Medlemsblad ror Nors. Entorno-~g~sk F-rening

Medlemsblad ror Nors Entorno-~g~sk F-rening

Ole J. Unnve (RedaktØr) Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) økologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, historikk, Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) Redaksjonens adresse: v1 Ole J. LØnnve Universitetet i Oslo, Biologisk inst., -1. avd., Postboks 1050 Blindern, Tlf. 02-53 56 84 Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen Trykk: Trykk Service Als, Drammen Insekt-Nytt utkommer 4 ganger årlig. ISSN 0800-1804 Forsidebilde: Øyestikkeren Aeshna Foto: Ove Bergersen. stoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer. Språket er norsk (svensk eller dansk) glerne med et kort engelsk abstract. Våre artikler refereres i 7nnlnvirnl record. arter for ulike faunaregioner og Norge går fortsatt til fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjeme artikler som omhandler "interessante og sjeldne funnn, notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv om det nødvendigvis ikke er "nytt". Annonsepriser: Bakside (svartlhvitt) ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon, 25% i fire og 30% i 8 påfølgende numre. Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomolu gisk Forening får Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. ") gratis tilsendt. Kontingenten er for 1991 kr.

Hvor mange arter finnes det? et har' i en del ilr pagltt en debatt om D hvor mange arter organismer det faktisk finnes pa Jorden. Dette er egentlig ingen ny debatt - den har pilgiltt siden Linnds tid (1707-1778) og sikkert lenge far det ogsil. De siste ti hene har derimot debatten filtt mer vind i seilene. Bakgrunnen for dette er den usikkerhet sorn eksisterer rundt starrelsen pl det mangfoldet av organismer sorn finnes i de tropiske regnskogene. Hvor mange arter finnes det egentlig her? Den organismegruppe sorn har s&tt i sentrum for denne uenigheten, er insekter og andre landlevende leddyr (edderkopper, midd m. f.). Det sorn virkelig fikk " pulsen" ti1 il gil kjapt, var en coleopterolog ved navn Teny L. Erwin, sorn i 1982 publiserte en undersokelse fra et tropisk skogsomdde i Panama, hvor han kom frem ti1 at antall insektarter i de tropiske regnskogene godt kunne vaere d mange sorn 30 millioner eller enda mer, helt opp i 80 millioner. Med sl mange insektarter kunne man rett og slett ignorere alle andre organismer, bme planter og dyr, nth man snakker om det totale atall arter pa Jorden. Dette tallet lil langt over det sorn tidligere var antatt (1,5 millioner) il vaere det totale antall insektarter. Reaksjonene lot da heller ikke vente pil seg. Det var spesielt metoden i selve beregningene, hvor han bl. a. gjorde en rekke antagelser bygget pil det man viste om arters saertilpasninger fra tempererte strok, som ble gjenstand for kritikk. Vi skal her ikke komme i detalj inn pil disse beregningene, men konklusjonen pil kritikken var at et antall pp flere titalls millioner virket helt urealistisk. Et antall i starrelsesorden mel- Innhold: Redaksjonelt... s. 1 Formannen har ordet... s. 3 Hansen, Stig Otto: Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviksomddet. Del 1... s. 5 Fjelddalen, Jac.: Gakrucella-arter og symptomer pa planteskade i Norge (Gnagskader pp planter - 3)... s. 9 Sdli, Geir E. E.: Latinsk behover ikke vaere gresk... s. 13 Uen, Astrid: Planter som forgifter humler og bier... s. 17 Oppslagstavla... s. 20 Bokanrneldelser... s. 21 Medlemsliste for Norsk Entomologisk Forening (NEF) pr. 1. januar 1992... s. 23

lom 5 og 10 millioner er mer innen rekkevidde, mente de. Mange problemer er knyttet ti1 ti1 det B gi noe estirnat for artsrikdommen. For det f0rste er artsbegrepet i seg selv et problem (en art kan defineres sorn den st0rste populasjonsenhet hvor det fore& eller kan foregh en effektiv genutveksling). Dette begrepet blir saerlig vanskelig for s d organismer som f.eks. bakterier med aseksuell formering. For det andre er det tvilsomt om man v$t nok om det relative forhold mellom spesialister og generalister i de tropiske regnskoger. Det H generalisere ut ifra det man vet fra tempererte str0k kan vare farlig. For det tredje vet man alt for lite om utbredelsen ti1 de enkelte arter. Har de en vid eller snever utbredelse? For det fjerde er det ikke sikkert at det er insekter og andre leddyr som utgigr flest arter her i verden. En gruppe sorn ser ut ti1 vaere sterkt undewurdert er rundormene (Nematoda). Disse ofte meget s d organismene, kan forekomme i enorme mengder, og finnes i naer sagt alle slags habitater. Ti1 slutt ma det en revidering ti1 for alt sorn allerde er beskrevet. Det er et faktum at mange arter er beskrevet flere ganger, og dermed finnes noen arter med flere synonym navn. Uansett om det bare er noen fh millioner eller flere titalls rnillioner insektarter, eller for den saks skyld rundormer, blir betydningen av unders0kelser av artsrikdom i tropiske regnskoger ikke mindre av den grunn, spesielt ut ifra bevaringsmessige hensyn. Mange steder forsvinner disse skogene i et slikt tempo at det ganske sikkert forsvinner en rekke arter hvert Ar fer de i det hele tatt er blitt beskrevet. Hva vil vllre etterkommere mene om oss? PA bakgrunn av dette ligger det store utfordringer for systematikk og faunistikk. Kartlegging av artsmangfoldet d betraktes sorn en av de store omrfder det b@r satses p4 i fremtiden. Dette.er vi rett og slett ndt ti1 skal vi forvalte naturen p4 en fornuftig n$te. Det er ikke bare i de tropiske regnskoger det er viktig H fh ryddet opp i artsmangfoldet. I et lite land som Norge har vi heller ikke greid H skaffe oss noen tilfredstillende oversikt. Mange grupper har vaert forscdmt i lang tid. PA Norsk entomologmcdte sorn holdes pa Kongsvoll i slutten av april d.a., vil ting som insektfaunaen i Norge sd pa dagsordenen. Vi far hhpe at det kommer mye bra ut av det. Ellers sa er vel sesongen na igang for de fleste av leserne, og vi cdnsker alle en givende og innholdsrik sommer. Redaksjonen Den originale "Fahre"-kassen Insektkrsser i lyslakkert svartor med dobbeltfakt glasslokk. Priscr er inkl. MVA Slmliagskssse 30x40x6cm kr.300,- 40 x 50 x 6 cm kr. 360,- Polyetyleninnkgg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,- 40r50x6cm kr.42,- TILBUD: 100 stk. 40 x 50 x 6 em uli~legg kr. 30.000,- fritt kvert Ostlands- 011IrMet. SpeshlmPl euer spesielle ensker - be om pris. NOR FORM A/S 3863 L~DAL. TIf. OW6600

Formannen har ordet NI ma Gmnhen vernes! Byr&atiet maler langsom. Noen ganger maler det ikke i det hele tatt. Grgnilsensaken synes A viere et slikt tilfelle. For over 10 & siden foreslo Norsk Entomologisk Forening at Gr~nhn i Alta kommune, Finnmark, burde vernes som naturreservat. Begrunnelsen var den enestbnde sommerfuglfaunaen med et rikt innslag av subarktiske eller h0ynordiske arter. Odet har vaert en ber0mt lokalitet i mer enn hundre &. Norge er det eneste nordiske landet som end ikke har vernet noe odde ut fra den vi~ell~e fauna. Grgdsen-omrildet ble i sin tid hhdplukket for il vaere en pr0- vestein pi3 dette feltet imen vernearbeidet i Norge. I lgpet av de siste 10 kne har forstiklsen for il bevare biologisk mangfold @kt, We globalt og her ti1 lands. Blant annet har Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsrild gitt mange millioner ti1 A studere truede skogsinsekter (i prosjektet "Skog0kologi og flerbruk"). Milj0vemdepartementet stgtter dette prosjektet 0konomisk. "Signaler" ellers, Mde fra departementet og Direktoratet for naturforvaltning, tyder pa at man gnsker A bevare biologisk mangfold pi3 generelt grunnlag. Da m4 man ogd ta viwellbse dyr alvorlig, der over 95% av mangfoldet ligger. Fremdeles er G ~dsen egnet "flaggsak", der vakre dagsornmerfugler utgjfir hovedmotivet. Det fales regelrett flaut at "foregangsnasjonen" Norge og " Brundtlandskomrnisjonens hjemland" end ikke tar bevaring av biologisk mangfold pll alvor, og er en sinke i nordisk sammenheng. Nylig er ogd en betydelig del av den tilgrensende Altadalen foreslkt som naturreservat. Dette betyr at man kan slil de to forslagene sammen ti1 ett stort reservat. Alta kommune har selv 0nsket en avklaring av verneverdiene i omr?ldet. Alt ligger nil ti1 rette for il frede Gr0dsen. Det haster med at vi bryter "evertebratbarrieren" i vernearbeidet. Kjaere Milj0verndepartement: Vi er saklig utiilmodige! Sigmund Hdgvar

Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviksomriidet. Dell Stig Otto Hansen eg vil her gi en presentasjon av insekt- J faunaen i LarviksomrPdet, eksemplifisert med noen av vpre sjeldnere billearter. Artene er samlet inn i ulike naturtyper og gir ph ingen mpte noen oversikt over kjente arter i omdidet. Artene som nevnes i dette innlegget gir likevel et inntrykk av hvor sseregen faunaen i Larviksomddet er. At vi har mye fin natur l ta vare pa i Larvik, er noe alle bevisste lokalbeboere vet. Derimot er ikke 1 mange oppmerksomme pa at vi ogsl har natur sorn er verdt A bevare for naturens egen skyld. Disse pure perlene ligger ofte litt i utkanten av den vanlige turgb ers slagne landevei. Og de kalles gjerne "biotoper" av den rendyrkede - og rendyrkende - entomolog og naturelsker Det er mest personer med utst4ende ayne, sikt, hav og eddiketer vi finner inne i disse aller helligster - alltid i hay beredskap overfor krypende, hoppende og summende insekter. Det falger nesten av seg selv at de rene naturbiotopene er mindre p Uet enn de regulaere friluftsomridene. Derfor ligger de ogd lettere ti1 hhds for inngrep av forskjellig "rnatnyttig" art. De utavende myndigheter er lettere B plivirke, for det gjar da ingenting om vi tar en steinete og surnpig strand ti1 bbthavn, tarrlegger ei unyttig myr eller legger ut en rnindre edellavskog ti1 et nytt enda starre kjapesenter med hertilliggende parkeringsplass. Det er nettopp denne manglende forst5else for hva som kan ha reel1 verdi i naturen sorn ofte er det grunnleggende problemet. Derfor ma vi b1.a. foreta registreringer, informere de "blinde og ddve" slik at vi kan bidra ti1 A ta vare pa gjenvaerende naturomrader og deres livsgrunnlag for dyre-, fugle-, insekt- og plantelivet som leserne vet er brikker i det samrne akosyste- met. Vi kan ikke lenger se pi disse s d akosystemene, naturperlene sorn verdilme, og behandle dem sorn rettslprse. Innsamlingen av biller er forgatt i perio- den 1988-91 og dekker et omrbde pl ca 10 kt112 (forskjellige lokali teter) beliggende mellom LAgendalen i nordcist og Solurn naer grensen ti1 Telemark i vest. Landskapet kjennetegnes i sydvestre Vestfold ved B vaere svaert smakupert. Det ligger hundrevis av sml Askoller snytt utover i landskapet etter naturens eget forgodt befinnende, de stgrste opp mot 250 m.0.h. Dette er utvilsomt hovedksaken ti1 at det ikke er drevet saerlig omfattende kornmersiell hogst her. Klimaet i omradet er kontinentalt rned relativt lite nedbar (1050 mm i Aret i Larvik) og lave vintertemperaturer (-3,7 " C middel i januar). Middeltemperaturen i juli er +16,7 "C, og det er klimatisk noe av det gunstigste vi har i Norge. Tallene er basert pa meteorologiske dinger de siste tretti &. Det er betydelig innslag av gamrnel skog, og mye

vindfall i enkelte deler av o det. Folgende treslag er av vesentlig betydning for billefaunaen her: bjerk, Wk, eik, osp og furu. Av saerlige interessante billefunn vil jeg nevne: CERAMBYCIDAE Tragosoma depsarium (Linnaeus) Deme sjeldne og lokale arten er i Norge funnet spredt, ofte enkeltvis fra HEs i nord ti1 VAy i s0r. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekammer) i grove furustammer (gran i ett tilfelle ogt angrepet), pi% tre forskjellige lokaliteter; Solum, Pauler og Vestmarka. Jeg har konstatert angrep av T. depsari - urn i over 20 vindfall innenfor ovennevnte lokaliteter. Det er ofte flere titalls larver i hver stamme. Arten angriper i folge egne observasjoner alltid soleksponerte grove vindfall pa Astopper, eller i sowestvendte skdninger/lier der hvor det ligger tallrike vindfall etter kraftfulle h0ststormer. Vindfallene ma ha ligget i flere Ar og det har nesten alltid dannet seg et ytre "soft9'-lag pi% mellom 5 og 15 cm rundt den end friske kjerneveden. Det ytterste, delvis Atne laget holder godt pa fuktigheten, og larvene borer We i dette laget og gh inn i selve kjerneveden. Den meget varme varen og sommeren 1990 forte ti1 at forpuppingen begynte t tidlig som 1. juni. De fleste imagines var ferdig herdet ca. 15. juni og forlot puppekammeret i perioden 19.-28. juni. I 1991 ble denne prosessen forskjevet med 4-5 uker p.g.a. en kjflligere v& og en ekstra kald juni mbed. Mitt inntrykk er at arten er meget lokal i sprndre Vestfold men innehar en individrik stamme, kanskje den mest individrike stammen i Skandinavia etter Gotska Sandiien i ' Sverige, hvor arten er alminnelig. Arten krever skog av opprinnelig karakter med hpry kontinuitet av dde og dwnde trier. I Europa holder arten pa A dpr ut, og det er kun fa steder i Norge, Sverige og Finland hvor arten end har sine siste livsvilkh i~takt. Acantocinus griseus (Fabricius) De~e arten tilhorer sannsynligvis urskogsreliktene, og er i dette Arhunderet kun funnet i sondre Vestfold og i Telemark ytre. Jeg konstaterte angrep av arten i september -89 i en forholdsvis grov, nylig d@d furustokk, lokalitet Pauler. Det var szrlig i de meget tynnbarkige deler av stammen mellom barken og veden hvor larvene utviklet seg. De forste larvene forpuppet seg ime i veden 20. -28. april -90 og imagines var ferdig herdet 8.-14. mai. De forlot puppekammeret i periden 15.-30. rnai. Arten har en liten, men sannsynligvis stabil populasjon i oddet. Arten er utvilsomt meget sjelden i Norge og kan karakteriseres som truet gjemom sin bundenhet ti1 gammel barskogbestand. Saperda perforafa (Pallas 1973) Arten utvikler seg i d@d osp, We i staende haer og i liggende stammer. Larvene utvikler seg ime i selve veden og finnes ofte i sarnmen med Xylotrechus rusticus. Arten foretrekker soleksponerte stammer med noe fuktig bark. De fa funnene av arten i Norge skyldes antageligvis billens forholdsvis skjulte levevis. Arten er lett A klekke og er temmelig vanlig i LarviksomrAdet. Jeg har funnet arten pi folgende lokaliteter; Tvedalen, Vestrnarka, Pauler, Solum og Askedalen. Necydalis mujor (Limaeus 1758) Det foreligger mange gamle fum av denne store trebukken (figur 1). I nyere tid er det kun registrert funn fra MW, Sumdalen og ON, Vinstra. Dette kan skyldes at arten har hatt en generell tilbakegang i Norge. Imago lever imidlertid kort tid og har et skjult levevis ti1 tross for at arten vistnok skal oppsoke blomster. Den utvikler seg saerlig i d@de staende stammer av bjerk og osp. Egne observasjoner viser at arten ofte angriper de samme stammene Ar etter Pr ti1 kjerneveden delvis smuldres opp.

I Larviksoddet har jeg flere steder funnet gamle angrep av arten i dprde, stlende grove bjerkestammer. Fprrst den 6. juli 1991 fant jeg et friskt angrep i en meget grov Wkestamme. Det var flere ferske flyvehull i stammen, og etter naermere un- bur l. Nec~dalk major. dersprkelser fat jeg 3 imagines i puppekammer. I Oppland, nord- og sprr, og Gudbrandsdalen har jeg funnet arten tallrik i bjerk, noe som kan tyde p4 at arten lokalt er vanlig der. Danosoma conspersum (Gyllenhal) Denne karakteristiske smelleren (figur 2) utvikler seg i gran og spesielt furu i gamle morkne stubber og liggende stammer. De fleste funn av arten i Norge stammer fra forrige hhundre. Jeg fant to larver av arten i to forskjellige morkne stammer av furu i april 1988. Det lyktes meg l klekke disse og imago krprp ut av puppekammeret 12. august 1988.Imago overvintrer og er lettest l finne senhprstes under bark pl gamle stubber. Arten er tidli~ere ikke kient fra "~estfold filke. Ampedus nigroflavus Det foreligger fl funn av arten i Norge, irnidlertid er flere av funnene av nyere dato. Arten utvikler Figur2. Danosomacon- seg saerlig i hule spersum. stammer av forskjelli- ge lprvtraer. Larvene utvikler seg gjerne i hule deler av stammen hpryt over marken. Omfangsrike 200-300 & garnle stammer med forlatte hakkespettreir foretrekkes. Imago kan finnes under lprse barkflak og forlater kun u~taksvis vertstreet. Arten har en kontinental utbredelse og er kun plvist langs kysten i det sydlige Norge. Jeg har funnet arten i meget grove, hule ospestammer. Stammene har vaert sc vidt svekket at kraftig vind har forhsaket starnrnebrudd 5-6 meter over bakken. Dette har gitt meg muligheten ti1 l undersprke stammene naermere. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekamrner - april 1991) i tre stammer i den hvite, blprte, noe fuktige veden; lokalitet Vestmarka. To av stammene hadde hakkespetthull. Arten er sjelden i Norge med et begrenset utbredelsesomrlide. Amp. hjorti (Rye) Amp. hjorti utvikles nesten utelukkende i hule, gamle eiker. Larven finnes i det rdbrune muldet inne i eikestammen. Imago er dagaktiv og kan pl varme forsommerdager sees utenpa stammene eller krypende rundt i eikemuldet inne i stammen. Jeg har klekket fleie imagines etter innsarnling av larver fra Pauler, Tanurn, og Vestmarka. De f l funnene av arten i Norge skyldes fl passende vertstmr og artens skjulte levevis. Arten er tidligere ikke gvist i Vestfold fylke. Amp. cardinalis (Schiodte) Arten utvikler seg i gamle, meget grove, hule, ennl levende eiketraer. Arten er i utlandet unntaksvis funnet i bprk, ask og lind. Larven lever i hard rprdmuldet ved angrepet av svovelporesopp. Denne krevende og varmekjzre arten er utvilsomt en av v&e sjeldneste trelevende biller. Jeg har funnet flere larver, ca. 2,5 m over bakken i hard, lagdelt eikeved i en hul kjempeeik naer Larvik. Det har lykkes meg l klekke flere eksemplarer. Senere den 6. mai 1990 fant jeg ett eksemplar i mulden i bunnen av den s ame eiken. Arten kan sann-

synligvis karakteriseres som sterkt truet i Norge da det finnes svaert fa egnede habitater hvor arten har muligheter for og utvikles. Amp. praeustus (Fabricius) Denne arten er ikke SA krevende sorn de tre foreghnde arter. Den er relativt vanlig i Larviksomddet. Jeg har funnet arten pa forsommeren og senhestes i liggende morkne stammer av furu, gran og staende hule eiker, ofte meget tallrik TENEBRIONIDAE Oplocephala haemorhoidalis (Fabricius) Dette urskogsreliktet er nylig pavist ny for landet i Telemark indre, Kviteseid (Ligaard,1984). Arten utvikles i knuskkjuke (Fomes fomentarius), farst og fremst i kjuker sorn vokser pi4 bjerk og Mkestammer. Arten har vart i tilbakegang i Mellom-Europa og Skandinavia. I LarviksomrAdet er arten meget lokal, men tallrik der hvor den finnes. Corticeus unicolor (Piller& Mitterpacher) Arten lever under bark pi4 b1.a. Wk og bjerk. Jeg har funnet arten i bakeskogen i Larvik og i Vestmarka i begynnelsen av mai Aed We i -90 og -91. Jeg har og.4 funnet arten under bark pa furu. Arten opptrer ofte tallrik der den finnes. Ti1 slutt kan det vaere verd A nevne et funn av kjempetreveps i dd, meget ornfangsrik bjerk. Funnet ble gjort 1. mai 1991,lokalitet Vestfold, Larvik, Vestmark Tallrike dde eksemplarer satt fast i flyvehullene i den meget grove barken etter nyttelase forsak PA A figur3. Corzi~us unico- trenge ut. Verken lor. forfatteren eller Bjamar Borgersen sorn var med pa il registrere denne artige iaknagelsen kjenner ti1 annet enn bartreveps i Norge 3 denne swr- relsen, og de utvikler seg da visselig i barh.ser. Vi harer gjerne fra fagkyndige som kan denne innsektordenen! Jeg retter en spesiell takk ti1 Bjtirnar Borgersen sorn har vaert en aktiv "medspiller" pa de mange flotte billeturene i LarviksomrKdet. Litteratur: Hansen, V. 1%6a. Biller XXIII. Trsebukke -Danmarks Fauna 73. Hansen, V. 1%6b. Biller XXII. Traebukke - Danmarks Fauna 73. Lindroth. C.H. 1961. Catalogus Coleopteroum Fennoscandiae et Daniae. Entomologiska selskapet i lund. Ligaard. S. 1984. Oplocephala haemorrhoidales (Fabricius, 1787) Col., Tenebrionidae ny for Norge. Fauna norv. Ser. B. Silfverberg, H. 1979. Enumeratio Coleopteroum Fennosacandiae et Daniae. Helsingfors Bytesforming, Helsinki. Zachariassen, K. E. 1990. Sjekine billearter i Norge. Biller I -NINA Utredning 017: 1-83. Forfatterens adresse: Stig Otto Hmsen Gml. Stavernsvei 28 3250 Larvik

Gnagskader p6 planter - 3: Galerucella-ar ter og symptomer pi planteskade i Norge Jac. Fjelddalen e 6 norske artene av slekten Galem- D colla (Col., Chrysomelidae) er bladbiller som fortrinnsvis lever ph ville planter. Det gis en omtale av G. aquatics som skadedyr ph molte og en kort oversikt med illustrasjon av gnagskade for artene G. nymphaeae, G. tenella, G. calmqliensis og G. lineoh Alle disse er oppf0rt i vhr farste billekatalog (Siebke 1875). (G. pus&, som er phvist senere i 0 og AK, omtales ikke her). MOLTEBLADBILLE, G. aquatica Geoffroy Prever av biller, larver og skadde molteplanter (Rubus chamaemorus) fra Kautokeino ble sendt SPV (= Statens plantevern) 26/7-1973. Bladene hadde en del gnag og hull forirsaket av billen, men hovedskaden var en sterk skjelettering pi oversiden, d.v.s. Figur 1. Moltebladbille (G. aquatica). Larvegnag (skjelettering) pa molteblad. Foto: SPV vlb. Hammeram. Figur 2. Moltebladbille (G. aquatica). Egg, bille- og larvegnag pa blad av myrhatt. Foto: SPV vlb. Hammeraas. storparten av bladkjettet var spist opp av larver (fig. 1). Overfladisk kunne det virke som om bladverket hadde brune flekker eller partier og et vissent utseende. Av brev og pr@ver 1973-75 fremgc at angrep pi4 molte ble phvist i 1970 pi Ferdesmyrene, Neiden i Sbr-Varanger (F0) og @ket sterkt frem ti1 1975. I Kautokeino (naer Kirkestedet) ble angrep pivist i 1972 med @kende skade i 1973-75. Angrepene frem ti1 1974 er forgvrig kort omtalt av Hippa & Koponen (1975) i sammenheng med sterke angrep i det nordlige Finland.

Ogsi pi 0stlandet ble funnet angrep pi molte i 1973.2918 fant jeg b& biller, larver og angrepne molteplanter ved Rowannet, Rakkestad (a), hvor den ogd hadde angrepet myrhatt, Comarum palustre (fig. 2). Moltebladbille er kjent fra de fleste fylker i ~or-~or~e, men er ny for Finnmark. Billen ovewintrer sorn imago og starter gnaget straks planten begynner i vegetere. PlantepNvene viste at eggene legges i hoper pil opptil 18 egg og at larvene forpuppet seg pi bladene. Livssyklus og populasjonsendringer pil molte er naermere omtalt av Hippa et al. (1977 a). De forste billene jeg mottok i 1973 ble bestemt ti1 G. nymphaeae (L., 1758), men kontrollbestemmelse av billespesialisten A. Strand av biller fra & prover og lokaliteter nevnt ovenfor viste at det var en naersklende art, G. aquatica Geoffroy (syn. sagittariae Gyllenhal, 1813). Oppfatningen av hva sorn er riktig artsnavn er svaert varierende blant billespesialistene. Strand (1970) godtar aquatica Geoffroy sorn god art, det samme gj0r Hansen, V. (1964). Noen betrakter aquatica som en form (underart) eller sorn synonym for nymphaeae og andre at sagittariae er synonym for nymphaeae (Hansen, M. 1988). Imtil de taksonomiske problemer er lost velger Hippa & Koponen i sine publikasjoner (1975 ti1 86) A bruke begrepene G. "nymphueae" og G. nymphaeae-complex. Angrep pil jordkr ble ogd pilvist i Finland i 1974 (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss forekom et tilsvarende angrep i 1984, idet skadde jordbierblad med lamer ble sendt Statens plantevern 2516 fra Lyngdal (VAY). Billene sorn klekte bestemte Torstein Kvamme ti1 G. sagittariae (Gyllenhal, 1813). Som nevnt ovenfor angir Hansen, V. (1%4) og Strand (1970) at dette er et synonym for G. aquatica Geoffroy. Av predatorer pa moltebladbille har Hippa & Koponen (1977 a og 1979) pivist at saerlig marihonen, Coccinella hieroglyphica (L., 1758), har stor betydning i Nord- Finland. BAde billene og larvene kan spise store mengder av egg og larver av moltebladbille. Hos oss er denne marih0ne-arten kjent fra alle fylker, unntatt MR. Ogd breitegen, Rhacognatus punctatus (L.) ble pilvist sorn predator. Den er hos oss vesentlig kjent fra Sor-Norge. Jeg har funnet den i TEY 1973 og AK 1974. En snylteveps, Asecodes mento (Walker), er funnet fr% mumifiserte lamer av moltebladbille (Hippa & Koponen 1984). Som konklusjon kan fastslh at moltebladbille i 197&75 var Arsak ti1 stor skade med naermest totalt tap av moltebaer over store arealer i indre strok av Finnmark. Angrepet kan ha sammenheng med de uvanlig varme somrene sorn stort sett forekom i disse Arene. PA moltemyrer rned kystklima, dvs. langs kysten i Nord-Norge, forekom ikke tilsvarende opptreden og angrep. Ellers synes det som om at skadelige angrep er begrenset ti1 de nordligste deler av artens utbredelsesomrade. Som norskt navn pa arten foreslih moltebladbille. NpIKKEROSEBLADBILLE, G. nymphueae (L., 1758) Arten, sorn lever pi ulike vannplanter, forekommer i de fleste fylker nord ti1 Troms. Skade pa bladene av stor nokkerose, Nymphaea alba, ble phist i Rogaland i 1955 Figur 3. N0kkemebladbille (G. nymphueae). Egg, bille- og larvegnag pb bladene av stor n0kkem. Foto: SPV vlb. Hammeram.

(Fjelddalen 1963). Senere har jeg gjort en rekke funn i 0, AK og TEY. Bladene blir vanligvis angrepet fra oversiden, men blad sorn ikke flyter pa vannet angripes fra begge sider og kan bli fullstendig gjennomhullet (fig. 3). Tilsvarende skade er funnet $ myrhatt, Comarum palustre i Rakkestad (0). Bestemmelsen av arten er kontrollert av Andr. Strand. Det finnes ogd eksempel pa kulturplanter sorn vertplante, idet den i Finland er pb vist som skadedyr pl jordbier i 1954 og 1958 (Vappula 1%5). JORDBBRBLADBILLE, G. tenella (L., 1761) Det norske navnet burde kanskje ha vaxt mjdurtbladbille, da den absolutt vanligste vertplanten er mj$durt, Filipendula ulmaria. Symptomene pa bladskaden fremgh av fig. 4. Arten er kjent fra alle fylker. Angrep pa hagejordbaer, Fragaria cult., bletunnet f$rste gang i 1929 i Asker (AK) og Tj$me (VE) (Schoyen, T. H. 1930). I Figur 5. Kattehalebladbille (G. cuhwiemis). Billeog larvegnag pa blad av kattehale. Foto: SPV vlb. Hanuneraas. SPVs samlinger foreligger dessuten funn fra N$tter$y (VE) 1957 og fra Lensvik (STY) 1%6. Skaden var hovedsakelig mange s d hull i bladene (billegnag), men ogd begynnende skjelettering av bladkjettet (larvegnag), dessuten kunne kunne konstateres egghoper pa 2-6 egg. Sporadiske angrep pl jordbaer er kjent fra mange land, i Finland fra 1915 (Vappula 1%5). Molte ble pavist sorn vertplante for jordbaerbladbille i Finland i 1974-76 (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss foreligger hittil ingen funn pl molte, selv om arten forekommer i Finnrnark (Strand 1977). h Ir" Figur 4. Jordbrerbladbille (G. tenella). Billegnag blad av mj8durt. Foto: SPV vib. Hanuneraas. e blad KATTEHALEBLADBILLE, G. calmariensis (L., 1767) Den er kjent fra astlandet, Telernark og Agder. Pa kattehale, Lythrum salicaria, er billen hsak ti1 mange sd, runde hull i bladene (fig. 5). Jeg har bare ett funn som er fra ~akkeskd (0)-i 1973. I SPVs samlinger foreligger dessuten 6n pr$ve med angrepne stauden te thrum virgatum &ndi T. H. Sch$yen i juni 1945. STRIPET OREBLADBILLE, G. lineola (Fabricius, 1781) Enlcelte h kan denne arten opptre i kolossale mengder i S$r- Norge, sierlig pi ghr, Alnus incana. Svartor, A. glutinosa, er lite utsatt for angrep. Billen gnager striper og hull og larvene skjeletterer pa undersiden

Figur 6. Stripet orebladbille (G. lineola). Larvegnag pi% blad av gdor. Bladet ti1 h0yre fullstendig skjelettert. Foto: SPV vlb. Hammeraas. av bladene, dvs. spiser opp bladkjflttet (fig. 6). Ved sterke angrep far oreskogen et helt brunt utseende. F0rste gang en storherjing blir omtalt hos oss er fra Ullensvang i Hardanger i 1897-98 (Schgiyen, W.M. 1899). I 1911-13 forekom pany en voldsom he ding ("millioner" av biller) i Hardanger og Sogn og Fjordane, dels ogsl i Mgre, Buskerud og Telemark (Sch~yen, T. H. 1915 og 1916). Foruten pl hovedverten grlor ble observert kortvarige angrep pi bladene av eple, paere, pi1 og selje. Gjennom Arene har forekommet en rekke lokale sterke angrep f.eks. i Sogn og Fjordane 1949-51, Mgre og Romsdal 1952-54 og i Hordaland i 1977. Takk: Jeg vil fl rette en takk ti1 A. Amundsen, Kautokeino, J. Heitmann, VadsB og A. Hals, ~romsgj for tilsendte prbver og verdifull informasjon. Litteratur: Hippa, H. & Koponen, S. 1975. On the damage caused by the species of Galerucella (Col., Chrysomelidae) on cloudberry (Rubus chamaemorus L.) in Finland and northern Norway. Rep. Kevo Subarctic Res. Stat. 12: 54-59. Hippa, H. et al. 1977 a. Population dynamics of the form of Galerucella nymphaeae-complex (Col., Chrysomelidae) living on cloudbeny in northern Finland. Ibid. 13: 36-39. Hippa, H. & Koponen, S. 1977 b. Distribution of the species of Galerucella (Col., Chrysomelidae) on cloudbeny in Fennoscandia. Ibid. 13: 40-43. Hippa, H. & Koponen, S. 1979. Experiments on biological control of leaf beetles (Col., Chrysomelidae) on the cloudberrv. (Rubus. chamaemorus L). zb'de 15: %lo. Hippa, H. Koponen9 S. Parasitism of larvae of Galerucini (Col., Chrysomelidae) by larvae of Asecodes mento (Hym. Eulophidae). Ibid. 19: 63-65. Hippa, H. & Koponen, S. 1986. Morphological, cytological, ecological and ethiological evidence of reproductive isolation betveen Galerucella nymphaeae (L.) and G. sagittariae (Gyll.) (Coleoptera, Chrysomelidae) in Fennoscandia Annales Ent. Fennici 52: 4942. Schflyen, T. H. 1915. Beretning om skadeinsekter og snyltesopp ph skogstrzrne i 1913 (i Skogdirektarens hberetning). Schgyen, T. H. 1916. Den stripede orel0vbladbille (Gdleruca lineola). Tiskr. for skogbruk 24: 3942. Schgyen, T. H. 1930. Beretning om skadeinsektenes opptreden i land- og havebruket 1928129 (i Landbruksdirekt@rens CErsmelding). Schgyen, W. M. 1899. Beretning om Skadeinse&r og Plantesygdomme 1898 (i Landbruksdirekwrens wsberetning). Siebke, H. 1875. Enumeratio Insectorum Norwegicorum. Fasc 2, Coleoptorum. Kristiania. 338 pp. Strand, A. 1970. Additions and Corrections to the Norwegian Part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Norsk ent. Tidsskr. 17: 142. Strand, A. 1977. Additions and corrections to the Norwegian part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Second series. Ibid. 24: 164. Vappula, N. A. 1x5. Pests on Cultivated Plants in Finland. Acta Ent. Fennica 19: 113. Fjelddalen, J. 1%3. Insect Species Recorded as New Pests on Cultivated Plants in Norway 1946-62. Norsk ent. Tidsskr. 12 (34): 129-164. Hansen, M. 1988. Syvende tillaeg ti1 "Fortegnelse over Danmarks biller" (Coleoptera). Ent. Medd. 56 (3): 149. Hansen, V. 1964. Fortegnelse over Danmarks biller (Colwptera). Ent. Medd. 33: 369-70. Forfatterens adresse: Jac. Fjelddalen Statens plantevern Fellesbygget 1432

Latinsk behflver ikke vaere gresk Geir E. E. Sli - men kan fort bli det, spesielt om det fuskes i faget. Hvorfor endres arts- og slektsnavn, og hva betyr navnet og Hrstallet sorn er oppf~rt etter det latinske artsnavnet? I denne lille artikkelen skal. jeg fowke H gi et enkelt svar ph disse sptirsm81ene. Hadde de bare hatt norske navn! Et hjertesukk fra min tidlige karricre sorn sommerfuglsarnler da jeg satt med Gullanders "Nordens svkmare och spinnare" og "Nordens nattflyn" i hhden, og misunte broderfolket sorn hadde svenske navn ph de fleste av sine arter. Senere har jeg flere ganger hort det samrne hjertesukk fra mang en amatgr, og fra like mange av vare studenter. Situasjonen har ikke endret seg (Kfr. Norsk Zoologisk Forening 1982 "Norske dyrenavn..."), og det er kanskje like greit. Vi kunne nok enes om navn ph vire mest kjente dagsommerfugler og enkelte andre lett gjenkjennelige arter, men i sin alminnelighet tror jeg norske navn ville gjore forvirringen storre enn nprdvendig. Derfor er det nok bare en ting H gjore: Hugge tennene i det sure eplet forst sorn sist. Latinske artsnavn kommer du aldri unna dersom du onsker H fordype deg aldri sh lite i entomologien. Ved musdet anbefaler vi vare studenter A laere seg hva de latinske navnene betyr. Har man noe i hekte navnet ph, er det langt enklere H huske det ti1 en annen gang. A fh en full forstiielse av de latinske navnene er selvfolgelig ikke enkelt, ti1 det er den latinske grammatikken altfor komplisert, men kjenner man i det,minste hva stammen i navnene betyr, er man kommet langt ph vei. Her er en god ordbok et uunnvaerlig hjelpemiddel, og ti1 vare studenter pleier vi H anbefale Jaeger: "A source-book of biological names and terms" (Se litteraturlisten pa slutten av artikkelen). I mange tilfeller vil vi kanskje ikke komme frem ti1 noe Cntydig svar ved hjelp av en slik ordbok. Det er saerlig i tilfeller hvor art/slektsnavnet er &met av et stedsnavn, navn ph personer eller navn fra mytologien. En riktig guddommelig ansamling i sh dte er perlemorsommerfuglene i slekten Clossiana (av lat. Cloacina, tilnavn ph Venus). Her har vi f.eks. artene selene og euphrosyne, oppkalt etter henholdsvis Selene, personifiseringen av minelyset, og Euphrosyne, datter av Zevs. De nordlige artene freija, thore og frigga, er alle oppkalt etter velkjente norrone guder sorn Froya, Tor og Frigg. En beslektet art, Fabriciana niobe, har slektsnavnet oppkalt etter naturforskeren Fabricius, og artsnavnet etter Niobe, en kvinneskikkelse fra greske sagn. Den ekstremt nordlige pyraliden Catastia kistrandella Opheim, 1963, er et eksempel pi3 en art oppkalt etter et stedsnavn, Kistrand i Finnmark. Linn6s to-navn system A forsth de latinske navnene er Cn ting; H forsta prinsippet for den biologiske navnsetting noe annet. Grunnlaget for den internasjonale navnsettingen ph levende organismer, ble lagt av den svenske biologen Carl von LinnB, i hans store arbeid "Systemae Naturae" fra 1758. Navnsettingen kalles binominal (av latin bi, to; nomen, navn) - det vil si at hver organisme far to navn, ett sorn angir hvilken slekt organismen tilhorer og ett som angir navnet ph arten vi har med H gjore. Ta et eksempel fra sommerfuglene: Det

vanlige bhdflyet heter pa latin Noctua pronuba. Noctua (av lat. Noctua, nattugle) er aid slekten arten tilharer (her finner vi ogd andre arter sorn f.eks. bredt bandfly (Noctua fimbriata), Noctua orbona, Noctua interposita og Noctua comes ), mens pronuba (av lat. Pronuba, ekteskapets gudinne) er navnet pa denne ene arten. (Jeg skal her ikke ga naermere inn pa definisjonen av en art, da det er en debatt i seg selv.) Linnaeus, 1758??? Bak artsnavnet finner vi i all grundig faglitteratur et navn og et kstall; disse kan sd i parentes - eller ikke. PA fagspdket kalles dette et autornavn, og angir navnet pa forskeren sorn farst beskrev arten, og nk han gjorde det. Her ligger det mye verdifull informasjon, og enhver entomolog bar merke seg verdien av disse opplysningene. Bare tilstedevaerelsen av en parentes eller ikke, sier oss en god del. Et nytt eksempel fra sommerfuglene kan illustrere dette: Furusvermeren har idag det vitenskapelige navnet Hyloicus pinastri (Linnaeus, 1758). Dette betyr at arten ble farst beskrevet av Linnaeus (en laerd, latinisert form av Carl von Linnk) i 1758. Navnet st& i parentes, og dette indikerer at da Linnk beskrev dyret plasserte han det i en annen slekt enn Hyloicus, nemlig i slekten Sphinx. I eldre faglitteratur vil man derfor finne furusvermeren under artsnavnet Sphinx pinastri Linnaeus, 1758 - altd ingen parentes! Senere har man funnet ut at arten harer hjemme i slekten Hyloicus - en slekt sorn ble beskrevet i 1819 av en av Linnks elever, den danske entomologen Johan Christian Fabricius (17451808). Ofte ser vi at authornavnet forkortes, L. for Linneaus, Esp. for Esper osv. Ikke sjeldent slayfes ogd kstall og eventuelle parenteser. Dette er ikke god tone, og det er idag en generell enighet om I skrive authornavnet fullt ut, etterfulgt av Arstall og utstyrt med eventuelle parenteser. I en faglig artikkel Wr disse opplysningene vare med, ihvertfall farste gang artsnavnet dukker opp i teksten. To navn for samme art Det er systematikemes oppgave blant annet A avklare artenes slektsmessige tilharighet. Resultatene av denne virksomheten har nok ofte gitt amatarene hodebry. Garnle, "gode" slek&navn forsvinner, og arter fares over ti1 nye slekter. - Ikke sjeldent forandres ogd artsnavnet! Hvordan kan dette forholde se~? Her kommer vi inn pa begrepet syno&- mer. Dersom en art har blitt beskrevet under forskjellige navn, kalles disse synonymer. Ifalge et stort internasjonalt regelverk for biologisk navnsetting - eller nomenklatur, er det det eldste artsnavnet sorn skal vaere gyldig. Nok en gang tar vi et eksempel fra sommerfuglene: Svermeren sorn pa svensk kalles ~ktandvin~e, heter idag peridea anceps (Goeze, 1781), men finnes i eldre faglitteratur under navnet Peridea trepida (Esper, 1786). Naermere undersakelser viste at arten Esper beskrev i 1786 allerede var beskrevet under navnet anceps av Goeze i 1781. Dette var da det eldste benyttede navnet ti1 arten, det senior synonymet, og dermed det gyldige. Espers navn, trepida, betegnes som junior synonym, og er ikke lenger gyldig. Arsaken ti1 at synonymer oppst& kan vaere mange, men skyldes ikke sjeldent feilbestemmelse. Idag blir ofte arter skilt ut pa grunnlag av detaljer i f.eks. kjann~or~anene; detaljer forskere i forrige khundre hadde liten eller ingen sjans ti1 A finne ut av. To arter med samme navn Det finnes ogsa eksempler pa at to ulike arter blir gitt same navn. Slike navn blir kal t homonymer. Homonymer oppsdr gjerne fordi forskeren ikke kjente ti1 at det allerede var beskrevet en annen art med same navn. I slike tilfeller har det eldste navnet gyldighet, og den "nye" arten d tildeles et nytt navn. Dette kan vaere et fullstendig nytt navn eller ett sorn tidligere har

& Det mest omfuttende ettbindsverk om insekter @ som er utgitt pii norsk TEKNOLOGJISK FORLAGS STORE BOK OM INSEKTER Teknologisk Forlags store bok om lnsekter beskriver de mest typiske representantene for de artene som finnes i Norge og Europa. De rnest populaere, sorn sommerfugler, biller og irevinger, har fitt god plass. Spesielt grundig er beskrivelsen av de artene som enten er de mest vanlige, eller som tiltrekker seg starst oppmerksomhet pi grunn av sin skjonnhet eller den okonomiske rollen de spiller som skade- eller nyttedyr. Boken er skrevet slik at alle interesserte kan forst2 den. Alle de naermere 500 fargefotografiene gjengir levende insekter og bidrar sammen med den klare og systematisk ordnede teksten ti1 i gj0re boken ti1 en glimrende oversikt over insektene i Norge og det ovrige Europa. Den norske utgaven er gjennomghtt og tilpasset hjemlige forhold av amanuensis cand. scient. Preben Ottesen. Eorsidefoto: Lars Ove Hansen.---------------------------- BESTILLINGSKUPONG Ja, takk, jeg vil gjerne bestille I7 stk. Teknologisk Forlags store bok om Insekter. Kr. 390.- i : N.W.DAMM & S0N.A.S Adr.:

vaert benyttet, altd et junior synonym. Pyraliden Crambus lathoniellus (Zincken, 1817) ble tidligere kalt Crambus nemorella (Hubner, 1813). Dette navnet kunne ikke lenger benyttes da det viste seg at navnet "nemorelza" allerede var benyttet av Thunberg i 1788 pa en helt amen art. Hubners art d tte folgelig fa et nytt navn. Da valgte man navnet luthoniellus som Zincken anvendt p4 arten i et arbeid fra 1817. I lister over synonymer, slik vi kan finne dem i storre fagbker, dukker av og ti1 for- ' kortelser sorn "auct", "nec" og "sensu" opp bak artsnavnet, eventuelt etterfulgt av authornavn. Dette gir oss informasjon om hvordan de dike artsnavnene har blitt benyttet opp gjennom tidene. Anvendelsen av disse betegnelsene belyses best gjennom et par eksempler. Eksempel 1: Boloria aquilionaris Stichel, 1908 arsilache auct. pales auct. nec Denis & Schiffermuller, 1775 Dette betyr at arten Boloria aquilionaris sorn ble beskrevet av Stichel i 1908 har blitt feilaktig oppfattet som arsilache av mange dike forfattere. Av mange har den ogd blitt oppfattet sorn pales, MEN den er ikke identisk med den arten Denis & Schiffermiiller kalte pales i sitt arbeid fra 1775. Notodonta torva (Hubner, 1803) ' tritophus sensu Esper, 1786 nec Denis & Schiffermiiller, 1775 Strenge regler Som vi ser, bestfir den zoologiske nomenklaturen - navngivningen - av et strengt regulert sett av begreper og symboler, som korrekt anvendt gir mye informasjon pi svaert liten plass. En intemasjonal komrnit6 sorger for at dette regelverket blir fulgt opp, og avgj$r i tvilstilfeller hvilket navn sorn skal vaere det gyldige. For de interesserte kan jeg henvise ti1 Ride et al. 1985. "International Code of Zoological Nomenclature". Det er ssrlig nh man behandler dyregrupper hvor slektskap og status for de ulike artene er &lig utredet, betydningen av B ta rned authornavn og Brstall ikke kan understrekes sterkt nok. Dessverre syndes det her titt og ofte - av &el arnatorer som profesjonelle entomologer. Litteratur: Jaeger, E. C. 1978. A source-book of biological names and terms. 3rd. ed. Charles C. Thomas. Illinois. 324 ss. Norsk Zoologisk Forening. 1982. Norske Dyrenavn med tilherende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna 35 (2): 1-46. Ride, W. D. L., Sabrosky, C. W., Bernardi, G. & Melville, R. V. (eds.) 1985. International Code of Zoological Nomenclature. University of California Press. Berkeley. 340 ss. Forfatterens adresse: Geir E. E. S@li Zoologisk Museum Must!plms 3 5007 Bergen Altd arten Notodonta torva, beskrevet av Hubner i 1803 ble feilaktig oppfattet som arten tritopus av Esper i hans arbeid fra 1787, men den er ikke identisk med arten tritopus slik den beskrives av Denis & Schiffermiiller i 1775.

Planter sorn forgifter humler og bier Astrid Lfiken umler og bier er vegetarianere. De H lever av nektar og pollen, iblant ogsh honningdugg. Hunnene s~rger for avkommet sorn ales opp ph honning (konvertert nektar) og pollen. Under sine tallrike blomsterbes~k for H samle naering ti1 seg og sine s8rger de samtidig for plantenes pollinering. "Bier og blomster" er et skoleeksempel ph tilpasningen i naturen. Derfor er det underlig at endel planter produserer d giftige nektar ogleller pollen at de lammer, ofte dreper de insektene som deres formering er avhengig av. Fenomenet sorn lokalt kan opptre i varme, regnfattige omdder, har vsert kjent siden lenge for Kristi f0dsel og seneste Hrhundreder beskjeftiget forskere i mange land. Planter sorn iblant kan forgifte vhre humler og bier omtales nedenfor. Lind, Tilia spp. Lind produserer under visse betingelser giftig nektar. Analyser av sukkeret viser at det er mannose, galaktose eller melibiose sorn er irsak ti1 at besprkende insekter reagerer pl nektaren (Geissler & Steche 1962, Maurizio 1969). Mengden av giftstoff varierer med luftens og markens fuktighet og temperatur; varme dager kan prosent giftstoff bli faretruende hpry for humler og bier. De drikker seg fulle og faller mer eller mindre ddrukne pl marken hvor de lett blir f de for andre dyr. Forgiftninger under lindetrekket er vel kjent bade i Europa og Nord-Amerika. I Norge forekornmer det ikke sl ofte som lenger syd. Under den uvanlig torre, varme sommeren 1991 fikk jeg imidlertid flere meldinger om hauger av humler som 1H pl marken under blomstrende lind i Oslo og omegn. Blant annet fra Rolf M. Mjelde som 5. august obsewerte mengder av berusete og dde jordhumler, antakelig Bombus lucorum (L.), under en skogslind, Elia cordata Mill. i Gaustadveien. Minst 200 humler sumrnet i blomstene og like mange li pi3 bakken. Noen individer "sov rusen ut" i lprpet av 15-30 rninutter og flpry vekk, mens andre ble angrepet av stikkeveps sorn forsynte seg med hode og honningblaeren i bakkroppen. Stikkeveps g& pl rov for l samle "fast f&e" ti1 yngelen, behovet ml ha vaert stort nar de vrir hodet om pl kraftige humler. Mjelde tok en humle og noen blomstrende lindekvister ti1 Biologisk institutt hvor humla fortsatte l samle nektar i blomstene. Etter en times tid s6g den bevisstlds samrnen. Vingene ble forst lammet, sh bakbeina, mellombeina og ti1 sist forbeina. Liket luktet lindeblomst ti1 fodtnelsen overtok 2 dprgn senere. Forgiftning av honningbier under lindetrekket er ingen okonomisk katastrofe for birprkterne. Det er bare enkelte traer (ikke engang det samme tre hver gang) som i varme tprrkeperioder produserer giftige nektar. De relativt fh berusete bier sorn returnerer ti1 kuben fo&rsaker ikke noe mannefall. Kastanje, Aesculus spp. Kastanje produserer iblant giftige nektar, pollen og honningdugg. I California vokser Aesculus calijornica lokalt i store, tette bestander, og ensidig trekk pl blomstrende traer kan bli fatalt for birprkterne i Hr hvor andre trekkplanter svikter p.g.a. torken (Johnsen 1952). Hundrevis av bier dprr under

traerne eller undeweis ti1 kubene. Verst er det om giftig f6r bringes inn i kuben, og dronning, innearbeiderne og yngel blir forgiftet; larvene utvikles abnormt og hele bifolket kan dfl ut. Hestekastanje, Aesculus hippocastanum L. fortsaker iblant lignende forgiftninger i Danrnark (Johnsen 1952) og Mellom-Europa (Maurizio 1969) om ikke i sh stort omfang som i USA. Humler trekker ogsl ph kastanje, men det er lettere H konstatere skaden i en bikube enn i et humlebol Ute i naturen. Endel dde Hkerhurnler, Bombus pascuorum (Scopuli) som jeg fant under et blomstrende tre i Sogn for mange ir siden tydet pl forgiftning - ellers er dette ikke registrert hos OSS. Hvitveis, Anemone nemorosa L. Medio mai 1981 lb doende humledronninger spredt utover marken i et friarial pl Hovseter i Oslo - et skogsholt hvor store bestander av hvitveis var i full blomstring, blibaer og blokkbaer, Vaccinium spp. i begynnende blomstring. Hos flere dwnde dronninger hadde 3-4 maw, Lasius niger (L.) trengt seg inn i abdomen hvor de sloss om honningblaeren. De dode humlene hadde hode og thorax intakt, abdomen var tomt for indre organer og manglet de 2-3 bakerste segmentene. Jeg tok 23 jordhumler, B. lucorum (L.), 1 trehumle, B. hypnorum (L.), 1 lynghumle, B. jonellus (Kirby) med ti1 lab'en, hvor Arne Fjellberg ga seg tid ti1 i analysere pollen fra pollenbuksene ph bakbeina. Han fant ca. 33% pollen fra hvitveis, ca. 33% fra Vacci - nium spp., resten fra bjflrk og andre tilfeldige arter. Hvitveis produserer giftig pollen, og det ble vel humlenes bane. Den er pollenplante, produserer ikke nektar men rikelig med pollen. Humler og bier besdker vanligvis ikke permanent giftige planter, vi ser dem sjelden trekke pl hvitveis. I mai er dronningene i ferd med H anlegge bol og har stort behov for pollen. Mange1 pi andre trekkplanter var nok tsak ti1 at humlene ph Hovseter avvekslende samlet pollen ph hvit- veis og nektar og pollen pi de relativt fh Vaccinium spp. som var kommet i blomst. Ni er det ikke lett H finne, for ikke H snakke om ffllge utviklingen i et humlebol, men f t allerede fflrste kull larver giftig naering, g t det nok helt galt. Engsoleie, Ranunculus acris L. Smflrblomster, de gule Ranunculus-artene, produserer giftig pollen, men det har liten betydning for humler og bier som foretrekker andre trekkplanter. Endog vlre vidt utbredte engsoleie som ofte dominerer i blomstrende enger, blir bare tilfeldig besdkt av pollensamlere. Giftstroffet er anemonol (Maurizio 1%9). Rhododendron Enkelte Rhododendron-arter produserer sh giftig nektar at de ned gjennom tidene har fo&saket katastrofer for bhde mennesker og dyr. Xenophons soldater (Hr 401 f. Kr.) og den romerske har ( t 67 f. Kr.) ble sh forgiftet av honning fra liten gul R. luetum i Kurdestan at de tapte kampen mot fienden (Risnes 1982). Endel Rhododendron-arter i odder ved Svartehavet og Kaukasus forlrsaker lignende katastrofer for birdkterne som kastanjene i California. Rhododendron-arter som pryder hager og parker ph Vestlandet produserer antakelig ikke giftig nektar og pollen. Under mine tallrike observasjoner har jeg aldri observert slike forgiftninger. Om f. eks. en busk i Botanisk hage i Bergen er giftig, og en humle eller bi flyr innom noen fh blomster, har det ingen betydning. Det er ensidig trekk pi giftige planter som blir fatalt for besflkerne. Forgiftning av ville bier (Halictus, Andrena, Osmia, etc.) er ikke registrert. Det kan vel forekomme, men forgiftning i liten malestokk, enten det dreier seg om humler, honningbier eller ville bier, er vanskelig H pivise Ute i naturen.

'IBkk: Takk ti1 Arne Fjellberg og Rolf M. Mjelde for deres bidrag ti1 artikkelen. Geissler, G & Steche, W. 1%2. Natiidiche Trachten als Ursache fur Vergiftungserscheinungen bei Bienen und Hummeln. Zeitschriflfllr Bienen - forschung 4: 7-92. Johnsen. P. 1952. Vanskapte bier og hestekastanieforgiftning. Nordisk Bitidskrifl N 2. Maurizio, A, Graff, I. 1%9. Das Trachtpfinzen - buch. Imker Freund BUcher: Ehrenwith Verlag, Munchen. Risnes, E. 1982. Rhododendron en elsket og fryktet planteslekt. Bir0kteren aug. 1982. Forfatterens adresse: Astrid @ken Hovseterveien 96 0768 Oslo 'Uh- oh... lnlhlkllobbyjoewen)(onghg hmatumaon.'

Kielland, Jan. 1990. Butterns of Tanzania Hill House. Melbourne/London. 363 sider, derav 68 fargeplansjer. Pris: DKK 752,- + porto fra Apollo BBger, alternativt E 65,-, portofritt fra E. W. Classey. "Ingen blir profet i sitt eget land" heter det. Imen norske entomologiske kretser kan man vel knapt finne noen bedre person l bruke karakteristikken ph enn Jan Kielland. Spgr man den jevne insektentusiast her hjemme er det nok en del som drar kjennskap pi navnet, men ut over det kjenner man lite ti1 de mange arbeidene hans. Spdr man seg for i Tvedestrand vil de nok gi malende beretninger om deme orginalen Ute fra Bor0ya sorn kan komme inn ph posthuset en g Wd novembermorgen, if@rt shorts og sandaler og baerende pl en loslitt ryggsekk anno "nittenfed0rr" eller deromkring, inneholdene mystisk utseende pakker rned enda mer mystisk imhold og phtt adresse: "British Museum, London". H6yst sannsynlig er det en ny samling typernateriale av sommerfugler fra Tanzania. Der er Jan "Keelland", sorn britene uttaler, et velkjent navn. "Butterflies of Tanzania" er forelflbig kronen pl verket i hans lange publikasjonsrekke og oppsummerer 25 Hrs studier i det nesten Bn million km2 store landet. Jeg sier forelobig, for selv om boka ble utgitt omtrent samtidig rned at Jan Kielland gikk over i pensjonistenes rekker, har han nok ennl en lang og aktiv periode foran seg. Hoveddelen av boka best& i en systernatisk gjennomgang av de ca. 1120 dagsommerfugl-arter sorn var kjent fra Tanzania ved utgivelsen (des. 1990). For hver art er det gitt kildehenvisninger, kort beskrivelse av ytre morfologi, totalutbredelse, 0kologi samt detaljutbredrelse i Tanzania ti1 subspesifikt nivl. For kritiske grupper har han gjemomf0rt disseksjonsstudier; nesten to hundre ge- 1 nitalie-tegninger f0lger etter plansje-delen. Ti1 tross for at Kielland av gkonomiske grunner besluttet bare l avfotografere de &a som ikke er l finne i d'~breras "Butterflies of the Afrotropical Region", har dette likevel blitt ti1 68 helsiders fargeplansjer. Her Mr det gis horn* ti1 d'abrera sorn utf0rte alt det fotografiske arbeid gratis! I alt er 50 nyere taxa beskrevet i boka. Mesteparten er gjort av forfatteren sjl, rned noen fh i appendix-form ved Steve Collins i Nairobi. Rydon har beskrevet to nye Charaxesformer sorn ved en beklagelig redaksjonell glipp har fltt en fullstendig ulogisk plassering pl side 341-2. Min innvending mot den systernatiske del er at artssekvensen innenfor hver slekt er basert pl alfabetet heller enn taksonomisk slektskap. I store slekter sorn Colotis, Charaxes, Acraea og Bicyclus blir det lett H miste oversikten. Det gis en grundig gjemomgang av de faunistiske soner i landet, hver rned sineendemismer. Rikest ph endemismer er fjellmassivene i det 0stlige Tanzania. Fjellene stikker opp sorn skogkledde flyer prkologisk isolert fra hverandre i et "hav" av barrieredamende savanne. Forfatteren diskuterer ikke evolusjonsmekanismene bak endemisme-dannelsen. Ett kapittel er ogsl viet problemene ved l ta seg fram i dette enorme landet som stadig st4r ph FNs liste over verdens 25 fattigste land. Kommunikasjonsforholdene er elendige, og i hele den vestlige delen finnes det nesten ikke veier. De fl sorn finnes er "mud roads" som fort blir uframkommelige nh regntida setter inn i novemberldesember selv rned de mest avanserte 4hjulstrekkere. Det H kartlegge den rike sommefuglfaunaen i Vest-Tanzania har vaert en kjempejobb rned lange vandringer ti1 fots gjemom milevis av