REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10

Transkript

1 KANDIDAT 8807 PRØVE REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Emnekode REL107 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :09 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL107 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplan for KRLE-faget Merknader: Både del 1 og del 2 må være bestått for at eksamen skal kunne godkjennes. Under del 1 skal studenten velge oppgave 1 eller oppgave 2. Del 2 teller 20%. Hver av oppgavene under del 2 skal kunne besvares med få setninger. 5 av 10 oppgaver må ha godkjent svar for at denne delen skal være bestått Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 REL107 16/ Del 1 (teller 80%) Velg enten oppgave 1 eller 2: Oppgave 1 a. (Teller 2/3) Gjør rede for et av evangeliene i Det nye testamentet (blant annet datering, forfatter, forhold til de andre evangeliene og særtrekk). Gjør rede for hovedtrekk i Jesu liv og lære i følge evangeliene. b. (Teller 1/3) Et av læreplanens kompetansemål etter 7. årstrinn er: at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus. Ta utgangspunkt i dette kompetansemålet og lag en skisse til et undervisningsopplegg om minst en fortelling. Du må begrunne de didaktiske og faglige valgene du gjør. Oppgave 2 a. (Teller 1/2) Gjør kort rede for hovedinnholdet i pliktetikken og konsekvensetikken. Bruk modellene i analysen av følgende påstand: «En lærer skal alltid sende bekymringsmelding hvis hun har mistanke om at en elev blir utsatt for vold hjemme.» b. (Teller 1/2) Gi en oversikt over ulike arbeidsmåter en kan gjøre seg nytte av ved undervisning i KRLE i grunnskolen. Drøft fordeler og ulemper ved noen av disse og hva en i spesiell grad bør være oppmerksom på når en planlegger et undervisningsopplegg i KRLE. Skriv ditt svar her... Oppgave 1 2/7

3 a. Lukasevangeliet I Det nye testamentet i Bibelen finner vi fire evangelier; Matteus-, Markus-, Lukas- og Johannesevangeliet. Jeg vil ta for meg Lukasevangeliet. Dette evangeliet forteller om Jesu liv fra han ble født til han reiste til Himmelen. Lukasevangeliet er det tredje av de fire evangeliene hvis man ser på hvilken rekkefølge de står i Bibelen. Det betyr ikke det er det tredje boken om man ser på datering, noe jeg vil ta opp litt senere. Hvis man ser på datering, så antar man at Lukasevangeliet ble skrevet i rundt år 80. Lukasevangeliet blir tilegnet Lukas. Lukas var en lege som levde på på det første århundre. Han ble også tilegnet Apostlenes gjerninger som er den femte boken i Det nye testamentet. Det er mange likheter i hvordan de to bøkene er skrevet på, og hvis man leser i begynnelsen av de begge bøkene starter med en hilsen til Teofilus. Derfor antar man at Lukas skrev dem begge. Lukasevangeliet er som sagt ikke det eneste evangeliet som gir en fremstilling av Jesu liv. I Det nye testamentet finner vi også Matteus-, Markus- og Johannesevangeliet. Både Matteus-, Markusog Lukasevangeliet kan man se mange likheter til. Det vil si at de skrev om mye av det sammen. De tre evangeliene kalles for de synoptiske evangeliene fordi de er så like. Mange av hendelsene er nesten identisk beskrevet i alle tre. Det kommer da noen spørsmål opp om hvilket som kommer først og hvem har hentet inspirasjon av hvem. Dette problemer kalles det synoptiske problem. Først trodde man Markusevangeliet, siden det var kortest, var et sammendrag av Matteusevangeliet. En annen teori er en hypotese som kalles tokildehypotesen. Det er en hypotese hvor man ser på hvilket evangelium som har brukt de andre som kilder. Den begynner med å sette Markusevangeliet som det første evangeliet på grunn av at man finner så og si det samme i både Matteus- og Lukasevangeliet. Det betyr at Matteus- og Lukasevangeliet brukte Markusevangeliet som kilde. Videre ser vi at Matteus- og Lukasevangeliet også har mange likheter, men som det ikke finnes noen kjent kilde for. Den kilden kalles for Q-kilden. Q'en står kun for det tyske ordet quelle for kilde. I tillegg har Matteusevangeliet noe som er særegent for den og Lukasevangeliet har noe særegent for den. I dag sees tokildehypotesen på som den mest troverdige hypotesen. Johannesevangeliet er en bok som er annerledes bygd opp med flere poetiske elementer. Den er derfor så ulik at den ikke blir regnet som et av de synoptiske evangeliene. Lukasevangeliet har flere særtrekk som peker seg spesielt ut i det evangeliet. Vi kan for eksempel se på at Lukas var lege, noe som kanskje gjorde at evangeliet er skrevet på en oversiktlig og informativ måte. Gjennom hele boken beskrives hendelser på en konkret og enkel gjengiving. I tillegg kan vi se flere steder at Lukasevangeliet fokuserer mye på mennesker som er syke og Jesu møte med dem. Vi kan lese flere steder i Lukasevangeliet at Jesus møte syke mennesker og helbreder dem. Syke mennesker ble ofte sett veldig ned på Jesu tid i Israel. Det at Jesus møtte syke, var en radikal handling. Det fokuset kan skyldes at Lukas var lege og derfor så han det som vesentlig å ta med. Luksevangelitet har også stort fokus på kvinner og fattige mennesker. Det var også samfunnsgrupper som ble sett ned på på denne tiden. Flere hendelser i Lukasevangeliet ser vi Jesus møter både kvinner og fattige. Lukasevangeliet er et av de fire evangeliene i Bibelen. Den til tilskrevet legen Lukas. Evangeliet har særpreg med at det er oversiktlig og godt skrevet. I tillegg skrev han mye om syke, fattige og kvinner. For å se på det evangeliet i forhold til hverandre, har vi de synoptiske evangeliene. Det byr opp på det synoptiske problem. Jesu liv og lære I de alle fire evangeliene møter vi en fremstilling av Jesu liv og Jesu lære. I to av evangeliene, Matteus- og Lukasevangliet, får vi en fremstilling av hvordan Jesus ble født. Jesus ble født som jøde i Bethlehem av Maria. Maria blir i følge evangeliet etter Lukas gravid selv om hun var både ugift og jomfru, derav det kjente navnet Jomfru Maria. Hun fikk møte en engel som fortalte henne om at hun skulle føde en sønn og gi ham navnet Jesus. Mannen som Maria skulle gifte seg med, het Josef. I Markusevangeliet møter vi først Jesu ættetavle og så da han ble døpt av døperen Johannes. Jesus vokste opp i byen Nazaret. Vi kan ikke lese så mye om Jesu barndom, men det er en kjent hendelse vi kan lese om da Jesus var tolv år. Da var familien i synagogen. Jesus forsvant, og da de fant han, underviste han de skriftlærde jødene i synagogen. Videre i evangeliene møter vi ikke Jesus før han var rundt tretti år gammel. Da begynte hans undervisning og disippelgjøring for fullt. Jesus fikk tolv disipler. De fulgte han rundt, ble undervist og levde rundt han. De fikk se Jesus og være med å møte mennesker. Jesus møtte mange av samfunnets utstøtte mennesker. For eksempel kan vi lese i evangeliene om da Jesus møter kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd og hor og som måtte steines. Rundt kvinnen sto mange 3/7

4 skriftlærde jøder, kalt fariseere, klar med steinen i hånda. Da kom Jesus og sa at den som var uten synd, kunne kaste den første steinen. Fariseerne la fra seg steinen og gikk vekk. Jesus møtte kvinnen og sa at hun var tilgitt, at hun skulle gå bort og skulle ikke synde mer. Her er et møte Jesus hadde med en kvinne. Vi kan også lese i evangeliene hvordan Jesus møtte syke, fattige og barn. Jesus holdt prekener for folket. Den mest kjente prekenen hans kalles for Bergprekenen i Matteusevangliet eler Sletteprekenen i Lukasevangeliet. De to er omtrent den samme talen, men jeg vil refere til Bergprekenen. For eksempel så snakker Jesus om at de fattige er salige. Som sagt var de fattige en svært undertrykt gruppe på Jesu tid, og de ble ikke godt behandlet. At en mann prekte og underviste om at fattige er salige, var ganske kontroversielt og gjorde at mange så på Jesus som en radikal mann. Gjennom liknelser snakket Jesus også til folket. Han fortalte historier med en moral i. Et eksempel er liknelsen med sønnen som forlot faren sin med arven. I liknelsen er det en sønns om som ber faren om å få arven sin. Sønnen får arven og stikker av. Han bruker opp allt arven på festligheter og blir blakk. Da sønnen kom hjem igjen, kom faren til ham med åpne armer og tok han godt i mot med stort selskap. Vanligvis ville en sønn med slik oppførsel ikke bli tatt godt i mot i hjemmet. Det Jesus ville lære folket var hvordan Gud ser på mennesker - med åpne armer. Jesus var også radiakal på andre områder. For eksempel så kan vi lese i evangeliene at Jesus helbredet på sabbaten. Sabbaten er jødenes hviledag etter skapelseshistorien vi kan lese om i 1. mosebok i Bibelen eller i Toraen. Da skapte Gud verden på seks dager og på den syvende hvilte Han. Jødene fulgte da loven om at man skulle holde hviledagen hellig og fulgte bud og forbud man funner i mosebøkene eller Toraen som gjelder hviledagen, spesielt de skriftlærde fariseerne. Da Jesus helbredet en vissen hånd, skapte det stort oppstyr blant fariseerne. Et annet punkt som er viktig i Jesu lære, er det dobbelte kjærlighetsbudet. Det dobbelte kjærlighetsbudet består av to deler. Den første går ut på at man skal elske sin Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin forstand. Den andre delen går ut på at man skal elske sin neste som seg selv. Jesus underviste mye om kjærlighet. Han snakket om blant annet om at man skal elske våre fiender, noe som var ganske motsatt av hva folket tenkte på den tiden. Etter flere år med for eksempel slaveritiden i Egypt, utvandring av Egypt i ørkenen, eksiltiden og på Jesu tid under det romerske keiserriket, var Israelsfolket, senere jødene, et presset folk. Jødene hadde en tro på at det en dag skulle komme en frelser, en Messias som skulle skape fred. De var et svært presset folk med mange fiender. Da Jesus kom og sa at de skulle elske sine fiender og det dobbelte kjærlighetsbudet, ble det ganske radikalt for det folket. I kristendommen ser man på Jesus som Messias, mens jødene venter fortsatt på at en Messias skal komme. Det er her skille kommer mellom Jødedom og Kristendom. Jesus underviste og disippelgjorde i omtrent tre år. Da det var påsketider i Jerusalem, ble Jesus dømt til døden på grunn av gudsbespottelse. Han ble korsfestet og gravlagt. Videre i evangeliene kan vi lese om hvordan Jesus sto opp fra de døde. Han møtte disiplene igjen før han farte til himmelen. Jesus ga disiplene en befaling om at disiplene skulle gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler og døpe dem. Det kan vi lese om i slutten av evangeliene. I evangeliene kan vi lese om Jesu liv og lære. Det startet med at Jesus ble født i Betlehem, men det står ikke så mye om Jesu liv før han blir rundt tretti. Da får innblikk i hans lære om kjærlighet, tilgivelse og møte med mennesker som er fattige, syke og kvinner. Han holdt prekener og disippelgjorde flere mennekser. Han ble hengt på kosret og døde, men sto opp igjen. Før han farte til himmelen, ga han disiplene en misjonsbefaling. b. Undervisningsopplegg Her vil jeg presentere et undervisningsopplegg som er tatt utgangspunktet i målet etter 7. årstrinn: "at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamentet fra Jesus til Paulus." Jeg ser for meg at jeg skal undervise i én time med dette undervisningsopplegget. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne "lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger.". Det er noe jeg vil bygge videre på for å at de skal oppnå det nevnte målet etter 7. årstrinn. Siden jeg ser for meg at jeg vil bruke én time på dette undervisningsopplegget, vil kun velge én sentral fortelling fra hva målet fokuserer på. Jeg velger fortellingen om Paulus sitt liv. Fokuset blir på at han gikk fra en som forfulgte de kristne til å bli en kristen selv. Fortellingen starter med at Paulus var en skriftlærd jøde som forfulgte de kristne. Man kan gå litt innpå hva det vil si å forfølge 4/7

5 kristne, men man bør trø varsomt med tanke på mye at det var mye voldsomt og brutalt som skjedde. Videre vil jeg fortelle om da han møtte Jesus i et syn og ble blind. Etter denne hendelsen ble han en ivrig forkjemper for kristendommen og reiste på flere misjonsreiser rundt om i middelhavsland. For å lage undervisningsopplegget, vil jeg bruke den didaktiske relasjonsmodellen for KRLEfaget. Didaktikk er kunsten å lære vekk, og den didaktiske relasjonsmodellen viser hvilke faktorer som endervisning består av. Den består av kultur, rammefaktorer, elev, lærer, fag og emner, metode og arbeidsmåter og mål og vurdering. Den didaktiske relasjonsmodellen er slik at læreren skal kunne klare å planlegge undervisningen under alle de faktorene som spiller inn. I tillegg vil undervisningsopplegget dekke de tre av de generelle ferdighetene som vi finner i Kunnskapsløftet. De får muligheten til å utrykke seg muntlig. Det vil si at elevene bruker talespråket til å kommunisere og forklare religioner gjennom samtale. De får utrykke seg skriftlig ved å løse oppgaver og kunne uttrykke sine kunnskaper om fortellingen. I tillegg vil de få muligheten til å lese som innebærer å oppleve og forstå tekster i KRLE. Kultur Kultur handler om hvilken kultur vi har i bakgrunnen av undervisningen. I Norge har vi en rikskultur hvor vi har i 1000 år har vært et kristent land, og de kristne tradisjonene står sterkt selv om det blir mer og mer sekulært. I tillegg har vi en lokalkultur i lokalsamfunnet rundt skolen. Det kan være ganske forskjellig etter hvor i Norge eller en by skolen ligger. For eksempel vil en skole på Grønland i Oslo ha en større flerkulturell bakgrunn, mens en skole i en bygd i Telemark er mindre flerkulturelt. Til dette undervisningsopplegget tror jeg ikke kulturen vil ha så stor betydning på grunn av at det er en fortelling hvor kulturen blir ganske lik over hele Norge. Rammefaktor Rammefaktorer er ting som muliggjør eller begrenser undervisningen. Det kan være alt fra lærebøker og tavle til film og datamaskiner. I dette undervisningsopplegget vil jeg bruke læreboka hvis den inneholder en fortelling om Paulus, hvis ikke vil jeg bruke en fortelling om Paulus på et ark. Jeg vil også benytte meg av Bibeler. Det kan være lurt å kunne flette inn kompetansemålet hvor det står at eleven skal kunne finne frem i bibelske tekster. Jeg går ut ifra at fortellingen om Paulus står i læreboka. Elev I denne relasjonen ser man på hvilke forutsetninger elevene har. Har elevene god kjennskap fra tidligere? Har de noe de kan bygge den nye kunnskapen på? I denne sammnehengen så vil nok fortellingen være noe kjent. Fra 4. årstrinn så skal elevene ha lyttet til og samtalt om apostelfortellinger, noe som betyr at de med stor sannsynlighet skal ha lyttet og samtalt til en fortelling om Paulus tidligere. Lærer Læreren er nok den viktigste faktoren i relasjonsmodellen. Det er læreren som skal legge opp til at elevene skal lære. Læreren i KRLE skal være pluralistisk, objektiv og kritisk, og det er veldig viktig i et fag som KRLE. I KRLE møter vi elever med mange forskjellige personlige bakgrunner. Det er mange som kommer med fra religiøs familie eller ikke-troende familie. Derfor er det viktig for lærenen fokuserer på å være saklig i undervisningen, passe på at undervisningen ikke blir forkynnende og klarer å presentere alle temaene i faget på en likeverdig måte. I dette undervisningsopplegget er det viktig å ikke bli forkynnende for kristendommen. Metode og arbeidsmåte For å legge til rette for god undervisning, må vi bruke gode metoder og arbeidsmåter. En metode eller arbeidsmåte kan være drama, tavleundervisning, gruppeoppgave og individuel oppgaveløsing. I dette undervisningsopplegget vil jeg legge opp undervisningen slik at lærer forteller fortellingen om Paulus for klassen. I tillegg vil de ha tilgang på fortellingen i læreboka. Deretter skal de sette seg sammen i grupper på to og to. Der skal de prøve å gjenfortelle hovedinnholdet i fortellingen. Videre skal de løse noen oppgaver rundt fortellingen. Når de blir ferdig med oppgavene, skal de sette seg sammen med en annen toer-grupper og diskutere hva de har svart på oppgaven. Her må de kunne gjøre rede for fortellingen ved å svare på spørsmål. Noen av oppgavene vil inneholde oppgaver der de må slå opp i Apostlenes gjerninger og Paulus sine brev i Bibelen. I Apostlenes gjerninger finner man historien til apostlene blant annet Paulus. I Paulus sine brev finner vi brev som Paulus skrev til de kristne menighetene som ble dannet. Ved å slå opp i Bibelen, kan man knytte det til målet om at eleven skal kunne finne frem i bibelske tekster. Mål og vurdering 5/7

6 Mål og vurdering vil si hva målet som undervisningen er tatt utgangspunkt i og vurderingen som ligger til grunne. I dette undervisningsopplegget vil kompetansemålet "at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamentet fra Jesus til Paulus." For å vurdere hva elevene kan og hva de må jobbe videre med, vil jeg gå rundt i gruppene og lytta til hva de samtaler om og om de klarer å gjøre rede for fortellingen. Fag og emne Fag og emne handler om hva timen skal inneholde. I KRLE skal elevene ha kunnskap om tre deler; kristen dom, andre religioner og livssyn og etikk. Kristendom skal ha halvparten av undervisningen. I dette undervisningsopplegget vil jeg bygge undervisningen på kompetansemålet for timen. Det vil si at man jeg vil legge til rette for at elevene oppnå innholdet i kompetansemålet. For å oppsummere undervisningsopplegget vil jeg bruke kompetansemålet etter 7. trinn som handler om at elevene skal gjøre rede for en fortelling fra Jesus til Paulus. Jeg vil fokusere på fortellingen om Paulus sitt liv. Det vil jeg gjøre ved hjelp av arbeidsmåten gruppeoppgaver og gjenfortelling av fortellingen. Jeg vil bruke den didaktiske relasjonsmodellen for å planlegge og legge til rette for god undervisning. I tillegg vil jeg dekke flere mål som å finne frem i bibelsle tekster og bruke de generelle ferdighetene. Besvart. 3 REL107 16/ Del 2 (teller 20%) 1. Gjør kort rede for jødisk tidsregning og kalender. 2. Hva betyr «moksa»? Nevn et par andre av hinduismens kjernebegrep som hører sammen med forestillingen om moksa. 3. Hva er nirvana? 4. Gjør kort rede for innholdet i islams to store høytider. 5. Hva betyr det å undervise ut fra et faglig utenfraperspektiv? 6. Hva er inkarnasjonen? 7. Gjør kort rede for muslimers ritualer knyttet til fødsel. 8. Gjør kort rede for jødenes riter ved overgang fra barn til voksen. 9. Hva er agnostisisme? 10. Hvilke skriftgrupper finner vi i Det nye testamentet? Skriv ditt svar her... 6/7

7 Skriv ditt svar her Moska betyr frelse gjennom gjenfødsel. Her kommer også begrepet samsara inn som betyr gjenfødelse. Det vil si at når man dør, vil man bli født på nytt eller blir frelst. I tilllegg kan vi snakke om karma. Karma er de handlingene man gjør. Hvis man gjør gode gjerninger vil man bli født som noe bedre eller frelst, mens hvis man gjør vonde gjerningener vil man blir født på ny som noe svakere. 3. Nirvana er paradis i buddhismen. Når man har levd et godt liv vil man bryte gjenfødelsen og nå Nirvana. 4. Islam har to store høytider. De kalles id al-fitr og id al-adha. Id al-fitr er den festen som holdes når fastemåneden ramadan er over. Id al-adha holdes i forbindelse med pillegrimsferden til Mekka. Den feires på grunn av hendelsen da Abraham var lydig mot Gud og skulle ofre sønnen Isak. 5. Det som det betyr med å undervise ut fra et faglig utenfraperspektiv, er at når man underviser så kan man se en religion eller livssyn fra et utenfraperspektiv eller innenfraperspektiv. Når man ser fra et utenfraperspektiv ser man på en religion eller livssyn fra utsiden. I innenfraperspektivet ser man religionen eller livssynet fra innsiden. Når man underviser, skal man være pluralistisk, objektiv og kritisk, og det betyr at man bør trø varsom ved bruk av innenfraperspektiv. 6. Inkarnasjon er at Gud blir til menneske. For eksempel sier man i kristendommen at Gud tok på seg menneskeskikkelse og ble en av menneskene ved at han sendte Jesus til jorden. 7. Ved fødsel for muslimer, blir den trosbekjennelsen i Islam lest opp for barnet. Guttene omskjæres like etter han blir født. 8. I overgangen fra barn til voksen har jødene noen riter. Det kalles bar mitzvah for gutter og bat mitzvah for jenter. Bar mitzvah holdes sabbaten etter guttens 13-års dag, men bat mitzvah holdes sabbaten etter jentas 12-årsdag. Da vil man lese høyt fra Tanakh og i tillegg holde en andakt. 9. Agnostisisme er at man ikke kan vite om noe finnes. For eksempel vil en agnostiker mene vi ikke kan vite om det finnes en Gud eller flere guder. Agnostisisme kan oversettes til norsk som ikke-kunnskapisme. 10. I det nye testamentet finner vi flere skriftsgrupper. For det første har vi fire evangelier som er fortellinger rundt Jesu liv. Deretter har vi apostlenes gjerninger som handler om apostlenes utspredelse av Jesu budskap. I tillegg så finner vi 21 brev tilegnet bl.a. Paulus, Peter, Johannes, Jakob og Judas. Til slutt har vi Johannes åpenbaring som er en profetisk tekst. Besvart. 7/7