Familiers erfaringer - profesjonelles kompetanse Marte Knag Fylkesnes Ph.d
Plan Bakgrunn Frykt for barnevernet Foreldres erfaringer fortellinger om «å være mangelfull» Kompetanse i barnevernet
Hva vet vi? Overrepresentasjon Profesjonelles erfaringer Familier sine erfaringer God praksis Referanser: Berg et al, 2017; Bø, 2015; DeTlaf, 2014; Fylkesnes og Netland, 2011; Kriz & Skivenes, 2010, 2009; Lewig, Arney, & Salveron, 2010; Maiter & Stalker, 2011; Rugkåsa et al, 2017; Staer & Bjørknes, 2015; Ramsay, 2016
Semi-strukturerte intervju Bakgrunn Kontakt med barnevernet Deltakelse Verdier Referanserammer
Foreldreinformantene 11 informanter: kvinner (7), menn (4) Afrikanske konbnent (8), midt- Østen (3) 20-45 år 1-7 barn Studenter (8), arbeidssøkende (1), i arbeid (1), hjemmearbeidende (1) I Norge: 2-17 år Ulike erfaringer: hjelpebltak, plasseringer utenfor hjemmet
«Å høre ordet barnevern det skremmer livet av dem». mor, enslig forsørger, et barn Hvis bare ordet begynner med å si «barneve..», før du slu>er hele ordet [så sier folk] «nei, nei, nei!!!». [ ] Ingen elsker dem, ingen liker dem. far, gih, tre barn
Forskningsspørsmål: Hvordan beskriver foreldre med flyktningebakgrunn frykten for barnevernet blant etniske minoritetspersoner?
Og denne situasjonen gjør at det er mange [etniske minoritetsforeldre] som har problemer. De tenker de vil forbedre situasjonen, men tenker hva som skal bli konsekvensen. Hvis du tar kontakt med barnevernet, skal de hjelpe deg eller barna dine skal bli ta>?
Frykten for barnevernet 3 tema: 1) Barnevernet bare tar barn 2) Barnevernet går ikke i dialog med foreldre 3) Barnevernet diskriminerer Frykt for krenkelser
ortellinger om «å være mangelfull» Sentralt tema: Å mangle kunnskap og ferdigheter hinder for deltakelse
P: For på den bden så kjente jeg ikke bl problemene med barnevernet. Hvordan jobber barnevernet? Hva gjør de? Hvordan kan de hjelpe en familie? M: Nei, det var helt ukjent for deg? P: Ja. Og de ga meg ikke informasjon. «[Paul] her i Norge så har vi barnevernet. Det fungerer sånn og sånn.» De gjorde ikke det. Og de sendte ikke noen som kunne lære meg heller. «[Paul] du må oppdra barnet dit slik og slik.» Det er en skandale. Det er ikke logisk. Paul, over 10 år i Norge, far bl tre å være forelder i Norge (foreldreferdigheter) å være klient (systemkunnskap)
Tema: 1) lære godt foreldreskap 2) uqordre ekspertkunnskap, 3) lære godt klientskap 4) konstruere et mangelfullt barnevern
B: I begynnelsen når jeg og mannen min hadde sånn felles [foreldreveiledning], så var det sånn at du kunne snakke med barna, og ha kontakt, øyekontakt, ta på kroppen, og snakke sånn at barna ser på deg og forstår at.. Det var da jeg lærte om å leke med barn. I [mit hjemland] tenker ikke foreldre på at du skal site på gulvet. M: Ingen som gjør det? B: Ingen tenker sånn. Det er ikke fordi andre skal si "nei, det er ikke..". Men det er bare ingen har denne tanken at det er mulig. Det er sånn at barna skal leke for seg selv. Men her i Norge ser vi at det gir gode resultat når du gjøre det. Det kan bygge bedre kontakt, mye posibvt for barna blir veldig glad, de smiler og sånne bng. Jeg syns at som foreldre som vil det beste, det er dete vi ønsker for barna våre. Hvilke foreldre vil at barna skal bli triste og lei seg og sånne bng? Kanskje hvis du er ko-ko i hodet Men hvis du tenker rikbg, så vil du at barn dine skal smile hver dag, de skal le, dere kan snakke sammen og ha god kontakt og sånne bng. Beth, i Norge over 10 år
Lære godt foreldreskap Aktørskap: å posisjonere seg som «god nok» Tilegne seg kunnskaper om norske normer for godt foreldreskap Undertema: Betydningen av anerkjennelse i møte med profesjonelle Deltakelse Hierarki av kunnskap
Uqordre ekspertkunnskap Så jeg gikk Jl veiledning og jeg jobbet med dem, Jl tross for at jeg ikke ville det. Jeg gikk di> fordi jeg ikke ville at de skulle si vi ga henne Jlbud om veiledning men hun nekter og vil ikke ha hjelp. Det var derfor jeg var der. Og jeg har min kompetanse, mine erfaringer. Jeg vet det jeg vet, sant? Å si>e med folk som ikke kjenner meg, som har et annet kulturelt syn og måter å gjøre Jng på? Og de skal forteller meg? Som har oppdra> mange barn? Angelica,
I [mi> hjemland] så har vi ikke barnevern men barna er veldig høflige. Det er fordi barnet vet at hvis jeg gjør det eller det, så blir jeg straffet. Så barnet har grenser [ ] I barneoppdragelse så kan du klapse Jl barnet, eller noe sånt. Men det betyr ikke at du ikke elsker barnet di>. Du elsker barnet, men du må disiplinere det.
Lære godt klientskap Når jeg fikk advokat så sa hun bl meg "når du skal snakke med barnevernet, uanset hvor vanskelig du har det og de ikke tror på deg, da må du være rolig, du må snakke sakte og sånn". For der jeg kommer fra, i [hjemland], så har vi en måte å snakke på hvis du snakker ærlig så skal du vise [det]. Du kan ikke snakke om bng som er alvorlig sånn (alvorlig ansikt), som om du ikke viser noen følelser. M: Du må vise følelsene dine når du B: Når du snakker. Så jeg hadde den måten å forklare meg på, med å vise følelser, at ja, jeg hadde vondt. [ ] Men så var det ikke sånn i Norge. UanseT hvor ondt du har det så må du være rolig når du skal forklare, ikke vise at du har det vondt eller at du er sint for det som har skjedd med deg. Du må være rolig, hvis du viser sinne eller sånn, da er du gal. Det er sånn det var. Og jeg visste ingenbng. M: Og det var advokaten din som forklarte det for deg? B: Ja det var advokaten min, for jeg kom fra en helt annen kultur, og i [hjemlandet] hvis du er sint, har det vondt, du skal vise det. For du kan ikke gå og si noe uten å vise noen følelser. Ingen skal tro på deg. Så det var min måte å vise at jeg hadde det vondt. [ ] Og barnevern tok det som et psykisk problem.
Konstruere et mangelfullt barnevern Jeg fikk hjelp og barnevernet kom. Men, fakjsk, så fikk jeg mye dårlig hjelp kan du si. Mange unge folk kom, så de hadde ikke hjelpen vi trengte. De beklaget direkte og sa vi beklager, men vi har ingen som kan komme. Så mange dager så var jeg helt alene og det var veldig vanskelig. [ ] Jeg hadde ikke familien min, inen venner, ingenjng. 24 Jmer var jeg med barna mine. Jeg sa Hva? Er jeg en dårlig mor når jeg er med banra mine? Jeg må være en perfekt mor egentlig. Sant? Men de fant alljd noe feil med meg. FaJma, enslig forsørger, 3 barn.
Hvilken kompetanse? (1) Kontekstuelt kultursyn bl grunn å se familien i sin sammenheng (SkyTe, 2008) Transnasjonalt familieliv Marginaliseringsprosesser/diskriminering Dialog og medvirkning
Hvilken kompetanse? (2) Kribsk reflekterende praksis: Evne bl konbnuerlig å reflektere kribsk rundt hvordan egen bakgrunn og posisjon spiller inn i møte med familier i barnevernet (Rugkåsa mfl., 2017) Hva tar jeg for git? Hvordan påvirker det mine følelser og vurderinger? Hvilke normer ligger bl grunn for min forståelse? Hvordan påvirker organisasjonen jeg jobber i (ressurser, roller, lovverk, kompetanse, rubner) mit møte med foreldre og barn, og vurderinger? 23