe større enn seg selv, men kan ikke bekrefte det. 10. I Det nye testamentet finner vi først evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Deretter finner men apostlenes gjerninger, det er en vanlig tanke om at det er Lukas som skrev dette også. Deretter har vi brevene, dette var brev som ble sendt til ulike menigheter. Det er forskjellige forfattere men man finner blant annet Paulus. Og til slutt har vi profetier. Besvart. 6/6